Jeg blir "for glad" i folk

[AnonymBruker]

Har samme problemet. Står i noe dritt nå med noen jeg har blitt glad i (ikke romantisk), og nå må jeg virkelig snart lære, aldri mer dating, vennskap eller noe som helst. Ikke verdt det. 

Anonymkode: 4742b...df0

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (7 timer siden):

Og dette? Og om ikke, er dette noe du kjenner deg igjen i eller som beskriver din måte å kommunisere med menn på?
(Spør for å kunne svare i denne tråden, for å forstå hvilket nivå av involvert du blir.)

Anonymkode: 680a9...cd7

TS her. Nei, det er ikke mine. Vi har hatt jevnlig kontakt hele tiden, ligget hver uke. Jeg kjente bare at jeg måtte stoppe det nå da jeg syntes det begynte å bli litt destruktivt. (Fordi han er det.) Så jeg satte en strek, men ja, så er jeg litt lei meg likevel.
Vi møtes også fortsatt, siden vi er i et felles miljø. Og han kom med noen ting jeg hadde hos ham denne uka.
Det var fint med en prat, men så er det jo også litt trist.

Anonymkode: f3336...ba6

[AnonymBruker]

TS her.
Tusen takk for veldig mange fine innspill og trøstende kommentarer! Dette fikk meg til å se på det på en annen måte. Kanskje jeg bare skal være glad for at jeg har evnen til å bry meg om folk? At jeg har empati og ser mennesker. Da har man kanskje ikke tapt noe, snarere fått noen nye erfaringer, jeg har jo blitt godt kjent med et nytt menneske, som har sine problemer men også sine gode sider. Jeg får bare være obs på dette, at det er sånn jeg er og at jeg nok ikke kan forvente at det blir noe annerledes neste gang. Jeg vil kanskje ikke bli en proff elskerinne heller, akkurat, jeg vil jo ikke bli emosjonelt avstumpa. Ikke lett dette med å være single igjen, jeg kan ikke helt spillereglene, men jeg får kanskje bare innse at jeg er som jeg er, og da kan jeg ikke skru av følelsene. Så kan kanskje andre lettere ha mer uforplikta sex, da, men jeg må passe litt på meg selv.

Anonymkode: f3336...ba6