Hadde du nektet barnefar samvær hjemme hos deg?

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (På 3.4.2025 den 21.31):

Han har aldri vært voldelig mot tidligere kjærester, samboer eller noen andre som har stått han nær. Hvorfor skulle han plutselig bli voldelig mot oss da??? 🤔 du har ikke peiling på hva du snakker om. 

Anonymkode: 1453e...576

Barnevernet kommer ikke til å bry seg om det. De ser aggresjonen mot barnefar og tenker det er overhengende sannsynlig at han kan sette barnet i fare. Ergo så går det utover din omsorgsevne.

Anonymkode: 8901b...e6e

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Barnevernet kommer ikke til å bry seg om det. De ser aggresjonen mot barnefar og tenker det er overhengende sannsynlig at han kan sette barnet i fare. Ergo så går det utover din omsorgsevne.

Anonymkode: 8901b...e6e

Tviler litt på at det er så firkantet. Jeg har aldri vært i kontakt med barnevernet personlig, men nekter å  tro at det fungerer på den måten du beskriver her. Jeg vet med meg selv at jeg er en god mamma og at jeg alltid setter barnet mitt først. Er ikke så veldig bekymret for at de ville tenkt noe annet. Jeg tror barnefar også vet dette, ellers hadde han ikke nølt med å bruke det mot meg/oss. Veldig spesielt at du som verken kjenner meg eller kjæresten min kan ha såpass klar mening om hva barnevernet ville tenkt om oss. Du vet kun det lille jeg har delt. Kjæresten min sliter ikke med aggresjonensproblemer. Han blir sint hvis noen skader, oppfører seg dårlig eller ikke respekterer de han er glad i. Det tror jeg de fleste kan kjenne seg igjen i. Det er ganske tydelig at eksen min gjør det han kan får å ødelegge mellom oss. 

Anonymkode: 1453e...576

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (7 timer siden):

Ja, skal ta med alt du skriver her med i betraktning. Er enig at det ikke hadde vært så dumt å fått barnevernet med på laget her og det er nok en fordel at jeg får forklart situasjonen fra min side først. Men det som også blir viktig er at eksen min ikke føler at jeg gjør det for å sverte han. Er faktisk litt redd for hvor langt han er villig til å gå for å svartmale meg dersom han føler at jeg er ute for "å ta" han på noe. 

Jeg har ikke svart på spørsmålet om hvor lenge forholdet har vart for å ikke utlevere for mye informasjon om oss her inne. Vet aldri om noen vi kjenner leser innlegg her og plutselig skjønner hvem jeg er. Men jeg kan si at vi har vært sammen et sted mellom 6-12 mnd. 

Skal ta tak i situasjonen, for slik som det er nå kan vi ikke ha det. Skal kreve at vi må legge en plan. 

 

Anonymkode: 1453e...576

Glad for å høre at du tar med deg det jeg skrev. Det er så viktig om du skal sikre at du og barnet har det godt også i fremtiden.

Det at du og kjæresten har vært sammen såpass kort tid som du her nevner, det bare understreker viktigheten av at du IKKE flytter sammen med ham allerede nå til sommeren. Det er kort tid når du har barn fra før!

Og når det i tillegg er et så uryddig forhold til barnefar, så blir det for mye konflikter.

Du må først få satt grenser for barnefar og rydde opp i dette. Som jeg skrev i mitt første innlegg til deg, så er det at du lærer å sette sunne grenser for deg og barnet helt avgjørende for din (og barnets) fremtid i et nytt forhold.

Om ny kjæreste er harmløs, som du vil ha det til, eller om han har et større temperament enn du til nå har sett av ham, det har du rett og slett kjent ham for kort til å vite med sikkerhet. Ergo er bare det i seg selv en årsak til at samboerskap bør utsettes. Men hovedgrunnen til en slik utsettelse er for å skape mest mulig ro rundt barnet ditt.

Barnefar skal selvfølgelig ikke bestemme hvem du er sammen med, og måten han behandler deg og har samvær med barnet er uakseptabel og lite hensiktsmessig for både barnet og deg. Dette må du gi dere tid nok til å rydde opp i.

Om du og kjæresten din er ment for hverandre, så tåler han fint å vente med samboerskap inntil du får kontroll på og ro rundt samværssituasjonen. Om han presser på for å flytte sammen allerede til sommeren, om du forklarer hvorfor du trenger å utsette det, da bør du ta det som et rødt flagg. For å flytte sammen etter så kort tid når man både har barn og man har en så komplisert eks, det er ikke lurt.

Måten du kan forklare at du kontaktet barnevernet på, det er at du ser at dere nå har brukt lang tid på å få barnet til å bli trygg på å være på samvær hos far, uten at det har fungert, og at du tror dere trenger å ta et Cos-kurs (eller tilsvarende) sammen, slik at dere begge to kan lære og sammen finne bedre måter å hjelpe barnet deres på slik at samvær vil fungere bedre for alle parter.

❤️

Anonymkode: d087c...d65

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (5 timer siden):

Barnevernet kommer ikke til å bry seg om det. De ser aggresjonen mot barnefar og tenker det er overhengende sannsynlig at han kan sette barnet i fare. Ergo så går det utover din omsorgsevne.

Anonymkode: 8901b...e6e

Du, nå prater du bare tull😂

 

Anonymkode: 2d720...41c

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (18 timer siden):

Glad for å høre at du tar med deg det jeg skrev. Det er så viktig om du skal sikre at du og barnet har det godt også i fremtiden.

Det at du og kjæresten har vært sammen såpass kort tid som du her nevner, det bare understreker viktigheten av at du IKKE flytter sammen med ham allerede nå til sommeren. Det er kort tid når du har barn fra før!

Og når det i tillegg er et så uryddig forhold til barnefar, så blir det for mye konflikter.

Du må først få satt grenser for barnefar og rydde opp i dette. Som jeg skrev i mitt første innlegg til deg, så er det at du lærer å sette sunne grenser for deg og barnet helt avgjørende for din (og barnets) fremtid i et nytt forhold.

Om ny kjæreste er harmløs, som du vil ha det til, eller om han har et større temperament enn du til nå har sett av ham, det har du rett og slett kjent ham for kort til å vite med sikkerhet. Ergo er bare det i seg selv en årsak til at samboerskap bør utsettes. Men hovedgrunnen til en slik utsettelse er for å skape mest mulig ro rundt barnet ditt.

Barnefar skal selvfølgelig ikke bestemme hvem du er sammen med, og måten han behandler deg og har samvær med barnet er uakseptabel og lite hensiktsmessig for både barnet og deg. Dette må du gi dere tid nok til å rydde opp i.

Om du og kjæresten din er ment for hverandre, så tåler han fint å vente med samboerskap inntil du får kontroll på og ro rundt samværssituasjonen. Om han presser på for å flytte sammen allerede til sommeren, om du forklarer hvorfor du trenger å utsette det, da bør du ta det som et rødt flagg. For å flytte sammen etter så kort tid når man både har barn og man har en så komplisert eks, det er ikke lurt.

Måten du kan forklare at du kontaktet barnevernet på, det er at du ser at dere nå har brukt lang tid på å få barnet til å bli trygg på å være på samvær hos far, uten at det har fungert, og at du tror dere trenger å ta et Cos-kurs (eller tilsvarende) sammen, slik at dere begge to kan lære og sammen finne bedre måter å hjelpe barnet deres på slik at samvær vil fungere bedre for alle parter.

❤️

Anonymkode: d087c...d65

Takk for råd. Vi bør kanskje utsette å flytte sammen til situasjonen med barnefar er bedre ja. Det var en god forklaring til barnefar i forhold til å involvere barnevernet ja. Håper han ønsker å samarbeide med dem og meg for å få en bedre løsning. Han er generelt lite positivt innstilt til slike offentlige etater. 

Anonymkode: 1453e...576

[Himmelen_91]

Hvorfor var han i fengsel? Så skummelt å rote seg bort i sånne når man har barn 😭 

[Fru Uperfekt]

AnonymBruker skrev (På 3.4.2025 den 16.20):

Samarbeidet med barnefar var vært utfordrende over lang tid, men nå har det gått fra vondt til verre. Barnefar har flyttet lengre vekk på grunn av jobb og barnet nekter å overnatte hos han. Derfor er barnefar mer hjemme hos oss ved samvær enn før. Barnefar har i lang tid tatt seg store friheter med å dukke opp uanmeldt og ikke alltid godtatt at det ikke passer med samvær/besøk den dagen han ønsker. I tillegg til dette har han vært ufin mot kjæresten min og han viser tydelig at han misliker han. Jeg tror dette delvis skyldes at far er redd for at barnet vårt skal knytte seg mer til kjæresten min enn til han. Jeg har konfrontert barnefar med disse problemene gjentatte ganger og det ble bedre en stund, men nå er minst like ille som tidligere. Det eskalerte ekstra mye etter at barnefar gjennom felles bekjente fikk vite at kjæresten min tidligere har sonet i fengsel. Faren nekter å godta at vi har tenkt å flytte sammen til sommeren og mener kjæresten min er uegnet som stefar. Far nekter også å delta på flere timer på familievernkontoret og mener det er helt bortkastet tid. Føler at eksen min/barnefar prøver å ødelegge forholdet mellom meg og kjæresten, og jeg er redd for at han skal lykkes med det. Vi har stadig oftere diskusjoner og krangler om barnefar. Forrige uke dukket barnefar uanmeldt opp og kjæresten min slet med å beherske sinnet sitt mot han. Tror den eneste grunnen til at han klarte å bevare roen var av hensyn til barnet. Kjæresten min mener jeg må nekte barnefar å være hjemme hos oss annet enn ved henting og levering av barnet.  Jeg skjønner godt at han mener dette, men det vil i så fall gå på bekostning av relasjonen mellom far og barn. Barnet mitt setter stor pris på å ha besøk av faren, selv om hen ikke er trygg nok på far til å overnatte i det nye huset hans.  Hva ville du ha gjort? 

Anonymkode: 1453e...576

Jeg er enig med din kjæreste, din X er en sabotør 

[Snublefot62]

Bor du sammen med din nye kjæreste TS?

[AnonymBruker]

Snublefot62 skrev (10 minutter siden):

Bor du sammen med din nye kjæreste TS?

Nei. Han er ofte på besøk, men vi bor ikke sammen. 

Anonymkode: 1453e...576

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (21 timer siden):

Tviler litt på at det er så firkantet. Jeg har aldri vært i kontakt med barnevernet personlig, men nekter å  tro at det fungerer på den måten du beskriver her. Jeg vet med meg selv at jeg er en god mamma og at jeg alltid setter barnet mitt først. Er ikke så veldig bekymret for at de ville tenkt noe annet. Jeg tror barnefar også vet dette, ellers hadde han ikke nølt med å bruke det mot meg/oss. Veldig spesielt at du som verken kjenner meg eller kjæresten min kan ha såpass klar mening om hva barnevernet ville tenkt om oss. Du vet kun det lille jeg har delt. Kjæresten min sliter ikke med aggresjonensproblemer. Han blir sint hvis noen skader, oppfører seg dårlig eller ikke respekterer de han er glad i. Det tror jeg de fleste kan kjenne seg igjen i. Det er ganske tydelig at eksen min gjør det han kan får å ødelegge mellom oss. 

Anonymkode: 1453e...576

Du setter ikke ungene din først med å involvere deg med en straffedømt med aggresjonsproblemer. 

Anonymkode: 8901b...e6e

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (På 3.4.2025 den 16.20):

Samarbeidet med barnefar var vært utfordrende over lang tid, men nå har det gått fra vondt til verre. Barnefar har flyttet lengre vekk på grunn av jobb og barnet nekter å overnatte hos han. Derfor er barnefar mer hjemme hos oss ved samvær enn før. Barnefar har i lang tid tatt seg store friheter med å dukke opp uanmeldt og ikke alltid godtatt at det ikke passer med samvær/besøk den dagen han ønsker. I tillegg til dette har han vært ufin mot kjæresten min og han viser tydelig at han misliker han. Jeg tror dette delvis skyldes at far er redd for at barnet vårt skal knytte seg mer til kjæresten min enn til han. Jeg har konfrontert barnefar med disse problemene gjentatte ganger og det ble bedre en stund, men nå er minst like ille som tidligere. Det eskalerte ekstra mye etter at barnefar gjennom felles bekjente fikk vite at kjæresten min tidligere har sonet i fengsel. Faren nekter å godta at vi har tenkt å flytte sammen til sommeren og mener kjæresten min er uegnet som stefar. Far nekter også å delta på flere timer på familievernkontoret og mener det er helt bortkastet tid. Føler at eksen min/barnefar prøver å ødelegge forholdet mellom meg og kjæresten, og jeg er redd for at han skal lykkes med det. Vi har stadig oftere diskusjoner og krangler om barnefar. Forrige uke dukket barnefar uanmeldt opp og kjæresten min slet med å beherske sinnet sitt mot han. Tror den eneste grunnen til at han klarte å bevare roen var av hensyn til barnet. Kjæresten min mener jeg må nekte barnefar å være hjemme hos oss annet enn ved henting og levering av barnet.  Jeg skjønner godt at han mener dette, men det vil i så fall gå på bekostning av relasjonen mellom far og barn. Barnet mitt setter stor pris på å ha besøk av faren, selv om hen ikke er trygg nok på far til å overnatte i det nye huset hans.  Hva ville du ha gjort? 

Anonymkode: 1453e...576

her synes jeg din nåværende kjæreste er problemet

Anonymkode: a5bb8...65a

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (17 timer siden):

Takk for råd. Vi bør kanskje utsette å flytte sammen til situasjonen med barnefar er bedre ja. Det var en god forklaring til barnefar i forhold til å involvere barnevernet ja. Håper han ønsker å samarbeide med dem og meg for å få en bedre løsning. Han er generelt lite positivt innstilt til slike offentlige etater. 

Anonymkode: 1453e...576

Det er bedre å utsette å flytte sammen, også for deg og han. Flytter dere sammen allerede i sommer så starter dere i ekstrem motbakke med mye motstand og problemer, som trolig også vil eskalere siden barnefar er som han er.

Så rydd opp i dette, få satt grensene for deg selv og barnefar, og se om dere greier å samarbeide bedre.

Ta kontakt med barnevern om et slik Cos-kurs allerede i morgen, mandag! Ikke utsett det, for på sommeren blir det jo ofte full stopp i alle slike kurstilbud. Så utnytt tiden godt.

Så kan du ta det opp med barnefar at du har tatt opp med barnevernet at dere begge to trenger å lære å kommunisere bedre for å hjelpe barnet best mulig fremover, få trygget barnet mer, slik at samværet blir mer optimalt for dere alle, og at du ønsker å gå kurs sammen med barnefar, slik at dere kan lære dette sammen.

Om han ikke vil, så tenker jeg at du uansett kan ta et slikt kurs. Av flere ganger, de jeg vet om som har tatt slike kurs har hatt utbytte av det og lært ting de har nytte av (selv der partner/eks har vært problematisk) - men også fordi du da viser bv at du er åpen for å lære og ønsker å gjøre det beste for barnet, selv om barnets far skaper problemer. Det kan bli viktig på sikt, om det skulle bli nødvendig for deg å beskytte barnet mer.

Men får du til å vinkle det slik at det er dere begge to som trenger hjelp, at dette er noe dere gjør sammen (ikke som at det er han som er problemet), så tror jeg at sjansene for å få ham med er langt større.

Sett i gang med å kontakte bv for Cos-kurs i morgen.

Og snakk også med din kjæreste om at du har innsett at dere må utsette å flytte sammen en periode, til det er mindre problemer rundt barnets samvær med far. Mener kjæresten din alvor med deg og respekterer deg, så forstår han dette.

Anonymkode: d087c...d65

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Mener kjæresten din alvor med deg og respekterer deg, så forstår han dette.

Og hvis han blir sint og oppfarende ol, viser det at å utsette også er det riktige. 

Anonymkode: 4d7a7...939

[AnonymBruker]

Rosalilje84 skrev (På 4.4.2025 den 10.53):

Uansett om kjæresten din er hissig eller ikke - det er DITT hus, og DINE regler gjelder. Det er ikke lov i Norge å bare dukke opp uanmeldt hjemme hos andre mennesker, og attpåtil lage bråk og kvalme. Jeg hadde nektet far å komme til deg når du ikke er hjemme. Enkelte menn er grenseløse, helt til de finner en ny kjerring. Da er plutselig barnet mindre viktig, og den nye vil selvfølgelig aldri akseptere at mannen flyr inn og ut hos eksen hele tiden.

Eh det er ikke lov å dukke opp uanmeldt på døra til folk? Hvor står den loven?

Anonymkode: 92fd3...9eb

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (På 4.4.2025 den 19.00):

Ja, skal ta med alt du skriver her med i betraktning. Er enig at det ikke hadde vært så dumt å fått barnevernet med på laget her og det er nok en fordel at jeg får forklart situasjonen fra min side først. Men det som også blir viktig er at eksen min ikke føler at jeg gjør det for å sverte han. Er faktisk litt redd for hvor langt han er villig til å gå for å svartmale meg dersom han føler at jeg er ute for "å ta" han på noe. 

Jeg har ikke svart på spørsmålet om hvor lenge forholdet har vart for å ikke utlevere for mye informasjon om oss her inne. Vet aldri om noen vi kjenner leser innlegg her og plutselig skjønner hvem jeg er. Men jeg kan si at vi har vært sammen et sted mellom 6-12 mnd. 

Skal ta tak i situasjonen, for slik som det er nå kan vi ikke ha det. Skal kreve at vi må legge en plan. 

 

Anonymkode: 1453e...576

Fryktelig kort tid sammen g barnet kjenner han allerede 😳

Anonymkode: c6206...914

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (På 4.4.2025 den 23.02):

Barnevernet kommer ikke til å bry seg om det. De ser aggresjonen mot barnefar og tenker det er overhengende sannsynlig at han kan sette barnet i fare. Ergo så går det utover din omsorgsevne.

Anonymkode: 8901b...e6e

Barnevernet sender mor og far på familierådgiving ved helsestasjonen og cos kurs. De kommer til å ta tak i konflikt mellom mor og far

Anonymkode: c6206...914

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (På 3.4.2025 den 16.33):

har sonet i fengsel

For hva?

Anonymkode: ed6c4...e21