Katten vår var alvorlig syk, men vi skjønte det ikke.....

[AnonymBruker]

I oktober 2024 måtte vi si farvel til vår nydelige pusegutt. Vi rakk å ha ham i ca 5 mnd før ting begynte å rakne. Han var i følge Redd Dyra helt frisk og fin, fikk med oss helsesjekk og alt. Det så veldig fint ut. Men da det var vår tur til å ta han med til veterinær, forteller hun oss at han var veldig tynn. Dette var vi allerede klar over og vi forsøkte alt vi kunne for å få lagt på han litt. Hun ba oss komme tilbake og ta noen blodprøver dersom maten som skulle hjelpe han med vektoppgangen, ikke hadde noe effekt eller om han gikk enda mer ned. 🤕 I mellomtiden spiste han som en hest, løp rundt på plenen og var en gladgutt. Men.....

Til vår fortvilelse gikk han bare enda mer ned i vekt, vi forsto ingenting! 😟 Han ble til slutt forferdelig tynn, vi tenkte ikke noe særlig over det annet enn at han hadde høy forbrenning.... på toppen av det hadde han begynt å tisse utenfor kassa.... vår første tanke var at han var desorientert pga kraven han hadde på ettersom han hadde skadet benet, at han ikke så hvor han skulle plassere seg. Til slutt tar vi en blodprøve, som ga oss et hjerteskjærende svar. Lille gullet hadde nyresvikt og kreft. Det hadde gått såpass langt at det ikke var mer de kunne gjøre og det beste var å la han gå. Vi klandrer oss selv enda, feller fortsatt tårer. Vi er så skuffet over at vi ikke så det tidligere, at vi ikke kunne ta lidelsen vekk snarere. 😭 Vi føler oss rett og slett dumme. Tissingen, vektnedgangen..... hvorfor skjønte vi det ikke?🥺 Heldigvis hadde han et godt liv hos oss, frem til sykdommen tok han:(

Om ikke du har noe fint å skrive til oss, ikke skriv noe. Dette er vondt nok som det er. Jeg skriver her i håp om å kanskje finne noe trøst. Så teit som det høres ut!

Anonymkode: edeb8...8b0

[AnonymBruker]

Dere tok han jo til dyrlegen for undersøkelser og det er jo det viktigste.

Kreft er en grusom sykdom for både mennesker og dyr, og dere må ikke bebreide dere selv.

🧡

Anonymkode: 92665...67b

[Maskinfører]

Katter er veldig god på å skjule smerte og sykdom ❤️😻

[TomKrus]

AnonymBruker skrev (4 timer siden):

I oktober 2024 måtte vi si farvel til vår nydelige pusegutt. Vi rakk å ha ham i ca 5 mnd før ting begynte å rakne. Han var i følge Redd Dyra helt frisk og fin, fikk med oss helsesjekk og alt. Det så veldig fint ut. Men da det var vår tur til å ta han med til veterinær, forteller hun oss at han var veldig tynn. Dette var vi allerede klar over og vi forsøkte alt vi kunne for å få lagt på han litt. Hun ba oss komme tilbake og ta noen blodprøver dersom maten som skulle hjelpe han med vektoppgangen, ikke hadde noe effekt eller om han gikk enda mer ned. 🤕 I mellomtiden spiste han som en hest, løp rundt på plenen og var en gladgutt. Men.....

Til vår fortvilelse gikk han bare enda mer ned i vekt, vi forsto ingenting! 😟 Han ble til slutt forferdelig tynn, vi tenkte ikke noe særlig over det annet enn at han hadde høy forbrenning.... på toppen av det hadde han begynt å tisse utenfor kassa.... vår første tanke var at han var desorientert pga kraven han hadde på ettersom han hadde skadet benet, at han ikke så hvor han skulle plassere seg. Til slutt tar vi en blodprøve, som ga oss et hjerteskjærende svar. Lille gullet hadde nyresvikt og kreft. Det hadde gått såpass langt at det ikke var mer de kunne gjøre og det beste var å la han gå. Vi klandrer oss selv enda, feller fortsatt tårer. Vi er så skuffet over at vi ikke så det tidligere, at vi ikke kunne ta lidelsen vekk snarere. 😭 Vi føler oss rett og slett dumme. Tissingen, vektnedgangen..... hvorfor skjønte vi det ikke?🥺 Heldigvis hadde han et godt liv hos oss, frem til sykdommen tok han:(

Om ikke du har noe fint å skrive til oss, ikke skriv noe. Dette er vondt nok som det er. Jeg skriver her i håp om å kanskje finne noe trøst. Så teit som det høres ut!

Anonymkode: edeb8...8b0

Dere gjorde det som dere gjorde ut i fra det dere viste da dere tok beslutninger ! Så var ting annerledes en dere viste ! Hva så !  Ikke klandre dere selv for noe slikt. Slik du fremstiller det så prøvde dere å ta de beste beslutningene på vegne av dyret på bakgrunn av den informasjonen dere satt på da. Så endret dette seg og dere tok affære. Finnes ikke noe grunn for selvbebreidelse på grunn av det. Etterpåklokskap er jo en eksakt vitenskap, men alle forstår jo at når man har fasiten kan alle ta en avgjørelse. Derfor legg det til side, dere gav det dyret dere hadde en god og kjærlig oppfølging så langt det stod til dere !

Selv mennesker må kjempe den siste kampen og lide ! Det gjelder også dyrene ! Finnes ingen unntak. Dere gav deres dyr den beste behandlingen dere kunne ut i fra den kunnskapen dere satt på. Ferdig diskutert.  

[AnonymBruker]

Skjedde noe lignende med min katt også. Jeg merket bare at han ble mer avhengig av meg, og klenget veldig på meg, sov oppå meg om natten osv. En gang jeg måtte være borte fra ham i et halvt døgn pga et bryllup ble han helt superstresset og spydde og bæsjet overalt inne mens jeg var borte. Dette var noe han tidligere hadde taklet helt fint. Tok ham da til dyrlegen og han hadde langt fremskreden kreft. Men han skjulte det godt (spiste, lekte og var ute som vanlig). Forstår hvordan du har det!

Anonymkode: 32ff8...98d

[BobbySocks]

Katter er mestere på å skjule at de er syke. Jeg har gått på en smell flere ganger, når man ser de er sjuke er de nesten døden nær. Slutt å klandre deg selv, du hadde jo med katten til dyrlege, altså gjorde du det du kunne. 

[AnonymBruker]

Jeg tenker den blodprøven burde dere tatt lenge før. Hør på dyrlegene når de anbefaler det til neste gang, vær så snill. 

Anonymkode: f7793...4bf

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (3 timer siden):

Jeg tenker den blodprøven burde dere tatt lenge før. Hør på dyrlegene når de anbefaler det til neste gang, vær så snill. 

Anonymkode: 

Ts: Vi fikk beskjed om å ta blodprøvene dersom veterinærmaten som skulle hjelpe med vekten ikke fungerte, noe vi gjorde. Men vi også skulle sårt ønske vi gjorde det tidligere. Men vi tar erfaringen med oss, og tar tester tidligere neste gang. ❤️

Anonymkode: edeb8...8b0

[Brunhilde]

Jeg tenker at dere har gjort så godt dere kunne under de gitte omstendighetene. 🤗

Jeg håper dere finner en ny katt og at den får et langt og godt liv hos dere. Ut fra det jeg leser er dere gode dyreeierere som vil dyret det beste! 

❤️

 

[AnonymBruker]

Dere gjorde det dere kunne og det dere ble anbefalt. Ikke klandre dere selv❤️

Tenk på at pus hadde det godt hos dere til tross for sykdommen. Han var glad, som du skriver han fikk være ute og kose seg, og spiste godt. Jeg er sikker på at han ikke kunne hatt det mer perfekt enn hos dere ❤️ 

 

Anonymkode: f24a2...473

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (8 timer siden):

Jeg tenker den blodprøven burde dere tatt lenge før. Hør på dyrlegene når de anbefaler det til neste gang, vær så snill. 

Anonymkode: f7793...4bf

Dette! Pluss kontakte veterinær så fort vekta går ned.

Anonymkode: c958c...7ec

[NatNat]

AnonymBruker skrev (På 4.4.2025 den 12.27):

I oktober 2024 måtte vi si farvel til vår nydelige pusegutt. Vi rakk å ha ham i ca 5 mnd før ting begynte å rakne. Han var i følge Redd Dyra helt frisk og fin, fikk med oss helsesjekk og alt. Det så veldig fint ut. Men da det var vår tur til å ta han med til veterinær, forteller hun oss at han var veldig tynn. Dette var vi allerede klar over og vi forsøkte alt vi kunne for å få lagt på han litt. Hun ba oss komme tilbake og ta noen blodprøver dersom maten som skulle hjelpe han med vektoppgangen, ikke hadde noe effekt eller om han gikk enda mer ned. 🤕 I mellomtiden spiste han som en hest, løp rundt på plenen og var en gladgutt. Men.....

Til vår fortvilelse gikk han bare enda mer ned i vekt, vi forsto ingenting! 😟 Han ble til slutt forferdelig tynn, vi tenkte ikke noe særlig over det annet enn at han hadde høy forbrenning.... på toppen av det hadde han begynt å tisse utenfor kassa.... vår første tanke var at han var desorientert pga kraven han hadde på ettersom han hadde skadet benet, at han ikke så hvor han skulle plassere seg. Til slutt tar vi en blodprøve, som ga oss et hjerteskjærende svar. Lille gullet hadde nyresvikt og kreft. Det hadde gått såpass langt at det ikke var mer de kunne gjøre og det beste var å la han gå. Vi klandrer oss selv enda, feller fortsatt tårer. Vi er så skuffet over at vi ikke så det tidligere, at vi ikke kunne ta lidelsen vekk snarere. 😭 Vi føler oss rett og slett dumme. Tissingen, vektnedgangen..... hvorfor skjønte vi det ikke?🥺 Heldigvis hadde han et godt liv hos oss, frem til sykdommen tok han:(

Om ikke du har noe fint å skrive til oss, ikke skriv noe. Dette er vondt nok som det er. Jeg skriver her i håp om å kanskje finne noe trøst. Så teit som det høres ut!

Anonymkode: edeb8...8b0

vet hvordan det føles.. begrav ham hjemme hvis du kan eller lag en liten minnelse hjørne hjemme med bilde og hjerte... det hjelper... litt. Klem ❤️

[NatNat]

AnonymBruker skrev (8 timer siden):

Jeg tenker den blodprøven burde dere tatt lenge før. Hør på dyrlegene når de anbefaler det til neste gang, vær så snill. 

Anonymkode: f7793...4bf

det hadde ikke forandret noe. Kreften var nok der allerede.

[AnonymBruker]

NatNat skrev (På 10.4.2025 den 19.16):

det hadde ikke forandret noe. Kreften var nok der allerede.

Kreften ja, men med størst sannsynlighet så var det nyresvikt som gjorde at katten måtte avlives og det kunne blitt oppdaget på et tidligere stadiet.

Anonymkode: c958c...7ec