4-åringen skal ha danseforestilling. Generalprøven gikk dårlig, tips?

[AnonymBruker]

Hei! Jeg har ei sosial og blid jente som danser ballett. Hun står alltid fremst når hun skal på dansing og elsker det. I går hadde de generalprøve på kulturhuset før forestilling neste helg, og jeg ble så overrasket og lei meg over at hun synes det var vanskelig. De kom ut på scena og hun var helt annerledes. Hun var usikker, redd, så bare ned i gulvet og holdt en voksen i hånda. Når hun så oss vinke så gråt hun. Det var skikkelig vondt og sårt, ble lei meg på hennes vegne. De gjorde dansen to ganger og det samme skjedde på nytt. Hun klarte ikke danse, og jeg synes det var så fælt for hennes del når alle de andre klarte det og ikke minst at de andre i salen snakket om det «hehe ja det er vel lett å bli overveldet ja» osv. 

Når vi kom hjem prøvde jeg å snakke med henne, og hun mener selv at hun skal danse på forestillingen. Hun sier at hun datt å slo seg før de skulle på scena og at hun bare ville være med meg og pappaen hennes. Skjønner jo at jeg ikke kan si til henne at hun ikke skal danse og at jeg må støtte henne, men mammahjerte synes det er vondt hvis hun skulle få samme opplevelsen igjen  

Noen som har noen gode tips? Jeg er meget hormonell av meg for tiden, er høygravid og synes nok derfor dette er ekstra vanskelig. 

Anonymkode: b8878...bb2

[AnonymBruker]

Hvis hun sier hun vil danse igjen, så er det da ikke noe problem. Da har hun fortsatt lyst, og gjør det enten bra eller like dårlig som på generalprøve. Da tar du henne i mot og trøster, og så går det sikkert bra neste gang. Du trenger da ikke sitte der og være redd for at en 4-åring skal skjemme dere ut, eller blir redd og skjemmes selv. Nå får du legge av deg frykten, og heller si til henne at nå blir det bra, så blir det forhåpentligvis det for henne også. 

Anonymkode: 34971...da8

[AnonymBruker]

Selvsagt blir de annerledes på en scene hvor det er tilskuere kontra hjemme, eller når de øver. 
 

om jenta vil danse den forestillingen, så er det da bara bra! Uansett så blir det en erfaring for henne.

Anonymkode: acc99...fd1

[AnonymBruker]

Da jeg var liten fikk jeg alltid høre at generalprøver SKAL gå dårlig, for da blir det riktig på premieren, og det har egentlig alltid stemt og. 

Det kommer til å gå helt fint, og husk at hun er kun 4 år  Alle forventer at noen skal gå feil vei eller gråte eller hva enn

Anonymkode: 92572...1aa

[AnonymBruker]

Lær deg bevegelsen, sitt fremst og avtal at dere gjør det sammen, hun ser på deg og du hjelper henne.. 

Anonymkode: d631a...c73

[Istapp]

Forestillinger med barn i barnehagealder skal by på uante kvaliteter og utførelser utenfor koreografien, det er det som er sjarmerende og selve forestillingen. Strigla forestillinger i denne aldersgruppen uten en løs kanon, vimsete, vinkende utfører er jo ikke en sjarmerende forestilling. Når en gjør noe helt i utakt, i motsatt retning eller stivner totalt, ja det er slik det skal være. Det er jo små barn!

[AnonymBruker]

Jeg ville trygget henne på at det er helt fint. At du vet at hun danser nydelig uansett om hun blir nervøs, og at det er helt lov. At det viktigste er å ha det gøy med dansen. Men ja, lurt å også si det om generalprøven, at det ofte er et bra tegn at det går dårlig da, for da går det bedre selve dagen. Tenker også at det nok er hormonene som gjør at du blir litt såret over kommentarene - de er jo ment som medfølelse, nerver kan slå inn hos hvem som helst, og man forventer det vel nesten hos så unge. Prestasjon er liksom ikke poenget når de er 4, det skal være gøy og litt skummelt

Anonymkode: 64c10...7e5

[AnonymBruker]

Skjønner at det er sårt for deg, men det er helt normalt,  mange små barn som holder instruktørene i hånden på forestillinger.  Lykke til, til jenta de .

Anonymkode: 33b94...77b

[AnonymBruker]

Fokuser på at det skal være gøy! Herlighet, jenta er 4 år. 

Anonymkode: 71e83...a4f

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Hei! Jeg har ei sosial og blid jente som danser ballett. Hun står alltid fremst når hun skal på dansing og elsker det. I går hadde de generalprøve på kulturhuset før forestilling neste helg, og jeg ble så overrasket og lei meg over at hun synes det var vanskelig. De kom ut på scena og hun var helt annerledes. Hun var usikker, redd, så bare ned i gulvet og holdt en voksen i hånda. Når hun så oss vinke så gråt hun. Det var skikkelig vondt og sårt, ble lei meg på hennes vegne. De gjorde dansen to ganger og det samme skjedde på nytt. Hun klarte ikke danse, og jeg synes det var så fælt for hennes del når alle de andre klarte det og ikke minst at de andre i salen snakket om det «hehe ja det er vel lett å bli overveldet ja» osv. 

Når vi kom hjem prøvde jeg å snakke med henne, og hun mener selv at hun skal danse på forestillingen. Hun sier at hun datt å slo seg før de skulle på scena og at hun bare ville være med meg og pappaen hennes. Skjønner jo at jeg ikke kan si til henne at hun ikke skal danse og at jeg må støtte henne, men mammahjerte synes det er vondt hvis hun skulle få samme opplevelsen igjen  

Noen som har noen gode tips? Jeg er meget hormonell av meg for tiden, er høygravid og synes nok derfor dette er ekstra vanskelig. 

Anonymkode: b8878...bb2

Det er en barneforestilling, der alt kan skje 🙂 

Hun sa jo at hun hadde falt og slått seg, og  ville til dere for å få trøst. For en 4-åring kan det behovet føles altoppslukende, spesielt hvis hun får øye på dere 😊

Da handler det kanskje ikke om selve dansingen/forestillingen/det å være på en scene foran publikum 😊

Anonymkode: 26d82...865

[AnonymBruker]

Herregud ungen er da bare 4 år. Man kan ikke forvente at det skal gå på skinner, men det er jo det som er læring. Å hun får jo ikke med seg kommentarer fra salen, det er det du som gjør, og mange er da ikke ment for å være sårende (ref kommentaren om å bli overveldet). Støtt henne og vær stolte av at hun gjennomfører uansett hvordan det måtte gå. 

Anonymkode: 90956...07f

[AnonymBruker]

Hun er 4, det skal ikke og vil ikke være en "perfekt" forestilling uansett. Gi skryt og trygghet.

Anonymkode: 1cc87...6c2

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Hei! Jeg har ei sosial og blid jente som danser ballett. Hun står alltid fremst når hun skal på dansing og elsker det. I går hadde de generalprøve på kulturhuset før forestilling neste helg, og jeg ble så overrasket og lei meg over at hun synes det var vanskelig. De kom ut på scena og hun var helt annerledes. Hun var usikker, redd, så bare ned i gulvet og holdt en voksen i hånda. Når hun så oss vinke så gråt hun. Det var skikkelig vondt og sårt, ble lei meg på hennes vegne. De gjorde dansen to ganger og det samme skjedde på nytt. Hun klarte ikke danse, og jeg synes det var så fælt for hennes del når alle de andre klarte det og ikke minst at de andre i salen snakket om det «hehe ja det er vel lett å bli overveldet ja» osv. 

Når vi kom hjem prøvde jeg å snakke med henne, og hun mener selv at hun skal danse på forestillingen. Hun sier at hun datt å slo seg før de skulle på scena og at hun bare ville være med meg og pappaen hennes. Skjønner jo at jeg ikke kan si til henne at hun ikke skal danse og at jeg må støtte henne, men mammahjerte synes det er vondt hvis hun skulle få samme opplevelsen igjen  

Noen som har noen gode tips? Jeg er meget hormonell av meg for tiden, er høygravid og synes nok derfor dette er ekstra vanskelig. 

Anonymkode: b8878...bb2

Dette handlar ikkje om deg og dine følelser, men om jenta sine. Og ho ser fram til danseforestillinga.

Anonymkode: 9cd38...f07

[AnonymBruker]

Tips.

Ikke stress. Vil hun danse når det er oppvisning med publikum, så lar dere henne gjøre det. Fryser hun til denne gangen også, så klapper dere like høyst som dere ville gjort uansett. Ikke lag noe stor sak ut av danseprestajonene til en 4 åring. Vær stolte foreldre. Ufarligjør det uperfekte. 

Anonymkode: 911f4...46d

[AnonymBruker]

Takk for mange gode svar! Også må jeg bare påpeke: JEG synes hun er verdens flinkeste og fineste jente. Jeg forventet ikke noe prestasjon av henne, og det er mulig det ikke kom godt nok frem i innlegget mitt. Jeg synes det var trist fordi hun ikke fikk den opplevelsen på scena som hun har snakket om og ønsket seg. Om hun trekker seg eller ei har ingenting å si for meg. Jeg ønsket tips om hvordan jeg kan hjelpe henne eller råd fra andre som har opplevd det samme. Jeg er veldig veldig klar over at hun kun er 4 år. Men det er klart det oppleves vanskelig for meg i salen når alt du vil er å hente jenta de ned fra scena, og dette ikke er en mulighet  TS 

Anonymkode: b8878...bb2

[Ulrikke]

Det er fint at du har empati altså, men SÅ farlig er det ikke at hun hadde den opplevelsen på generalprøven. Hun fortalte jo til og med hvorfor det ble sånn, og at hun ønsker å danse på forestillingen.

Hun kommer til å få mange nedturer og vanskelige situasjoner opp gjennom livet. De kan, og VIL man ikke unngå, det er sånne situasjoner som gjør at man lærer. Man er den trygge havnen mens det stormer, men uten å overdramatisere. La henne også slippe å føle at dere blir så enormt triste på hennes vegne hvis det er noe som ikke går så bra. Selvfølgelig skal man være der gjennom skuffelsen og anerkjenne følelsen, men man trenger ikke utbrodere at man syntes det var så trist på hennes vegne heller.

Dette går helt fint! Barneforestillinger er sånn, hun er bare 4 år og har all verdens tid til å utvikle evnen til å stå i vanskelige ting framover! Ingen som forventer at en 4-åring skal være klar til det når og hvor som helst!

Hun sier hun har lyst, da sier dere "supert, da håper vi du får det gøy, vi sitter i salen!". Også klapper dere og smiler uansett hvordan det går!

[AnonymBruker]

Var det en liten rosa blomst? 😃

Anonymkode: 2f7ff...77a

[MiominMio]

Hun er 4. Er jo ofte litt armer og bein og knall og fall med de små. Tenker du oppmuntrer og sier at dere er der og ser på og gleder dere. So what om det ikke går helt veien - uansett det skal være gøy på den alderen. 

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (7 timer siden):

Var det en liten rosa blomst? 😃

Anonymkode: 2f7ff...77a

Jeg skulle ønske det var de aller minste ja, det er jo nesten bare å forvente som folk nevner, dette var superkids 🫢 Regner sterkt med at jeg ikke er den eneste som opplever dette, men det gjør det ikke mindre vanskelig hehe  TS

Anonymkode: b8878...bb2

[AnonymBruker]

Det er bare å la henne stå i det.

Å være forelder innebærer å sørge for at barna utfordrer seg selv til maks kapasitet hele tiden, og så kan løpe tilbake til mor/gå far og få backing til å gjøre det igjen. Og igjen. Og igjen. Ok. Kanskje går det galt igjen. Det tåler hun. Og det tåler du. Og sånn må det være.

Og, du? Lær henne at det verste som kan skje ikke er at hun forsøker og feiler et par ganger (eller et dusin ganger). Det verste som kan skje henne er at hun ikke forsøker - for kun da feiler man sånn egentlig. Å forsøke for så å feile er å øve, og det er helt supert.

Anonymkode: d9a88...96a