Eventuelle barnebarn og pass av dem

[AnonymBruker]

Ts her, jeg tror jeg kommer til å ha stor interesse for barnebarna om jeg får noen. Og at jeg gjerne tar de med på lekeplassen går tur og har de med på Hakkebakkeskogen osv.

Men jeg er ikke der at jeg ønsker å bli reserve foreldre og ha med barnebarn på ferie i uke av gangen. 

Det er og det at jeg har blitt så veldig lydsensitiv. Merker jeg blir utrolig sliten av lyd og brå bevegelser og en vises type lyder. Tinnitus og øresus har jeg og fått. Og så tenker jeg at om det er sånn nå, hvordan går r dette om ti eller tjue år når jeg kanskje blir bestemor.

Anonymkode: d65af...ccb

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (31 minutter siden):

Da håper jeg du er forberedt på å sitte alene på dine eldre dager. Besteforeldre som ikke involverer seg nok i våre barn, blir nedprioritert. Kjipt når de sitter der og plutselig må leie inn hjelp til alt mulig.

Anonymkode: 0fea2...472

Mine foreldre er godt over 80, og har fått dårlig helse. De sitter mye alene i huset sitt. Det er jeg som datter som besøker dem. Min søster, som har fått mest hjelp med barna sine, er mindre til stede. Barna hennes, altså barnebarn til mine foreldre, er ikke til stede i det hele tatt. 

Så selv om besteforeldre har bidratt mye med både penger, felles ferieturer og barnepass, og alltid har hatt et godt forhold til barnebarna, så har barnebarna nok med seg selv og eget liv. De prioriterer IKKE besteforeldrene, selv om de hadde et godt forhold da de var mindre. Og her er det IKKE misbruk eller annet som er i veien. 

Så de blir nedprioritert selv om de har vært gode og nære besteforeldre i hele oppveksten deres. Barnebarna er ikke interessert av å ha kontakt. De er med på besøk kun når de MÅ.

Anonymkode: e8f4a...69d

[AnonymBruker]

Det var flere av mødrene til venninnene mine som da jeg var tenåring sa "håper det blir leeenge til jeg blir bestemor altså!".

Og de fleste endte opp med å mase verre på barna sine om "når skal jeg få barnebarn da?"

Den ene venninnen min fikk sitt første og eneste barn da hun var 42, den andre er 44 nå så der blir det nok ikke barnebarn. Hun har en barnløs bror også.

 

Anonymkode: 03a65...341

[AnonymBruker]

Det går helt fint å være masse sammen med voksne barn og barnebarna uten å være barnevakt 🙂. Turer i skogen, små ferier, hytteturer, dra og heie på fotballkamp, middager sammen osv. 

Min mor var barnevakt når det var nødvendig, men ikke i hytt og pine uten noen spesiell grunn. Men vi var masse sammen tre generasjoner, så barnebarn hadde et nært og godt forhold til bestemor.

Anonymkode: c2aa8...2f4

[Pås]

Haha, jeg følte det litt på samme måte for noen år siden, tenkte litt sånn når skal JEG ha fri da? Håper det blir lenge til jeg får barnebarn... MEN, nå har jeg to og skal si det har snudd! Jeg elsker dem like høyt som jeg elsker mine egne, og er utrolig glad for å ha dem i livet mitt.

Vi er bare i 50-årene, så vi er i full jobb begge to. Men vi henter dem titt og ofte i barnehagen og har dem på overnatting, setter så stor pris å å være sammen med dem. Jeg er sliten når de blir hentet ja, men det er en god slitenhet.

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Det er helt greit, ts  men om noen år kan dere jo ta en prat med barna om hva hvor dere tenker skapet skal stå, både for deres egen del og for at barna deres er forberedte. 

Anonymkode: 6e996...b6b

Tar folk med forventning om avlastning før de bestemmer seg for om de skal få barn?

Anonymkode: 8bdf3...af7

[AnonymBruker]

På slutten av et maraton eller en fødsel er det ingen som tenker «wohoo, dette gleder jeg meg til å gjøre igjen.» Men så går tiden, og plutselig er man i gang og planlegger en ny runde. 

Ikke bruk tid på å grue deg til noe som kanskje skjer om mange, mange år. Hvem vet, kanskje er redet så tomt og huset så stille etter noen år at du gleder deg til å fylle det med barnelatter igjen 😉

Anonymkode: 8a27c...2a2

[AnonymBruker]

Er enige med flere i at du ikke burde kaste bort tid på å grue deg allerede nå. Også er det selvsagt forståelig at du nyter barnefri tid når dine barn er ute av redet.

Mine besteforeldre stilte alltid opp, de passet oss da vi var syke, da foreldrene mine skulle noe, tok oss med på ferieturer for at feriekabalen skulle gå opp osv., men de jobbet ikke. Bestemødrene mine jobbet ikke etter at de selv fikk barn, og de klødde jo i fingrene etter å ha noe å gjøre.

Dagens besteforeldre jobber lengre, og forventingene til dagens foreldre er høye, så jeg skjønner godt at man føler seg "ferdig" når ens egne barn blir voksne.

Vi forventer ikke hjelp med våre småbarn, men er takknemlig for alt vi får. Foreldrene mine hadde tomt rede i ti år før de fikk barnebarn, og mamma gikk tidlig av med pensjon. Pappa gikk også ned i stillingsprosent før han pensjonerte seg helt i fjor. De har stilt opp masse, men de har også tiden og overskuddet til det uten helseplager. Barnas farfar vil gjerne komme på besøk, eller få besøk av oss alle sammen, men å ha ansvar for de alene er det ikke noe interesse for. Det er helt greit. Farmor er alene og ufør og har ikke kapasitet til å ha de hos seg så lenge. Hun stiller gjerne opp og sitter hos oss etter barna er lagt eller har en og en av de på dagsbesøk, en sjelden gang overnatting. Gjensidig besøk av oss alle sammen er det masse av. Det er helt supert, og det føles som en liten ferie å få avlastning med ett barn også.

Alle barnas besteforeldre er verdsatt og har gode forhold til barnebarna sine, og det de stiller opp med er noe de selv tar initiativ til, og vi er takknemlige for alt. Vi forventer absolutt ikke å få avlastning, men det er så klart det er kjærkomment.

Med andre ord er det mange måter å være god bestemor på, helt uten å måtte ha overnattinger og ferier med barna, så ikke bruk energi på å grue deg til det😊

Anonymkode: c3834...788

[binders11]

Du kan få en god relasjon til barnebarn selv om du ikke tar de med på ferie. Selv ble jeg bestemor i ung alder og har oppdaget at barnebarn virkelig er livets dessert. Jeg elsker å være med de, men klart jeg blir sliten. Det tenker jeg er helt naturlig. Likevel er det ingenting som slår det å være favorittmennesket til en liten person bare fordi man er en bestemor. 

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Ts her, jeg tror jeg kommer til å ha stor interesse for barnebarna om jeg får noen. Og at jeg gjerne tar de med på lekeplassen går tur og har de med på Hakkebakkeskogen osv.

Men jeg er ikke der at jeg ønsker å bli reserve foreldre og ha med barnebarn på ferie i uke av gangen. 

Det er og det at jeg har blitt så veldig lydsensitiv. Merker jeg blir utrolig sliten av lyd og brå bevegelser og en vises type lyder. Tinnitus og øresus har jeg og fått. Og så tenker jeg at om det er sånn nå, hvordan går r dette om ti eller tjue år når jeg kanskje blir bestemor.

Anonymkode: d65af...ccb

Du leser om skrekkeksempelene her inne, men de fleste besteforeldre passer virkelig ikke barnebarna i dagesvis i strekk. Nå finnes det SFO, fotballskoler og så videre i skoleferiene, så det er slett ikke noe behov for feriepass.

I alle tilfeller er det sannsynligvis lenge til dine barn eventuelt får egne barn, og flere og flere velger også bort barn. Barna dine kan også bosette seg langt unna, slik at barnepass blir uaktuelt av den grunn. Det er noe som heter at man skal være forsiktig med hva man ønsker seg. Akkurat nå bekymrer du deg for at det skal bli for mye jobb med barnebarn, men det er jo slett ikke sikkert at det blir så mye kontakt eller at du i det hele tatt får noen.

Anonymkode: 5a239...bc6

[AnonymBruker]

Begynn å trene kondisjon og styrke! Trist å grue seg til barnebarn! Den rollen bestemmer du jo selv hva skal innebære. Trenger ikke være mer en du orker. Du har nok noen år med pause til å hente deg inn

Anonymkode: 0b757...807

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 timer siden):

Ts her, jeg tror jeg kommer til å ha stor interesse for barnebarna om jeg får noen. Og at jeg gjerne tar de med på lekeplassen går tur og har de med på Hakkebakkeskogen osv.

Men jeg er ikke der at jeg ønsker å bli reserve foreldre og ha med barnebarn på ferie i uke av gangen. 

Det er og det at jeg har blitt så veldig lydsensitiv. Merker jeg blir utrolig sliten av lyd og brå bevegelser og en vises type lyder. Tinnitus og øresus har jeg og fått. Og så tenker jeg at om det er sånn nå, hvordan går r dette om ti eller tjue år når jeg kanskje blir bestemor.

Anonymkode: d65af...ccb

Koffor bekymre seg for dette? Eg er aleinemor og bur i samme gate som foreldrene mine. Barnet mitt er det einaste barnebarnet til mine foreldre, og dei er vel litt over snittet opptatt av barnebarnet tenker eg. Men å gå og grue seg for vekeslange ferier... Det er da vel dei færraste som vil forvente dette? Barnet mitt er på overnatting hos besteforeldra av og til, og er der mykje på besøk. Men det lengste eg har vore borte fra barnet, er to netter pga jobb. Å sende barnet på ferie med besteforeldre i ei veke er ikkje vanleg, tror eg. Det må du da slett ikkje føle deg forplikta til å gjere, sjølv om du har ei venninne som gjer dette.

Anonymkode: 1fde6...c12

[AnonymBruker]

Jeg har en 4 åring og en 2 åring. Akkurat nå har jeg ingen ønsker om å passe mine kanskje fremtidige barnebarn. Om 30 år, føler jeg nok anderledes på det. 

Anonymkode: 7b146...68a

[AnonymBruker]

Jeg har vært mamma i 25 år nå, og kommer nok til å ha hjemmeboende barn i 10 år til. 

Likevel gleder jeg meg veldig til å bli bestemor. Jeg har planer om å være en engasjert bestemor og henter gjerne i barnehagen og ta med på ferie. Men det skal samtidig være på mine premisser hvor ofte og når jeg vil passe barnebarn. 

Om jeg har planer så kan jeg velge å si nei, eller om jeg rett og slett ikke har overskudd. 

Det er jo det som er så flott med barnebarn, man skummer fløten og får kosen.  

Anonymkode: 3fae3...811

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (13 timer siden):

Jeg har vært mamma i 25 år nå, og kommer nok til å ha hjemmeboende barn i 10 år til. 

Likevel gleder jeg meg veldig til å bli bestemor. Jeg har planer om å være en engasjert bestemor og henter gjerne i barnehagen og ta med på ferie. Men det skal samtidig være på mine premisser hvor ofte og når jeg vil passe barnebarn. 

Om jeg har planer så kan jeg velge å si nei, eller om jeg rett og slett ikke har overskudd. 

Det er jo det som er så flott med barnebarn, man skummer fløten og får kosen.  

Anonymkode: 3fae3...811

Nettopp.

Mine foreldre elsker å reise og være sosiale, og det skal de selvfølgelig fortsette med. Ikke ønsker jeg at de skal slite seg ut heller.

Likevel ønsker de jo mye tid med barnebarna sine, så de spør om å få "låne" dem nå og da, og noen ganger må vi være bremsen. Jeg tror de har veldig lyst til å gi barna den følelsen vi hadde hos våre besteforeldre, hvor vi ble skjemt bort og det aldri var noe å rekke. Tipper de også ønsker å gi oss den samme avlastningen de selv fikk da de jobbet og prøvde å holde hodet over vann med barn.

Samtidig skal det være på deres premisser, vi ville aldri krevd noe. Er det noe spesielt så spør vi, og da er det supert om de kan, men helt greit om de ikke kan eller orker. 

Anonymkode: c3834...788

[AnonymBruker]

Mine besteforeldre var veldig ulike når jeg var barn. Mormor og morfar var kjempeinvolvert. De var barnevakt for meg, de tok meg med på ferier og hytteturer, de stilte opp på fotballkamper og engasjerte seg jevnt over mye. Farmor og farfar var barnevakt et par ganger, men ikke spesielt ofte. De kom på besøk innimellom, og stilte såklart opp i bursdagsselskap osv., men vi ble aldri like nære som jeg var med mormor og morfar. Dermed er det fremdeles mormor og morfar jeg tilbringer mest tid med i voksen alder, mens besøk hos farmor og farfar er mer «plikt». 
 

Mine barn har heldigvis besteforeldre på begge sider som er som mormor og morfar. Superengasjerte, henter på skolen innimellom, tar dem med på ferier og overnattinger og generelt koser seg sammen med dem. I vårt tilfelle har både barn og besteforeldre glede av det nære forholdet. Om du ikke ønsker et slikt forhold er det selvfølgelig helt greit, men du vil sannsynligvis ikke få et like tett bånd med barnebarna om du ikke prioriterer dem. 

Anonymkode: 1eb75...dab

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (19 timer siden):

Da håper jeg du er forberedt på å sitte alene på dine eldre dager. Besteforeldre som ikke involverer seg nok i våre barn, blir nedprioritert. Kjipt når de sitter der og plutselig må leie inn hjelp til alt mulig.

Anonymkode: 0fea2...472

Det er mange måter man kan involvere seg med barnebarna på. Trenger ikke å være barnevakt for å få kontakt med barnebarnet.

Ts, tenker du ikke skal tenke så mye på det enda. Mye kan endre seg med årene og som du sier kanskje det er overgangsalderen som gjør noe med deg og at det vil gå seg litt til etterhvert.

Stille opp som barnevakt er for å hjelpe foreldrene og trenger småbarnsforeldre mye barnevakt, har man tatt på seg for mye. Ikke besteforeldrene sin jobb å løse det problemet.

Vær tilstede for eventuelle barnebarn som kanskje kommer en dag på den måten du ønsker selv 

 

Anonymkode: a4f19...aa6

[bergenser]

Altså, man trenger ikke sitte barnevakt og ha barnebarna på overnatting i hytt og pine for å være gode besteforeldre. 

Jeg har selv barn, og venter nå på at nr 2 blir født. På 4.5 år har vi hatt barnevakt 2 ganger. Det var for at vi voksne skulle kunne gå og gjøre noe sammen som ikke var helt barnevennlig, men som vi trengte å få gjort oss 2. Ellers er eneste vi ønsker fra barnas besteforeldre at de ønsker å tilbringe tid med barnebarna sine innimellom. Og det er helt fint for oss at det er sammen med oss også. Spesielt nå i opptakten til at det kommer enda et barnebarn for når fødselen starter, så trenger vi faktisk en barnevakt veldig. 

Vi får jo først og fremst barna for å kunne tilbringe tid med dem selv, men er jo fint at våre barn får et forhold til sine besteforeldre på en eller annen måte. Men er ikke vanskeligere enn å gjevnlig treffes.