Hvordan oppleves det å være en attraktiv kvinne? Hvordan føles det, og hvordan er livet deres?

[AnonymBruker]

Man får alltid oppmerksomhet og komplementer. Man tar det for gitt. Hvis ikke det hadde skjedd en kveld ute så hadde jeg lagt godt merke til det. Jeg vet ikke om noe annet.

Men jeg opplever også veldig mye uønsket oppmerksomhet som har gjort at jeg egentlig bare ønsker å være i fred. Men det hadde sikkert vært rart om ingen ga meg oppmerksomhet.

Høres trist ut med de som aldri får oppmerksomhet fra menn. Men dere slipper også oppmerksomhet som kan gjøre dere redde. Og noen kvinner hater meg. Jeg har aldri gjort de noe. Jeg er veldig grei hvis de hadde villet bli kjent med meg. Mennene deres hater meg ikke, de er hyggelige. Regner med det er sjalusi.

Anonymkode: 1a717...a37

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (28 minutter siden):

Jeg elsker det og setter veldig pris på at jeg har vært så heldig fra naturens side. 

Hørte fra «alle» rundt meg i oppveksten hvor pen jeg var. Problemet når man hører dette hele tiden, er jo at man vokser opp og tror at utseendet er alt som teller. Har alltid vært sjenert av meg. 

Da jeg ble voksen (30-årene) begynte jeg å utvikle personligheten min i tillegg, tre ut av sjenertheten og vise hvem jeg virkelig er. Plutselig ble jeg attraktiv også pga personlighet og ikke bare utseendet.

Jeg har alltid hatt menn etter meg. Noe som kan ha føltes plagsomt til tider, men så tar jeg meg i å tenke at dette faktisk bare er et luksusproblem. 

Jeg har aldri hatt problemer med å få meg kjærester. 

Har vært singel ett år nå. Valgfritt da jeg fant ut at jeg måtte føle litt på det, og finne ut om jeg faktisk ville klare meg helt alene uten å ha en mann i det. Jeg har elsket det året, men er nå klar for å få meg mann igjen. Har vært veldig spent på om jeg er like populær på markedet siden jeg tross alt er 47 år gammel. 

Logget meg på en dating app for akkurat en uke siden. Ble oversvømmet av likes og kommentarer. Tror jeg telte over 250 stykker i løpet av et par døgn. 

Jeg er kresen, og likte bare 4 av dem tilbake. To av dem har jeg skrevet med den siste uken. Han ene har jeg gått over til Snap med, og herregud så bra samtaler vi har der. I tillegg ser han helt ekstremt flott ut, så jeg er veldig spent. Vi har avtalt og møtes til uken. Så vi håper begge at første treff blir en suksess sånn at vi kan møtes flere ganger. 🥰 

Men for å svare på spørsmålet ditt; jeg føler meg ekstremt heldig og veldig velsignet som ble tildelt et over gjennomsnittet bra utseende i dette livet. 

Men husk at til syvende og sist så er det personligheten som teller. 🤗

Anonymkode: a43e0...cb2

Hvor gammel er han du skal treffe?

Anonymkode: d353a...09d

[AnonymBruker]

Vil si det er litt både og. Liker å få oppmerksomheten, men trening og det å spise riktig for å kunne ha bra kropp har gått over styr. Jeg fantaserer om kebab, hamburger, potetgull, sjokolade osv. konstant. Ser jeg en mindre pen dame sitte og spise en deilig kebab blir jeg sjalu over at hun kan spise det med god samvittighet. Hender at jeg spise fastfood altså, men stort sett alltid med dårlig samvittighet. Jeg er også for opptatt av å se meg selv i speilet for å sjekke at alt er «perfekt»

Anonymkode: 945be...b96

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 timer siden):

Hvor gammel er han du skal treffe?

Anonymkode: d353a...09d

49. 

Anonymkode: a43e0...cb2

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (16 minutter siden):

49. 

Anonymkode: a43e0...cb2

Jeg bare mååååtte spørre, fordi i mitt syke hode var jeg redd du hadde matchet med samme fyr som meg nylig. Han sjarmerte meg i senk på snap, men hjelp for en tulling han egentlig var!!! Men han var et par år yngre.

Masse lykke til!! Håper han viser seg å være drømmemannen din ❤️

Anonymkode: d353a...09d

[AnonymBruker]

Jeg fikk veldig mye oppmerksomhet! Ble seksualisert fra 13 års alderen da formene mine kom.  Venninnene mine fortale meg at når jeg kom på festen/stranden/utestedet så var det som om stemningen endret seg og guttene begynte å stirre og forsøke å få oppmerksomheten min. Jeg har blitt forfulgt mange ganger, ble tutet på og plystret på, ble sjekket opp så ofte at jeg sluttet å dra ut. Dette ble det heldigvis slutt på i 30 årene.

Jeg er pen , men jeg vet om veldig mange som er mye penere enn meg som gjerne får mye mindre oppmerksomhet. Det handler nok mest om utstråling, kroppen og selvsikkerhet for min del.

Jeg har utvilsomt hatt enorme fordeler i livet og er svært takknemlig. Fått alle jobber jeg har søkt på, vært i forhold med flotte menn, får hjelp til alt. Har kjekk mann, stort hus, vakre barn og kan ikke klage på noe. Men jeg har få nære venner, liker kun å være rundt de som kjenner meg godt og lever et stille, privat liv sammen med de jeg elsker mest.

Anonymkode: df6a2...086

[AnonymBruker]

Jeg har opplevd begge sider. Jeg var overvektig fram til slutten av 20-årene og opplevde å få mye oppmerksomhet for utseendet etter jeg ble slank. 

 

Forskjellen et enorm. I alle sosiale grupper er jeg mye mer inkludert, feks i sosialt jobbsammenheng. Menn har meg med i likningen på en annen måte enn før, spesielt de som er 5-10 år yngre enn meg.

 

Det medfører også en del uønsket drama blant andre jenter, jeg er plutselig en del av andres situationships uten å ha bedt om det fordi de blir sjalu om jeg har et vennskapelig forhold til mennene de dater.

 

Alt i alt så feeder jeg ganske mye på oppmerksomheten og det er gøy. Jeg har en annen selvtillit sosialt. Men, det er et dopamin-rush som fort går over. Det kan bare ta deg så langt. Og det å være "på topp" sosialt på jobb er ikke akkurat noe som gir meg noe mer enn at det er gøy i perioder hvor noe gøy skal skje.

 

Også er det gøy å kle seg da, på en annen måte enn før 😊

Anonymkode: bc855...265

[Nonstop1]

Jeg syntes det var veldig gøy i tenårene. Begynte å få mye oppmerksomhet fra både jevnaldrede og eldre rundt 14-årsalderen, og da var det først spennende!

Forble spennende i noen år, men jeg ble også utsatt for mange uheldige episoder som jeg grøsser ekstra av nå når jeg er voksen og ser tilbake på det. Tålte altfor mye fra alt for mange gutter og menn som tok seg friheter. Ble utsatt for vold ved ett par anledninger hvor jeg ikke var interessert i to forskjellige menn, og ble truet ved flere anledninger. Det førte til mye frykt. Ble voldtatt før jeg var ferdig på videregående.

Nå nærmer jeg meg 30 år, og har vært i ett forhold i over 10 år, så har ikke vært "på markedet". Men får fremdeles en del oppmerksomhet, kommentarer, og forsøk på å bli sjekket opp.

Helt ærlig er jeg lei. Det er fint å vite at man kan fange noens oppmerksomhet. Men jeg har jo allerede fått den mannen jeg ønsker meg, så oppmerksomheten fra andre er uinteressant. I tillegg synes jeg at altfor mye av denne oppmerksomheten som er tilknyttet utseendet er sexuel og oppleves grenseoverskridende. Stort sett vil jeg bare være i fred for sånt. Det er noe helt annet enn folk som faktisk ønsker å bli kjent med meg på grunn av personlighet eller kunnskap.

Endret 6. april av Nonstop1

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (18 timer siden):

Jeg bare mååååtte spørre, fordi i mitt syke hode var jeg redd du hadde matchet med samme fyr som meg nylig. Han sjarmerte meg i senk på snap, men hjelp for en tulling han egentlig var!!! Men han var et par år yngre.

Masse lykke til!! Håper han viser seg å være drømmemannen din ❤️

Anonymkode: d353a...09d

Hvilken bokstav begynner han du har vært borti på da? 

Anonymkode: a43e0...cb2

[AnonymBruker]

I likhet med Nonstop1 over, så har det gjort at jeg har opplevd mye ekkel oppmerksomhet og grenseoverskridende atferd. Jeg har liksom vært en snakkis i enkelte guttegjenger, hvor det innad i gjengen har blitt en sånn konkurranse om å få oppmerksomheten min. Det har gjort at jeg ikke har fått fred noe sted. Dette gjelder først og fremst hjemstedet mitt, ei litt mindre bygd og by. Har bodd i Oslo siden tidlig tjueårene, og her får jeg i større grad fred. 

Anonymkode: d756c...21e

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (22 timer siden):

Logget meg på en dating app for akkurat en uke siden. Ble oversvømmet av likes og kommentarer. Tror jeg telte over 250 stykker i løpet av et par døgn. 

Jeg er kresen, og likte bare 4 av dem tilbake. To av dem har jeg skrevet med den siste uken. Han ene har jeg gått over til Snap med, og herregud så bra samtaler vi har der. I tillegg ser han helt ekstremt flott ut, så jeg er veldig spent.

Men husk at til syvende og sist så er det personligheten som teller. 🤗

Anonymkode: a43e0...cb2

hvis jeg ikke var en attraktiv mann så ville dette vært hardt å lese.

Anonymkode: f4cb4...208

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (På 5.4.2025 den 17.37):

Enig, jeg er 49, og eneste forskjellen fra før og nå er « ooooj, trodde du var mye yngre». Ja, nå er det både 50+ nyskilte ivrige, OG de i 20 årene med ungdommelig overmot og null hemninger 🤦‍♀️

Anonymkode: c9b31...8a9

Akkurat på de på 18-20 har jeg heldigvis lite draget på, de ser jo at jeg ikke er ung. Ikke minst fordi jeg kler meg annerledes enn dem. I den grad de pur unge liker meg, så er det nok mer MILF-vibe. Jeg har en litt yngre kjæreste, og han kaller meg bla det. Men han er noenlunde på min alder da. Jeg er jo eldre enn mange av foreldrene til 18-åringer. For noen år sia data jeg kortvarig en på 25 for gøy, og det var nesten litt morsomt hvor umoden han var. 

Anonymkode: f145c...8a9

[AnonymBruker]

Det er ikke noe gøy å avvise hele tiden. Det er så utrolig mange hyggelige menn der ute, men jeg er gift og elsker mannen min. Synes jo det er hyggelig å treffe og prate med nye mennesker, men det er ikke noe gøy hvis mannen da tror jeg er singel også må jo jeg da fortelle at sorry er gift. Føler meg som en dritt hver gang for å ha «kastet bort» tiden hans. Samtidig har jeg ikke lyst til å innlede samtalen med at vi kan godt prate litt, men jeg er gift. Prøver egentlig bevisst å kun prate med menn som har på giftering, så vet jeg at det ikke blir stress!

Anonymkode: 7d084...7c6

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

hvis jeg ikke var en attraktiv mann så ville dette vært hardt å lese.

Anonymkode: f4cb4...208

Det er dessverre sånn det funker for menn flest. Helt jævlig, og jeg er glad jeg ikke er mann. 

Men akkurat det er også grunnen til at jeg egentlig er imot slike apper. Vi damer sveiper bort mange som kan være potensielle drømmemenn. 

Anonymkode: a43e0...cb2

[Bimbo]

Fins ikke noen fasit på dette ts, eller noe som tilsier at livet som attraktiv er bedre enn som uattraktiv.

Såkalt attraktive kan også slite med å passe inn og få venner, være relasjonsskadet, ha sykdommer, være sjenerte, komme fra mindre bemidlede hjem osv osv.

Det er kanskje en helt sjelden minoritet med blendende skjønnhet fra tidlige år kombinert med en vinnende personlighet og utstråling som har potensiale til å seile gjennom livet men selv der vil jeg anta at det stort sett skjuler seg mer grums bak fasaden enn den som føler seg mislykket ønsker å anta. Livet er sjelden lett for noen.

Jeg er vel «attraktiv» om du skal sammenligne meg med de som sier de er usynlig for menn. Får jevnlig komplimenter selv godt inne i 40 åra og menn har en tendens til å like meg. Blir oftere kalt sexy enn pen dog. Kjenner meg imidlertid null igjen i å bli sjekket opp på bussen mens jeg gjemmer meg usminket inne i en hettegenser så noe langt over gjennomsnittet er jeg nok ikke. Jeg var en awkward kid, har alltid slitt med å få venner, litt nerd og skoleflink og sjenert og som resultat alltid blitt sett på som overlegen. Legger alt for mye av min selvtillit i utseende dessverre, og tviler på jeg har hatt et lettere liv enn kvinner med litt dårligere utseende men et mer omgjengelig vesen. 

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (14 timer siden):

Men akkurat det er også grunnen til at jeg egentlig er imot slike apper. Vi damer sveiper bort mange som kan være potensielle drømmemenn. 

Anonymkode: a43e0...cb2

Mange av oss damer er ikke på sånne apper heller. Jeg har feks aldri vært på Tinder. Da jeg var ung fant jeg kjærester live/via nettverk, og da jeg ble singel sist brukte jeg datingside hvor folk skriver mye om seg selv.

Anonymkode: f145c...8a9

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (På 4.4.2025 den 11.57):

Det har jeg alltid lurt på. Har ikke vært misunnelig på mine attraktive medsøstre, bare litt trist over at ting fra naturens side som man ikke kan gjøre noe med, og det overdrevne fokuset på kvinners utseende i samfunnet, kan ha store begrensninger i livet. Men hvordan føles det å være en attraktiv kvinne, for dere som er det?

Anonymkode: fdc4a...8ee

Ganske deilig egentlig. Masse blikk og kan som oftest få de man vil ha..for en stund i allefall. Men litt kjedelig når man begynner å bli eldre. Det varer jo ikke for evig. Vondt å se det sakte forsvinne til man en dag blir usynlig. 

Anonymkode: a4aeb...632

[StovnerJune]

Nonstop1 skrev (På 6.4.2025 den 8.27):

Forble spennende i noen år, men jeg ble også utsatt for mange uheldige episoder som jeg grøsser ekstra av nå når jeg er voksen og ser tilbake på det. Tålte altfor mye fra alt for mange gutter og menn som tok seg friheter. Ble utsatt for vold ved ett par anledninger hvor jeg ikke var interessert i to forskjellige menn, og ble truet ved flere anledninger. Det førte til mye frykt. Ble voldtatt før jeg var ferdig på videregående.

Samme erfaring her. Baksiden av medaljen er at man også tiltrekker seg veldig mange mennesker man helst ikke vil ha rundt seg, med dårlige holdninger og impulskontroll osv. Man kan kjempe imot eller gi etter, men begge er risikable. Det finnes ingen måte å vinne på, man skal bli redusert til å være den hora folk vil du skal være. Når ting først har skjedd kan det være man bare gir faen og gjør ting verre. Så er man på spiralen nedover.

Ja det ble kanskje mer personlig. 😂

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (På 5.4.2025 den 19.22):

Man får alltid oppmerksomhet og komplementer. Man tar det for gitt. Hvis ikke det hadde skjedd en kveld ute så hadde jeg lagt godt merke til det. Jeg vet ikke om noe annet.

Men jeg opplever også veldig mye uønsket oppmerksomhet som har gjort at jeg egentlig bare ønsker å være i fred. Men det hadde sikkert vært rart om ingen ga meg oppmerksomhet.

Høres trist ut med de som aldri får oppmerksomhet fra menn. Men dere slipper også oppmerksomhet som kan gjøre dere redde. Og noen kvinner hater meg. Jeg har aldri gjort de noe. Jeg er veldig grei hvis de hadde villet bli kjent med meg. Mennene deres hater meg ikke, de er hyggelige. Regner med det er sjalusi.

Anonymkode: 1a717...a37

Noen ganger tenker jeg at det er lettere å være litt mer gjennomsnittlig. Ikke ekstremt vakker, men et helt vanlig utseende og kropp. Menn er fremdeles interessert, på godt og vondt. Da jeg var tenåring betydde menns interesse utrolig mye for det dårlige selvbildet mitt, som voksen klarer jeg meg helt fint uten. 

Men, jeg er en feminin lesbisk kvinne, så mine erfaringer er nok litt annerledes enn de fleste her i tråden. Egentlig veldig glad jeg ikke er ekstremt vakker, for jeg blir allerede lagt an på av menn mer enn jeg ønsker. Noen ganger er det hyggelig, andre ganger bare ubehagelig. 

Anonymkode: b3413...62c

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (På 6.4.2025 den 19.16):

Det er dessverre sånn det funker for menn flest. Helt jævlig, og jeg er glad jeg ikke er mann. 

Men akkurat det er også grunnen til at jeg egentlig er imot slike apper. Vi damer sveiper bort mange som kan være potensielle drømmemenn. 

Anonymkode: a43e0...cb2

«Vi damer»?? Snakk for deg selv! Jeg kan da umulig være den eneste dama som får tre matcher på det året man prøvde, hvorav en av-matcher straks han ser matchen (har sikkert bare sveipet på alt i første runde), nr 2 sluttet å svare på meldinger, og den tredje måtte man med tungt hjerte innse var laaaangt fra noen match.

Anonymkode: ee813...e86