Hvordan å fortelle verdens beste kollegaer om at jeg slutter...

[AnonymBruker]

Har så hyggelige kollegaer som jeg savner veldig nå som jeg er i permisjon... og jeg har fått jobbtilbud som jeg takket ja til leeeenge før jeg gikk ut i permisjon, avtalte at jeg starter der etter mammapermisjon. Nå den tiden nærmer seg og jeg må snart fortelle om at jeg egentlig kommer ikke tilbake. Synes det har hele tiden vært utrolig kjipt å ikke kunne si ærlig men late som om jeg gleder meg til å komme tilbake i stedet for. Huff... jeg er veldig ærlig menneske. Ærlig om alt og er ikke så flink til å skjule det jeg føler/tenker. Vi har fått en ny leder mens jeg er i permisjon som jeg kjenner ikke så godt og føler også at det er trist at jeg må fortelle h*m først og ikke mine kollegaer som vi har jobbet sammen i 10 år. Blir vel rart hvis jeg ikke gjør det motsatt og han får vite gjennom ansatte? Eller? Hva ville du gjort? Fortell om din erfaring om å slutte et sted der du egentlig trivdes og hadde hyggelige kollegaer som har blitt venner 💔 Gruer meg rett og slett.

Skal nevne at jeg bytter kun pga lønn. Fikk myyye høyere lønn et annet sted og det er ganske  betydelig i vår familiesituasjon dessverre. 

Anonymkode: 20b90...c43

[AnonymBruker]

Slapp av, det er helt udramatisk. Folk slutter i jobber hver eneste dag.

Anonymkode: 1ebdf...0c5

[AnonymBruker]

Jobbhverdagen til kollegaene dine vil nok ikke endre seg så mye etter du slutter, og jeg skjønner ikke helt hvorfor du gruer deg til å si det til dem. Folk sier gjerne at det er trist at noen slutter, men det stikker ofte ikke så dypt. En av mine kollegaer som ble en av nærmeste venner sluttet på arbeidsplassen vår, og jeg må ærlig talt si at jeg ikke tenker så mye over det i arbeidshverdagen. Det går helt fint. Om dere er så gode venner, er det jo null stress å møtes på fritiden innimellom. 

Og ja, fortell det til sjefen først, men du kan fortelle det til kollegaer rett etterpå. 

Anonymkode: bf22c...37c

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (4 minutter siden):

Slapp av, det er helt udramatisk. Folk slutter i jobber hver eneste dag.

Anonymkode: 1ebdf...0c5

Dette. Selv om du har et godt forhold til kollegaene dine, går hverdagen for dem videre med en gang du slutter. Ikke noe å grue seg til 😊

Anonymkode: 117d9...740

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 minutt siden):

Jobbhverdagen til kollegaene dine vil nok ikke endre seg så mye etter du slutter, og jeg skjønner ikke helt hvorfor du gruer deg til å si det til dem. Folk sier gjerne at det er trist at noen slutter, men det stikker ofte ikke så dypt. En av mine kollegaer som ble en av nærmeste venner sluttet på arbeidsplassen vår, og jeg må ærlig talt si at jeg ikke tenker så mye over det i arbeidshverdagen. Det går helt fint. Om dere er så gode venner, er det jo null stress å møtes på fritiden innimellom. 

Og ja, fortell det til sjefen først, men du kan fortelle det til kollegaer rett etterpå. 

Anonymkode: bf22c...37c

Jeg har ikke jobbet andre steder ennå, var min første arbeidsplass. Og vi har som sagt blitt gode venner med noen av kollegaene og møttes på fritiden også. Sikkert derfor har jeg så rare følelser. Som om jeg har ikke fortalt dem sannheten på lenge 🥲 jeg er ikke den første og eneste som slutter, det har dessverre vært mange ila siste 2 år og derfor vet jeg hvordan de kommer til å reagere. De blir lei seg 🥺 det har jeg også vært når andre fra "gjengen" sluttet

Anonymkode: 20b90...c43

[AnonymBruker]

si det som det er til sjefen, at du har takket ja til et tilbud som gir deg en betydelig lønnsøkning og at det ikke er noen andre grunne til at du slutter for det første, deretter sier du det samme til kollegaene dine, at du fikke t tilbud som var så mye høyere på lønn at du ikke kunne takke nei. 

Anonymkode: d74e8...1d4