Bekjent fra skolen som har falt helt utenfor

[AnonymBruker]

I min ungdom hadde jeg en venninne som var relativt normalt, med på det meste og hyggelig å tilbringe tid med. Er nå 35+ og denne personen har etter skoletiden falt helt ut. Vi er en fast venninnegjeng som helt siden den tiden ofte møtes, reiser steder og holde kontakten. Noen av oss har barn. 
 

Denne siste personen har ofte blitt invitert med oss andre, men etter at skolen sluttet for mange år siden gått helt i «hi». Bor fremdeles hos foreldrene, ikke førerkort, ikke fast jobb, mange avbrutte studier og ingen omgangskrets og møter sjeldent opp når hen inviteres til noe sosialt. 
 

De fleste har nok bekjentskap fra skoletiden som ikke holdt inn i voksen alder, det er jo helt normalt, og hadde denne personen levd et normalt liv på egen kant ville jeg ikke tenkt noe mer over det enn av vi hadde glidd fra hverandre eller at vedkommende ikke ønsket å omgås oss (noe som selvfølgelig hadde vært helt greit). Men at noen ønsker å leve så isolert og låst fast i en tilværelse som ligner på hvordan en på 14-15 år lever sliter jeg med å forstå. 
 

Ønske mitt er egentlig bare å forstå. Finnes det personer som ikke ønsker å ta del i en normal utvikling mot et voksent og selvstendig liv av egen fri vilje? 

Anonymkode: 969a5...c33

[AnonymBruker]

Denne personen kan ha problemer du ikke vet om heldigvis. Da hadde du vel lagt ut her om det også. 

Anonymkode: b2e76...54d

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (Akkurat nå):

Denne personen kan ha problemer du ikke vet om heldigvis. Da hadde du vel lagt ut her om det også. 

Anonymkode: b2e76...54d

Som jeg skriver ønsker jeg bare å forstå. Dette var en gang i tiden noen jeg hadde nær kontakt med, og som nå mer eller mindre har forsvunnet fra mitt og flere andre sitt liv.
 

Har ikke lagt ut noe om vedkommende annet enn generell informasjon som kan gjelde 5% av befolkningen 

Anonymkode: 969a5...c33

[AnonymBruker]

Det er antakelig psykisk sykdom bak dette. Det er ikke en «normal» livsførsel, nei.

Anonymkode: 7ece3...ca1

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (4 minutter siden):

Det er antakelig psykisk sykdom bak dette. Det er ikke en «normal» livsførsel, nei.

Anonymkode: 7ece3...ca1

Er det jeg frykter og isåfall veldig trist😕 spesielt siden personen aldri har delt om noe slikt tidligere, og mest sannsynlig sitter med den tyngden alene 

ts 

Anonymkode: 969a5...c33

[AnonymBruker]

Istedenfor å skrive her på kg, kan du jo vurdere å ta kontakt for å høre om du kan gjøre noe eller hjelpe til på en måte. 

Anonymkode: dbc14...480

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (13 minutter siden):

I min ungdom hadde jeg en venninne som var relativt normalt, med på det meste og hyggelig å tilbringe tid med. Er nå 35+ og denne personen har etter skoletiden falt helt ut. Vi er en fast venninnegjeng som helt siden den tiden ofte møtes, reiser steder og holde kontakten. Noen av oss har barn. 
 

Denne siste personen har ofte blitt invitert med oss andre, men etter at skolen sluttet for mange år siden gått helt i «hi». Bor fremdeles hos foreldrene, ikke førerkort, ikke fast jobb, mange avbrutte studier og ingen omgangskrets og møter sjeldent opp når hen inviteres til noe sosialt. 
 

De fleste har nok bekjentskap fra skoletiden som ikke holdt inn i voksen alder, det er jo helt normalt, og hadde denne personen levd et normalt liv på egen kant ville jeg ikke tenkt noe mer over det enn av vi hadde glidd fra hverandre eller at vedkommende ikke ønsket å omgås oss (noe som selvfølgelig hadde vært helt greit). Men at noen ønsker å leve så isolert og låst fast i en tilværelse som ligner på hvordan en på 14-15 år lever sliter jeg med å forstå. 
 

Ønske mitt er egentlig bare å forstå. Finnes det personer som ikke ønsker å ta del i en normal utvikling mot et voksent og selvstendig liv av egen fri vilje? 

Anonymkode: 969a5...c33

Dra hjem til henne å snakk med henne i stedet for å legge ut et innlegg her som hun forstår det er henne det snakkes om. Det kan være mange grunner til at hun "har falt utenfor" svaret får du ikke her. Vær medmenneske og møt henne.

Anonymkode: 3f0b0...31a

[AnonymBruker]

Jeg forstår godt at det ikke er stas å treffe venninnegjengen som er på et helt annet sted i livet. 

Anonymkode: dbc14...480

[AnonymBruker]

Forstår godt at hun holder seg unna denne gjengen…

Anonymkode: c5023...f9f

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (8 minutter siden):

Er det jeg frykter og isåfall veldig trist😕 spesielt siden personen aldri har delt om noe slikt tidligere, og mest sannsynlig sitter med den tyngden alene 

ts 

Anonymkode: 969a5...c33

Du trenger ikke å forstå. Bare fortsett å invitere selv om vennen din må si nei noen ganger. 

Anonymkode: b2e76...54d

[AnonymBruker]

Jeg tror jeg og hadde blitt hjemme forresten. 

Anonymkode: b2e76...54d

[AnonymBruker]

Blir hindret av sykdom kanskje.

Når man faller litt bakpå og eget liv blir veldig annerledes enn andres skammer man seg kanskje og greier ikke være sosial. For da kommer spørsmålene: hvor bor du, hva driver du med, hvorfor ikke, osv.

Ville også fortsatt å invitere... Når hun kommer seg gjennom det verste vil hun ønske å treffes igjen. Det kan ta lang tid. 

Anonymkode: 136c9...67a