Blir vi egentlig dårligere om vinteren fordi sola forsvinner?

[AnonymBruker]

Har gått og grubla litt på dette med D-vitamin og immunforsvaret. Ikke bare fordi alle snakker om det, men fordi jeg har kjent på kroppen at jeg fungerer mye bedre på sommeren, og det er ikke bare pga varme og lys.

Leste nylig at immunforsvaret faktisk bruker opp D-vitamin når det jobber, særlig ved infeksjoner og betennelser. Altså ikke bare at vi får for lite D-vitamin om vinteren – men at vi faktisk kan bruke det opp hvis vi blir syke eller driver med reparasjon i kroppen. Litt som å bruke opp bensin på en lang biltur uten å fylle på igjen.

Det fikk meg til å lure: Hva om en del av disse diffuse vinterplagene – slapphet, småbetennelser, "aldri helt frisk", vondter som ikke går over – rett og slett handler om at kroppen går tom for D-vitamin når den trenger det som mest? Ikke bare mangel på sola, men mangel på påfyll når det trengs som mest?

Er det noen her som har merket at D-vitamin har gjort en forskjell, eller som har vært friske lenge på høye nivåer? Evt noen som har blitt verre etter infeksjoner uten å skjønne hvorfor?

Jeg vet dette kan være kontroversielt, men jeg synes det er fascinerende å tenke på kroppen som et system som går i minus hvis det ikke får påfyll. Litt som økonomi, egentlig.

Anonymkode: 02354...120

[AnonymBruker]

Kronisk lav d vitamin her. Merker ingen forskjell når prøvene er bra eller dårlig 🤷🏼‍♀️

Men mentalt er vinteren tung syns jeg. Merker det ikke komme, men jeg merker hvor deilig våren er.. Blir lettere til sinns med engang det er lysere og varmere ut. 

Men vinterdepresjon er visst motbevist (sist gang jeg sjekket ihvertfall) så ikke vet jeg.. 

Anonymkode: e8a91...d6c

[AnonymBruker]

Du er nok inne på noe, TS. Og syntetisk D-vitamin er kjent for å ikke gjøre en like bra jobb, selv om det hjelper. 

Det er ikke tilfeldig at sykehus hadde soldekk før, hvor de trillet ut pasientene for å bli friskere. Det er heller ikke tilfeldig at mennesker i nord i landet er mer plaget med ulike typer gikt, eller at enkelte pasientgrupper får sponset tur til varmere strøk for å heale. Vi trenger sol for å ha det bra.

Anonymkode: 037c9...38a

[AnonymBruker]

Nei, vi blir mer syke på vinteren fordi vi er mer inne i samme luft og dermed står eller sitter nærmere noen og spesielt dråpesmitte sprer seg mer effektivt på nær avstand.

Anonymkode: f7368...07f

[AnonymBruker]

Hvis du har lav vitamin D så kan tilskudd hjelpe utrolig mye.

Anonymkode: 876de...baa

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (6 timer siden):

Du er nok inne på noe, TS. Og syntetisk D-vitamin er kjent for å ikke gjøre en like bra jobb, selv om det hjelper. 

Det er ikke tilfeldig at sykehus hadde soldekk før, hvor de trillet ut pasientene for å bli friskere. Det er heller ikke tilfeldig at mennesker i nord i landet er mer plaget med ulike typer gikt, eller at enkelte pasientgrupper får sponset tur til varmere strøk for å heale. Vi trenger sol for å ha det bra.

Anonymkode: 037c9...38a

Takk for svar! Jeg synes det er så rart at dette aldri nevnes hos legen – det virker så åpenbart når man først begynner å tenke over det. Har du/dere prøvd å måle D-vitamin-nivået i forbindelse med sykdom?

Anonymkode: 02354...120

[AnonymBruker]

Vi blir dårligere på vinteren fordi det hele tiden er mørkt, kaldt og følt, det er ingen glede, himmelen føles som den trykker oss ned i bakken, det er mindre bevegelse, man spenner seg mot kulda og får problemer med muskler og ledd, alt er tungt og grusomt og føles håpløst.

Anonymkode: d5213...9f8

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (6 timer siden):

Nei, vi blir mer syke på vinteren fordi vi er mer inne i samme luft og dermed står eller sitter nærmere noen og spesielt dråpesmitte sprer seg mer effektivt på nær avstand.

Anonymkode: f7368...07f

Ja, økt nærkontakt på vinteren gir mer smitte. Helt enig i det.

Men jeg lurer på noe: Hvis smitten er lik, hvorfor blir noen knapt syke mens andre blir skikkelig dårlige?

Kan det være at det også handler om hvordan kroppen takler smitten?

Anonymkode: 02354...120

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (6 minutter siden):

Vi blir dårligere på vinteren fordi det hele tiden er mørkt, kaldt og følt, det er ingen glede, himmelen føles som den trykker oss ned i bakken, det er mindre bevegelse, man spenner seg mot kulda og får problemer med muskler og ledd, alt er tungt og grusomt og føles håpløst.

Anonymkode: d5213...9f8

Du beskriver det utrolig godt. Det føles faktisk sånn! Og det er jo kjent at kroppen reagerer på stress, stillesitting og kulde.

Det jeg synes er spennende, er at alt dette også bruker opp eller påvirker D-vitaminbalansen – som igjen svekker immunforsvaret. Så det psykiske og det fysiske henger kanskje tettere sammen enn vi tror?

Jeg har i hvert fall merket at det er lettere å holde meg frisk hvis jeg får opp D-vitamin-nivået i tillegg til å bevege meg og prøve å holde humøret oppe.

Anonymkode: 02354...120

[AnonymBruker]

Jeg har tatt D-vitamin, skrevet ut av lege, pga litt lavt nivå. Merket ikke noen forskjell.

Som regel skal det svært mye til før man merker noe til vitamin/mineralmangel. Med mindre man har en sykdom som fører til dårlig opptak, eller lever på en veldig ensidig kost, så vil man stort sett få i seg det man trenger. 

Anonymkode: 4ad83...267

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (12 minutter siden):

Jeg har tatt D-vitamin, skrevet ut av lege, pga litt lavt nivå. Merket ikke noen forskjell.

Som regel skal det svært mye til før man merker noe til vitamin/mineralmangel. Med mindre man har en sykdom som fører til dårlig opptak, eller lever på en veldig ensidig kost, så vil man stort sett få i seg det man trenger. 

Anonymkode: 4ad83...267

Kjenner igjen den. Jeg merket heller ikke noe særlig da jeg begynte. Men så fikk jeg en infeksjon og økte dosen, og da kom det en helt annen respons.

Det fikk meg til å lure: Kanskje vi merker lite så lenge kroppen ikke bruker opp D-vitamin, men at det plutselig blir merkbart når behovet øker – f.eks. ved betennelse eller sykdom?

Tror kanskje ikke det handler om at man "går rundt med mangel" hele tida, men at balansen tippes når kroppen må jobbe hardt. Og da er det kanskje allerede for sent å hente seg inn.

Anonymkode: 02354...120

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (13 timer siden):

Har gått og grubla litt på dette med D-vitamin og immunforsvaret. Ikke bare fordi alle snakker om det, men fordi jeg har kjent på kroppen at jeg fungerer mye bedre på sommeren, og det er ikke bare pga varme og lys.

Leste nylig at immunforsvaret faktisk bruker opp D-vitamin når det jobber, særlig ved infeksjoner og betennelser. Altså ikke bare at vi får for lite D-vitamin om vinteren – men at vi faktisk kan bruke det opp hvis vi blir syke eller driver med reparasjon i kroppen. Litt som å bruke opp bensin på en lang biltur uten å fylle på igjen.

Det fikk meg til å lure: Hva om en del av disse diffuse vinterplagene – slapphet, småbetennelser, "aldri helt frisk", vondter som ikke går over – rett og slett handler om at kroppen går tom for D-vitamin når den trenger det som mest? Ikke bare mangel på sola, men mangel på påfyll når det trengs som mest?

Er det noen her som har merket at D-vitamin har gjort en forskjell, eller som har vært friske lenge på høye nivåer? Evt noen som har blitt verre etter infeksjoner uten å skjønne hvorfor?

Jeg vet dette kan være kontroversielt, men jeg synes det er fascinerende å tenke på kroppen som et system som går i minus hvis det ikke får påfyll. Litt som økonomi, egentlig.

Anonymkode: 02354...120

Hm, er vel ikke kontroversielt å snakke om at vi trenger d-vitamintilskudd?
Det er jo anbefalt å ta 10 ug d-vit daglig.
Min erfaring er at jeg trenger betydelig mer, SÆRLIG i vinterhalvåret.
For å ha overskudd og ikke være syk hele tiden. 
Tar 40-50 ug daglig jeg. Da merker jeg ikke vinter like godt egentlig.

Leste noen interessante artikler om hvor mye i nordmenn må være ute for å få nok D-vitamin. For ikke å trenge tilskudd fordrer det å være utendørs det meste av dagen i sommerhalvåret, og om vinteren er jo ikke det nok en gang. Så er nok naturlig at vi på slutten av vinter har lave lagre, som skal fylles om sommeren ved å være hele dagene utendørs. Og det var jo veldig interessant, for hvor mange har et slikt liv? En og annen bonde, en og annen i "der ingen skulle tru at nokon kunne bu".. Men resten av oss, er jo alt for mye innendørs til å ha sjans til  lage nok D-vitamin. Hilsen kontorrotta her. 

Siden d-vit er fettløslig så lagres det i fettvevet vårt, så det er heller ikke kontroversielt å tenke på det som påfyll som så tømmes. Det er akkurat det som skjer. Må fylles på med nok hele tiden skal man hele tiden ha nok. Og min personlige teori er at noen trenger mer enn andre for å ha nok. Ulikt opptak eller gudene vet. Men så kan det også være giftig fordi det lagres, så det er jo også grenser for hva som er trygt. Men jeg leste meg frem til at forskning på TDI for D-vitamin konkluderte med at alt opp til 100 ug pr dag er trygt. De færreste trenger så mye. Men et sted mellom 10 og 50 har nok de fleste godt av, særlig i vinterhalvåret. Men også avhengig av hvor mye dagslys man får (uten solkrem... og der igjen - de fleste vil nå beskytte seg mot hudkreft, og det øker lengden vi må være ute for å produsere nok D-vitamin). 

Jeg tror D-vitamin er veldig viktig. Og noe jeg er påpasselig med for egen del.
Fikk D-vitaminmangel i en barselperiode (kanskje alt forsvant i morsmelken?), og det er noe av det skumleste jeg har opplevd. For den kom så snikende, med den skumle effekten av jeg ble glemsk og tiltaksløs. Så jo mindre D-vitamin, jo mindre evnet jeg å huske å ta tilskudd, og jo mindre orket jeg å tenke over at det manglet. Tilslutt glemte jeg å gi babyen sine d-dråper også, så plutselig sov hun mange mange timer hver dag, og jeg lå utslitt på sofaen osv. Husker ikke når det slo meg at noe var alvorlig galt. Men heldigvis gikk det opp for meg. Jeg sjekket aldri nivåene hos legen, men hev meg over sterke D-vitamintilskudd, fikk inn ny rutine for d-dråpene til baby, og for egen del tok det bare noen få dager før jeg begynte å merke effekt og at hodet klarnet osv. Men det tok uker før energien var normal igjen... Skummelt hvordan de sløvet hjernen først og fremst. Tiltaksløs, føltes nesten deprimert... så kanskje er "vinterdepresjon" helt naturlig pga mangel på vitamin D.
 

Anonymkode: 62b92...340

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (35 minutter siden):

Hm, er vel ikke kontroversielt å snakke om at vi trenger d-vitamintilskudd?
Det er jo anbefalt å ta 10 ug d-vit daglig.
Min erfaring er at jeg trenger betydelig mer, SÆRLIG i vinterhalvåret.
For å ha overskudd og ikke være syk hele tiden. 
Tar 40-50 ug daglig jeg. Da merker jeg ikke vinter like godt egentlig.

Leste noen interessante artikler om hvor mye i nordmenn må være ute for å få nok D-vitamin. For ikke å trenge tilskudd fordrer det å være utendørs det meste av dagen i sommerhalvåret, og om vinteren er jo ikke det nok en gang. Så er nok naturlig at vi på slutten av vinter har lave lagre, som skal fylles om sommeren ved å være hele dagene utendørs. Og det var jo veldig interessant, for hvor mange har et slikt liv? En og annen bonde, en og annen i "der ingen skulle tru at nokon kunne bu".. Men resten av oss, er jo alt for mye innendørs til å ha sjans til  lage nok D-vitamin. Hilsen kontorrotta her. 

Siden d-vit er fettløslig så lagres det i fettvevet vårt, så det er heller ikke kontroversielt å tenke på det som påfyll som så tømmes. Det er akkurat det som skjer. Må fylles på med nok hele tiden skal man hele tiden ha nok. Og min personlige teori er at noen trenger mer enn andre for å ha nok. Ulikt opptak eller gudene vet. Men så kan det også være giftig fordi det lagres, så det er jo også grenser for hva som er trygt. Men jeg leste meg frem til at forskning på TDI for D-vitamin konkluderte med at alt opp til 100 ug pr dag er trygt. De færreste trenger så mye. Men et sted mellom 10 og 50 har nok de fleste godt av, særlig i vinterhalvåret. Men også avhengig av hvor mye dagslys man får (uten solkrem... og der igjen - de fleste vil nå beskytte seg mot hudkreft, og det øker lengden vi må være ute for å produsere nok D-vitamin). 

Jeg tror D-vitamin er veldig viktig. Og noe jeg er påpasselig med for egen del.
Fikk D-vitaminmangel i en barselperiode (kanskje alt forsvant i morsmelken?), og det er noe av det skumleste jeg har opplevd. For den kom så snikende, med den skumle effekten av jeg ble glemsk og tiltaksløs. Så jo mindre D-vitamin, jo mindre evnet jeg å huske å ta tilskudd, og jo mindre orket jeg å tenke over at det manglet. Tilslutt glemte jeg å gi babyen sine d-dråper også, så plutselig sov hun mange mange timer hver dag, og jeg lå utslitt på sofaen osv. Husker ikke når det slo meg at noe var alvorlig galt. Men heldigvis gikk det opp for meg. Jeg sjekket aldri nivåene hos legen, men hev meg over sterke D-vitamintilskudd, fikk inn ny rutine for d-dråpene til baby, og for egen del tok det bare noen få dager før jeg begynte å merke effekt og at hodet klarnet osv. Men det tok uker før energien var normal igjen... Skummelt hvordan de sløvet hjernen først og fremst. Tiltaksløs, føltes nesten deprimert... så kanskje er "vinterdepresjon" helt naturlig pga mangel på vitamin D.
 

Anonymkode: 62b92...340

Wow – tusen takk for at du delte dette så ærlig og grundig. ❤️🌹

Det du beskriver er jo akkurat det jeg har gått og undret meg over: At det kanskje ikke bare handler om for lite D-vitamin fra kost eller sol, men at kroppen faktisk bruker det opp under press – enten det er sykdom, amming eller vintermørke.

Det du sier om hvor skummelt det blir når hjernen sløver og initiativet forsvinner… det traff meg. For hvordan skal man da klare å hjelpe seg selv? Det er jo akkurat da man trenger hjelpen mest.

Anonymkode: 02354...120

[AnonymBruker]

Jeg merker dessverre ikke noe når det kommer til D-vitamin. Jeg er mer deprimert om våren og sommeren, enn jeg er om høsten og vinteren. Dette fordi "alle" er så glade om sommeren, alle går lettkledd, det snakkes om vårflørt og sommerflørt. Jeg blir kvalm av det og trives best med regn, snø, dårlig vær, minusgrader, jeg savner allerede vinteren så uendelig mye.. Hater de lyse kveldene.

Anonymkode: 383bb...2bb

[AnonymBruker]

Jeg har merket det veldig godt. Før gikk jeg og hanglet. Mye slapp, småsyk, kjentes stadig ut som at jeg brygget på noe. Tilfeldigvis tok jeg blodprøve som viste D-vitaminmangel. Etter å ha tatt tilskudd fikk jeg mye mer overskudd og sluttet å føle meg syk. Neste vinter gjentok det samme seg. Jeg begynte å hangle, blodprøvene viste D-vitaminmangel, og jeg ble frisk etter tilskudd. Nå har jeg begynt å ta D-vitamintilskudd fast hver vinter, og nå holder jeg meg frisk året gjennom. 

Anonymkode: e107e...997

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (3 timer siden):

Jeg merker dessverre ikke noe når det kommer til D-vitamin. Jeg er mer deprimert om våren og sommeren, enn jeg er om høsten og vinteren. Dette fordi "alle" er så glade om sommeren, alle går lettkledd, det snakkes om vårflørt og sommerflørt. Jeg blir kvalm av det og trives best med regn, snø, dårlig vær, minusgrader, jeg savner allerede vinteren så uendelig mye.. Hater de lyse kveldene.

Anonymkode: 383bb...2bb

Er alle glade om sommeren? Eller legger du spesielt merke til det når sommeren er på vei? Hvem snakker om vårflørt og sommerflørt? Det har ikke jeg opplevd på over 20 år, tror jeg. Er alle vennene dine single, unge voksne? Det er naturlig å kle seg lettere når været er varmere. Virker som om du har noen ideer rundt disse årstidene og at det virker som et forstørrelsesglass på de tingene du savner. Ville prøvd å snakke med noen om det. f.eks. psykisk helse i kommunen din. 

Anonymkode: 4ad83...267