4-åringen skal ha danseforestilling. Generalprøven gikk dårlig, tips?

[AnonymBruker]

Det samme skjedde med min fireåring også i fjor. Hun var også helt overraskende med og danset på scenen da hun var tre år, og var veldig opptatt av at det hadde hun lyst til igjen. Men etter generalprøven hvor det ble skummelt, så har hun aldri villet det igjen. 

Din datters situasjon tenker jeg er litt annerledes, i og med at hun vil på scenen igjen. Da ville jeg bare støttet det og samtidig si at det er lov og naturlig både å bli nervøs, gråte, glemme noe, gå feil vei osv. Er det mulig å sitte langt fremme slik at hun på noen måte kan gå av scenen og ned til et trygt fang? På de forestillingene vi har vært på med småbarn har det vært slike muligheter for å komme seg unna hvis det bare blir fælt for noen barn, det er gjerne egne voksne som passer på dette. Evt så er foreldre med rett ved scenen.

Anonymkode: 8f41b...bc7

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (9 minutter siden):

Det samme skjedde med min fireåring også i fjor. Hun var også helt overraskende med og danset på scenen da hun var tre år, og var veldig opptatt av at det hadde hun lyst til igjen. Men etter generalprøven hvor det ble skummelt, så har hun aldri villet det igjen. 

Din datters situasjon tenker jeg er litt annerledes, i og med at hun vil på scenen igjen. Da ville jeg bare støttet det og samtidig si at det er lov og naturlig både å bli nervøs, gråte, glemme noe, gå feil vei osv. Er det mulig å sitte langt fremme slik at hun på noen måte kan gå av scenen og ned til et trygt fang? På de forestillingene vi har vært på med småbarn har det vært slike muligheter for å komme seg unna hvis det bare blir fælt for noen barn, det er gjerne egne voksne som passer på dette. Evt så er foreldre med rett ved scenen.

Anonymkode: 8f41b...bc7

Lurt tips, jeg skal høre om faren kanskje kan få være fremme ved scena når de danser. Vi har kjøpt seter ganske langt bak, men det burde vel alltids løse seg og jeg går ut fra de er forståelsesfulle mtp situasjonen! Dagen var også ganske preget av lang dag i barnehagen og generalprøven var ikke før 18:10… Etter skidag hele dagen i barnehagen, lang dag med andre ord og ganske sikket sliten. TS 

Anonymkode: b8878...bb2

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (15 timer siden):

Lær deg bevegelsen, sitt fremst og avtal at dere gjør det sammen, hun ser på deg og du hjelper henne.. 

Anonymkode: d631a...c73

Nei, ikke gjør dette, ts!!!

Anonymkode: d3d8f...97b

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (10 timer siden):

Nei, ikke gjør dette, ts!!!

Anonymkode: d3d8f...97b

Nei har ikke planer om det. Ville ikke gjort det om vi satt fremst heller. Vi har seter langt bak  Hun kan dansen og idag har hun bursdag, blitt fem år, våknet stolt og glad og sier hun skal på forestilling imorgen formiddag. Far skal få stå langt fram ifall noe skjer, men det vet ikke hun. Om hun ombestemmer seg der borte er det helt greit. Hun har snakket masse om det nå med ei i barnehagen som går på minste ballettklassen og som også hadde blitt lei seg på sin prøve. De har forestilling samme dag på forskjellig klokkeslett. Så vi mødre møttes med dem igår og de hadde hversin danseoppvisning for oss. To stolte barn som kommer til å bli roset uansett hva som skjer  TS 

Anonymkode: b8878...bb2

[AnonymBruker]

I den alderen begynner de å være bevisst på omgivelsene og de blir lettere sjenerte. 

Min eldste datter er 7 år i dag, og ganske sjenert når hun skal synge sammen med koret hun går i. Sist gang klarte hun ikke å være med da de skulle ha en større konsert med mange hundre tilskuere. Da hun var 3-4 år var det ikke noe problem å opptre, i den alderen brydde hun seg ikke om at noen så på henne.

Det beste du kan gjøre er å ufarliggjøre situasjonen og ha fokus på at det skal være moro å danse , så går det seg nok til etterhvert  

Anonymkode: d4549...27a

[lajlaj]

AnonymBruker skrev (På 3.4.2025 den 6.41):

Hei! Jeg har ei sosial og blid jente som danser ballett. Hun står alltid fremst når hun skal på dansing og elsker det. I går hadde de generalprøve på kulturhuset før forestilling neste helg, og jeg ble så overrasket og lei meg over at hun synes det var vanskelig. De kom ut på scena og hun var helt annerledes. Hun var usikker, redd, så bare ned i gulvet og holdt en voksen i hånda. Når hun så oss vinke så gråt hun. Det var skikkelig vondt og sårt, ble lei meg på hennes vegne. De gjorde dansen to ganger og det samme skjedde på nytt. Hun klarte ikke danse, og jeg synes det var så fælt for hennes del når alle de andre klarte det og ikke minst at de andre i salen snakket om det «hehe ja det er vel lett å bli overveldet ja» osv. 

Når vi kom hjem prøvde jeg å snakke med henne, og hun mener selv at hun skal danse på forestillingen. Hun sier at hun datt å slo seg før de skulle på scena og at hun bare ville være med meg og pappaen hennes. Skjønner jo at jeg ikke kan si til henne at hun ikke skal danse og at jeg må støtte henne, men mammahjerte synes det er vondt hvis hun skulle få samme opplevelsen igjen  

Noen som har noen gode tips? Jeg er meget hormonell av meg for tiden, er høygravid og synes nok derfor dette er ekstra vanskelig. 

Anonymkode: b8878...bb2

Du skal ikke gjøre noen ting. Du støtter henne i livets opplevelser, men du fikser ingenting.

[AnonymBruker]

Du bør jobbe med deg selv og dine krav/forventninger til en 4-åring. 

Anonymkode: 96919...127

[AnonymBruker]

Var bare én krokodille som ikke kom på scenen, så da regner jeg med det gikk fint? 😃

Anonymkode: 2f7ff...77a