Jeg blir "for glad" i folk

[AnonymBruker]

Jeg kom ut av et tjue år langt forhold i fjor og har etter det datet en del og hatt en del sex.
Jeg har hatt en fast elsker i et halvt år. Det var klart for meg at vi ikke passer sammen som par, han møter meg ikke intellektuelt og
har flust av egne problemer. Sexen var fantastisk og vi har en god kontakt. Nå gjorde jeg det "slutt", fordi han har et så kaotisk liv at det blir slitsomt for meg å forholde meg til. Som sagt kan jeg aldri se for meg meg selv i et seriøst forhold med ham, men nå sitter jeg jo her og er
lei meg likevel! Og dette frustrerer meg. Det virker ikke som om jeg klarer å la være å utvikle følelser for folk, selv når jeg ikke er forelsket eller vil ha dem. Jeg blir glad i folk og knytter meg til dem, jeg antar jeg er en veldig "kjærstete" person. Og jeg er en romantiker, åpenbart, jeg klarer liksom ikke å la være å tenke på romantiske scenarioer og at kanskje vi innerst inne hadde passet sammen – om han endret seg totalt.
Hvordan klare å bli litt mer kynisk og ikke knytte meg sånn til folk bare fordi man har sex? Er det mulig eller må jeg bare innse at når jeg har sex, så lager jeg også følelser rundt den personen, fordi jeg åpenbart syns det er finere sånn.

Anonymkode: f3336...ba6

[Gratis]

Følelser er ikke noe du kan skru av eller på, og at sex som den ytterste formen for kontakt skaper følelser er vel helt naturlig?
Vi har vel alle opplevd å bli forelsket i mennesker vi ikke engang har vært fysiske med?

[Blått]

AnonymBruker skrev (8 timer siden):

Jeg kom ut av et tjue år langt forhold i fjor og har etter det datet en del og hatt en del sex.
Jeg har hatt en fast elsker i et halvt år. Det var klart for meg at vi ikke passer sammen som par, han møter meg ikke intellektuelt og
har flust av egne problemer. Sexen var fantastisk og vi har en god kontakt. Nå gjorde jeg det "slutt", fordi han har et så kaotisk liv at det blir slitsomt for meg å forholde meg til. Som sagt kan jeg aldri se for meg meg selv i et seriøst forhold med ham, men nå sitter jeg jo her og er
lei meg likevel! Og dette frustrerer meg. Det virker ikke som om jeg klarer å la være å utvikle følelser for folk, selv når jeg ikke er forelsket eller vil ha dem. Jeg blir glad i folk og knytter meg til dem, jeg antar jeg er en veldig "kjærstete" person. Og jeg er en romantiker, åpenbart, jeg klarer liksom ikke å la være å tenke på romantiske scenarioer og at kanskje vi innerst inne hadde passet sammen – om han endret seg totalt.
Hvordan klare å bli litt mer kynisk og ikke knytte meg sånn til folk bare fordi man har sex? Er det mulig eller må jeg bare innse at når jeg har sex, så lager jeg også følelser rundt den personen, fordi jeg åpenbart syns det er finere sånn.

Anonymkode: f3336...ba6

Du gjorde det slutt med en elsker etter et halvt år fordi at dere ikke passer sammen som personer, så i etterkant så er det følelser som gjør vondt. Forventet du at du skulle være en iskald person, som etter å ha kuttet ut et menneske du har vært intim med et år, så var det bare pytt pytt jaja og ikke så farlig? Selvfølgelig så er det naturlig at du kjenner på en del følelser over at dere har kuttet hverandre ut og ikke snakker sammen lengre. Den der forventningen om at man skal være fullstendig iskald, behandle folk som man ikke har et hjerte og ikke savne folk når man kutter dem ut, er en utvikling av samfunnet jeg ikke liker. Jeg syns ikke det er noe å trakte etter og jeg kan ikke forstå hvorfor du vil ditt. 

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (8 timer siden):

Jeg kom ut av et tjue år langt forhold i fjor og har etter det datet en del og hatt en del sex.
Jeg har hatt en fast elsker i et halvt år. Det var klart for meg at vi ikke passer sammen som par, han møter meg ikke intellektuelt og
har flust av egne problemer. Sexen var fantastisk og vi har en god kontakt. Nå gjorde jeg det "slutt", fordi han har et så kaotisk liv at det blir slitsomt for meg å forholde meg til. Som sagt kan jeg aldri se for meg meg selv i et seriøst forhold med ham, men nå sitter jeg jo her og er
lei meg likevel! Og dette frustrerer meg. Det virker ikke som om jeg klarer å la være å utvikle følelser for folk, selv når jeg ikke er forelsket eller vil ha dem. Jeg blir glad i folk og knytter meg til dem, jeg antar jeg er en veldig "kjærstete" person. Og jeg er en romantiker, åpenbart, jeg klarer liksom ikke å la være å tenke på romantiske scenarioer og at kanskje vi innerst inne hadde passet sammen – om han endret seg totalt.
Hvordan klare å bli litt mer kynisk og ikke knytte meg sånn til folk bare fordi man har sex? Er det mulig eller må jeg bare innse at når jeg har sex, så lager jeg også følelser rundt den personen, fordi jeg åpenbart syns det er finere sånn.

Anonymkode: f3336...ba6

Love and sex addiction, søk det opp, det er et helvete å styre med, men er man bevisst og klar over det så hjelper det mye.

Anonymkode: b84a8...ef6

[Tvist]

Vi damer er ofte (ikke alltid) litt dårlige til å skille mellom sex og følelser.  Helt normalt å bli knyttet til en mann du har hatt sex med. 

[AnonymBruker]

Dette er jo deg som person ts, du har et hjerte som rommer folk. Aldri snakk ned  deg selv eller ønsk at du skulle kunne skille hjertet ditt fra behovet for nærhet. Helt normalt det du føler på nå, det motsatte vil jeg hevde er et rødt flagg hos en eventuell partner. Gi det tid og søk heller etter mer meningsfulle forhold der man kan være intim på flere måter enn bare fysisk.

Anonymkode: bfa5e...b77

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (9 timer siden):

Jeg kom ut av et tjue år langt forhold i fjor og har etter det datet en del og hatt en del sex.
Jeg har hatt en fast elsker i et halvt år. Det var klart for meg at vi ikke passer sammen som par, han møter meg ikke intellektuelt og
har flust av egne problemer. Sexen var fantastisk og vi har en god kontakt. Nå gjorde jeg det "slutt", fordi han har et så kaotisk liv at det blir slitsomt for meg å forholde meg til. Som sagt kan jeg aldri se for meg meg selv i et seriøst forhold med ham, men nå sitter jeg jo her og er
lei meg likevel! Og dette frustrerer meg. Det virker ikke som om jeg klarer å la være å utvikle følelser for folk, selv når jeg ikke er forelsket eller vil ha dem. Jeg blir glad i folk og knytter meg til dem, jeg antar jeg er en veldig "kjærstete" person. Og jeg er en romantiker, åpenbart, jeg klarer liksom ikke å la være å tenke på romantiske scenarioer og at kanskje vi innerst inne hadde passet sammen – om han endret seg totalt.
Hvordan klare å bli litt mer kynisk og ikke knytte meg sånn til folk bare fordi man har sex? Er det mulig eller må jeg bare innse at når jeg har sex, så lager jeg også følelser rundt den personen, fordi jeg åpenbart syns det er finere sånn.

Anonymkode: f3336...ba6

Jeg har aldri forelsket meg eller sett for meg scenarioer med elskere. Noen har jeg blitt litt kjent med og holdt kontakten mellom treff, men med kaos i livet deres har vi kun møttes for sex. Det er jo gleden ved en slik relasjon, man skal slippe alt av problemet og drama.

Hvordan slutte? Tråkk deg selv på tærne hver gang du tenker tanken, så vil du tilslutt forbinde ham med smerte? 🤷

Tror ikke elskerforhold er for alle, kynisk eller romantisk anlagt...

Anonymkode: ccf63...dcf

[micromaya]

Akkurat sånn er jeg og. Derfor har jeg funnet ut at elskere, fwb og slikt ikke funker for meg – jeg må ha følelser og hele pakka.

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (9 timer siden):

Jeg kom ut av et tjue år langt forhold i fjor og har etter det datet en del og hatt en del sex.
Jeg har hatt en fast elsker i et halvt år. Det var klart for meg at vi ikke passer sammen som par, han møter meg ikke intellektuelt og
har flust av egne problemer. Sexen var fantastisk og vi har en god kontakt. Nå gjorde jeg det "slutt", fordi han har et så kaotisk liv at det blir slitsomt for meg å forholde meg til. Som sagt kan jeg aldri se for meg meg selv i et seriøst forhold med ham, men nå sitter jeg jo her og er
lei meg likevel! Og dette frustrerer meg. Det virker ikke som om jeg klarer å la være å utvikle følelser for folk, selv når jeg ikke er forelsket eller vil ha dem. Jeg blir glad i folk og knytter meg til dem, jeg antar jeg er en veldig "kjærstete" person. Og jeg er en romantiker, åpenbart, jeg klarer liksom ikke å la være å tenke på romantiske scenarioer og at kanskje vi innerst inne hadde passet sammen – om han endret seg totalt.
Hvordan klare å bli litt mer kynisk og ikke knytte meg sånn til folk bare fordi man har sex? Er det mulig eller må jeg bare innse at når jeg har sex, så lager jeg også følelser rundt den personen, fordi jeg åpenbart syns det er finere sånn.

Anonymkode: f3336...ba6

Det er normalt å utvikle følelser når man deler det mest intime man har med noen. Du må nok øve mer og ha "en del mer sex"  med dine forskjellige "dates" slik at du til slutt ikke føler noe  . Du blir en del av en stor klubb middelaldrende single damer som mener "alle menn er rasshøl" og tripper rundt med en eller to små hunder. Lykke til 😘

Anonymkode: 2cd6e...d45

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (Akkurat nå):

Det er normalt å utvikle følelser når man deler det mest intime man har med noen. Du må nok øve mer og ha "en del mer sex"  med dine forskjellige "dates" slik at du til slutt ikke føler noe  . Du blir en del av en stor klubb middelaldrende single damer som mener "alle menn er rasshøl" og tripper rundt med en eller to små hunder. Lykke til 😘

Anonymkode: 2cd6e...d45

Eller, en del av kvinner som holder tre lykkelige elskere, ikke tenker på menn utenom det og trives godt i et aktivt og singlet lv uten husdyr og menn 😂

Hilsen ei som har det sånn og kjenner mange med meg 💃

Må ikke ha sex med mange, det handler om tankegang og hvordan man ser på ting. 

Bitter much? 

Anonymkode: ccf63...dcf

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 minutt siden):

Eller, en del av kvinner som holder tre lykkelige elskere, ikke tenker på menn utenom det og trives godt i et aktivt og singlet lv uten husdyr og menn 😂

...

Anonymkode: ccf63...dcf

Enn så lenge  

Anonymkode: 2cd6e...d45

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (9 timer siden):

Jeg kom ut av et tjue år langt forhold i fjor og har etter det datet en del og hatt en del sex.
Jeg har hatt en fast elsker i et halvt år. Det var klart for meg at vi ikke passer sammen som par, han møter meg ikke intellektuelt og
har flust av egne problemer. Sexen var fantastisk og vi har en god kontakt. Nå gjorde jeg det "slutt", fordi han har et så kaotisk liv at det blir slitsomt for meg å forholde meg til. Som sagt kan jeg aldri se for meg meg selv i et seriøst forhold med ham, men nå sitter jeg jo her og er
lei meg likevel! Og dette frustrerer meg. Det virker ikke som om jeg klarer å la være å utvikle følelser for folk, selv når jeg ikke er forelsket eller vil ha dem. Jeg blir glad i folk og knytter meg til dem, jeg antar jeg er en veldig "kjærstete" person. Og jeg er en romantiker, åpenbart, jeg klarer liksom ikke å la være å tenke på romantiske scenarioer og at kanskje vi innerst inne hadde passet sammen – om han endret seg totalt.
Hvordan klare å bli litt mer kynisk og ikke knytte meg sånn til folk bare fordi man har sex? Er det mulig eller må jeg bare innse at når jeg har sex, så lager jeg også følelser rundt den personen, fordi jeg åpenbart syns det er finere sånn.

Anonymkode: f3336...ba6

Tror ikke dette er noe du bare kan velge å skru av og på. Jeg kan ikke det. 

Hvordan skal du gjøre det i så tilfellet?

Skal du ha sex som en robot?

Er det noe å strebe etter?

Hvordan blir sexen da tror du? 

Anonymkode: af2a8...8e6

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (10 timer siden):

Jeg kom ut av et tjue år langt forhold i fjor og har etter det datet en del og hatt en del sex.
Jeg har hatt en fast elsker i et halvt år. Det var klart for meg at vi ikke passer sammen som par, han møter meg ikke intellektuelt og
har flust av egne problemer. Sexen var fantastisk og vi har en god kontakt. Nå gjorde jeg det "slutt", fordi han har et så kaotisk liv at det blir slitsomt for meg å forholde meg til. Som sagt kan jeg aldri se for meg meg selv i et seriøst forhold med ham, men nå sitter jeg jo her og er
lei meg likevel! Og dette frustrerer meg. Det virker ikke som om jeg klarer å la være å utvikle følelser for folk, selv når jeg ikke er forelsket eller vil ha dem. Jeg blir glad i folk og knytter meg til dem, jeg antar jeg er en veldig "kjærstete" person. Og jeg er en romantiker, åpenbart, jeg klarer liksom ikke å la være å tenke på romantiske scenarioer og at kanskje vi innerst inne hadde passet sammen – om han endret seg totalt.
Hvordan klare å bli litt mer kynisk og ikke knytte meg sånn til folk bare fordi man har sex? Er det mulig eller må jeg bare innse at når jeg har sex, så lager jeg også følelser rundt den personen, fordi jeg åpenbart syns det er finere sånn.

Anonymkode: f3336...ba6

Altså.. dette er jo enkelt. Når man ligger sammen eller har hudkontakt, utløses kjærlighetshormonet oxytocin, samt en hel del andre signalstoffer. Biologisk ønsker vi å knytte oss til en partner for å få barn, samarbeide om et godt liv, osv osv. 

Derfor er tilfeldig sex mest for folk uten sjel, mener jeg. Og de er det jo flust av. Det er bare bra for deg at du har evne til å utvikle følelser og bry deg om folk. 

Anonymkode: f20fa...f38

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (10 timer siden):

Jeg kom ut av et tjue år langt forhold i fjor og har etter det datet en del og hatt en del sex.
Jeg har hatt en fast elsker i et halvt år. Det var klart for meg at vi ikke passer sammen som par, han møter meg ikke intellektuelt og
har flust av egne problemer. Sexen var fantastisk og vi har en god kontakt. Nå gjorde jeg det "slutt", fordi han har et så kaotisk liv at det blir slitsomt for meg å forholde meg til. Som sagt kan jeg aldri se for meg meg selv i et seriøst forhold med ham, men nå sitter jeg jo her og er
lei meg likevel! Og dette frustrerer meg. Det virker ikke som om jeg klarer å la være å utvikle følelser for folk, selv når jeg ikke er forelsket eller vil ha dem. Jeg blir glad i folk og knytter meg til dem, jeg antar jeg er en veldig "kjærstete" person. Og jeg er en romantiker, åpenbart, jeg klarer liksom ikke å la være å tenke på romantiske scenarioer og at kanskje vi innerst inne hadde passet sammen – om han endret seg totalt.
Hvordan klare å bli litt mer kynisk og ikke knytte meg sånn til folk bare fordi man har sex? Er det mulig eller må jeg bare innse at når jeg har sex, så lager jeg også følelser rundt den personen, fordi jeg åpenbart syns det er finere sånn.

Anonymkode: f3336...ba6

Det er fordi du ikke er ødelagt av dagens dating kultur, enda. Etter par erfaringer til vil det bli mye enklere. Jeg var som deg, men etter noen knuste hjerter så kan jeg ikke lenger bry meg særlig. Børster alt raskere og raskere av meg. 

Anonymkode: 316b5...f95

[AnonymBruker]

Ts- er dette også din tråd?

 

Anonymkode: 680a9...cd7

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (4 minutter siden):

Ts- er dette også din tråd?

 

Anonymkode: 680a9...cd7

Og dette? Og om ikke, er dette noe du kjenner deg igjen i eller som beskriver din måte å kommunisere med menn på?
(Spør for å kunne svare i denne tråden, for å forstå hvilket nivå av involvert du blir.)

Anonymkode: 680a9...cd7

[AnonymBruker]

Etter to år så er jeg veldig knyttet til elskeren min. Det er ikke forelskelse der, men jeg er jo blitt veldig glad i ham.

Vi er overhodet ikke kompatible som kjærester, men tilbringer en natt sammen annenhver helg når jeg har barnefri i tillegg til daglig digital kontakt. Tenker ikke å avslutte bare fordi jeg er glad i han. Vet jo at han er glad i meg også. 

 

Anonymkode: 80580...7ff

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (57 minutter siden):

Altså.. dette er jo enkelt. Når man ligger sammen eller har hudkontakt, utløses kjærlighetshormonet oxytocin, samt en hel del andre signalstoffer. Biologisk ønsker vi å knytte oss til en partner for å få barn, samarbeide om et godt liv, osv osv. 

Anonymkode: f20fa...f38

Ja, dette stemmer. Det er ren biologi for de fleste. Vi knytter oss til de vi har sex med, det er helt naturlig og ikke noe å undres så veldig ved. Ønsker du null tilknytning, så ikke gjør den handlingen som har størst evne til å lime mennesker sammen.

 

Anonymkode: 2edfe...07a

[AnonymBruker]

Slutt å ha sex med noen som ikke er kjæresten din, så ordner dette seg.

Anonymkode: 59af9...bb4

[Sparkling_Pink]

Jeg synes at det er sundt å like og bli glad i de menneskene du omgås. Selvfølgelig medfører det sorg å kutte noen ut.

Sex er en fin felles aktivitet hvor det er så og si umulig å ha god sex uten positive følelser, trygghet og tilknytning. De som driver på uten dette skjønner jeg meg ikke på. Det er veldig usosialt og rett og slett skremmende for meg det med å løsrive sex fra følelser.

 Jeg avslutter lett et elskerforhold om det er rot og greier rundt den jeg holder på med. Og så er jeg lei meg etterpå.