Hadde du nektet barnefar samvær hjemme hos deg?

[AnonymBruker]

  AnonymBruker skrev (På 3.4.2025 den 19.31):

Han har aldri vært voldelig mot tidligere kjærester, samboer eller noen andre som har stått han nær. Hvorfor skulle han plutselig bli voldelig mot oss da??? 🤔 du har ikke peiling på hva du snakker om. 

Anonymkode: 1453e...576

Ekspander  

Han har tydeligvis litt problemer med å regulere følelser og har vært voldelig mot noen. Det betyr at han har gått over en grov grense med tanke på at han har sittet inne for det. Når han har tråkket over grensen en gang så er den kortere til neste gang. Han har sikkert gjort det han gjorde den gangen, flere ganger, men kun tatt for en av de. 

Som min eks drev å fyllekjørte i mange år. Han bare tok bilen til og fra fest, den sperren hadde han ikke lengre. Han har mistet førerkortet to ganger for dette, men så lenge jeg har kjent han har han fyllekjørte sikkert 10 ganger. Det samme er det med vold.

Jeg snakker av erfaring når det kommer til vold. Trodde jeg hadde drømmefyren som var så snill med barnet jeg hadde fra før. Helt til vi hadde bodd sammen i 2 år og baby sammen. Da endte jeg med å bo på krisesenter. Psykisk vold, manglende impulskontroll, presset seg på meg seksuelt, utroskap, fyllekjøring, veldig mye alkohol generelt. Selv om han egentlig aldri dro på fest i starten. 

Da jeg bodde på krisesenter fikk jeg vite at han tidligere hadde gått til psykolog pga alkoholforbruk. Jeg fikk vite så utrolig mye lignende, dermed forsto jeg at det kun var glansbildet i starten og ikke en som hadde lært av sine feil.

Hver gang han har barnefri så drikker han. Det er 3 år siden sist han mistet førerkortet for fyllekjøring, trodde han hadde lært. Så fikk jeg vite at han drakk et par øl midt på dagen før han tok en biltur. Så mulig det er sånn han gjør i blant, fordi han ikke har den grensen. 

Anonymkode: c6206...914

[Rosalilje84]

  AnonymBruker skrev (På 3.4.2025 den 14.20):

Samarbeidet med barnefar var vært utfordrende over lang tid, men nå har det gått fra vondt til verre. Barnefar har flyttet lengre vekk på grunn av jobb og barnet nekter å overnatte hos han. Derfor er barnefar mer hjemme hos oss ved samvær enn før. Barnefar har i lang tid tatt seg store friheter med å dukke opp uanmeldt og ikke alltid godtatt at det ikke passer med samvær/besøk den dagen han ønsker. I tillegg til dette har han vært ufin mot kjæresten min og han viser tydelig at han misliker han. Jeg tror dette delvis skyldes at far er redd for at barnet vårt skal knytte seg mer til kjæresten min enn til han. Jeg har konfrontert barnefar med disse problemene gjentatte ganger og det ble bedre en stund, men nå er minst like ille som tidligere. Det eskalerte ekstra mye etter at barnefar gjennom felles bekjente fikk vite at kjæresten min tidligere har sonet i fengsel. Faren nekter å godta at vi har tenkt å flytte sammen til sommeren og mener kjæresten min er uegnet som stefar. Far nekter også å delta på flere timer på familievernkontoret og mener det er helt bortkastet tid. Føler at eksen min/barnefar prøver å ødelegge forholdet mellom meg og kjæresten, og jeg er redd for at han skal lykkes med det. Vi har stadig oftere diskusjoner og krangler om barnefar. Forrige uke dukket barnefar uanmeldt opp og kjæresten min slet med å beherske sinnet sitt mot han. Tror den eneste grunnen til at han klarte å bevare roen var av hensyn til barnet. Kjæresten min mener jeg må nekte barnefar å være hjemme hos oss annet enn ved henting og levering av barnet.  Jeg skjønner godt at han mener dette, men det vil i så fall gå på bekostning av relasjonen mellom far og barn. Barnet mitt setter stor pris på å ha besøk av faren, selv om hen ikke er trygg nok på far til å overnatte i det nye huset hans.  Hva ville du ha gjort? 

Anonymkode: 1453e...576

Ekspander  

Uansett om kjæresten din er hissig eller ikke - det er DITT hus, og DINE regler gjelder. Det er ikke lov i Norge å bare dukke opp uanmeldt hjemme hos andre mennesker, og attpåtil lage bråk og kvalme. Jeg hadde nektet far å komme til deg når du ikke er hjemme. Enkelte menn er grenseløse, helt til de finner en ny kjerring. Da er plutselig barnet mindre viktig, og den nye vil selvfølgelig aldri akseptere at mannen flyr inn og ut hos eksen hele tiden.

[AnonymBruker]

Hvis DU ikke vil at faren skal komme uanmeldt på besøk, må du nekte ham det. Hvis du syns det er ok, og det beste for barnet, så kan han jo bare komme. Men at kjæresten din ikke ønsker det er ingen god grunn. Ei heller at du ikke ønsker det FORDI kjæresten ikke ønsker det. 
Du må først og fremst legge vekt på hvordan ditt barns hverdag er, og om det fungerer med den type samvær som er i dag, for barnet og for deg. ikke for kjæresten din. 
Det høres ikke ut som noen god og varig løsning for deg, det bør i hvertfall være etter faste avtaler og ikke tilfeldige besøk. 

Kjæresten din bør ikke være tilstede under samværene, og bør ikke ha noe han skulle ha sagt når det gjelder dette. Han bør du vurdere lenge og vel om er en varig løsning han også, det høres ikke bra ut at du skal bli samboer med en fyr som gjør samværet mellom far og sønn mer komplisert og konfliktfyllt enn enklere. Tenk på hva som er best for ditt barn, er det dette? 
Burde ikke du og barnet stable på bena en hverdag uten noen stefar, men et avklart og ryddig forhold til far? Du kan jo ha en kjæreste, uten at barnet må bo sammen med vedkommende! Særlig når han har sinneproblemer som gjør at han så vidt kan besinne seg, når det gjelder barnets far. Det lover alt annet enn godt.

Anonymkode: fb2a0...8ae

[Snublefot62]

Helt ærlig TS - hadde samarbeidet med barnefar blitt bedre, og barnets forhold til dere begge to blitt bedre om den nye kjæresten din ikke var inne i bildet?

[AnonymBruker]

  Snublefot62 skrev (På 4.4.2025 den 10.33):

Helt ærlig TS - hadde samarbeidet med barnefar blitt bedre, og barnets forhold til dere begge to blitt bedre om den nye kjæresten din ikke var inne i bildet?

Ekspander  

Er ikke kjæresten min som er problemet her. Barnefar burde ikke dukke opp uanmeldt å forvente å få komme inn eller bli lenger hos oss enn avtalt. Han gjorde dette før jeg fikk kjæreste også, men da valgte jeg å stå i ubehaget selv om det ikke føles greit. Eneste grunnen til at jeg valgte å la det passere var for å ikke lage dårlig stemning foran barnet vårt. Nå er barnefar i tillegg ekkel og ufin mot kjæresten min og det går ikke bare utover meg lenger. 

Anonymkode: 1453e...576

[Blått]

  AnonymBruker skrev (På 3.4.2025 den 15.03):

Jeg skjønner godt far er skeptisk til at en som har vært i fengsel og åpenbart sliter med sinnet, skal flytte inn.,.

 

Anonymkode: 92fd3...9eb

Ekspander  

Må si meg enig med dette. Jeg ville ansett det som svært bekymringsfullt og jeg ville vært redd for barnet mitt. 

[Snublefot62]

  AnonymBruker skrev (På 4.4.2025 den 13.41):

Er ikke kjæresten min som er problemet her. Barnefar burde ikke dukke opp uanmeldt å forvente å få komme inn eller bli lenger hos oss enn avtalt. Han gjorde dette før jeg fikk kjæreste også, men da valgte jeg å stå i ubehaget selv om det ikke føles greit. Eneste grunnen til at jeg valgte å la det passere var for å ikke lage dårlig stemning foran barnet vårt. Nå er barnefar i tillegg ekkel og ufin mot kjæresten min og det går ikke bare utover meg lenger. 

Anonymkode: 1453e...576

Ekspander  

Du svarte ikke akkurat på spørsmålet.

[Blått]

  AnonymBruker skrev (På 4.4.2025 den 13.41):

Er ikke kjæresten min som er problemet her. Barnefar burde ikke dukke opp uanmeldt å forvente å få komme inn eller bli lenger hos oss enn avtalt. Han gjorde dette før jeg fikk kjæreste også, men da valgte jeg å stå i ubehaget selv om det ikke føles greit. Eneste grunnen til at jeg valgte å la det passere var for å ikke lage dårlig stemning foran barnet vårt. Nå er barnefar i tillegg ekkel og ufin mot kjæresten min og det går ikke bare utover meg lenger. 

Anonymkode: 1453e...576

Ekspander  

Du må bare stå i ubehaget. Det er ikke vanskeligere enn det. Du sier dette går ikke, her er grensen også må du holde deg til det. Han gjør det jo fordi at du tillater det. Han veit at han kan. Men dette er jo også en refleksjon på at du kanskje ikke velger de beste mennene der ute. 

Endret 4. april av Blått

[AnonymBruker]

  Snublefot62 skrev (På 4.4.2025 den 13.51):

Du svarte ikke akkurat på spørsmålet.

Ekspander  

Hva tenker du at jeg burde svare da? Mener du oppriktig at jeg burde kvitte meg med kjæresten for å gjøre barnefar fornøyd? Slik at han kan komme og gå som vil? Alle barn har nok et ønske om at foreldrene holder sammen, men det betyr ikke at alltid at det er til det beste. 

Anonymkode: 1453e...576

[AnonymBruker]

  Blått skrev (På 4.4.2025 den 13.46):

Må si meg enig med dette. Jeg ville ansett det som svært bekymringsfullt og jeg ville vært redd for barnet mitt. 

Ekspander  

Skulle ønske jeg kunne sagt mer om omstendighetene til hvorfor han sonet uten å utlevere han, men det går ikke. Det finnes unntak der lovbrudd faktisk kan forsvares til en viss grad, selv om det er feil måte å håndtere det på. Det er absolutt ingen grunn til å være bekymret. Hadde barnefar trodd at han kunne vunnet frem med å melde meg ift. kjæresten min hadde han gjort det. Far er ikke bekymret for barnet vår, da hadde han gått videre med saken. Han fikk et argument for å mislike kjæresten enda mer. Det er alt... 

Anonymkode: 1453e...576

[AnonymBruker]

Jeg hadde ikke nektet far å ha samvær hos meg, om det var til det beste for barnet. Men det vil jo ikke trygge barnet på å overnatte hos far, så hva om du og barnet heller har samvær i den nye boligen til far, frem til barnet blir trygg nok til å være der alene med far? Først noen timer alene, og på sikt overnatting? 
 

Men om dere tenker at det beste er at far har samvær hos dere, må dere jo sette opp en plan som far må forholde seg til. Uanmeldte samvær blir jo fort uforutsigbart for barnet også. Kanskje har barnet andre planer den dagen, og da vil det ikke alltid passe at far kommer. Og det gjør det jo heller ikke for dere heller. 
 

Og husk at barnet får med seg sinnsstemningen til de voksne, selv om ingenting blir sagt høyt foran barnet. Det skaper fort usikkerhet, utrygghet og lojalitetskonflikter for barnet, noe som er grunn nok til at samværene ikke skal være uanmeldt hjemme hos deg. 

Anonymkode: b5af3...058

[AnonymBruker]

Jeg endte med å angre skikkelig på samvær hos meg. Det gir grobunn for konflikt og jeg tror samarbeidet ville blitt bedre i lengden om jeg hadde nektet.

Anonymkode: ac934...a1a

[AnonymBruker]

En stor del av disse problemene er at du ikke greier å sette sunne grenser for deg selv og barnet, Ts!

At barnefar stadig dukker uanmeldt opp utenom avtalt samværstider og krever å være lenger inne, hjemme hos deg ved samvær, det er på ingen måter greit! Måten han gjør det på har gått over i å bli en form for trakassering, manipulering, kontroll. At du godtar dette i praksis og har gjort det altfor lenge (også før du fikk ny kjæreste) er en stor del av problemet, for det tillater ikke bare at barnefar fortsetter med dette, men at han fortsetter å presse grensene ytterligere utover slik at han blir enda mer invaderende.

Hadde jeg vært deg hadde jeg gjort flere ting. For det første hadde jeg snakket med nåværende kjæreste og utsatt det å flytte sammen, samt at han ikke kan være hos deg når barnefar skal ha samvær med barnet.

Du sier ikke noe om detaljene om samværet, hva avtalen deres sier? Har dere en skriftlig samværsavtale? I så fall hva sier denne?

Uansett om den er skriftlig eller muntlig, så tenker jeg du må holde kommunikasjon om samvær skriftlig med far - mail og sms.

Jeg ville startet med å skrive til ham, vise til den avtalen dere har, og at heretter så må dere forholde dere til den avtalen. Ville sagt at det ikke lenger er greit at han stadig forlenger samvær hjemme hos deg, dukker uanmeldt opp og krever samvær når det passer ham og at han krever at det skjer i ditt hjem. Dette går ikke lenger. Vis til avtalen og si at heretter må samværet skje utenom ditt hjem, at du er villig til å bli med barnet til fars hjem noen ganger for å venne barnet til å være med far der, men at barnet ikke kan overnatte før barnet føler seg trygg nok til det.

Hvis du har dette på skrift, og barnefar fortsetter å komme uanmeldt og kreve å ha samvær hjemme, inne hos deg, så driver han med trakassering, noe som er ulovlig. Og da må DU være villig til å ta den ulovlige trakasseringen på alvor og be om at far får besøksforbud, finne en løsning for hvordan barnets samvær med far likevel kan gjennomføres.

At dette har eskalert så mye som det har, det er du delvis skyld i selv, siden du ikke har tørt å sette tydelige grenser før. Du har nok også ment vel, i håp om at forholdet mellom far og barn skulle bedre seg nok til at barnet blir trygg nok på far til å overnatte hos ham. Men om jeg forstår deg rett, så har ikke det fungert. Da har det heller ingen hensikt å fortsette det dere har gjort til nå - spesielt ikke når heller ikke barnefars invadering av ditt hjem har fungert. Det er barnefar som er skyld i det som jeg mener er blitt trakassering av deg, maskert som "samværsønske". Han virker å være en far som ikke er villig til å ta ordentlig ansvar for sitt barn. Han var ikke det da dere var sammen, siden han reiste så mye, og han holder på på samme måte nå - han er "feriepappa" som henter barnet og leverer det, slipper alt ansvar i hverdagen som inkluderer å sørge for at barnet får alle sine behov dekket, også emosjonelt.

At han er som han er og gjør som han gjør, det er ikke din skyld!

Men det at han har fått invadere ditt hjem mer og mer, det ER det bare du som kan sette grenser for. Og det har du ikke gjort!

 

Og før DU har ryddet opp i dette synes jeg det er uforsvarlig av deg å flytte sammen med den nye kjæresten din! For som du selv sier, du "tror" kjæresten vil greie å la være å være voldelig mot barnefar så lenge ditt barn er tilstede. Du tror, men det betyr også at du dessverre ikke vet. Du vet at din kjæreste allerede har store problemer med å besinne seg overfor barnefar, selv om han har greid det til nå. Siden du ikke vet er det helt uforsvarlig av deg å la kjæreste og barnefar møtes stadig vekk på den måten du gjør! Husk også at du selv har skrevet at din kjæreste ikke har vært voldelig med tidligere partnere eller nær familie... Vel, din eks er ikke nær familie for din kjæreste... og han sliter allerede med å besinne seg.

Siden du nå har sett at din kjæreste blir så sint på din eks (sier ikke at han ikke har god grunn til å bli både frustrert og sint) at han må besinne seg for å ikke bli voldelig, så tenker jeg du trenger å vite mer om din kjæreste før du flytter sammen med ham (hva er hans kjæresters historie, hva er disse kjærestenes familie/venners historie om forholdet mellom din nåværende og hans ekser?). Du kan ikke stole på det bare han har sagt om at han ikke har vært fysisk voldelig med tidligere kjærester. For det er flere typer vold som er minst like alvorlig som fysisk vold. Det at han tilsynelatende har et høyt temperament kan føre til at man går på nåler rundt slike etterhvert, men de viser sjelden disse sidene fullt og helt før de føler seg trygge på at de har sikret partneren.

Du har unngått spørsmålet om hvor lenge du og kjæresten har vært sammen også. Ergo mistenker jeg at dere ikke har vært veldig lenge sammen. Men uansett hva svaret er på det, så tenker jeg at du her og nå først må rydde opp i det du trenger å rydde opp i rundt barnefars samvær. Det er i barnets beste at konfliktnivået dempes før større livsendringer, at du ikke går inn i en livsendring som skaper større konflikt med barnets far!

Det betyr ikke at barnefar skal bestemme hvem du bor sammen med, så lenge den mannen du velger å bo sammen med ikke på noen måte er skadelig for deg og/eller barnet! Men det betyr at du må gjøre ting i den rekkefølgen som er best for barnet. Og det greier jeg ikke se at nytt samboerskap fra sommeren sikrer...

Du sier at barnefar ikke lenger vil til familievernkontoret. Vel, da må du sette regler. At samvær skjer etter opprinnelig avtale er nr. 1, og at hvis dette skal utvides, så er du villig til å diskutere dette og hvordan dette kan sikres på en måte som er til barnets beste, men da vil du ha ny mekling om samværet og en ny skriftlig avtale slik at det ikke blir noen tvil eller diskusjon om hva dette innebærer. Dette får dere på fvk, og vil ikke far dit, da må han også forholde seg til avtalen som gjelder. Men du kan også si at fra og med nå så vil du ikke at far skal ha tilgang på ditt hjem enn slik opprinnelig avtalt, og også at dette må fases ut, slik at far far har alt samvær utenfor ditt hjem fra og med f.eks. 1. oktober (tilfeldig dato frem i tid som gir far mulighet til å planlegge samvær bedre, ev. at du også bidrar slik at barnet bli mer kjent med fars hjem - da er det logiske at deler av samværet skjer i fars hjem). Og at han ikke kan komme uanmeldt slik han har gjort over tid nå.

DU må sette grensene!

Du bør også selv kontakte barnevernet nå, fordi det far (og du) gjør for å trygge barnet hos ham og i hans hjem tydelig ikke fungerer - naturlig nok siden alt samvær skjer hos deg. Når du tar kontakt kan du be om et møte, be om råd, be om at dere (du og far) får hjelp, f.eks. gå Cos-kurs eller lignende sammen, få veiledning. Tar du kontakt med barnevernet selv, så får du også muligheten til å selv fortelle om din nye kjæreste og hans historie. Forteller du samtidig at du er villig til å vente med å flytte sammen med ny kjæreste en stund, i håp om at situasjonen med far forhåpentlig vis roer seg. På denne måten viser du at du er åpen for å finne løsninger, samarbeide og at du prioriterer barnets beste. Da har du heller ikke noe frykte hva fars ev. anklager/forsøk på å sverte deg, angår. 

Og respekterer han ikke grensene du NÅ setter, så må du ta den alvorlige trakasseringen på alvor og få hjelp av politiet!

 

Grensesetting NÅ! Utsett å flytte sammen med kjæresten en stund, for barnets beste! Hold deg konsekvent til samværtsavtale som er avtalt. Skriv til barnefar at han fra nå må respektere samværstidene, at samvær utover dette må avtales skriftlig på forhånd og at uanmeldte besøk/samvær ikke lenger er greit. Fortsetter far som før, så må du skriftlig si at det at han fortsetter etter å ha fått beskjed om å ikke komme uanmeldt, det er å anse som trakassering, og at hvis dette ikke slutter nå, så må du ta saken videre. Og så går du til politiet med dokumentasjon hvis far fortsetter og ber om hjelp og beskyttelse mot denne trakasseringen! Og i mellomtiden - ikke la far ha samvær mer i ditt hus, og ikke la kjæresten være der/vise seg når far henter og leverer barnet. Vurder heller at du leverer og henter barnet hos far ved hvert samvær en periode.

Det er bare du som kan sette disse grensene, og ta saken videre om far ikke respekterer dine grenser og avtaler dere har!

For barnets skyld kan du ikke flytte sammen med kjæresten til sommeren, for det vil etter all sannsynlighet gå utover barnet direkte eller indirekte. Du må først få ned konfliktnivået med barnefar, og lære deg å sette grenser. For om du ikke lærer deg å sette tydelige grenser og holde på dem der det er nødvendig, da vil du heller ikke greie å sette grenser for ny samboer om det skulle vise seg at det blir nødvendig.

 

Anonymkode: d087c...d65

[kjærring]

  AnonymBruker skrev (På 3.4.2025 den 14.23):

Jeg hadde vurdert forholdet til din nåværende kjæreste om han har så mye sinne i seg som det virker…

Anonymkode: 78933...9a4

Ekspander  

Herregud 😂

[kjærring]

  AnonymBruker skrev (På 3.4.2025 den 14.20):

Samarbeidet med barnefar var vært utfordrende over lang tid, men nå har det gått fra vondt til verre. Barnefar har flyttet lengre vekk på grunn av jobb og barnet nekter å overnatte hos han. Derfor er barnefar mer hjemme hos oss ved samvær enn før. Barnefar har i lang tid tatt seg store friheter med å dukke opp uanmeldt og ikke alltid godtatt at det ikke passer med samvær/besøk den dagen han ønsker. I tillegg til dette har han vært ufin mot kjæresten min og han viser tydelig at han misliker han. Jeg tror dette delvis skyldes at far er redd for at barnet vårt skal knytte seg mer til kjæresten min enn til han. Jeg har konfrontert barnefar med disse problemene gjentatte ganger og det ble bedre en stund, men nå er minst like ille som tidligere. Det eskalerte ekstra mye etter at barnefar gjennom felles bekjente fikk vite at kjæresten min tidligere har sonet i fengsel. Faren nekter å godta at vi har tenkt å flytte sammen til sommeren og mener kjæresten min er uegnet som stefar. Far nekter også å delta på flere timer på familievernkontoret og mener det er helt bortkastet tid. Føler at eksen min/barnefar prøver å ødelegge forholdet mellom meg og kjæresten, og jeg er redd for at han skal lykkes med det. Vi har stadig oftere diskusjoner og krangler om barnefar. Forrige uke dukket barnefar uanmeldt opp og kjæresten min slet med å beherske sinnet sitt mot han. Tror den eneste grunnen til at han klarte å bevare roen var av hensyn til barnet. Kjæresten min mener jeg må nekte barnefar å være hjemme hos oss annet enn ved henting og levering av barnet.  Jeg skjønner godt at han mener dette, men det vil i så fall gå på bekostning av relasjonen mellom far og barn. Barnet mitt setter stor pris på å ha besøk av faren, selv om hen ikke er trygg nok på far til å overnatte i det nye huset hans.  Hva ville du ha gjort? 

Anonymkode: 1453e...576

Ekspander  

Støtter kjæresten din jeg.  Da får far ha barnet hjemme hos seg på dagsamvær. 

[kjærring]

  AnonymBruker skrev (På 4.4.2025 den 15.01):

En stor del av disse problemene er at du ikke greier å sette sunne grenser for deg selv og barnet, Ts!

At barnefar stadig dukker uanmeldt opp utenom avtalt samværstider og krever å være lenger inne, hjemme hos deg ved samvær, det er på ingen måter greit! Måten han gjør det på har gått over i å bli en form for trakassering, manipulering, kontroll. At du godtar dette i praksis og har gjort det altfor lenge (også før du fikk ny kjæreste) er en stor del av problemet, for det tillater ikke bare at barnefar fortsetter med dette, men at han fortsetter å presse grensene ytterligere utover slik at han blir enda mer invaderende.

Hadde jeg vært deg hadde jeg gjort flere ting. For det første hadde jeg snakket med nåværende kjæreste og utsatt det å flytte sammen, samt at han ikke kan være hos deg når barnefar skal ha samvær med barnet.

Du sier ikke noe om detaljene om samværet, hva avtalen deres sier? Har dere en skriftlig samværsavtale? I så fall hva sier denne?

Uansett om den er skriftlig eller muntlig, så tenker jeg du må holde kommunikasjon om samvær skriftlig med far - mail og sms.

Jeg ville startet med å skrive til ham, vise til den avtalen dere har, og at heretter så må dere forholde dere til den avtalen. Ville sagt at det ikke lenger er greit at han stadig forlenger samvær hjemme hos deg, dukker uanmeldt opp og krever samvær når det passer ham og at han krever at det skjer i ditt hjem. Dette går ikke lenger. Vis til avtalen og si at heretter må samværet skje utenom ditt hjem, at du er villig til å bli med barnet til fars hjem noen ganger for å venne barnet til å være med far der, men at barnet ikke kan overnatte før barnet føler seg trygg nok til det.

Hvis du har dette på skrift, og barnefar fortsetter å komme uanmeldt og kreve å ha samvær hjemme, inne hos deg, så driver han med trakassering, noe som er ulovlig. Og da må DU være villig til å ta den ulovlige trakasseringen på alvor og be om at far får besøksforbud, finne en løsning for hvordan barnets samvær med far likevel kan gjennomføres.

At dette har eskalert så mye som det har, det er du delvis skyld i selv, siden du ikke har tørt å sette tydelige grenser før. Du har nok også ment vel, i håp om at forholdet mellom far og barn skulle bedre seg nok til at barnet blir trygg nok på far til å overnatte hos ham. Men om jeg forstår deg rett, så har ikke det fungert. Da har det heller ingen hensikt å fortsette det dere har gjort til nå - spesielt ikke når heller ikke barnefars invadering av ditt hjem har fungert. Det er barnefar som er skyld i det som jeg mener er blitt trakassering av deg, maskert som "samværsønske". Han virker å være en far som ikke er villig til å ta ordentlig ansvar for sitt barn. Han var ikke det da dere var sammen, siden han reiste så mye, og han holder på på samme måte nå - han er "feriepappa" som henter barnet og leverer det, slipper alt ansvar i hverdagen som inkluderer å sørge for at barnet får alle sine behov dekket, også emosjonelt.

At han er som han er og gjør som han gjør, det er ikke din skyld!

Men det at han har fått invadere ditt hjem mer og mer, det ER det bare du som kan sette grenser for. Og det har du ikke gjort!

 

Og før DU har ryddet opp i dette synes jeg det er uforsvarlig av deg å flytte sammen med den nye kjæresten din! For som du selv sier, du "tror" kjæresten vil greie å la være å være voldelig mot barnefar så lenge ditt barn er tilstede. Du tror, men det betyr også at du dessverre ikke vet. Du vet at din kjæreste allerede har store problemer med å besinne seg overfor barnefar, selv om han har greid det til nå. Siden du ikke vet er det helt uforsvarlig av deg å la kjæreste og barnefar møtes stadig vekk på den måten du gjør! Husk også at du selv har skrevet at din kjæreste ikke har vært voldelig med tidligere partnere eller nær familie... Vel, din eks er ikke nær familie for din kjæreste... og han sliter allerede med å besinne seg.

Siden du nå har sett at din kjæreste blir så sint på din eks (sier ikke at han ikke har god grunn til å bli både frustrert og sint) at han må besinne seg for å ikke bli voldelig, så tenker jeg du trenger å vite mer om din kjæreste før du flytter sammen med ham (hva er hans kjæresters historie, hva er disse kjærestenes familie/venners historie om forholdet mellom din nåværende og hans ekser?). Du kan ikke stole på det bare han har sagt om at han ikke har vært fysisk voldelig med tidligere kjærester. For det er flere typer vold som er minst like alvorlig som fysisk vold. Det at han tilsynelatende har et høyt temperament kan føre til at man går på nåler rundt slike etterhvert, men de viser sjelden disse sidene fullt og helt før de føler seg trygge på at de har sikret partneren.

Du har unngått spørsmålet om hvor lenge du og kjæresten har vært sammen også. Ergo mistenker jeg at dere ikke har vært veldig lenge sammen. Men uansett hva svaret er på det, så tenker jeg at du her og nå først må rydde opp i det du trenger å rydde opp i rundt barnefars samvær. Det er i barnets beste at konfliktnivået dempes før større livsendringer, at du ikke går inn i en livsendring som skaper større konflikt med barnets far!

Det betyr ikke at barnefar skal bestemme hvem du bor sammen med, så lenge den mannen du velger å bo sammen med ikke på noen måte er skadelig for deg og/eller barnet! Men det betyr at du må gjøre ting i den rekkefølgen som er best for barnet. Og det greier jeg ikke se at nytt samboerskap fra sommeren sikrer...

Du sier at barnefar ikke lenger vil til familievernkontoret. Vel, da må du sette regler. At samvær skjer etter opprinnelig avtale er nr. 1, og at hvis dette skal utvides, så er du villig til å diskutere dette og hvordan dette kan sikres på en måte som er til barnets beste, men da vil du ha ny mekling om samværet og en ny skriftlig avtale slik at det ikke blir noen tvil eller diskusjon om hva dette innebærer. Dette får dere på fvk, og vil ikke far dit, da må han også forholde seg til avtalen som gjelder. Men du kan også si at fra og med nå så vil du ikke at far skal ha tilgang på ditt hjem enn slik opprinnelig avtalt, og også at dette må fases ut, slik at far far har alt samvær utenfor ditt hjem fra og med f.eks. 1. oktober (tilfeldig dato frem i tid som gir far mulighet til å planlegge samvær bedre, ev. at du også bidrar slik at barnet bli mer kjent med fars hjem - da er det logiske at deler av samværet skjer i fars hjem). Og at han ikke kan komme uanmeldt slik han har gjort over tid nå.

DU må sette grensene!

Du bør også selv kontakte barnevernet nå, fordi det far (og du) gjør for å trygge barnet hos ham og i hans hjem tydelig ikke fungerer - naturlig nok siden alt samvær skjer hos deg. Når du tar kontakt kan du be om et møte, be om råd, be om at dere (du og far) får hjelp, f.eks. gå Cos-kurs eller lignende sammen, få veiledning. Tar du kontakt med barnevernet selv, så får du også muligheten til å selv fortelle om din nye kjæreste og hans historie. Forteller du samtidig at du er villig til å vente med å flytte sammen med ny kjæreste en stund, i håp om at situasjonen med far forhåpentlig vis roer seg. På denne måten viser du at du er åpen for å finne løsninger, samarbeide og at du prioriterer barnets beste. Da har du heller ikke noe frykte hva fars ev. anklager/forsøk på å sverte deg, angår. 

Og respekterer han ikke grensene du NÅ setter, så må du ta den alvorlige trakasseringen på alvor og få hjelp av politiet!

 

Grensesetting NÅ! Utsett å flytte sammen med kjæresten en stund, for barnets beste! Hold deg konsekvent til samværtsavtale som er avtalt. Skriv til barnefar at han fra nå må respektere samværstidene, at samvær utover dette må avtales skriftlig på forhånd og at uanmeldte besøk/samvær ikke lenger er greit. Fortsetter far som før, så må du skriftlig si at det at han fortsetter etter å ha fått beskjed om å ikke komme uanmeldt, det er å anse som trakassering, og at hvis dette ikke slutter nå, så må du ta saken videre. Og så går du til politiet med dokumentasjon hvis far fortsetter og ber om hjelp og beskyttelse mot denne trakasseringen! Og i mellomtiden - ikke la far ha samvær mer i ditt hus, og ikke la kjæresten være der/vise seg når far henter og leverer barnet. Vurder heller at du leverer og henter barnet hos far ved hvert samvær en periode.

Det er bare du som kan sette disse grensene, og ta saken videre om far ikke respekterer dine grenser og avtaler dere har!

For barnets skyld kan du ikke flytte sammen med kjæresten til sommeren, for det vil etter all sannsynlighet gå utover barnet direkte eller indirekte. Du må først få ned konfliktnivået med barnefar, og lære deg å sette grenser. For om du ikke lærer deg å sette tydelige grenser og holde på dem der det er nødvendig, da vil du heller ikke greie å sette grenser for ny samboer om det skulle vise seg at det blir nødvendig.

 

Anonymkode: d087c...d65

Ekspander  

Nei ærlig talt. Far må bare akseptere at hun har gått videre og at det er en ny mann der. Og om de to vil flytte sammen så gjør det de. Om far lar dette utover sønnen så er det far det går på. De skal IKKE stoppe opp sitt liv pga barnefar 

[AnonymBruker]

Det er jo alt for mye som flyter her. Derfor er ingen fornøyd.

Du må gi barnefar skriftlig beskjed om at alt av samvær skal være avtalt på forhånd. Dere skal ha en samværsplan som tar seg av det meste av planleggingen. Annet skal avtales senest dagen før. Ingen spontane stikke-innom besøk, de vil bli avvist hver gang. 
Når far gjennomfører samvær i ditt hjem, så skal han være høflig til andre i husstanden. 

Du må også gi skriftlig beskjed om at barnefar har ikke anledning til å bestemme over noe i ditt privatliv. Valg av kjæreste har han ingenting med, heller ikke samboerskap. Det eneste han kan ha en mening om, er hvis barnet har en uheldig bosituasjon. Og da skal det være berettighet mistanke, ikke føleri. 

Så gir du din kjæreste beskjed om at samvær vil gjennomføres i ditt hjem inntil videre, for barnets skyld. Samværstidene henger på veggen, så kan han velge hva han vil drive på med i det tidsrommet. Men han må også gi rom for god gjennomføring av samvær. 
 

 

Anonymkode: 64cf2...4ef

[AnonymBruker]

  AnonymBruker skrev (På 4.4.2025 den 14.00):

Hva tenker du at jeg burde svare da? Mener du oppriktig at jeg burde kvitte meg med kjæresten for å gjøre barnefar fornøyd? Slik at han kan komme og gå som vil? Alle barn har nok et ønske om at foreldrene holder sammen, men det betyr ikke at alltid at det er til det beste. 

Anonymkode: 1453e...576

Ekspander  

Du bør kvitte deg med kjæresten for å holde deg og barnet trygt. 

Anonymkode: c6206...914

[AnonymBruker]

  AnonymBruker skrev (På 4.4.2025 den 15.01):

En stor del av disse problemene er at du ikke greier å sette sunne grenser for deg selv og barnet, Ts!

At barnefar stadig dukker uanmeldt opp utenom avtalt samværstider og krever å være lenger inne, hjemme hos deg ved samvær, det er på ingen måter greit! Måten han gjør det på har gått over i å bli en form for trakassering, manipulering, kontroll. At du godtar dette i praksis og har gjort det altfor lenge (også før du fikk ny kjæreste) er en stor del av problemet, for det tillater ikke bare at barnefar fortsetter med dette, men at han fortsetter å presse grensene ytterligere utover slik at han blir enda mer invaderende.

Hadde jeg vært deg hadde jeg gjort flere ting. For det første hadde jeg snakket med nåværende kjæreste og utsatt det å flytte sammen, samt at han ikke kan være hos deg når barnefar skal ha samvær med barnet.

Du sier ikke noe om detaljene om samværet, hva avtalen deres sier? Har dere en skriftlig samværsavtale? I så fall hva sier denne?

Uansett om den er skriftlig eller muntlig, så tenker jeg du må holde kommunikasjon om samvær skriftlig med far - mail og sms.

Jeg ville startet med å skrive til ham, vise til den avtalen dere har, og at heretter så må dere forholde dere til den avtalen. Ville sagt at det ikke lenger er greit at han stadig forlenger samvær hjemme hos deg, dukker uanmeldt opp og krever samvær når det passer ham og at han krever at det skjer i ditt hjem. Dette går ikke lenger. Vis til avtalen og si at heretter må samværet skje utenom ditt hjem, at du er villig til å bli med barnet til fars hjem noen ganger for å venne barnet til å være med far der, men at barnet ikke kan overnatte før barnet føler seg trygg nok til det.

Hvis du har dette på skrift, og barnefar fortsetter å komme uanmeldt og kreve å ha samvær hjemme, inne hos deg, så driver han med trakassering, noe som er ulovlig. Og da må DU være villig til å ta den ulovlige trakasseringen på alvor og be om at far får besøksforbud, finne en løsning for hvordan barnets samvær med far likevel kan gjennomføres.

At dette har eskalert så mye som det har, det er du delvis skyld i selv, siden du ikke har tørt å sette tydelige grenser før. Du har nok også ment vel, i håp om at forholdet mellom far og barn skulle bedre seg nok til at barnet blir trygg nok på far til å overnatte hos ham. Men om jeg forstår deg rett, så har ikke det fungert. Da har det heller ingen hensikt å fortsette det dere har gjort til nå - spesielt ikke når heller ikke barnefars invadering av ditt hjem har fungert. Det er barnefar som er skyld i det som jeg mener er blitt trakassering av deg, maskert som "samværsønske". Han virker å være en far som ikke er villig til å ta ordentlig ansvar for sitt barn. Han var ikke det da dere var sammen, siden han reiste så mye, og han holder på på samme måte nå - han er "feriepappa" som henter barnet og leverer det, slipper alt ansvar i hverdagen som inkluderer å sørge for at barnet får alle sine behov dekket, også emosjonelt.

At han er som han er og gjør som han gjør, det er ikke din skyld!

Men det at han har fått invadere ditt hjem mer og mer, det ER det bare du som kan sette grenser for. Og det har du ikke gjort!

 

Og før DU har ryddet opp i dette synes jeg det er uforsvarlig av deg å flytte sammen med den nye kjæresten din! For som du selv sier, du "tror" kjæresten vil greie å la være å være voldelig mot barnefar så lenge ditt barn er tilstede. Du tror, men det betyr også at du dessverre ikke vet. Du vet at din kjæreste allerede har store problemer med å besinne seg overfor barnefar, selv om han har greid det til nå. Siden du ikke vet er det helt uforsvarlig av deg å la kjæreste og barnefar møtes stadig vekk på den måten du gjør! Husk også at du selv har skrevet at din kjæreste ikke har vært voldelig med tidligere partnere eller nær familie... Vel, din eks er ikke nær familie for din kjæreste... og han sliter allerede med å besinne seg.

Siden du nå har sett at din kjæreste blir så sint på din eks (sier ikke at han ikke har god grunn til å bli både frustrert og sint) at han må besinne seg for å ikke bli voldelig, så tenker jeg du trenger å vite mer om din kjæreste før du flytter sammen med ham (hva er hans kjæresters historie, hva er disse kjærestenes familie/venners historie om forholdet mellom din nåværende og hans ekser?). Du kan ikke stole på det bare han har sagt om at han ikke har vært fysisk voldelig med tidligere kjærester. For det er flere typer vold som er minst like alvorlig som fysisk vold. Det at han tilsynelatende har et høyt temperament kan føre til at man går på nåler rundt slike etterhvert, men de viser sjelden disse sidene fullt og helt før de føler seg trygge på at de har sikret partneren.

Du har unngått spørsmålet om hvor lenge du og kjæresten har vært sammen også. Ergo mistenker jeg at dere ikke har vært veldig lenge sammen. Men uansett hva svaret er på det, så tenker jeg at du her og nå først må rydde opp i det du trenger å rydde opp i rundt barnefars samvær. Det er i barnets beste at konfliktnivået dempes før større livsendringer, at du ikke går inn i en livsendring som skaper større konflikt med barnets far!

Det betyr ikke at barnefar skal bestemme hvem du bor sammen med, så lenge den mannen du velger å bo sammen med ikke på noen måte er skadelig for deg og/eller barnet! Men det betyr at du må gjøre ting i den rekkefølgen som er best for barnet. Og det greier jeg ikke se at nytt samboerskap fra sommeren sikrer...

Du sier at barnefar ikke lenger vil til familievernkontoret. Vel, da må du sette regler. At samvær skjer etter opprinnelig avtale er nr. 1, og at hvis dette skal utvides, så er du villig til å diskutere dette og hvordan dette kan sikres på en måte som er til barnets beste, men da vil du ha ny mekling om samværet og en ny skriftlig avtale slik at det ikke blir noen tvil eller diskusjon om hva dette innebærer. Dette får dere på fvk, og vil ikke far dit, da må han også forholde seg til avtalen som gjelder. Men du kan også si at fra og med nå så vil du ikke at far skal ha tilgang på ditt hjem enn slik opprinnelig avtalt, og også at dette må fases ut, slik at far far har alt samvær utenfor ditt hjem fra og med f.eks. 1. oktober (tilfeldig dato frem i tid som gir far mulighet til å planlegge samvær bedre, ev. at du også bidrar slik at barnet bli mer kjent med fars hjem - da er det logiske at deler av samværet skjer i fars hjem). Og at han ikke kan komme uanmeldt slik han har gjort over tid nå.

DU må sette grensene!

Du bør også selv kontakte barnevernet nå, fordi det far (og du) gjør for å trygge barnet hos ham og i hans hjem tydelig ikke fungerer - naturlig nok siden alt samvær skjer hos deg. Når du tar kontakt kan du be om et møte, be om råd, be om at dere (du og far) får hjelp, f.eks. gå Cos-kurs eller lignende sammen, få veiledning. Tar du kontakt med barnevernet selv, så får du også muligheten til å selv fortelle om din nye kjæreste og hans historie. Forteller du samtidig at du er villig til å vente med å flytte sammen med ny kjæreste en stund, i håp om at situasjonen med far forhåpentlig vis roer seg. På denne måten viser du at du er åpen for å finne løsninger, samarbeide og at du prioriterer barnets beste. Da har du heller ikke noe frykte hva fars ev. anklager/forsøk på å sverte deg, angår. 

Og respekterer han ikke grensene du NÅ setter, så må du ta den alvorlige trakasseringen på alvor og få hjelp av politiet!

 

Grensesetting NÅ! Utsett å flytte sammen med kjæresten en stund, for barnets beste! Hold deg konsekvent til samværtsavtale som er avtalt. Skriv til barnefar at han fra nå må respektere samværstidene, at samvær utover dette må avtales skriftlig på forhånd og at uanmeldte besøk/samvær ikke lenger er greit. Fortsetter far som før, så må du skriftlig si at det at han fortsetter etter å ha fått beskjed om å ikke komme uanmeldt, det er å anse som trakassering, og at hvis dette ikke slutter nå, så må du ta saken videre. Og så går du til politiet med dokumentasjon hvis far fortsetter og ber om hjelp og beskyttelse mot denne trakasseringen! Og i mellomtiden - ikke la far ha samvær mer i ditt hus, og ikke la kjæresten være der/vise seg når far henter og leverer barnet. Vurder heller at du leverer og henter barnet hos far ved hvert samvær en periode.

Det er bare du som kan sette disse grensene, og ta saken videre om far ikke respekterer dine grenser og avtaler dere har!

For barnets skyld kan du ikke flytte sammen med kjæresten til sommeren, for det vil etter all sannsynlighet gå utover barnet direkte eller indirekte. Du må først få ned konfliktnivået med barnefar, og lære deg å sette grenser. For om du ikke lærer deg å sette tydelige grenser og holde på dem der det er nødvendig, da vil du heller ikke greie å sette grenser for ny samboer om det skulle vise seg at det blir nødvendig.

 

Anonymkode: d087c...d65

Ekspander  

Ja, skal ta med alt du skriver her med i betraktning. Er enig at det ikke hadde vært så dumt å fått barnevernet med på laget her og det er nok en fordel at jeg får forklart situasjonen fra min side først. Men det som også blir viktig er at eksen min ikke føler at jeg gjør det for å sverte han. Er faktisk litt redd for hvor langt han er villig til å gå for å svartmale meg dersom han føler at jeg er ute for "å ta" han på noe. 

Jeg har ikke svart på spørsmålet om hvor lenge forholdet har vart for å ikke utlevere for mye informasjon om oss her inne. Vet aldri om noen vi kjenner leser innlegg her og plutselig skjønner hvem jeg er. Men jeg kan si at vi har vært sammen et sted mellom 6-12 mnd. 

Skal ta tak i situasjonen, for slik som det er nå kan vi ikke ha det. Skal kreve at vi må legge en plan. 

 

Anonymkode: 1453e...576

[AnonymBruker]

  AnonymBruker skrev (På 3.4.2025 den 16.10):

Prøver du å skremme meg med å skrive sånn? Bare for å være helt klar, så kommer jeg alltid til å sette barnet mitt først. Mener du virkelig at jeg kan miste hovedomsorgen for barnet mitt på et så tynt grunnlag? Barnet vil ikke engang overnatte hos far! 

Anonymkode: 1453e...576

Ekspander  

Fordidu flytter dammen med en kriminell med agresjonsproblemer mot faren til ungen. Dette er barnevernsmat. Og svært sannsynlig resultatet om du fortsetter relasjonen til denne mannen.

Anonymkode: 8901b...e6e