Føler meg gal i hode som romantiserer de dårlige tidene... Det kan umulig være normalt

[AnonymBruker]

Jeg savner ikke å være syk, men det er noe jeg driver og romantiserer nå. Da jeg var psyk, drakk jeg en del, men jeg er nå avholds. Jeg bestemte meg for å ha et prosjekt der jeg ikke skulle røre alkohol på ett år. Det har jeg veldig snart klart. På den ene siden har jeg fått det bedre, men på den andre siden føler jeg meg fortsatt tung til sinns, selv om jeg får hjelp. Det er liksom noe som ligger inni meg, som jeg ikke får tak på – slik har det vært hele livet. Jeg vet ikke hva det er, men det er noe som ligger et sted inni meg og aldri får se dagens lys. Jeg vet ikke engang om dette gir mening. Hvis det gjør det, så forklar meg gjerne.

Nå for tiden romantiserer jeg den perioden da jeg kunne drikke bort følelsene, eller gjøre dumme ting som skapte spenning. Jeg føler at jeg burde vente med å drikke, men samtidig har jeg snart klart ett år uten, og en del av meg vil fortsette å holde meg edru. Samtidig savner jeg spenningen. Så jeg ser at jeg må finne andre, sunnere måter å oppleve den på.

Jeg har vært tung til sinns hele livet. Jeg har fått mye hjelp fra psykologer, men har ikke opplevd at det har fungert. Jeg har heller blitt dårligere, noe familien min har merket. Det ble aldri bedre, selv etter ti timer hos psykolog. Jeg har også slitt mye med depresjon uten å oppsøke hjelp. Det har bare gått over av seg selv, men senere har det kommet tilbake. Det er de periodene der jeg var på mitt laveste som jeg nå romantiserer. Jeg føler meg jo helt gal i hodet som holder på sånn

Anonymkode: add24...6e0

[AnonymBruker]

Jeg har det på samme måte som deg. Spesielt det som er inni en som man ikke får tak på. Det nærmeste logiske jeg kan komme på er at barne- og ungdomstiden var helt for jævlig. Jeg regner med at (i hvert fall jeg) har blitt så preget av dette at det vonde er «trygt», og det gode er dømt til å gå over. Da har jeg i det minste kontroll på en ganske trist måte.

Anonymkode: f01e7...a11

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (3 timer siden):

Jeg har det på samme måte som deg. Spesielt det som er inni en som man ikke får tak på. Det nærmeste logiske jeg kan komme på er at barne- og ungdomstiden var helt for jævlig. Jeg regner med at (i hvert fall jeg) har blitt så preget av dette at det vonde er «trygt», og det gode er dømt til å gå over. Da har jeg i det minste kontroll på en ganske trist måte.

Anonymkode: f01e7...a11

❤️❤️

Anonymkode: add24...6e0

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (4 timer siden):

Jeg savner ikke å være syk, men det er noe jeg driver og romantiserer nå. Da jeg var psyk, drakk jeg en del, men jeg er nå avholds. Jeg bestemte meg for å ha et prosjekt der jeg ikke skulle røre alkohol på ett år. Det har jeg veldig snart klart. På den ene siden har jeg fått det bedre, men på den andre siden føler jeg meg fortsatt tung til sinns, selv om jeg får hjelp. Det er liksom noe som ligger inni meg, som jeg ikke får tak på – slik har det vært hele livet. Jeg vet ikke hva det er, men det er noe som ligger et sted inni meg og aldri får se dagens lys. Jeg vet ikke engang om dette gir mening. Hvis det gjør det, så forklar meg gjerne.

Nå for tiden romantiserer jeg den perioden da jeg kunne drikke bort følelsene, eller gjøre dumme ting som skapte spenning. Jeg føler at jeg burde vente med å drikke, men samtidig har jeg snart klart ett år uten, og en del av meg vil fortsette å holde meg edru. Samtidig savner jeg spenningen. Så jeg ser at jeg må finne andre, sunnere måter å oppleve den på.

Jeg har vært tung til sinns hele livet. Jeg har fått mye hjelp fra psykologer, men har ikke opplevd at det har fungert. Jeg har heller blitt dårligere, noe familien min har merket. Det ble aldri bedre, selv etter ti timer hos psykolog. Jeg har også slitt mye med depresjon uten å oppsøke hjelp. Det har bare gått over av seg selv, men senere har det kommet tilbake. Det er de periodene der jeg var på mitt laveste som jeg nå romantiserer. Jeg føler meg jo helt gal i hodet som holder på sånn

Anonymkode: add24...6e0

Har du noen du kan prate med som du stoler på?

Om du kan få pratet om dette, og løsnet tankene så kan det hjelpe på det andre. Slik har jeg hatt det i perioder. Eneste som hjelper for meg er å prate meg sliten. 

Når man får tømt hodet ofte så kan man få plass til nye input. Det er en veldig farlig spiral, om man ikke klarer å snakke om det som er vanskelig. 

Noen snakker med mennesker de har tillit til, mens andre med seg selv.

Eller som Tom Hanks i Cast Away. Hans beste venn som han snakket med var en kokosnøtt. Det er bedre å snakke enn å stenge inne, ellers så blir man gal gal til slutt. 

Anonymkode: 4dab9...b68

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (24 minutter siden):

Har du noen du kan prate med som du stoler på?

Om du kan få pratet om dette, og løsnet tankene så kan det hjelpe på det andre. Slik har jeg hatt det i perioder. Eneste som hjelper for meg er å prate meg sliten. 

Når man får tømt hodet ofte så kan man få plass til nye input. Det er en veldig farlig spiral, om man ikke klarer å snakke om det som er vanskelig. 

Noen snakker med mennesker de har tillit til, mens andre med seg selv.

Eller som Tom Hanks i Cast Away. Hans beste venn som han snakket med var en kokosnøtt. Det er bedre å snakke enn å stenge inne, ellers så blir man gal gal til slutt. 

Anonymkode: 4dab9...b68

Jeg prater med en sjelesørger som jeg stoler veldig på. Føler at det samme går igjen, men samtidig så er det veldig befriende å si ting høyt. Selv ting jeg ikke har fortalt noen andre før ❤️ Ts 

Anonymkode: add24...6e0

[AnonymBruker]

TS, ville bare si at det du beskriver ikke er unormalt, og det er fullt forståelig for oss som har hatt psykologi ♥️ Menneskehjernen er snodig sånn, men ville i hvert fall si at du absolutt ikke er alene om dette. Når det er sagt så fortjener du skryt for å ha klart å være så snill med kroppen din i snart et år!🥰 Gi deg selv et klapp på skuldra, og forsøk og ta én dag av gangen. Går du på en smell, så ikke gi opp. Det beste er jo om du finner en flink psykolog å snakke med, slik at du har støtte i tunge tider  

Anonymkode: 8ad3d...683