Generasjon Z lever ikke for å jobbe. Det er ikke så rart i dagens dystre verden

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (3 minutter siden):

Poenget er at de ikke gjør det (lenger), når de har etablert seg gjennom noenlunde trygg jobb eller en bedrift som har stabilisert seg, så jobber de fleste ikke 16 timer i døgnet lenger. Det er som skrevet noe man gjør i en periode av livet for de fleste.

Anonymkode: 62d2e...319

Nei du, dette er et personlighetstrekk.

Anonymkode: b3eda...4f7

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (9 minutter siden):

Alt forekommer. Noen vinner også i lotto. Poenget er at det forekommer i så liten grad i forhold til hva det gjorde i 1995.

Jeg har størst lønnsvekst og raskest klatring på arbeidsplassen min de siste fem årene - til tross for at jeg nok ikke jobber mer enn 25-30 timer i uka. Jeg bare jobber smart. Jeg er selv millennial, så jeg er oppvokst med å bli brukt som slave av foreldrene mine fra jeg var 12-13 år, og fant ut at jeg aldri skal la meg bruke sånn der av en arbeidsgiver.

Jeg arbeider for å leve. Om jeg blir tilbudt samme lønn som jeg har i dag, og kan slippe å jobbe, så gjør jeg det. Jobben definerer meg ikke for fem flate øre. Jeg vil langt heller tilbringe tid med familien min. Ingen ligger på dødsleiet og angrer på at de ikke jobbet mer.

Anonymkode: b3eda...4f7

Nei, jeg tror ikke det forekommer i liten grad. Jeg har sett det i flere ganger i min bransje. Det er svært mange som skifter stilling internt og får andre jobber og mer lønn. 

Det som går igjen er at de er flinke til å jobbe og får resultateter, noe sjefene får med seg. Ledelsen forstår at det lønner seg å belønne de som jobber bra og å gi dem andre stillinger, fordi da beholder man ressurspersoner i bedriften lenger i stedet for at de hadde søkt seg andre steder.

Jeg også arbeider for å leve. Hadde jeg fått lønn uten å jobbe så hadde jeg også sluttet på dagen. Men det betyr ikke at jeg ikke gjør en god jobb når jeg er på jobb - fordi det også gagner meg. 

Anonymkode: 8fc2d...f8e

[AnonymBruker]

Nå kommer det gjerne et krakk, og kanskje det ikke er 2 % arbeidsledighet lenger. Da vil jo de som bare "er der", ryke ut. De vil miste jobben. Det er jo slik at vi som er generasjon X kom ut i et arbeidsliv der det var enorm ledighet. Ungdomsledigheten var 15% i år 2000. Da må du faktisk yte for å få deg jobb...

Så jeg tenker vel at et krakk kan gjøre mye nytte. Boligprisene kan gå ned, og arbeidsledigheten kan stige, rentene kan gå ned, og det vil gjerne lønne seg å jobbe. Akkurat NÅ går en del formuer ned. 

Anonymkode: e4d54...5d1

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (Akkurat nå):

Nei du, dette er et personlighetstrekk.

Anonymkode: b3eda...4f7

Som sagt, det kan du si til de som har gjort det på denne måten, og det er egentlig ikke så få. Ja, du finner noen få arbeidsnarkomaner som aldri vil gi slipp på jobben og som jobber sånn til de er ferdige med livet, men det gjelder ikke de fleste.

Anonymkode: 62d2e...319

[AnonymBruker]

Vi har et par fra gen Z generasjonen på jobb, og kan ikke si annet at jeg har et veldig godt inntrykk av de. De er flinke, hjelpsomme og flere av de har ekstrajobber på kveld/i helger.

Kan selvfølgelig merke de er fra en annen generasjon. De forventer mer fra nærmeste leder, gjerne i form av tilrettelegging. Merker det også i form av fravær, er de syke så er de heller ikke tilgjengelig på jobb. Så er de også veldig ærlige har jeg merket. De har ikke noe problem med å si at de tok ut egenmelding pga kjærlighetssorg eller depresjon/sliter mentalt osv. Min generasjon ville nok holdt mer privat.Men tenker det kan være en bra ting med åpenhet. 

Jeg holder forresten med de i at livet er mer enn jobb. Jeg begynner tidlig og slutter tidlig hver dag ( fleksitid), og når jeg stempler ut så legger jeg igjen jobb på jobb. Er jeg syk eller har syke barn, så sjekker jeg ikke jobbmail eller er tilgjengelig.

Vi har en gjeng over 60 år på jobben som typisk er så stolte av at de aldri er hjemme syke ( de kommer heller på jobb å smitter alle andre...) Og de skal alle jobbe til de er 70 år, minst. Jeg sier ingenting, og tenker vi må få bestemme hvordan vi lever livet selv. Dessverre vet jeg om flere tilfeller der folk har slitt seg gjennom tiår på jobb, og hvis du er heldig får du et takk på vei ut døren. Og mange dør dessverre rett før eller etter de endelig blir pensjonister.

 

 

Anonymkode: 1ab2f...7d2

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (På 5.4.2025 den 9.17):

Mange tenker vel at selv om man har en fulltidsjobb så får man ikke spart eller levd det livet man ønsker med den lønnen så da kan man likesågodt jobbe mindre?

jobbe fulltid i en «vanlig» jobb- lite fritid og fremdeles ikke nok penger å leve fullt av.

Anonymkode: dcafd...c94

Derfor må en jobbe ekstra det en kan.

Anonymkode: cf90f...a7a

[AnonymBruker]

Har sett maaange som har jobbet hardt og mye i mitt arbeidsliv. De fikk sparket når det gikk litt dårlig de også. Selv prøver jeg å jobbe "smart" og gjør det jeg må - ikke mer. Har fungert bra hittil.

Anonymkode: 16845...e88

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (23 minutter siden):

Har sett maaange som har jobbet hardt og mye i mitt arbeidsliv. De fikk sparket når det gikk litt dårlig de også. Selv prøver jeg å jobbe "smart" og gjør det jeg må - ikke mer. Har fungert bra hittil.

Anonymkode: 16845...e88

Nettopp. Som nevnt, jeg jobber kun 25-30 timer i uken, selv om full arbeidsuke er 37,5 timer. Likevel har jeg mest progresjon og høyest lønnsøkning i bedriften de siste fem årene. Jeg jobber smart, og lar det være rom for enkel forbedring, uten at jeg får ekstreme forventninger som jeg aldri vil bli kompensert for uansett.

Anonymkode: b3eda...4f7