Er folk som har vokst opp med dårlig råd, mer rotete og samlete av seg?

[AnonymBruker]

Det er noe jeg har observert. Hun jeg snakker om har aldri vært i en stabil jobb, og fikk barn som veldig ung, har hatt foreldre med sine utfordringer osv. Hun har litt gjeld. Aldri eid sitt eget. Så har alltid vokst opp med lite, og et budsjett som ikke strekker til.

Så har hun funnet sammen med en mann som sånn sett klarer seg greit. En helt ordinær jobbinntekt, som eier eget hus, har relativt kontroll og orden på livet osv. Eier det han trenger og har, og er vokst opp i en vanlig familie med normal økonomi.

Men så tilbake til hun.. Hun har mange kubikkmeter med alt mulig ræl, og er voldsom på å shoppe alt som tilsynelatende er billig, bare fordi det er billig og ikke fordi det er noe de faktisk trenger.

Av lasset hun har, er det typisk flere kubikkmeter med barneklær i mange forskjellige størrelser, barnestoler, barneleker som hennes barn har vokst fra, men også masse ting som utslitte møbler, kasser med nips osv osv. Rustne sykler utendørs. Ingenting kan kastes og hun tar vare på alt "i tilfelle" noen bekjente skulle trenge det, eller hvis det kan selges på finn. Hunder og katter har de også etter hennes ønske, med det utstyr rot som følger med det. Men det blir bare stående og begravd i en haug uten å bli tatt vare på. Hun har blant annet flere søsken som har fått barn og barnebarn, venninner med barn, samt at hennes eldste barn også har fått barn. 

Er nok ikke snakk om noe hoarding syndrom, bare et rotete og kaotisk hode.

 

Så tenker jeg litt som så at tidene har forandret seg. Selv om det er dyrt å få barn, så klarer de fleste å stå i det, og det er sikkert maaaaaaange som tar vare på slikt rot som kan gis bort. Selv om man ikke støtter "bruk og kast", så er det jo også snakk om at ting blir gammelt og avleggs, at ting tar plass og fortrenger plass i huset som kunne vært brukt bedre. Det skaper mer rot, som igjen gjør at brukbare ting forsvinner i rotet, eller blir ødelagt sammen med rotet fordi det ikke blir tatt ordentlig vare på. Eller plutselig må det kjøpes nytt av noe som har forsvunnet.

Er det slik at de som er oppvokst med dårlig råd, blir mer rotete av seg, også etter de får grei skikk på økonomien?

Anonymkode: 21fcf...d5a

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (28 minutter siden):

Det er noe jeg har observert. Hun jeg snakker om har aldri vært i en stabil jobb, og fikk barn som veldig ung, har hatt foreldre med sine utfordringer osv. Hun har litt gjeld. Aldri eid sitt eget. Så har alltid vokst opp med lite, og et budsjett som ikke strekker til.

Så har hun funnet sammen med en mann som sånn sett klarer seg greit. En helt ordinær jobbinntekt, som eier eget hus, har relativt kontroll og orden på livet osv. Eier det han trenger og har, og er vokst opp i en vanlig familie med normal økonomi.

Men så tilbake til hun.. Hun har mange kubikkmeter med alt mulig ræl, og er voldsom på å shoppe alt som tilsynelatende er billig, bare fordi det er billig og ikke fordi det er noe de faktisk trenger.

Av lasset hun har, er det typisk flere kubikkmeter med barneklær i mange forskjellige størrelser, barnestoler, barneleker som hennes barn har vokst fra, men også masse ting som utslitte møbler, kasser med nips osv osv. Rustne sykler utendørs. Ingenting kan kastes og hun tar vare på alt "i tilfelle" noen bekjente skulle trenge det, eller hvis det kan selges på finn. Hunder og katter har de også etter hennes ønske, med det utstyr rot som følger med det. Men det blir bare stående og begravd i en haug uten å bli tatt vare på. Hun har blant annet flere søsken som har fått barn og barnebarn, venninner med barn, samt at hennes eldste barn også har fått barn. 

Er nok ikke snakk om noe hoarding syndrom, bare et rotete og kaotisk hode.

 

Så tenker jeg litt som så at tidene har forandret seg. Selv om det er dyrt å få barn, så klarer de fleste å stå i det, og det er sikkert maaaaaaange som tar vare på slikt rot som kan gis bort. Selv om man ikke støtter "bruk og kast", så er det jo også snakk om at ting blir gammelt og avleggs, at ting tar plass og fortrenger plass i huset som kunne vært brukt bedre. Det skaper mer rot, som igjen gjør at brukbare ting forsvinner i rotet, eller blir ødelagt sammen med rotet fordi det ikke blir tatt ordentlig vare på. Eller plutselig må det kjøpes nytt av noe som har forsvunnet.

Er det slik at de som er oppvokst med dårlig råd, blir mer rotete av seg, også etter de får grei skikk på økonomien?

Anonymkode: 21fcf...d5a

Jeg samler ikke på alt mulig rart nei. Samlet på litt babyting den tiden jeg trodde vi skulle ha et siste barn, men da det ble avgjort at det ikke ble flere, så solgte jeg og gav bort klær osv. Så tenker det har nok mere med personlighet å gjøre. Jeg liker å ha det ryddig, men da barna var små var det jo ikke like lett å ha det ryddig

Anonymkode: 600b4...93a

[AnonymBruker]

Nei. Min mor har et hoarder problem. Det måtte jeg vokse opp med å se på. Det var som å vokse opp på en søppeldynge fra Afrika. Rotete og skittent. Kunne ikke ha med venner hjem. Vi var også fattige. Jeg og eldste broren min har ingen problem med å kaste ting og holde det rent og ryddig rundt oss. 
nå er jeg gift med en mann som vokste opp i en kjempe flott familie. Han har ingen mentale problemer, god økonomi og alt på stell. Moren og faren var begge gode forbilder på rydding, vasking og orden i hjemmet. Brødrene hans er kjempe flinke til å rydde opp etter seg. Mannen min derimot etterlater seg en svinesti og vil ikke kaste ødelagte lysestaker engang. 

Anonymkode: ff682...898

[AnonymBruker]

Ja. For min del altså. Jeg har problem med å bli kvitt gamle ting. Mest problem med å bestemme meg hva jeg skal kvitte meg med og hva som kan bli. spesielt klær. Trender krever at vi kvitter oss med ting som er utdaterte men klærne blir stadig dårligere kvalitet, mens gamle ting som utdaterte i stilen og fasong, er ofte bedre kvalitet.. 

Anonymkode: 93baf...1a1

[AnonymBruker]

Min erfaring er stikk motsatt, men jeg trur nok det egentlig ikke er noen særlig forskjell.

Anonymkode: 8ddc8...093

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (52 minutter siden):

Det er noe jeg har observert. Hun jeg snakker om har aldri vært i en stabil jobb, og fikk barn som veldig ung, har hatt foreldre med sine utfordringer osv. Hun har litt gjeld. Aldri eid sitt eget. Så har alltid vokst opp med lite, og et budsjett som ikke strekker til.

Så har hun funnet sammen med en mann som sånn sett klarer seg greit. En helt ordinær jobbinntekt, som eier eget hus, har relativt kontroll og orden på livet osv. Eier det han trenger og har, og er vokst opp i en vanlig familie med normal økonomi.

Men så tilbake til hun.. Hun har mange kubikkmeter med alt mulig ræl, og er voldsom på å shoppe alt som tilsynelatende er billig, bare fordi det er billig og ikke fordi det er noe de faktisk trenger.

Av lasset hun har, er det typisk flere kubikkmeter med barneklær i mange forskjellige størrelser, barnestoler, barneleker som hennes barn har vokst fra, men også masse ting som utslitte møbler, kasser med nips osv osv. Rustne sykler utendørs. Ingenting kan kastes og hun tar vare på alt "i tilfelle" noen bekjente skulle trenge det, eller hvis det kan selges på finn. Hunder og katter har de også etter hennes ønske, med det utstyr rot som følger med det. Men det blir bare stående og begravd i en haug uten å bli tatt vare på. Hun har blant annet flere søsken som har fått barn og barnebarn, venninner med barn, samt at hennes eldste barn også har fått barn. 

Er nok ikke snakk om noe hoarding syndrom, bare et rotete og kaotisk hode.

 

Så tenker jeg litt som så at tidene har forandret seg. Selv om det er dyrt å få barn, så klarer de fleste å stå i det, og det er sikkert maaaaaaange som tar vare på slikt rot som kan gis bort. Selv om man ikke støtter "bruk og kast", så er det jo også snakk om at ting blir gammelt og avleggs, at ting tar plass og fortrenger plass i huset som kunne vært brukt bedre. Det skaper mer rot, som igjen gjør at brukbare ting forsvinner i rotet, eller blir ødelagt sammen med rotet fordi det ikke blir tatt ordentlig vare på. Eller plutselig må det kjøpes nytt av noe som har forsvunnet.

Er det slik at de som er oppvokst med dårlig råd, blir mer rotete av seg, også etter de får grei skikk på økonomien?

Anonymkode: 21fcf...d5a

Kan ikke se at det har en sammenheng, kjenner samlere med både god og dårlig økonomi

Anonymkode: 1349a...a04

[AnonymBruker]

Ja slikt kan utløse hoarding, selv om det ikke gjør det hos alle. 

Både min svigermor og min mann hoarder litt, og har vanskelig for å gi slipp på ting som muligens kan komme til nytte. Heldigvis ikke slik at det er ubeboelig, men det genererer en del unødvendig rot. 

De levde fra hånd til munn da min mann vokste opp, og manglet ofte helt primære ting for å holde seg varme og mette, fordi min djevel av en svigerfar (Død nå heldigvis, måtte han ha det riktig så varmt der han er!) drakk opp pengene og var en egoist i hvert fiber av kroppen. Han kunne gå på bar og spise ute mens kone og barn sultet, og så banket ham dem like godt alle sammen om de sa noe på dette. 

Når vi tar svigermor med ut å spise nå spiser hun fremdeles minimalt, og tar det meste med seg i veska, for tanken på å ha noe å spise neste gang sulten kjennes sitter som en igle i kroppen. Selv om hun egentlig ikke trenger å være redd for slikt lenger. Samme med ting. 

Anonymkode: ec87b...166

[AnonymBruker]

Hm... det KAN være et utslag av å ha vokst opp med for lite.
Min mann er innvandret fra en annen verdensdel, han vokste opp preget av fattigdom og usikkerhet.
Nå er han fullt oppegående, godt utdannet og med en god jobb, god inntekt og vi har veldig god økonomi.
Men han får ganske tydelige tegn på angst om han ikke har fullt matlager i boden. Det matlageret er overraskende vesentlig for at han skal føle seg trygg. Mat i boden og penger på konto. Det samme ser en venninne som er sammen med en som vokste opp i fattigdom på landbygda i øst-tyskland. Han har samme behovet for å "hoarde" mat spesielt. Du kan si de snakker ganske godt sammen de to. Og vi damene er jo fullt klar over at det for begges delt antagelig er en konsekvens av å ha vokst opp med for lite. 

Men, ingen av de hoarder masse andre ting, de er flinke med penger og ser verdien av de. Utvilsomt. 

Samtidig KAN hoarding være samme type mentale respons på en utrygg oppvekst økonomisk sett. Å aldri klare å gi slipp på ting. Og å dempe angst ved shopping. Kanskje har det vært slik hjemme også da de vokste opp, hvilket kan ha bidratt til de økonomiske problemene. Så å kjenne noen som har det slik ville jeg vist mye omtanke for, det er åpenbart at hun ikke har det greit. Og hun burde snakke med noen om det, starte med fastlegen. Eller kommunalt psykisk helsevern. Er det barn i bildet kan familievernkontoret være en start for å få hjelp. Om man sier det med omtanken og et ønske om bedre liv, er det lov å foreslå slike ting. 

Skal du bare være nedlatende mot "fattigfolk", kan du holde det inni deg.

Anonymkode: f0739...27f

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (5 minutter siden):

Hm... det KAN være et utslag av å ha vokst opp med for lite.
Min mann er innvandret fra en annen verdensdel, han vokste opp preget av fattigdom og usikkerhet.
Nå er han fullt oppegående, godt utdannet og med en god jobb, god inntekt og vi har veldig god økonomi.
Men han får ganske tydelige tegn på angst om han ikke har fullt matlager i boden. Det matlageret er overraskende vesentlig for at han skal føle seg trygg. Mat i boden og penger på konto. Det samme ser en venninne som er sammen med en som vokste opp i fattigdom på landbygda i øst-tyskland. Han har samme behovet for å "hoarde" mat spesielt. Du kan si de snakker ganske godt sammen de to. Og vi damene er jo fullt klar over at det for begges delt antagelig er en konsekvens av å ha vokst opp med for lite. 

Men, ingen av de hoarder masse andre ting, de er flinke med penger og ser verdien av de. Utvilsomt. 

Samtidig KAN hoarding være samme type mentale respons på en utrygg oppvekst økonomisk sett. Å aldri klare å gi slipp på ting. Og å dempe angst ved shopping. Kanskje har det vært slik hjemme også da de vokste opp, hvilket kan ha bidratt til de økonomiske problemene. Så å kjenne noen som har det slik ville jeg vist mye omtanke for, det er åpenbart at hun ikke har det greit. Og hun burde snakke med noen om det, starte med fastlegen. Eller kommunalt psykisk helsevern. Er det barn i bildet kan familievernkontoret være en start for å få hjelp. Om man sier det med omtanken og et ønske om bedre liv, er det lov å foreslå slike ting. 

Skal du bare være nedlatende mot "fattigfolk", kan du holde det inni deg.

Anonymkode: f0739...27f

Shopping og angst er ofte koblet. 

Kjenner til en del tilfeller med loppis/rælshopping etter liv med dårlig økonomi. Det blir også gjerne koblet til egen verdi at man kan ikke unne seg dyre ting og bare masse billig drit. 

Kjenner også til mange som har vokst opp med lite i kjøleskapet som føler ekstrem trygghet i å ha full kjeller og kjøleskap.  Mine foreldre vokste opp uten så mye og fylte fryseren, men spiste det ikke, men det var alltid mat, det har fått reaksjon hos meg ved at jeg ikke klarer å ha stor fryser med masse ting jeg nok aldri rekker å spise og sparer lite penger på å kjøpe og fryse ned. 

 

Anonymkode: c9ac3...1ad

[AnonymBruker]

Jeg har vokst opp fattig. Alenemor uten jobb. Vi flyttet mye. 

Jeg kjøpte hus ung! Det var mitt eneste mål etter vgs. Ellers merker jeg at jeg er gjerrig! Kjøper aldri noe bare for å kjøpe. Kjøper ikke pynt eller ting til huset uten at det er nødvendig feks. Saumfarer tilbud om jeg skal ha noe som koster en del. (Feks møbler eller ting til huset). Er en racer på å finne gode tilbud/prute osv. Samtidig er jeg nok fæl til å spare på ting, bare for å ha det. Feks så har vi 3 stekepanner, der den ene er litt ødelagt, men kan fint brukes. Kvier meg for å kaste den.  😬

Anonymkode: d8780...4eb

[AnonymBruker]

Ikke nødvendigvis. Er litt som hun dama selv, men alltid hatt god økonomi. Litt adhd bidrar kanskje. .

Anonymkode: 86f33...659

[AnonymBruker]

Vokste opp med psykisk syk mamma, og dårlig råd. Ingenting  ble kastet, for «tenk om» mentaliteten rådet.  
tenk om genseren Hilde har vokst utav nå kan passe Kari om 6 år? Da slipper jeg å bruke 200kr jeg ikke har på en ny genser da. eller de skoene jeg fikk gratis av en bekjent? Vi venter til et av barna har føtter som omtrent passer nedi de! En tom plastboks  fungerer greit som matboks, så da er det litt penger spart der og.  Et krus uten hank likeså. Jo lengre det gikk før den ble kastet- jo lengre fikk man utsatt den utgiften…
Når man vokser opp med dette så setter det seg i ryggraden, for det er en vane man har lært fra barnsben av,  og jeg jobber den dag i dag med utfordringer knyttet til dette.

Anonymkode: 5d808...e8c

[AnonymBruker]

Det du beskriver ER hoarding , ts.

Årsaken til hoarding kan gjerne være en dysfunksjonell barndom, manglende kognitive evner, redsel for mangel etc. 

Men det endrer ikke det faktum at å spare på ting som ikke er i bruk alltid er hoarding. 

Og hoarding er et spekter, fra «legger emosjonell verdi i ting, men holder dem jevnt ryddige» til «har så mange ting at dører er sperret og rom er ufremkommelige». Veldig mange mennesker er litt hoardere.

I min slekt er min bestemor minimalistisk. Hennes noe tøffe kasting av ting i min fars og onklers barndom har gjort at de har tendenser til hoarding. Å vokse opp i et hus med mange ting (den klassiske 1990-talls rotete ting-sentraliserte boformen) har gjort meg minimalistisk. Og sånn går det i bølger.

Anonymkode: 5a7d0...6d2

[AnonymBruker]

Enig med mange her..Rot har ofte med psykiatri å gjøre..mange udiagnostiserte adhdere, angst, depresjon og som nevnt her hoardere ..

 

jeg vokste opp med superryddige forhold.. men orker ikke selv å være så «fasadeperfekt» selv…

Anonymkode: 6ad2a...f5b

[AnonymBruker]

Familien min hadde dårlig råd da jeg vokste opp, men ikke sånn at vi ikke hadde råd til hus og bil. Men vi spiste det som var på tilbud på matbutikken, uansett om vi måtte spise det samme hele uka 😅 Aldri på ferie, sjelden nye klær, osv. Jeg er veldig ryddig, og kaster heller en ting for mye enn en ting for lite. Får helt panikk av overfylte skap og skuffer. Går konstant og vurderer ting og om jeg egentlig trenger dem. Er veldig ryddig, takler ikke at det ligger ei penn på bordet som ikke skal være der. Har vel mer med ADHD og kaos i hodet å gjøre, trenger liksom ikke kaos rundt meg da 😄

Anonymkode: a61fb...ca9

[AnonymBruker]

Jeg har vokst opp med dårlig råd, og har vanskelig for å kaste ting, så det hoper seg litt unødig opp ja, og jeg er litt rotete. Men langt fra slik du beskriver ts.
Møtte en dame i fjor høst som har høy utdannelse, god lønn, penger i fond, to hus foreløpig...planen var vel å flytte men foreløpig har hun begge to. Hun hadde bestemt seg for at hun skulle ikke ha med seg en eneste ting fra det gamle huset til det nye huset, og det er superryddig hos henne. Hun kan ta fra deg ting du står og holder i på kjøkkenet, vaske dem og tørke dem og legge dem på plass. Hun kan ikke en gang ha ren oppvask stående ved vasken. Men der må det jo være noe galt tenker jeg, hun var også veldig kontrollerende og aksepterer ikke nei (noe hun var stolt av).

Anonymkode: 2cb0b...d70

[Hoppetaujenta]

Har en lite penger, så kan det hende at en har dårlig med plass å bo på også, så da må jo ting stå et sted. Kan bli hvor som helst hvor det er plass. Har en lite penger, så blir det ofte til at en samler seg et lite lager med reserveting stående på vent til en får enda mindre penger, så en slipper å gå tom. Jeg forstår det jo og vil ikke snakke ned "visse folk" i det hele tatt. En stor rose til alle som sliter litt på den ene eller andre måten.

[AnonymBruker]

På de hoarder-programmene, så mener jeg at det var relatert til depresjon?

Anonymkode: 868cd...a1f

[AnonymBruker]

Jeg samler litt. Helst små ting, for det er enklest om det ikke tar plass. År om annen kvitter jeg meg med oppsamlete ting. Jeg har flere i familien min som får helt hetta når jeg er i opprydningsmodus. Jeg har opplevd at mine saker er blitt flyttet sånn at jeg ikke skal finne de i slike situasjoner.

Mine foreldre hadde flere perioder med dårlig råd i min barndom. Men huset var og i perioder helt overfylt. Begge deler påvirker meg nok. Jeg er kalkulert nøktern, men og villig til å ta nødvendige utgifter for grunnbehovene mine. Jeg opplever sosial motstand mot å selge ting, og når jeg mangler støtte føles det vanskeligere for meg å gjennomføre. Ting og folk er for meg i kombinasjon et steessmoment. 

Anonymkode: 9b86c...d49

[AnonymBruker]

Jeg har vokst opp med en far som samler på alt mulig. Holder på å rydde gården før salg nå. Hjelpe meg!! Vi var "fattige" i oppveksten. 

Vi er tre søsken.

Selv er jeg en rydder/kaster. Har utdanning og en godt betalt jobb. Har ikke utfordringer med økonomien. 

Min yngre søster er nok en hoarder, jobber hardt med å betale gjeld. 

Min yngre bror er også en horder. Han sliter med økonomien og låner penger hver mnd.

Så folk er ulike.

Anonymkode: c8675...b18