Stedatter

[Loveislove]

Jeg har en stedatter på snart 15, bodd sammen siden hun var 12 år. 
jeg har en datter fra før av som er 12 år hun elsker stefaren sin og dem har et kjempe bra forhold. 
men min stedatter og jeg er noe helt annet. Jeg har alltid behandlet henne og min datter likt, aldri sjefet eller bestemt over henne og heller aldri prøvd å tatt over rollen som hennes mor. 
Hun har aldri kommet til meg og spurt meg om noe. Ikke en gang noe så enkelt som hva det er til middag. Finner hun ikke rent undertøy f.eks. går hun heller med skittent enn å spørre meg. Hun tar med seg skittentøyet hjem til moren da hun ikke vil at jeg skal vaske klærne hennes. 
hun går når jeg kommer og uansett hva jeg gjør i huset så går hun til faren sin å klager. 
 

Dette går så inn på meg og jeg gruer meg til hver gang hun kommer til oss, skikkelig vondt i magen følelse. Føler meg bare i veien og totalt uønsket. 
veldig i tvil på hva jeg skal gjøre. Vurderer å flytte ut annen hver uke. Noen andre med erfaringer? 

[AnonymBruker]

Så leit. Høres litt ut som hun kansje synes det er flaut at du skal vaske klærne hennes? 

Ellers så synes jeg det er litt rart at dere flyttet sammen, når jenta rett og slett ikke trives med at dere er sammen? Hvorfor gjorde dere det?

Anonymkode: 11e7a...5e7

[AnonymBruker]

Selv om du høres ut som du har gjort mye riktig, er det likevel synd på stedatteren din. Hun er tvunget til å bo med en dame som hun tydeligvis synes det er veldig ubehagelig å være rundt og har dårlig kjemi med og null tillit. 

Har ingen gode råd annet enn stakkars stedatteren din, og her må vi huske at hun er et barn som er satt i en skikkelig dritt situasjon. Kan ikke forstå at folk på død og liv skal flytte sammen på bekostning av barna. 

Anonymkode: 1a023...9f5

[AnonymBruker]

Jeg forstår deg TS. Har vært der selv. Her ble ikke forholdet bedre før hun var i en liten krise i 18-19 årsalderen og jeg fikk lov til å hjelpe. Først da følte jeg at jeg fikk nærme meg. Nå er det vel vi to, og ikke far som har de mest fortrolige samtalene. 

Jeg skulle ønske at jeg hadde turt å ta en samtale tidligere. Samtidig tror jeg hun hadde " skutt den ned", men da kunne jeg prøvd igjen, og tålt avvisning. For det er vondt å ha det slik, og kjenne seg så avvist...og kjempe med egne kjipe følelser og tanker rundt det. Samtidig så er det vel slik hun føler det. Fremmed, og der er vanskelig. Så vær oppriktig, si at du gjerne vil komme litt nærere.  Og spør om du kan få lov til å gjøre noe for henne. Fordi du har så lyst. 

Anonymkode: 0c20e...18f

[AnonymBruker]

Har bonussønner på 13 og 15 år. Til bedre vi har det en uke, så blir det vanskeligere neste. Til kjekkere ting vi finner på så ringer mor og sender meldinger og de må tilfeldigvis innom henne for helt latterlige ting. Kidsa har så dårlig samvittighet for å kose seg sammen med oss at det er helt trist. 

Jeg fortsetter som vanlig, behandler de likt som eget barn. Stikker hodet innom de ved legging og sier godnatt glad i deg. Jeg spør om hva de ønsker til middag. Jeg tilbyr meg å kjøre og hente. Jeg sender ukepenger, selv om de er hos mor. Jeg betaler mobilene deres, jeg handler halsdrops og gnagesårplaster nye boxere og sokker og matboks. Det tok laaang tid før eldste tok meg inn i varmen. Så blir det kaldt igjen. 

Selv om jeg kan føle meg avvist så er det viktig for meg at de ikke føler seg avvist eller valgt bort av meg. 

Forholdet mellom mitt barn og stefar er strålende. 

Anonymkode: c280a...0c7

[Janik98]

Jeg fikk en stefar som 11 åring. Første gangen jeg pratet til han var jeg vel 24 år. Tror det eneste jeg sa da var hei og hade. 
 

slike bonus familier blir veldig glorifisert syns jeg. Tror barn helst foretrekker sine « biologiske foreldre». Og for de fleste skilsmissebarn er det jo fryktelig sårt at foreldrene har gått fra hverandre. 

[selkie]

Høres ut som en veldig vond situasjon for alle. Du skriver at du har gjort alt praktisk riktig men barn er smarte og snapper opp energien om noe føles feil. Har du prøvd å snakke med henne om dette? Eller tatt intiativ til å bli bedre kjent/trygge på hverandre? Det er psykisk skadelig å bo med noen man ikke er komfortabel med i over mange år. 

[avent]

Men hvordan var bruddet mellom mor og far? Er du grunnen til bruddet ? Hun var jo så pass stor at hun fikk det med seg da dere ble sammen.

Hvordan er forholdet til hennes mor ? Er hun bitter over bruddet og sprer eder og galle til sin datter og forteller henne hvor grusom du er og at du for all del ikke skal være en omsorgsperson ovenfor hennes datter..kan jo være at hun er redd for at moren skal bli lei seg eller sint om det viser seg at dere to går overens og at stedatter hadde vist at hun faktisk likte deg og setter pris på deg! Bare en tanke.

[AnonymBruker]

Uff, trist.

Men er du 15 år bør du vaske tøyet ditt selv, så kanskje din mann skal vise henne hvordan deres maskin fungerer?

Anonymkode: 0f4c4...fda

[Loveislove]

avent skrev (10 timer siden):

Men hvordan var bruddet mellom mor og far? Er du grunnen til bruddet ? Hun var jo så pass stor at hun fikk det med seg da dere ble sammen.

Hvordan er forholdet til hennes mor ? Er hun bitter over bruddet og sprer eder og galle til sin datter og forteller henne hvor grusom du er og at du for all del ikke skal være en omsorgsperson ovenfor hennes datter..kan jo være at hun er redd for at moren skal bli lei seg eller sint om det viser seg at dere to går overens og at stedatter hadde vist at hun faktisk likte deg og setter pris på deg! Bare en tanke.

Det var mor som gikk fra far. Når vi ble sammen hadde dem vært fra hverandre i 8 år, hun var 4 år da så husker nok ikke så mye av det. 
 

Mor er overlegen og sur mot meg trolig er hun sjalu fordi hun fortsatt er singel så det kan jo være at hun sprer ting til datteren sin. 

[AnonymBruker]

Loveislove skrev (7 minutter siden):

Det var mor som gikk fra far. Når vi ble sammen hadde dem vært fra hverandre i 8 år, hun var 4 år da så husker nok ikke så mye av det. 
 

Mor er overlegen og sur mot meg trolig er hun sjalu fordi hun fortsatt er singel så det kan jo være at hun sprer ting til datteren sin. 

Huff ja det er nok din skyld det bruddet, makan ass

Anonymkode: 9698e...efc

[AnonymBruker]

Hvorfor kan ikke far vaske klær da? be hun ta med nok undertøy til hele tiden hun er hos dere?

Anonymkode: c737e...543

[AnonymBruker]

Så leit! Barn reagerer så forskjellig på voksne, hun har åpenbart ikke akseptert deg og at du har kommet inn i livet til henne og pappaen. Kanskje var overgangen litt brå for henne, kanskje hun av natur ikke er så tillitsfull, kanskje det er noe pappaen og du glemte litt å invitere henne inn i da dere skulle bli kjent. Samtidig skjønner jeg bare ikke hvordan to voksne kan skape et hjem sammen der et viktig medlem ikke er helt «med».

Kanskje du kan finne på noe med henne, noe hun er opptatt av, eller forsøke vennlig å si, igjen, at du veldig gjerne vasker klærne hennes og spør hvorfor hun ikke vil at du gjør det? Det høres jo ut som om hun ikke føler seg hjemme hos dere. Skap et hjem for henne, henvend deg til henne selv om du blir avvist, men vær lydhør og forsiktig i tilnærmingen.

Anonymkode: b3cff...599

[AnonymBruker]

Loveislove skrev (32 minutter siden):

Det var mor som gikk fra far. Når vi ble sammen hadde dem vært fra hverandre i 8 år, hun var 4 år da så husker nok ikke så mye av det. 
 

Mor er overlegen og sur mot meg trolig er hun sjalu fordi hun fortsatt er singel så det kan jo være at hun sprer ting til datteren sin. 

Lite sannsynlig, så den ideen synes jeg du skal legge ifra deg.

(Men jeg har lagt merke til at her på KG så tror alle stemødre at mannens eks er sjalu på dem selv om det var hun som gikk i fra ham).

Anonymkode: c3837...d1d

[AnonymBruker]

Loveislove skrev (41 minutter siden):

Det var mor som gikk fra far. Når vi ble sammen hadde dem vært fra hverandre i 8 år, hun var 4 år da så husker nok ikke så mye av det. 
 

Mor er overlegen og sur mot meg trolig er hun sjalu fordi hun fortsatt er singel så det kan jo være at hun sprer ting til datteren sin. 

Jeg reagerer litt på hvordan du negativt tolker både stedatter og mor. Mor har negative følelser - du tolker henne som sur og sjalu.

Stedatter fokuserer du veldig på egne følelser og din opplevelse av å bli avvist. Har du tenkt hvordan dette oppleves for henne? Har du i det hele tatt forsøkt å få til en samtale der hun får lov til å uttrykke seg?

Jeg tenker å flytte ut hver gang hun kommer er en dårlig idé basert på dine følelser uten å tenke på hvor avvisende du da blir for stedatteren. Da er det du som aktivt går til steg å kutter henne ut . Jeg tenker at du må ut av såre følelser, ut av offerrollen og ta på deg rollen som trygg voksenperson. Forsøk å prat med stedatter om møte henne på følelsene hennes. Hvis ikke det går ville jeg søkt veiledning på familievernkontoret. Her har du og barnefar vert ansvarsløse og latt ting skure å gå i mange år. Så her tar det mye innsats og tid for å snu skuta.

Anonymkode: be505...bd8

[AnonymBruker]

Typisk tenåring.

Anonymkode: af920...622

[AnonymBruker]

Loveislove skrev (1 time siden):

Det var mor som gikk fra far. Når vi ble sammen hadde dem vært fra hverandre i 8 år, hun var 4 år da så husker nok ikke så mye av det. 
 

Mor er overlegen og sur mot meg trolig er hun sjalu fordi hun fortsatt er singel så det kan jo være at hun sprer ting til datteren sin. 

Så hun og far har bodd alene i 8 år, før du kom inn i bildet? Tenker kanskje det kan ligge noe der i såfall. 
 

Hva har du gjort for å bygge opp forholdet? 

Anonymkode: 8ed48...bf2

[Loveislove]

AnonymBruker skrev (12 minutter siden):

Så hun og far har bodd alene i 8 år, før du kom inn i bildet? Tenker kanskje det kan ligge noe der i såfall. 
 

Hva har du gjort for å bygge opp forholdet? 

Anonymkode: 8ed48...bf2

Behandlet hun helt likt med min egen datter, stiller opp på håndballkampene hennes, funnet på ting alene med hun, tatt hun med på tur med meg og datteren min når samboer har vært på guttetur, pusset opp rommet hennes, lager matpakker hver dag, kjører og henter til skole og trening, snakker med henne hver eneste dag selv om jeg så vidt får et ja eller nei svar inkluderer hun og vil høre hennes ønsker og meninger i forhold til huset, middager osv osv 

Endret 5. april av Loveislove

[AnonymBruker]

Loveislove skrev (1 time siden):

Behandlet hun helt likt med min egen datter, stiller opp på håndballkampene hennes, funnet på ting alene med hun, tatt hun med på tur med meg og datteren min når samboer har vært på guttetur, pusset opp rommet hennes, lager matpakker hver dag, kjører og henter til skole og trening, snakker med henne hver eneste dag selv om jeg så vidt får et ja eller nei svar inkluderer hun og vil høre hennes ønsker og meninger i forhold til huset, middager osv osv 

Du prøver for hardt. Bare la henne være. Ikke løp etter henne.

Anonymkode: c3837...d1d

[AnonymBruker]

Har du spurt henne hvorfor hun ikke vil at du eller far skal vaske klærne hennes? Er hun redd du skal ødelegge de? Eller er det det det at hun ikke ønsker at du skal ta i det?

Jeg ønsker ikke at svigermor skal vaske mine klær når hun er her hjemme, rett og slett fordi hun hiver alt sammen i en maskin, og jeg har en del tøy som må vaskes litt annerledes (selv om hun bort sett fra dette er verdens beste svigermor). 
 

Hvordsn foregår måltider da? Snakker dere sammen da? Eller når dere gjør ting sammen som familie? Ut og spise middag? kino? Bowling? Etc.. hvordan oppfører hun seg mot deg da?

Har du satt deg ned og hatt en skikkelig samtale med henne alene? Ikke konfronterende, men undrende?

Jeg har ei på 15. selv og vet at det kan være veldig utfordrende;) 

Anonymkode: 357dc...65a