Barnet kjenner nærvær av noen hjemme

[AnonymBruker]

Det er hvertfall ikke noe overnaturlig. Unger har god fantasi og finner ofte på slike historier.

Anonymkode: 39960...785

[AnonymBruker]

Folk her er virkelig idioter. Psykisk. Nei barnet føler at det er noe der fordi det er det. Jeg var slik som barn 10 år. Helt lik din sønn følelsen ay noen er der,noen ser meg,roper på meg. Likte aldri å være alene hjemme. Vokste det av meg. Barn føler slikt mer enn oss voksene. 

Anonymkode: 48460...6e6

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (8 timer siden):

Ja, det er psykisk. At du blir redd hjelper ikke! Få han til lege og slutt å bygg opp under vrangforestillinger…

Anonymkode: fcdc9...2b7

Om han kun opplever dette hjemme, er det neppe psykisk betinget. Da hadde han kjent dette ute også, andre steder og i andre hjem. 

 

 

Anonymkode: 69eef...43a

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (8 timer siden):

Ja, det er psykisk. At du blir redd hjelper ikke! Få han til lege og slutt å bygg opp under vrangforestillinger…

Anonymkode: fcdc9...2b7

Mine tanker også. I 99% av tilfellene. 

Anonymkode: 4e82c...d95

[AnonymBruker]

Ei barndomsvenninne var sånn.

Så flyttet hun og samboer inn i et rekkehus, og det eskalerte voldsomt.

Hun fortalte det til venner som bare lo litt, helt til noe hun sa pleide skje på X tidspunkt innlmellom skjedde. Bare typisk lyden av noe og så at TV slo seg på.

Men de ble jo vettskremte 😅 Selv turte jeg ikke overnatte der 🐸😶‍🌫️

Hun har ingen psykiatriske diagnoser, snakket aldri om alternative greier ellers. 
 

Hun mener hun har opplevd dette som barn og voksen, men ikke i alle boliger. 

Anonymkode: 94cdd...73c

[veronica<3]

Tråden er ryddet for brukerdebatt, latterliggjøring, og svar på dette. 
 

veronica<3, mod. 

Endret 5. april av veronica<3

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (12 timer siden):

Guttungen på 10 år gjør meg redd. Han sier at han kjenner at det sitter noen bak han når han sitter i trappa i gangen. Eller når han vasker hender, snur han seg hele tiden fordi han føler noen bak seg.  Han ser skygger inne og våkner hver eneste natt og er redd.  Han har aldri i sitt liv turt å sove alene på rommet. Selv om vi sitter rett utenfor . Han tør ikke være hjemme alene i 5 minutter inne, kun ute. Da er han ikke redd. Hva kan dette være tro? Kan det være noe psykisk ? Eller kan det hende han merker «noen usynlige»? Hjelpes blir jo redd selv her 

Anonymkode: 8ee86...8b7

Et av mine barn hadde samme opplevelser da han var mindre. Det var rom han nektet å være på, selv om vi var der sammen med ham, han kom hylende opp trappa fordi noen var borti ryggen hans da han fikk opp (var ingen bak han), osv. Da han var to år bodde vi en annen plass. Han nektet å sove på rommet sitt, og snakket om en dame som var der inne. 

Folk kan være så skeptiske de bare vil, men disse opplevelsene har iallfall overbevist meg! Er flere ting som skjedde også.

Nå er han nesten 20 år, og er verken schizofren, psykisk syk eller andre ting🙄

 

Anonymkode: 5be3a...20e

[AnonymBruker]

Noen kirker tilbyr husrens. Ville kontaktet de. Og latt ungen være med på hele seansen, altså.  Det å ringe de, og snakke med de.. sånn at han kan bli beroliget selv.  Om det ikke hjelper, ville jeg kontaktet lege. 

Anonymkode: 054e1...ba3

[AnonymBruker]

Jeg tror egentlig ikke på noe særlig sånt, men her hadde jeg valgt å tro på barnet, og ikke dratt inn lege osv. Selv om jeg ikke tror, så har jeg opplevd ting to steder som jeg er HELT sikker på at var tilfellet:

Jobbet i en barnehage, ute i en yttergang hvor vognene sto (stor "mellomgang" mellom garderobe og avdeling) opplevde jeg lyder, vogner som uforklarlig flyttet på seg, så skygger og også noe jeg i starten tenkte på som "skyggen av en mann med frakk og hatt". Jeg trodde jo jeg var småsprø, og sa ingenting i starten etter at jeg begynte å jobbe der... Men etter en stund overhørte jeg noen kolleger snakke om det, og de beskrev akkurat det jeg så (manneskikkelse med hatt og frakk). Viste seg at barnehagen (som lå landlig til) var bygget på tomta eller nabotomta til en fyr som hadde eid en stor eiendom der tidligere. 

Det andre tilfellet var i huset til mine besteforeldre. Det er en bratt trapp mellom 1. og 2.etasje, og man må gå litt spesielt. Min farfar døde flere år før min farmor, og vi har vært jevnlig på besøk i alle år, men da min farmor døde fortsatte vi å reise dit og bruke huset som hytte. Andre sommeren etter at hun døde, hørte jeg skrittene hennes i den bratte trappa. Hun hadde to kunstige hofter og gikk veldig spesielt opp den trappa, ingen andre som har gått den opp og ned som jeg har hørt har hørtes ut som henne. Det gjentok seg flere ganger mens vi var der den sommeren, også mens jeg var alene i huset og det altså ikke kunne være noen andre. Sommeren etter var det stille, men etter det var det et par somre hvor jeg hørte det igjen, før det forsvant for godt og jeg nå ikke har hørt skrittene der på sikkert 20 år.

At barn er mer mottagelige tviler jeg ikke på, og selv om jeg verken skjønner hvordan eller egentlig tror på det, så har jeg opplevd det selv, selv om jeg sa til meg selv at dette ikke var mulig eller at jeg bare innbilte meg ting. 

Hva du skal gjøre med dette vet jeg jammen ikke, men jeg tror jeg ville forhørt meg litt rundt om noen faktisk vet om noen som kan rense sånne energier. Det skader ihvertfall ikke å prøve!

Anonymkode: f3618...cbe

[AnonymBruker]

Jeg tvier sterkt på at dette er psykisk sykdom. Hvis ungen hadde hatt psykiske problemer, hadde de jo ikke kun vært tilstede innendørs.
Uansett om ungen er "åpen" og ser noe voksne ikke ser, eller om ungen er redd for noe inne (kan være et traume av noe slag, eller bare en fiks idé), så bør TS snakke med barnet. Sett dere ned sammen en gang dere begge er rolige (ikke rett etter at ungen har blitt skremt) og snakk om det. Still spørsmål og få ungen til å forklare hva som er skummelt. Forklar deretter at det hen ser og hører ikke kan skade hen. Si at det er lov å si til personen/skikkelsen at de skal la hen være i fred. Det er også lov å hente mamma, men dette avhenger jo av at du TS tøffer deg opp og sier i fra til skikkelsene mens barnet ser på. Først trygg deg selv, deretter trygg barnet.

Barn er dessuten veldig fulle av fantasi og kan også være redd for helt merkelige ting. Jeg vet om en person som var livredd rotter i barndommen. Ingen aner hvor dette kom fra, da vedkommende aldri hadde sett en rotte (ikke i virkeligheten i hvertfall). De bodde heller ikke et sted der rotter er noe man ser verken ute eller inne, og ingen i omgangskretsen hadde tamme rotter heller.

Barn er fantasifulle og det er mye mellom himmel og jord, men jeg tenker at det TS bør starte med er å betrygge både seg selv og barnet, og gå en runde rundt i huset sammen mens dere sier rolig og fast ifra til "dem" at hvis de skal fortsette å skremme barnet, så er de ikke velkomne i huset. Det er dere som bor her nå. Dette kan berolige barnet uansett om det ser spøkelser eller bare har livlig fantasi.

Hvis det utarter seg og barnet blir nervøs og angsfylt også utenfor huset, så kontakter man lege.

Anonymkode: fd6f5...7d7

[veronica<3]

Tråden er ryddet for innlegg med signatur som helsepersonell og medisinske råd. 
 

veronica<3, mod. 

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (På 4.4.2025 den 10.00):

Guttungen på 10 år gjør meg redd. Han sier at han kjenner at det sitter noen bak han når han sitter i trappa i gangen. Eller når han vasker hender, snur han seg hele tiden fordi han føler noen bak seg.  Han ser skygger inne og våkner hver eneste natt og er redd.  Han har aldri i sitt liv turt å sove alene på rommet. Selv om vi sitter rett utenfor . Han tør ikke være hjemme alene i 5 minutter inne, kun ute. Da er han ikke redd. Hva kan dette være tro? Kan det være noe psykisk ? Eller kan det hende han merker «noen usynlige»? Hjelpes blir jo redd selv her 

Anonymkode: 8ee86...8b7

Det er dere voksne som skal trygge han. Hvorfor har dere ikke tatt oppgaven? Uansett: ta den, og ta den på alvor. 
Det er ikke «noe psykisk», han behøver bare mer trygghet fra dere voksne.

Og, nei, det finnes ikke «noen usynlige». Ånder, spøkelser, troll og alver finnes ikke. Du vet at Harry Potter og Narnia ikke er en dokumentar, ikke sant?  

Anonymkode: bb12a...b9f

[Snok1]

AnonymBruker skrev (På 4.4.2025 den 10.04):

Barn er mer følsomme for sånt enn oss voksne.

Man er ikke følsom når det man føler ikke eksisterer. Da innbiller man seg ting. Dette er noe helt annet, og ikke en bra ting om det utvikler seg.

[AnonymBruker]

Livlig fantasi.

Anonymkode: e68f6...71e

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (18 timer siden):

Folk her er virkelig idioter. Psykisk. Nei barnet føler at det er noe der fordi det er det. Jeg var slik som barn 10 år. Helt lik din sønn følelsen ay noen er der,noen ser meg,roper på meg. Likte aldri å være alene hjemme. Vokste det av meg. Barn føler slikt mer enn oss voksene. 

Anonymkode: 48460...6e6

Voksne mennesker som ikke tror på spøkelser er idioter? Dette må være toppen av ironi.

Det finnes ikke "noe der" å føle. Barn forstår ikke verden ennå og lager seg sine fantasiforklaringer. 

Anonymkode: 2ede2...1e5

[AnonymBruker]

Er det seriøst voksne mennesker som tror på spøkelser? Ikke rart verden beveger seg i feil retning. 

Det kan være noe psykisk, eller det kan være at barnet bare har livlig fantasi. Uansett, din oppgave som voksen er å trygge barnet, ikke å bygge opp under ideer om ting som ikke finnes. 

Anonymkode: 55a8f...921

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Det er dere voksne som skal trygge han. Hvorfor har dere ikke tatt oppgaven? Uansett: ta den, og ta den på alvor. 
Det er ikke «noe psykisk», han behøver bare mer trygghet fra dere voksne.

Og, nei, det finnes ikke «noen usynlige». Ånder, spøkelser, troll og alver finnes ikke. Du vet at Harry Potter og Narnia ikke er en dokumentar, ikke sant?  

Anonymkode: bb12a...b9f

Hvordan er du så sikker på at ånder, spøkelser, troll og alver ikke finnes?

Tror du kommer til å bli overrasket om du visste hvor feil du tar

Anonymkode: a18be...a2c

[AnonymBruker]

Få noen til å rense huset. Og som andre tidligere har skrevet, la han være en deltaker i prosessen.

Vi hadde for noen år siden mye "uro" i bygget jeg jobbet i. Jeg var ofte der alene, og opplevde stort og smått. Begynte etterhvert å nevne disse tingene for andre. Og da var det flere som hadde opplevd ting. Det ble ikke gjort noe med det før jeg følte at dette nærværet begynte å bli ubehagelig. Det kom oftere, og var mer "synlig". Så det ble bestemt at en klarsynt skulle komme inn og rense bygget. Vi var 3 som var til stede under denne seansen. Og mye av det hun sa stemte. Det var en utrolig merkelig opplevelse. Og best av alt, det ble ro i bygget. 

Så i stedet for å gå all inn og tro at barnet er psykisk syk, ville jeg valgt den lettere veien og ta han med på en sånn prosess. Kanskje er det bare noe han innbiller seg? Da tror jeg en sånn prosess sansynligvis vil gi han ro. Og hvem vet. Kanskje har han rett, at det er "noen" der. Da er det jo greit å få vedkommende fjernet.

Anonymkode: e886b...aef

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (11 minutter siden):

Er det seriøst voksne mennesker som tror på spøkelser? Ikke rart verden beveger seg i feil retning. 

Det kan være noe psykisk, eller det kan være at barnet bare har livlig fantasi. Uansett, din oppgave som voksen er å trygge barnet, ikke å bygge opp under ideer om ting som ikke finnes. 

Anonymkode: 55a8f...921

Nåh? Så du tror Trumph tror på spøkelser altså? For sist jeg sjekket er han en stor del av at verden går i rekordfart i feil retning.

Anonymkode: e886b...aef

[Hulderen]

Det er lov å flytte. 
Sønnen din opplever noe der som ikke er bra. Det spiller ingen rolle om vi kaller det energier, spøkelse eller onde ånder. 

Når dere har funnet en bolig dere vil kjøpe, så ta med barnet på en privatvisning. La ham gå rundt i rommene alene. Føler han at det er et godt sted å være, så kjøper dere. Hvis han sanser noe ubehagelig så leter dere videre.