Vil føde i fred

[AnonymBruker]

Jeg lurer stadig på hva det er som gjør at noen velger å få flere barn med sånne mannfolk 🙄

Anonymkode: c3809...4a7

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (På 5.4.2025 den 9.38):

Verste som kan skje er at han blir sur og grinete. Han er ikke voldelig. Vet likevel ikke om jeg orker å høre resten av livet om den gangen han ikke fikk se sitt eget barn komme til verden.

Tror derimot ikke han finner hverken anger eller rolleforståelse. Han har svært lite omsorg for meg under svangerskapet denne gangen også. Får stadig vite at jeg må ta meg sammen hvis jeg er sliten eller kvalm, at jeg ikke er syk og må tåle litt ubehag. Selv må ha legge seg om han nyser en gang.

 

Han er absolutt ikke voldelig, men det blir nok sur stemning. Forsøkte meg på å foreslå at han heller kan være hjemme med 3-åringen mens jeg føder, men det var uaktuelt.

 

Ja, hadde vært interessant å se om han hadde vært så mye flinkere til å føde selv 🙈

Rett og slett redd for permanent dårlig stemning. Litt redd dette er noe han/jeg/vi/samlivet aldri kan komme seg helt fra. Samtidig er det så sårt å tenke på om jeg evt må prøve så godt jeg kan å sette på meg et skuespill under fødsel… vet helt ærlig ikke om jeg klarer det heller.. det er jo vondt å føde uansett hvordan man vrir og vrenger på det.

Jordmor er en god ide! Har vurdert å ta det med henne, men ikke turt, redd hun kommer til å synes jeg er helt på bærtur hun også. Blir jo helt forvirret her, kanskje det virkelig bare er jeg som tåler for lite?

ts

Anonymkode: f8a4d...8fc

Hvorfor er du sammen med en som er slem mot deg?

Anonymkode: 829ba...6f6

[AnonymBruker]

Hva i alle dager? For en dust!

Alvorlig talt hvorfor lar du han snakke sånn til deg?! For et forbilde for ungene deres - slik snakker en til partneren sin liksom.

Anonymkode: 36f8b...886

[AnonymBruker]

Han virker ikke empatisk! Altså, hvis reaksjonen hans på at du har mye smerte er at du syter og må ta deg sammen, er det noe alvorlig galt med han! Han vet ABSOLUTT INGENTING om hvor vondt det kan være å føde. Han må ta seg en bolle! 

Jeg ville prøvd å snakke med han sammen med jordmor, og forklare hva du trenger av han i en fødsel. Jordmor kan forhåpentligvis også si noe om hva som forventes av HAN. Og om han ikke støtter deg under fødselen, kan du faktisk be han om å gå ut av rommet.

 

Anonymkode: 95603...c0d

[AnonymBruker]

petterm skrev (På 5.4.2025 den 9.52):

Kanskje du kan få bedre hjelp av han denne gangen? Med nr 2 følte jeg at vi var et team som fødte. Begynner å bli en del år siden, så jeg husker ikke detaljene, men jeg var mer involvert, og hun var mer opptatt av å få fysisk og psykisk støtte av meg, spesielt gjennom den mest aktive delen av fødselen. Første fødsel var det mye fokus på forskjellige smertelindringer. På den siste var det mye fokus på pusteteknikker. Hun gjennomførte uten ekstra smertelindring. 

Ikke svar i en slik type tråd og legg det frem som om det der er målet man vil oppnå. Å «gjennomføre» skjer uansett, ungen kommer ut på et eller annet vis. Å ikke få ekstra smertelindring hvis man ikke har behov for det er ingen bragd. Å ikke få ekstra smertelindring fordi man ikke får/rekker er synd for den fødende. Det er mer som halv info, er poenget ditt at hun klarte å utnytte pusteteknikker så godt at hun ikke fikk behov for ekstra smertelindring? 

Anonymkode: 39070...9f8

[AnonymBruker]

Da du fødte hans første barn begynte han å vise deg hvem han egentlig er.

Han rakket ned på deg, fortalte deg at du ikke var god nok, at han visste bedre, forsøkte å påføre deg skam og skyldfølelse.

Nå er barnet 3 år, og han har fortsatt å messe om dette siden 3-åringen ble født.

Da du ble gravid med nr. 2 begynte han igjen å øke nedpsykingen av deg, målrettet og systematisk og skadelig.

Nå viser han at han manipulerer, kontrollerer og truer han deg - du skal ikke få bestemme over egen kropp under fødsel. For han - som har tråkket på deg under hele graviditeten! - han krever å få være med på fødselen, og er totalt døv for dine argumenter for hvorfor du vil være alene.

En normalt oppegående mann ville ha unnskyldt seg og bedt om tilgivelse for at han behandlet sin kone så råttent under fødsel. Og unnskyldningen ville kommet umiddelbart etter fødselen.

Din mann bare fortsatte og fortsatte, og han blir tydeligvis verre i sine måter å psyke deg ned.

 

Det er dessverre helt normalt å nekte for at man lever i et psykisk voldelig forhold, Ts. For gradvis har man fått sine grenser flyttet, gradvis er man blitt nedpsyket nok til å ikke greie å se hva som er normalt og hva som ikke er det.

Ut fra det du forteller, Ts, så er det ingen tvil om at du bor sammen med en psykisk voldelig mann!

Jeg håper du kommer deg ut av dette. Ev. at du gir ham et ultimatum - enten begynner han i behandling selv + at dere går i parterapi sammen, eller så blir det slutt. For du kan ikke oppdra to barn i et hjem som er så preget av psykisk vold, det er ikke forsvarlig. Han kan godt være en god far som far selv om dere to - som ikke er bra for hverandre - bor sammen.

Jeg håper du snakker med noen om hvordan du egentlig har det i forholdet, for det du har fortalt i tråden er uten tvil et psykisk voldelig forhold, og det har det vært i minst tre år nå. Snakk med jordmor, og vær dønn ærlig om hvordan din mann er!

 

https://www.volinjen.no/hvor-gar-grensen-for-psykisk-vold/

https://dinutvei.no/vold-i-naere-relasjoner/hva-er-psykisk-vold/

https://www.volinjen.no/er-jeg-i-et-voldelig-forhold/

Anonymkode: 0ff33...920

[Pilleville]

Lurer p korleis han er ellers, utenom fødsler?

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (10 timer siden):

Da du fødte hans første barn begynte han å vise deg hvem han egentlig er.

Han rakket ned på deg, fortalte deg at du ikke var god nok, at han visste bedre, forsøkte å påføre deg skam og skyldfølelse.

Nå er barnet 3 år, og han har fortsatt å messe om dette siden 3-åringen ble født.

Da du ble gravid med nr. 2 begynte han igjen å øke nedpsykingen av deg, målrettet og systematisk og skadelig.

Nå viser han at han manipulerer, kontrollerer og truer han deg - du skal ikke få bestemme over egen kropp under fødsel. For han - som har tråkket på deg under hele graviditeten! - han krever å få være med på fødselen, og er totalt døv for dine argumenter for hvorfor du vil være alene.

En normalt oppegående mann ville ha unnskyldt seg og bedt om tilgivelse for at han behandlet sin kone så råttent under fødsel. Og unnskyldningen ville kommet umiddelbart etter fødselen.

Din mann bare fortsatte og fortsatte, og han blir tydeligvis verre i sine måter å psyke deg ned.

 

Det er dessverre helt normalt å nekte for at man lever i et psykisk voldelig forhold, Ts. For gradvis har man fått sine grenser flyttet, gradvis er man blitt nedpsyket nok til å ikke greie å se hva som er normalt og hva som ikke er det.

Ut fra det du forteller, Ts, så er det ingen tvil om at du bor sammen med en psykisk voldelig mann!

Jeg håper du kommer deg ut av dette. Ev. at du gir ham et ultimatum - enten begynner han i behandling selv + at dere går i parterapi sammen, eller så blir det slutt. For du kan ikke oppdra to barn i et hjem som er så preget av psykisk vold, det er ikke forsvarlig. Han kan godt være en god far som far selv om dere to - som ikke er bra for hverandre - bor sammen.

Jeg håper du snakker med noen om hvordan du egentlig har det i forholdet, for det du har fortalt i tråden er uten tvil et psykisk voldelig forhold, og det har det vært i minst tre år nå. Snakk med jordmor, og vær dønn ærlig om hvordan din mann er!

 

https://www.volinjen.no/hvor-gar-grensen-for-psykisk-vold/

https://dinutvei.no/vold-i-naere-relasjoner/hva-er-psykisk-vold/

https://www.volinjen.no/er-jeg-i-et-voldelig-forhold/

Anonymkode: 0ff33...920

Takk for viktig innlegg. Håper ts leser dette. Mannens oppførsel er ikke normal eller sunn.

Anonymkode: 829ba...6f6

[Maleficenta]

AnonymBruker skrev (På 5.4.2025 den 5.02):

Nærmer meg 3. trimester med barn 2 og kjenner mer og mer på at jeg ikke vil ha med meg mannen min på fødsel.

Første fødsel tok 17 timer, jeg fødte uten smertestillende med måtte ha vakuum på slutten etter å ha presset i over 1 time uten at barnet nærmet seg. I ettertid føler jeg meg flink. Synes jeg taklet fødsel greit og sitter egentlig igjen med en god opplevelse.

Likevel får jeg bare negativt fra han. Jeg taklet visst smerte dårlig, har lav smerteterskel, burde hørt på han når han ba meg spise for da hadde jeg sikkert klart å presse ut ungen selv, presset ikke hardt nok, burde tatt i bedre og til slutt da jeg var tom for krefter og det ble besluttet vakuum burde jeg vært sterkere og presset litt til.

Jeg synes det er trist å få høre alt dette om fødselen min som jeg egentlig er stolt av. Ønsker ikke ha han med på neste fødsel fordi jeg føler jeg ikke kan være meg selv i fødsel nå. Føler på en eller annen måte at jeg må prestere for han.

Han forlanger at han skal være med og jeg vet ikke om jeg tør å kreve at han holder seg hjemme. Noen som har født andre gang uten mannen? Hvordan gikk dere frem for å holde han unna?

Anonymkode: f8a4d...8fc

Han kan drite i å være med når han er så rasshøl som det der altså. Er da ikke han som føder. Han har ikke den fjerneste anelse om hvor vondt og tungt det er. Han er mannen din. Han skal støtte deg og snakke deg opp. Ikke ned. Og du bestemmer hvem du har med på fødsel. Han har ikke krav på å være med

[Kullsyrevann]

Spør om han kan holde deg i hånda under fødselen, også skviser du så hardt du kan 😁

[Stor pike]

Hvis du sier til jordmor at han ikke skal være med, så fyker han på hodet ut. Og han her høres ikke ut som om han skal være med på noe som helst. 

[Maleficenta]

petterm skrev (På 5.4.2025 den 9.52):

Kanskje du kan få bedre hjelp av han denne gangen? Med nr 2 følte jeg at vi var et team som fødte. Begynner å bli en del år siden, så jeg husker ikke detaljene, men jeg var mer involvert, og hun var mer opptatt av å få fysisk og psykisk støtte av meg, spesielt gjennom den mest aktive delen av fødselen. Første fødsel var det mye fokus på forskjellige smertelindringer. På den siste var det mye fokus på pusteteknikker. Hun gjennomførte uten ekstra smertelindring. 

Tror du seriøst på dette?

[AnonymBruker]

For en rævva mann du har TS. Jeg hadde blitt fly forbanna om min man våget å kritisere meg og min oppførsel under fødsel. Og hadde ikke blitt barn nr 2 med en sånn man. Høres jo ikke ut som en hyggelig mann å være sammen med som ikke gir deg noe omsorg under graviditet heller. Hvorfor gidder du?

 

Anonymkode: d806e...798

[Snok1]

AnonymBruker skrev (På 5.4.2025 den 5.02):

Likevel får jeg bare negativt fra han. Jeg taklet visst smerte dårlig, har lav smerteterskel, burde hørt på han når han ba meg spise for da hadde jeg sikkert klart å presse ut ungen selv, presset ikke hardt nok, burde tatt i bedre og til slutt da jeg var tom for krefter og det ble besluttet vakuum burde jeg vært sterkere og presset litt til.

Heter han Gjert I? #spørforfleresøsken

[AnonymBruker]

Da gjør du en avtale med mannen. 
Han får bli med på ett vilkår , og det er at han holder kjeft under hele fødselen unntatt om han har noe godt og fint å si. 
Du sier at du har informert jordmor om at om det blir noe negativt så blir han vist ut. 
Dessuten så bør han som den besserwisseren han er vise hva som er fars rolle i en fam med 3 barn. 
Du må rette deg opp i ryggen og vise hvem du er og hva du kan stå for. 
Og så steriliserer du deg etter fødselen 

Anonymkode: 3ae3d...05e