Vil føde i fred

[AnonymBruker]

Nærmer meg 3. trimester med barn 2 og kjenner mer og mer på at jeg ikke vil ha med meg mannen min på fødsel.

Første fødsel tok 17 timer, jeg fødte uten smertestillende med måtte ha vakuum på slutten etter å ha presset i over 1 time uten at barnet nærmet seg. I ettertid føler jeg meg flink. Synes jeg taklet fødsel greit og sitter egentlig igjen med en god opplevelse.

Likevel får jeg bare negativt fra han. Jeg taklet visst smerte dårlig, har lav smerteterskel, burde hørt på han når han ba meg spise for da hadde jeg sikkert klart å presse ut ungen selv, presset ikke hardt nok, burde tatt i bedre og til slutt da jeg var tom for krefter og det ble besluttet vakuum burde jeg vært sterkere og presset litt til.

Jeg synes det er trist å få høre alt dette om fødselen min som jeg egentlig er stolt av. Ønsker ikke ha han med på neste fødsel fordi jeg føler jeg ikke kan være meg selv i fødsel nå. Føler på en eller annen måte at jeg må prestere for han.

Han forlanger at han skal være med og jeg vet ikke om jeg tør å kreve at han holder seg hjemme. Noen som har født andre gang uten mannen? Hvordan gikk dere frem for å holde han unna?

Anonymkode: f8a4d...8fc

[AnonymBruker]

Hva er den verste reaksjonen han kan ha ? Vold, samlivsbrudd, såret følelser….Tror du hvis du sier til han at hans manglende respekt og negativitet fra første fødsel gjør han lite egna, du ønsket deg trygghet og omsorg, men fikk en enn kommentator og en dårlig trener. Vil han vise anger og rolleforståelse?  

Anonymkode: 6da6c...2d8

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (55 minutter siden):

Nærmer meg 3. trimester med barn 2 og kjenner mer og mer på at jeg ikke vil ha med meg mannen min på fødsel.

Første fødsel tok 17 timer, jeg fødte uten smertestillende med måtte ha vakuum på slutten etter å ha presset i over 1 time uten at barnet nærmet seg. I ettertid føler jeg meg flink. Synes jeg taklet fødsel greit og sitter egentlig igjen med en god opplevelse.

Likevel får jeg bare negativt fra han. Jeg taklet visst smerte dårlig, har lav smerteterskel, burde hørt på han når han ba meg spise for da hadde jeg sikkert klart å presse ut ungen selv, presset ikke hardt nok, burde tatt i bedre og til slutt da jeg var tom for krefter og det ble besluttet vakuum burde jeg vært sterkere og presset litt til.

Jeg synes det er trist å få høre alt dette om fødselen min som jeg egentlig er stolt av. Ønsker ikke ha han med på neste fødsel fordi jeg føler jeg ikke kan være meg selv i fødsel nå. Føler på en eller annen måte at jeg må prestere for han.

Han forlanger at han skal være med og jeg vet ikke om jeg tør å kreve at han holder seg hjemme. Noen som har født andre gang uten mannen? Hvordan gikk dere frem for å holde han unna?

Anonymkode: f8a4d...8fc

Hadde min mann vært slik under første fødsel så hadde det ikke blitt noen nummer to for å si det sånn. Makan til tulling🤢

 

Hvis du ikke tror han kommer til å bli voldelig hvis du sier nei så syns jeg du skal sette skapet på plass. 

Anonymkode: cbf9a...f8e

[petterm]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Nærmer meg 3. trimester med barn 2 og kjenner mer og mer på at jeg ikke vil ha med meg mannen min på fødsel.

Første fødsel tok 17 timer, jeg fødte uten smertestillende med måtte ha vakuum på slutten etter å ha presset i over 1 time uten at barnet nærmet seg. I ettertid føler jeg meg flink. Synes jeg taklet fødsel greit og sitter egentlig igjen med en god opplevelse.

Likevel får jeg bare negativt fra han. Jeg taklet visst smerte dårlig, har lav smerteterskel, burde hørt på han når han ba meg spise for da hadde jeg sikkert klart å presse ut ungen selv, presset ikke hardt nok, burde tatt i bedre og til slutt da jeg var tom for krefter og det ble besluttet vakuum burde jeg vært sterkere og presset litt til.

Jeg synes det er trist å få høre alt dette om fødselen min som jeg egentlig er stolt av. Ønsker ikke ha han med på neste fødsel fordi jeg føler jeg ikke kan være meg selv i fødsel nå. Føler på en eller annen måte at jeg må prestere for han.

Han forlanger at han skal være med og jeg vet ikke om jeg tør å kreve at han holder seg hjemme. Noen som har født andre gang uten mannen? Hvordan gikk dere frem for å holde han unna?

Anonymkode: f8a4d...8fc

Makan til oppførsel!

Han burde føde nr 2 sjøl.

Hvorfor tør du ikke be han holde seg hjemme? Er han voldelig eller er du redd for permanent dårlig stemning i heimen?

Går du til jordmor? Kunne du alliert deg med henne? Fått han til å bli med på kontroll? Prata sammen om forrige fødsel og fått han til å forstå at du trenger noen som kan støtte deg under fødselen, ikke noen (en idiot!) som forteller deg hvordan du skal føde.

Har du noen andre som kan være med deg på fødselen? 

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (3 timer siden):

Hva er den verste reaksjonen han kan ha ? Vold, samlivsbrudd, såret følelser….Tror du hvis du sier til han at hans manglende respekt og negativitet fra første fødsel gjør han lite egna, du ønsket deg trygghet og omsorg, men fikk en enn kommentator og en dårlig trener. Vil han vise anger og rolleforståelse?  

Anonymkode: 6da6c...2d8

Verste som kan skje er at han blir sur og grinete. Han er ikke voldelig. Vet likevel ikke om jeg orker å høre resten av livet om den gangen han ikke fikk se sitt eget barn komme til verden.

Tror derimot ikke han finner hverken anger eller rolleforståelse. Han har svært lite omsorg for meg under svangerskapet denne gangen også. Får stadig vite at jeg må ta meg sammen hvis jeg er sliten eller kvalm, at jeg ikke er syk og må tåle litt ubehag. Selv må ha legge seg om han nyser en gang.

 

AnonymBruker skrev (3 timer siden):

Hadde min mann vært slik under første fødsel så hadde det ikke blitt noen nummer to for å si det sånn. Makan til tulling🤢

 

Hvis du ikke tror han kommer til å bli voldelig hvis du sier nei så syns jeg du skal sette skapet på plass. 

Anonymkode: cbf9a...f8e

Han er absolutt ikke voldelig, men det blir nok sur stemning. Forsøkte meg på å foreslå at han heller kan være hjemme med 3-åringen mens jeg føder, men det var uaktuelt.

 

petterm skrev (3 timer siden):

Makan til oppførsel!

Han burde føde nr 2 sjøl.

Hvorfor tør du ikke be han holde seg hjemme? Er han voldelig eller er du redd for permanent dårlig stemning i heimen?

Går du til jordmor? Kunne du alliert deg med henne? Fått han til å bli med på kontroll? Prata sammen om forrige fødsel og fått han til å forstå at du trenger noen som kan støtte deg under fødselen, ikke noen (en idiot!) som forteller deg hvordan du skal føde.

Har du noen andre som kan være med deg på fødselen? 

Ja, hadde vært interessant å se om han hadde vært så mye flinkere til å føde selv 🙈

Rett og slett redd for permanent dårlig stemning. Litt redd dette er noe han/jeg/vi/samlivet aldri kan komme seg helt fra. Samtidig er det så sårt å tenke på om jeg evt må prøve så godt jeg kan å sette på meg et skuespill under fødsel… vet helt ærlig ikke om jeg klarer det heller.. det er jo vondt å føde uansett hvordan man vrir og vrenger på det.

Jordmor er en god ide! Har vurdert å ta det med henne, men ikke turt, redd hun kommer til å synes jeg er helt på bærtur hun også. Blir jo helt forvirret her, kanskje det virkelig bare er jeg som tåler for lite?

ts

Anonymkode: f8a4d...8fc

[AnonymBruker]

Vær så snill og ikke tvil på deg selv, det er ingen tvil om at du ikke er problemet her. Jeg skrek og mistet bevisstheten flere ganger med lystgassmaska på, men mannen min har aldri insinuert at jeg taklet smertene dårlig av den grunn. Han var heller den som gav beskjed om at de måtte gi meg mer bedøvelse da de sydde, fordi han så at jeg hadde det vondt. Mannen din har mistet retten til å bli med på fødsel. Man skal enten være en nøytral part, eller aller helst en støtte under fødsel. Man skal under ingen omstendigheter med vilje være en byrde for den fødende.

Anonymkode: 75168...743

[Dettevarhåpløst]

Er han med deg til jordmor? Jeg tror jeg ville forklart jordmor hvordan du opplever at mannen din faktisk ikke har peiling på hvordan en fødsel føles og hvordan den påvirker kroppen, og ikke minst hvordan det først og fremst er instinktet som styrer. Så avtaler du med jordmor at mannen din blir med på neste kontroll. Kanskje det hjelper når hun forklarer fødsel for ham?

Da tenker jeg at det også er på sin plass at du forteller at du er veldig stolt over første fødsel, det at du kjente på at kroppen din fikset det hele. Så kan du også være ærlig på at du blir såret av all den negative kritikken fra mannen. Dette er ikke en idrettsgren en øver seg til. En kan faktisk ikke forberede seg 100% på en fødsel, fordi en vet ikke hva som faktisk skal skje.

Lykke til!

[petterm]

AnonymBruker skrev (5 minutter siden):

Rett og slett redd for permanent dårlig stemning. Litt redd dette er noe han/jeg/vi/samlivet aldri kan komme seg helt fra. Samtidig er det så sårt å tenke på om jeg evt må prøve så godt jeg kan å sette på meg et skuespill under fødsel… vet helt ærlig ikke om jeg klarer det heller.. det er jo vondt å føde uansett hvordan man vrir og vrenger på det.

Jordmor er en god ide! Har vurdert å ta det med henne, men ikke turt, redd hun kommer til å synes jeg er helt på bærtur hun også. Blir jo helt forvirret her, kanskje det virkelig bare er jeg som tåler for lite?

ts

Anonymkode: f8a4d...8fc

Kanskje du kan få bedre hjelp av han denne gangen? Med nr 2 følte jeg at vi var et team som fødte. Begynner å bli en del år siden, så jeg husker ikke detaljene, men jeg var mer involvert, og hun var mer opptatt av å få fysisk og psykisk støtte av meg, spesielt gjennom den mest aktive delen av fødselen. Første fødsel var det mye fokus på forskjellige smertelindringer. På den siste var det mye fokus på pusteteknikker. Hun gjennomførte uten ekstra smertelindring. 

[Jadasikkert29]

Tror jeg hadde tatt dette opp med jordmor, kanskje hun kan hjelpe deg å prate med far?

Og skjønner jo godt at han vil være der når barnet hans kommer til verden men kanskje du kan foreslå at han kan komme inn når det nærmer seg trykking? 

[AnonymBruker]

I all verden. For noen forhold folk lever i.

Anonymkode: 354f8...48f

[AnonymBruker]

Ettersom han er så steil så ville jeg gjort det klart at han får én sjanse til å være en støttende partner under fødselen, ellers er det på hue og ræva ut av rommet frem til fem min. før babyen er ute. Jeg hadde snakket med føden på forhånd og bedt dem geleide ham ut om han åpenbart ikke er til hjelp. Dette kun for å spare meg selv for en sutrende mann de neste årene, ideelt sett hadde han selvfølgelig holdt seg hjemme.

Anonymkode: d5f37...bb0

[Macro]

Slik jeg ser det kommer du til å få dritt og kritikk enten han er med eller ikke så da kan han like godt bli hjemme.

Jeg hadde drøftet dette med jordmor og jeg hadde gitt fødestedet beskjed om at jeg vil være alene.

[Bacteria]

Uff ts. Dette må være et av de verste tilfellene av mansplaining jeg har hørt om. Nesten komisk… skjønner godt at du ikke vil ha ham med. 
Hva er det som feiler han der da? De fleste menn er smarte nok til å forstå at det der har jeg kun teoretisk kunnskap om, jeg vet ikke åssen det kjennes så dette holder jeg klokelig kjeft om. 
Han skulle vært stilnet på et tidligere tidspunkt. Mener at mannen min prøvde seg med noen fikse ideer om hvordan jeg skulle ha fødd. Han fikk klar beskjed om at dette kan han bare holde kjeft om, og har aldri sagt noe i fortsettelsen. 

[Bacteria]

AnonymBruker skrev (14 minutter siden):

Ettersom han er så steil så ville jeg gjort det klart at han får én sjanse til å være en støttende partner under fødselen, ellers er det på hue og ræva ut av rommet frem til fem min. før babyen er ute. Jeg hadde snakket med føden på forhånd og bedt dem geleide ham ut om han åpenbart ikke er til hjelp. Dette kun for å spare meg selv for en sutrende mann de neste årene, ideelt sett hadde han selvfølgelig holdt seg hjemme.

Anonymkode: d5f37...bb0

Bra forslag.

[AnonymBruker]

Noen forhold er ikke verdt å samle på. Nå skal du få barn nummer to med en som rett og slett driver med psykisk mishandling av deg, er han like slem med barnet sitt også? 
En som er slem med ei som er gravid, og ikke minst snakker så stygt om en fødsel? 
Hvorfor aksepterer du dette? Hva er du redd for? 
Her ringer alarmklokkene for meg, han er ingenting å samme på. Det er faktisk bedre å være alene på fødsel og etterpå. 
Ikke ofte jeg sier dette til noen, men du lever under mishandling av et slemt menneske. 

Anonymkode: 4ed5e...e44

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (20 minutter siden):

Verste som kan skje er at han blir sur og grinete. Han er ikke voldelig. Vet likevel ikke om jeg orker å høre resten av livet om den gangen han ikke fikk se sitt eget barn komme til verden.

Tror derimot ikke han finner hverken anger eller rolleforståelse. Han har svært lite omsorg for meg under svangerskapet denne gangen også.

Rett og slett redd for permanent dårlig stemning. Litt redd dette er noe han/jeg/vi/samlivet aldri kan komme seg helt fra. Samtidig er det så sårt å tenke på om jeg evt må prøve så godt jeg kan å sette på meg et skuespill under fødsel… vet helt ærlig ikke om jeg klarer det heller.. det er jo vondt å føde uansett hvordan man vrir og vrenger på det.

 

ts

Anonymkode: f8a4d...8fc

Det er du som er hovedpersonen her. Ikke forholdet. Ikke han. Du.

Det er en ting å setter seg selv i bakgrunnen for å bevare harmonien i et forhold. Men når det kommer til fødsel, er det du som bærer det tyngste lasset – både fysisk og emosjonelt. Det er dine følelser, din kropp og ditt liv som står i sentrum. Og det er akkurat slik det skal være.

Ingen kvinne fortjener å bli sett ned på når hun gjør noe av det mest krevende og kraftfulle et menneske kan oppleve. Å føde et barn er ikke bare en fysisk prestasjon – det er en emosjonell reise som krever styrke, trygghet og støtte.

Det er trist hvis han ikke klarer å se det. Hvis han ikke evner å være til stede på en måte som gir deg ro, kjærlighet og støtte, har du all rett til å sette en grense.

Har du en venninne, søster eller mor som kan være med deg i stedet? Noen du føler deg trygg med? Noen som stiller opp for deg uten krav – kun med kjærlighet og respekt?

Du kan si det rett ut, om du vil:
"Jeg var skuffet over hvordan forrige fødsel ble. Denne gangen ønsker jeg ikke at du er med. Jeg trenger støtte på mine premisser."

 

Anonymkode: 6da6c...2d8

[AnonymBruker]

Snakk med jordmor på kontroll og som andre sier så kan dere ta en samtale om det med mannen din tilstede. Hva er god omsorg fra partner under fødsel, hva trenger du? Kanskje du kan skrive ett brev du kan ha med på føden som du kan stikke til jordmoren du får tildelt evt at du ved innkomst snakker med jordmor alene litt.

Anonymkode: b07cd...b07

[AnonymBruker]

I alle dager. Han høres enten ultra religiøs ut eller veldig manipulerende. 

Anonymkode: eafd4...c6c

[AnonymBruker]

Kan du få han med på time hos jm og få henne til å forklare han hvor jævla dust han er? Dette skal du ikke finne deg i

Anonymkode: 05c79...aa6

[AnonymBruker]

Hvis han driver slik med alt som omhandler deg så er dette psykisk vold. Han skal bygge deg opp ikke rive deg ned.

Anonymkode: 3a262...286