Barnet kjenner nærvær av noen hjemme

[AnonymBruker]

Guttungen på 10 år gjør meg redd. Han sier at han kjenner at det sitter noen bak han når han sitter i trappa i gangen. Eller når han vasker hender, snur han seg hele tiden fordi han føler noen bak seg.  Han ser skygger inne og våkner hver eneste natt og er redd.  Han har aldri i sitt liv turt å sove alene på rommet. Selv om vi sitter rett utenfor . Han tør ikke være hjemme alene i 5 minutter inne, kun ute. Da er han ikke redd. Hva kan dette være tro? Kan det være noe psykisk ? Eller kan det hende han merker «noen usynlige»? Hjelpes blir jo redd selv her 

Anonymkode: 8ee86...8b7

[AnonymBruker]

Barn er mer følsomme for sånt enn oss voksne. Min sønn hadde også mange slike opplevelser i sin barndom.

Blant annet våknet han en gang av en følelse av en kald hånd på ryggen. Vi bodde i et gammelt borettslag så hvem vet hva som har foregått i det huset?

Dette er ikke farlig,  bare spor av tidligere levde liv. 

Anonymkode: a36a5...e8f

[AnonymBruker]

Kanskje du bør snakke med en lege. Høres ut som han bare er mørkredd og litt usikker type. Men dersom han ser, hører eller føler ting som ikke er der bør du få det sjekket spesielt dersom det er schizofreni eller psykose i familien, eller tilstander som gir høyere risiko for dette. Eller om det er en form for tvangstanker /ocd å snu seg hele tiden når han vasker hender. Hadde også sendt han på fysiske fritidsaktiviteter som kan gjøre han tøff og robust. 

Anonymkode: 158f1...fea

[AnonymBruker]

Det kan være så mye. Det kan være det å være typisk "husredd" eller det kan handle mer om en slags separasjonsangst (føler han disse tingene med dere i nærheten/i samme rom?). Er dette kun på kveldstid og natt, så kan det være at han er mørkredd uten å forstå at det er selve mørket han er redd for (eller det kan være en kombinasjon mellom flere ting). 

Eller det kan være noen som går igjen. Mi datter sa da hun var 2-4 år at det ofte var en mann som så på henne da hun lå i senga. Hun beskrev da sin avdøde bestefar på prikken (døde da hun var 10 måneder). Hun var ikke redd ham, så det var ingen skummel greie for henne. Min bror vokste opp i et hjemsøkt hus, hvor dører og lys levde sine egne lyd, blant annet. Selv hadde jeg ofte følelsen av at min avdøde onkel var på besøk hos meg, og jeg syntes det var en litt ekkel følelse fordi jeg var veldig privat av meg og ikke var interessert i å ha noen hengende over meg, død eller ei. Jeg kan fremdeles kjenne hint til den følelsen, men langt mindre enn før. Dette skjedde både hjemme og utenfor hjemmet.

Anonymkode: 49613...4b9

[AnonymBruker]

Ja, det er psykisk. At du blir redd hjelper ikke! Få han til lege og slutt å bygg opp under vrangforestillinger…

Anonymkode: fcdc9...2b7

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (12 minutter siden):

Kanskje du bør snakke med en lege. Høres ut som han bare er mørkredd og litt usikker type. Men dersom han ser, hører eller føler ting som ikke er der bør du få det sjekket spesielt dersom det er schizofreni eller psykose i familien, eller tilstander som gir høyere risiko for dette. Eller om det er en form for tvangstanker /ocd å snu seg hele tiden når han vasker hender. Hadde også sendt han på fysiske fritidsaktiviteter som kan gjøre han tøff og robust. 

Anonymkode: 158f1...fea

Ja dette tror jeg barnepsykolog/psykolog skal uttale seg om i såfall . De lidelser du beskriver debuterer ikke hos så små barn. 

Å sende han på aktiviteter , og altså da ikke være sensitiv for hva han egentlig føler på kan gi han følelsen av å ikke bli forstått, og kan gjøre han mindre sensitiv for egne følelser og andres følelser. Altså blir han MINDRE robust

Traumer , og angst sekundært knyttet til dette kan nok gi slike symptomer. Men er nok også mange andre forklaringer , som går under det normal psykologiske 

Anonymkode: cf9f7...786

[AnonymBruker]

Dere må få noen til å rense huset. Tanteungen min opplevde dette da hun var på samme alder omtrent. En som satte seg på senga hennes hver kveld/natt. Ble borte da de hadde fått hjelp til å rense huset.

Anonymkode: b2c94...4f9

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 minutter siden):

Ja, det er psykisk. At du blir redd hjelper ikke! Få han til lege og slutt å bygg opp under vrangforestillinger…

Anonymkode: fcdc9...2b7

Helt enig. Han må få hjelp for angsten sin så han slipper å gå med dette. Det er så vondt! Det finnes hjelp å få. 

Anonymkode: 2ede2...1e5

[AnonymBruker]

Herregud… schizofreni og angst. Slapp nå av!

Det finnes da utallige historier om barn som ser, hører, merker og føler noe voksne ikke gjør. Barn er mer åpne for det ukjente - hvor mange barn er det ikke som har hatt en fantasivenn?

Min sønn på snart 3 ser og hører til stadighet en eldre mann i huset her. Jeg hverken ser eller hører noen mann, men tar barnet mitt på alvor i det han opplever. Vi snakker litt om hvordan mannen ser ut og hva han sier og ufarliggjør hele situasjonen.

Sånn.

Om det er fantasi eller noe ukjent vi voksne ikke er åpne for er uvisst, men å blånekte vil ikke trygge barnet. Ts bør åpne for dialog rundt temaet, vise nysgjerrighet og vise med hele seg at uansett hva dette fenomenet er, så er det ingenting som kan skade barnet.

Anonymkode: c651c...b2e

[AnonymBruker]

Åndenes makt?

Anonymkode: 3ca17...74c

[AnonymBruker]

Har han hatt samme rom hele tiden? 

Anonymkode: 0ffb1...1cc

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (30 minutter siden):

Ja dette tror jeg barnepsykolog/psykolog skal uttale seg om i såfall . De lidelser du beskriver debuterer ikke hos så små barn. 

Å sende han på aktiviteter , og altså da ikke være sensitiv for hva han egentlig føler på kan gi han følelsen av å ikke bli forstått, og kan gjøre han mindre sensitiv for egne følelser og andres følelser. Altså blir han MINDRE robust

Traumer , og angst sekundært knyttet til dette kan nok gi slike symptomer. Men er nok også mange andre forklaringer , som går under det normal psykologiske 

Anonymkode: cf9f7...786

TS skriver at ungen tør å være alene ute, så det er ingen grunn til å tro at å sende han på aktiviteter ute som kan bygge opp selvtilliten hans og gjøre han mer robust vil gjøre han mindre robust.  Det er mange tips her https://www.kognitiv.no/kognitiv-atferdsterapi-for-barn-og-unge/forstehjelp-for-foresatte/veiledning-engstelig-eller-redd-barn/

Hvis min 10-åring ikke hadde klart å være hjemme alene en times tid på dagtid i fullt dagslys hadde jeg nok følt at jeg hadde feilet litt som forelder.

Vi vet at en ganske stor andel ungdommer i Norge har psykiske problemer. Ingen vil at barnet sitt skal bli en av disse. 

Dette er ikke en 3-åring med en fantasivenn. Hvis et barn på 10 ser, hører eller føler ting som ikke er der bør de oppsøke helsehjelp. 

Anonymkode: 158f1...fea

[AnonymBruker]

Jeg ville tatt det opp med fastlegen. Er det fantasi? Vrangforestillinger? Hallusinasjoner? Begynnelsen på psykisk lidelse? 
Har han problemer med synet? Kan han se skygger av det? Hørselsproblemer at han feks hører noe pip eller annet som gjør at han kan tolke det som at noen er i rommet? 

Anonymkode: 7d6fe...85f

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Guttungen på 10 år gjør meg redd. Han sier at han kjenner at det sitter noen bak han når han sitter i trappa i gangen. Eller når han vasker hender, snur han seg hele tiden fordi han føler noen bak seg.  Han ser skygger inne og våkner hver eneste natt og er redd.  Han har aldri i sitt liv turt å sove alene på rommet. Selv om vi sitter rett utenfor . Han tør ikke være hjemme alene i 5 minutter inne, kun ute. Da er han ikke redd. Hva kan dette være tro? Kan det være noe psykisk ? Eller kan det hende han merker «noen usynlige»? Hjelpes blir jo redd selv her 

Anonymkode: 8ee86...8b7

Det er ikke noe psykisk. Han merker at det bor noen i huset deres. Tror du må få hjelp til å bli kvitt det. 

 

AnonymBruker skrev (2 minutter siden):

Jeg ville tatt det opp med fastlegen. Er det fantasi? Vrangforestillinger? Hallusinasjoner? Begynnelsen på psykisk lidelse? 
Har han problemer med synet? Kan han se skygger av det? Hørselsproblemer at han feks hører noe pip eller annet som gjør at han kan tolke det som at noen er i rommet? 

Anonymkode: 7d6fe...85f

Skjerp deg. barn er ekstremt vare på sånt, det er ikke sykdom. 

Anonymkode: 7f8ef...a2a

[AnonymBruker]

Ville diskutert det med lege. 

Anonymkode: 33562...f4f

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Guttungen på 10 år gjør meg redd. Han sier at han kjenner at det sitter noen bak han når han sitter i trappa i gangen. Eller når han vasker hender, snur han seg hele tiden fordi han føler noen bak seg.  Han ser skygger inne og våkner hver eneste natt og er redd.  Han har aldri i sitt liv turt å sove alene på rommet. Selv om vi sitter rett utenfor . Han tør ikke være hjemme alene i 5 minutter inne, kun ute. Da er han ikke redd. Hva kan dette være tro? Kan det være noe psykisk ? Eller kan det hende han merker «noen usynlige»? Hjelpes blir jo redd selv her 

Anonymkode: 8ee86...8b7

Nr 1 ikke noe å være redd. Nærvær får ikke gjort så mye,  men gir ekkel  følse .

Nr2. Ta barnet ditt på alvor. De kan bli redde av å ikke bli hørt eller trodd. 

Nr3 :ikke vis at du er redd. 

Nr 4 han kan be de gå vekk. Eller hilse på. Det kan lette frykt. 

Mine opplevde mye her. Men i mitt tilfelle så opplevde jeg det samme.  Litt tullete tok jeg til meg tips fra lilli B på tv, at man kan be de la deg være i fred. Så jeg gikk fra rom til rom hver dag en uke og sa at de måtte dra, at de ikke bodde  i huset lengre, men at det gjorde jeg. Også sa jeg at de skulle slutte å plage barna mine. Foruten en håndfull episoder etterpå. Har det vært stille i over 10 år nå. 

 Jeg betrygget barna i sine opplevelser,  så når de merket noe sluttet de å være redde. Men sa fra at nå er det her igjen, med ro og litt oppgitt i stemmen. Jeg tenker at det er det minste man kan gjøre uavhengig av hva man tror selv da.

Anonymkode: a6c5b...d73

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (3 minutter siden):

Nr 1 ikke noe å være redd. Nærvær får ikke gjort så mye,  men gir ekkel  følse .

Nr2. Ta barnet ditt på alvor. De kan bli redde av å ikke bli hørt eller trodd. 

Nr3 :ikke vis at du er redd. 

Nr 4 han kan be de gå vekk. Eller hilse på. Det kan lette frykt. 

Mine opplevde mye her. Men i mitt tilfelle så opplevde jeg det samme.  Litt tullete tok jeg til meg tips fra lilli B på tv, at man kan be de la deg være i fred. Så jeg gikk fra rom til rom hver dag en uke og sa at de måtte dra, at de ikke bodde  i huset lengre, men at det gjorde jeg. Også sa jeg at de skulle slutte å plage barna mine. Foruten en håndfull episoder etterpå. Har det vært stille i over 10 år nå. 

 Jeg betrygget barna i sine opplevelser,  så når de merket noe sluttet de å være redde. Men sa fra at nå er det her igjen, med ro og litt oppgitt i stemmen. Jeg tenker at det er det minste man kan gjøre uavhengig av hva man tror selv da.

Anonymkode: a6c5b...d73

Kan legge til at jeg fortsatt ikke helt klarer å tro. Men merkelig at 2 åringen peker på et punkt på veien og sier to. Dagen etter ligger det  blomster på samme sted barnet  pekte, og at det sto en artikkel i lokal avisen om ett år siden dødsulykke med bil  med to unge, på samme flekk toåringen pekte. Derav min grunn til at jeg heller valgte å ta de på alvor og betrygge dem istedenfor.  For hva vet vel jeg 

Anonymkode: a6c5b...d73

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (6 minutter siden):

Kan legge til at jeg fortsatt ikke helt klarer å tro. Men merkelig at 2 åringen peker på et punkt på veien og sier to. Dagen etter ligger det  blomster på samme sted barnet  pekte, og at det sto en artikkel i lokal avisen om ett år siden dødsulykke med bil  med to unge, på samme flekk toåringen pekte. Derav min grunn til at jeg heller valgte å ta de på alvor og betrygge dem istedenfor.  For hva vet vel jeg 

Anonymkode: a6c5b...d73

Barnet vårt sa "I dag møter vi tante dit vi skal". Vi sa "Nei, tante skal ikke dit". Første personen vi møter på er tante. 

Vi kjørte forbi kirkegården som vi aldri har sagt til barnet at besteforeldrene ligger på: "Der ligger mormor i gresset og prater".

"Her ligger det en hest", sa barnet da vi var ute. Den hesten så vi ikke. Når vi kommer inn forteller svigermor at det døde en hest der for 50 år siden.

 

 

Anonymkode: 7f8ef...a2a

[AnonymBruker]

Kanskje det er ghosting 

Anonymkode: 4cfc2...ba5

[AnonymBruker]

Når jeg var liten var jeg overbevisst om at det bodde apekatter i kjelleren. Når jeg var alene og det ble helt stille hørte jeg svake apekattlyder (og sikkert andre jungellyder, var vedlig opptatt av dyr). Bodde ingen apekatter der og har heller ikke bodd noen her, så var ikke apekattspøkelser, bare livlig fantasi.

Anonymkode: 39923...696