Hvordan lære seg å glemme/leve med partners utagerende fortid?

[AnonymBruker]

Er det noen som har hatt en kaotisk start på forholdet sitt og vil dele erfaringer?

Skal sies vi er et år inne i det. Og det har vært fint, vi er nok gode for hverandre. Ingen krangling, og vi kan snakke om det. Det handler mest om meg og øyeblikkene det blir litt mye.

Jeg har møtt en del eldre mann (jeg er også snart 40) så vi har naturligvis bagasje begge to. Den største forskjellen er at han kommer fra en by hvor både han og familien er godt kjente idrettsfolk. Han har vært singel nesten hele livet, og dermed har man jo selvfølgelig hatt affærer.

Jeg er i utgangspunktet ikke sjalu, og vil ikke dømme noen. Men jeg har inntrykk av at han er elsket/eller hatet, mye av det siste på grunn av mange år med vill festing og rus, samt at han har vært veldig pågående på damer. Helt ned i 20 årsalderen. Han har hatt elskerinner med traumer og diagnoser som andre dømmer han for å ha utnyttet. Jeg kan godt ignorere folkesnakk også, men det er tungt å høre på. Jeg tror helt ærlig ikke at han kommer til å være utro eller at noe av dette vil ramme eller påvirke oss i utgangspunktet, men det påvirker faktisk meg på dette tidspunktet. 

Jeg er ny på dette stedet, og mye "på egenhånd" med mine hobbyer. Jeg har begynt å legge merke til at jeg noen ganger ikke en gang sier at vi er et par når jeg er ute alene og presenterer meg, fordi det fort blir veldig merkelig stemning hvis noe allerede er sagt. 

Dette er egentlig ikke noe jeg vil snakke om med venner eller folk som kjenner oss, men det er godt å få luftet det her. Jeg håper noen har noen hjelpende ord eller kan dele erfaringer dersom de kjenner seg igjen. Det er vanskelig å stå i, men jeg syns det er desto verre å tenke tanken på å gå, uten å egentlig føle at fortid er en gyldig grunn å dømme han for ☺️

Anonymkode: 5450e...c44

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (23 minutter siden):

Er det noen som har hatt en kaotisk start på forholdet sitt og vil dele erfaringer?

Skal sies vi er et år inne i det. Og det har vært fint, vi er nok gode for hverandre. Ingen krangling, og vi kan snakke om det. Det handler mest om meg og øyeblikkene det blir litt mye.

Jeg har møtt en del eldre mann (jeg er også snart 40) så vi har naturligvis bagasje begge to. Den største forskjellen er at han kommer fra en by hvor både han og familien er godt kjente idrettsfolk. Han har vært singel nesten hele livet, og dermed har man jo selvfølgelig hatt affærer.

Jeg er i utgangspunktet ikke sjalu, og vil ikke dømme noen. Men jeg har inntrykk av at han er elsket/eller hatet, mye av det siste på grunn av mange år med vill festing og rus, samt at han har vært veldig pågående på damer. Helt ned i 20 årsalderen. Han har hatt elskerinner med traumer og diagnoser som andre dømmer han for å ha utnyttet. Jeg kan godt ignorere folkesnakk også, men det er tungt å høre på. Jeg tror helt ærlig ikke at han kommer til å være utro eller at noe av dette vil ramme eller påvirke oss i utgangspunktet, men det påvirker faktisk meg på dette tidspunktet. 

Jeg er ny på dette stedet, og mye "på egenhånd" med mine hobbyer. Jeg har begynt å legge merke til at jeg noen ganger ikke en gang sier at vi er et par når jeg er ute alene og presenterer meg, fordi det fort blir veldig merkelig stemning hvis noe allerede er sagt. 

Dette er egentlig ikke noe jeg vil snakke om med venner eller folk som kjenner oss, men det er godt å få luftet det her. Jeg håper noen har noen hjelpende ord eller kan dele erfaringer dersom de kjenner seg igjen. Det er vanskelig å stå i, men jeg syns det er desto verre å tenke tanken på å gå, uten å egentlig føle at fortid er en gyldig grunn å dømme han for ☺️

Anonymkode: 5450e...c44

Det handler KUN om dere to. Altså hvordan dere kommuniserer, hvordan han behandler deg,hvordan dere har det dere to. Fortid er jo fortid. 

Jeg har noe litt "likt" ,og har funnet drømmemannen.  Vi bare var det vi begge trengte og manglet i livet. Han er den eneste jeg er 100% trygg på,og han står ved min side tross i min fortid og at jeg er psykisk syk. Lurer du på noe bare spør. Jeg er en åpen bok egentlig 😅 Jeg er 40. Ham 47. 

Anonymkode: a4184...ee9

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (Akkurat nå):

Det handler KUN om dere to. Altså hvordan dere kommuniserer, hvordan han behandler deg,hvordan dere har det dere to. Fortid er jo fortid. 

Jeg har noe litt "likt" ,og har funnet drømmemannen.  Vi bare var det vi begge trengte og manglet i livet. Han er den eneste jeg er 100% trygg på,og han står ved min side tross i min fortid og at jeg er psykisk syk. Lurer du på noe bare spør. Jeg er en åpen bok egentlig 😅 Jeg er 40. Ham 47. 

Anonymkode: a4184...ee9

Jeg er jo helt enig. Jeg får bare ikke til å styre reaksjonene mine på egenhånd. Og jeg er mye lei meg ☺️ Håper det går bedre med tiden! 

Ts

Anonymkode: 5450e...c44

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (4 minutter siden):

Jeg er jo helt enig. Jeg får bare ikke til å styre reaksjonene mine på egenhånd. Og jeg er mye lei meg ☺️ Håper det går bedre med tiden! 

Ts

Anonymkode: 5450e...c44

Jeg skjønner tankegangen... Min kjæreste var sammen med en 14 år yngre trofé/sugarmama/bikini modell dame i 9 år. Gift var de også. Jeg kan være flau over det, men sannheten er at det er han som er flau over det selv.Han var naiv og dum, og sier det var den største tabben i hans liv... Hun sugde ut på livskraft og penger av han den gang. Jeg kan tenke inni meg for en jævla idiot så var så blind, og så kan jeg tenke at det er flaut... Er det sånn du tenker også? Tenker det er lovt tenke litt sånn. Samtidig er min kjæreste altfor snill så jeg kan se at han har vært naiv...  Så tenker jeg også at min kjæreste som er tålmodig, snill,rolig,kjekk,bare god og snill og ikke minst frisk tar MEG 100% for den jeg er. Jeg er syk og trenger mye støtte. Jeg aner ikke hvor mange timer han har sittet støttet trøstet og heiet på meg dag og natt uten å kreve noe som helst. Han har tatt seg av mine barn når jeg var syk til og med uten vi bodde sammen. Lista er lang. Som jeg sa i første innlegget... alt handler om dere 2. 

Nå har ikke kjæresten min vært utro osv da, kan skjønne at det kan være vanskelig om han er kjent som en playboy....... men han var vel yngre da?

 

 

Anonymkode: a4184...ee9

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 minutt siden):

Jeg skjønner tankegangen... Min kjæreste var sammen med en 14 år yngre trofé/sugarmama/bikini modell dame i 9 år. Gift var de også. Jeg kan være flau over det, men sannheten er at det er han som er flau over det selv.Han var naiv og dum, og sier det var den største tabben i hans liv... Hun sugde ut på livskraft og penger av han den gang. Jeg kan tenke inni meg for en jævla idiot så var så blind, og så kan jeg tenke at det er flaut... Er det sånn du tenker også? Tenker det er lovt tenke litt sånn. Samtidig er min kjæreste altfor snill så jeg kan se at han har vært naiv...  Så tenker jeg også at min kjæreste som er tålmodig, snill,rolig,kjekk,bare god og snill og ikke minst frisk tar MEG 100% for den jeg er. Jeg er syk og trenger mye støtte. Jeg aner ikke hvor mange timer han har sittet støttet trøstet og heiet på meg dag og natt uten å kreve noe som helst. Han har tatt seg av mine barn når jeg var syk til og med uten vi bodde sammen. Lista er lang. Som jeg sa i første innlegget... alt handler om dere 2. 

Nå har ikke kjæresten min vært utro osv da, kan skjønne at det kan være vanskelig om han er kjent som en playboy....... men han var vel yngre da?

 

 

Anonymkode: a4184...ee9

Min har heller ikke vært utro, så det handler ikke om oss sånn sett. Men ja, jeg skammer meg kanskje litt. En del av meg er kanskje litt redd for at han ikke forandrer seg og at jeg blir den siste som får vite noe også. Så det som kanskje er mest ødeleggende her er vell om jeg begynner å tvile mer på meg selv. 

Jeg har nok litt å jobbe med. 

Glad dere har det fint ❤️

Anonymkode: 5450e...c44

[AnonymBruker]

Kanskje du bør ta til etterretning hva folk faktisk mener om han. At dette er 🚩🚩🚩. De eneste han har vært borti før er damer med traumer og psykiske vansker og eneste han kan få nå er en som utenbysfra. 🚩🚩🚩🚩

Anonymkode: bb6ea...f5a

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 timer siden):

Kanskje du bør ta til etterretning hva folk faktisk mener om han. At dette er 🚩🚩🚩. De eneste han har vært borti før er damer med traumer og psykiske vansker og eneste han kan få nå er en som utenbysfra. 🚩🚩🚩🚩

Anonymkode: bb6ea...f5a

Jeg er enig i det også. Det er derfor jeg ønsker å høre andres erfaringer. 

Anonymkode: 5450e...c44

[AnonymBruker]

Hvordan er han i dag, da? Fester han? 

Anonymkode: 15a1f...6ec

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 minutt siden):

Hvordan er han i dag, da? Fester han? 

Anonymkode: 15a1f...6ec

Ikke sånn som før, er ikke ute på byen osv. Møter bare nære venner. Men slik har han vært de siste årene, de pågående meldingene har vedvart frem til han møtte meg.

Anonymkode: 5450e...c44

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (4 timer siden):

Kanskje du bør ta til etterretning hva folk faktisk mener om han. At dette er 🚩🚩🚩. De eneste han har vært borti før er damer med traumer og psykiske vansker og eneste han kan få nå er en som utenbysfra. 🚩🚩🚩🚩

Anonymkode: bb6ea...f5a

☝️

Anonymkode: a44a8...986

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (7 timer siden):

 

... han er elsket/eller hatet, mye av det siste på grunn av mange år med vill festing og rus, samt at han har vært veldig pågående på damer. Helt ned i 20 årsalderen. Han har hatt elskerinner med traumer og diagnoser som andre dømmer han for å ha utnyttet. Jeg kan godt ignorere folkesnakk også, men det er tungt å høre på. Jeg tror helt ærlig ikke at han kommer til å være utro eller at noe av dette vil ramme eller påvirke oss i utgangspunktet, men det påvirker faktisk meg på dette tidspunktet. 

Jeg er ny på dette stedet, og mye "på egenhånd" med mine hobbyer. Jeg har begynt å legge merke til at jeg noen ganger ikke en gang sier at vi er et par når jeg er ute alene og presenterer meg, fordi det fort blir veldig merkelig stemning hvis noe allerede er sagt. 

...

Anonymkode: 5450e...c44

Du er nesten 40 år, han er en del eldre enn deg, da tipper jeg at han er 50 eller nærmer seg 50 år.

Han har inntil nylig holdt på med veldig pågående sjekking av damer, selv damer som er nesten 30 år yngre enn ham. Han har en en historie med å velger traumatiserte kvinner eller kvinner med diagnoser - og folk som har sett ham gjør dette mener han har utnyttet disse kvinnene. Han har også en mangeårig historie med rus.

Hvorfor tror du han har endret seg så mye fra det han har gjort hele sitt voksne liv? Har han vist noen form for selvinnsikt rundt hvorfor han ev. mener han har endret seg? Har han vist noen som helst anger for å ha gått etter traumatiserte kvinner eller syke kvinner for å få dem til elskerinner? Har han vist noen anger for å ha vært så pågående i sine forsøk på å sjekke opp kvinner som med god margin kunne vært hans døtre? Hvordan ser han på det i dag at han utnyttet så mange kvinner før han møtte deg? Hvor mange år er det siden han sluttet å ruse seg?

Du vegrer deg, når du møter andre, for å fortelle at du er sammen med ham. Du merker at når du forteller at du er sammen med ham så endrer stemningen seg.

Jeg tror grunnen til at du synes dette er så vanskelig er fordi magefølelsen din forsøker å fortelle deg at noe ikke er som det skal. Det er jo ikke bare en eller få som har ett dårlig inntrykk av ham - det er svært mange i hele lokalsamfunnet, og de mener at han har utnyttet tidligere kvinner. Det hadde jeg tatt på alvor, heller enn å glemme det...

Anonymkode: 0aad0...95d

[AnonymBruker]

HAr forståelse for hva du skriver, spesielt om andre rundt reagerer på han. Jeg ville følt det veldig ukomfortabelt om alle visste hvem han var og hadde sin mening om han, spesielt om han var en "gris" eller har gjort andre kjipe ting alle vet om. 

Du får bare se hva du orker å stå i, samt om det kanskje er en mulighet å flytte et nytt sted og starte litt på nytt?

Anonymkode: 52b8f...1c2