Eventuelle barnebarn og pass av dem

[AnonymBruker]

Huff dette er litt ille, men jeg har nesten begynt å grue meg til å få barnebarn.

Har to hjemmeboende barn i ungdomsalder, så det er ikke akkurat noe som kan skje nå men om ti års tid, hvem vet..

Jeg kjenner bare på at jeg er litt ferdig med små barn og ikke har så mye overskudd. Har litt småproblemer med helsa og føler meg mye mindre energisk enn for ti år siden da yngste barnet var lite. Vet ikke om det er overgangsalderen som spiller meg et puss.

Både mannen min og jeg er 50+ og jeg kjenner litt på at jeg ikke tror vi blir sånne besteforeldre som kommer til å ha barnebarna på overnatting og ha eget bilsete til dem i vår bil. Venninnen min har blitt bestemor og er helt på styr, har med seg barnebarna på ukeslange ferier osv, har egne senger til dem hjemme, og masse utstyr. Jeg kjennner at det tror jeg helt ærlig ikke at jeg kommer til å orke.

Når den tid kommer så vil jeg selvsagt bli kjent med barnebarn og være en viktig del av livet deres, men kanskje ikke passe de masse alene når de er små.

Anonymkode: d65af...ccb

[AnonymBruker]

🙂 Og dét er faktisk helt greit! 

Starten av 50-åra, betyr at du/dere fortsatt har relativt unge barn. 

Selv var jeg bare 20 år gammel da jeg fikk min sønn. Mine foreldre hadde da fortsatt to barn boende hjemme, ei på 12 og ei på 16.

De har aldri sagt det rett ut, men jeg har unnet de den tiden fra yngstesøsken flytta ut, at den tiden skal de faen meg få  ha for seg selv, dét har de fortjent 😅

Det var mitt eget valg å bli ung mor, og jeg har aldri noen sinne forventet at mine foreldre skulle stille opp eller være reserveforeldre i tide og utide. 

Selvsagt hadde de stilt opp, om jeg ba om det. Men det har stort sett ikke vært nødvendig. 🥰

Jeg spurte om barnepass én gang, da yngste var 3 år og jeg var bedt i bryllup. Én kveld. Selvfølgelig gikk det bra, vi har mye med hverandre å gjøre, helt uten at jeg lemper noe som helst ansvar over på mine foreldre. Nå har jeg to barn. Eldste blir 18, og yngste blir 13. 

Jeg, og barna mine, har et veldig godt forhold til besteforeldrene. Snakkes hver uke, er ofte på besøk, både de hos oss, og vi hos dem. Men det sitter langt inne å lempe ansvaret for mine barn over på dem bare fordi jeg skal ut på byen, konsert, være med venner osv. Nope. Skjer ikke. Så ego er jeg ikke. 

Foreldres foreldre skal få slippe å være foreldre for andre gang...! 

Selvsagt er det lov å spørre om barnepass i ny og ne - om det er noe helt spesielt, som feks bryllup og lignende. Men mine barn er MINE barn, ergo MITT ansvar. Jeg har ikke noe behov for å lempe unga mine over på mine foreldre, med mindre de selv inviterer, til feks. Kosehelg, hyttetur osv. 

Jeg skjønner virkelig ikke de som nærmest forventer at ens egne foreldre MÅ stille opp ved det minste vink. Nei?? Det er ikke deres barn?? 

La de få ha de stundene sine, med barnebarn, på DERES premisser 🥰

Anonymkode: c82d8...bbe

[AnonymBruker]

Jeg tenker at det er litt tidlig allerede nå å grue seg til å sitte barnevakt for barnebarn.

Mest sannsynlig har du ÅREVIS på å lade opp til denne rollen og for alt du vet har du overskudd i massevis når tiden kommer. Du har fremdeles hjemmeboende barn, selvfølgelig orker du ikke ansvar for flere barn nå, på samme måte som man ikke nyter en 6-retters middag rett etter å ha spist seg mett på buffet.

Bortkastet energi å bruke på noe så hypotetisk, du vet jo ikke om barna dine får barn engang.

Anonymkode: 164bf...73d

[AnonymBruker]

Tenker som de over. Ikke stress med det nå.

Men en annen ting er jo å ta vare på helse og ønske om å være en sprek  bestemor når den tid kommer da  

Anonymkode: 1fc7a...0bc

[AnonymBruker]

Mine foreldre flyttet til en annen by 4 timer unna samme året som jeg fikk mitt første barn. De passer aldri barnebarn. 

Anonymkode: e7540...7af

[k4ren]

Det høres litt rart ut altså. Får du barn, må du nesten regne med at det muligens følger med barnebarn, og da kan man ikke sette seg på bakbeina og si man føler seg litt ferdig. Du høres jo totalt uinteressert ut i annet enn deg selv og din fritid. Hvorfor ikke ha eget barnesete? Tenkte at du aldri kommer til å gidde å hjelpe, eller vil du gjøre det ekstra tungvindt? Skjønner dere vil leve livet, og det er vel nå som er tiden for det, men dere kan da vel engasjere dere litt den dagen barna dere har satt til verden blir foreldre selv?

[AnonymBruker]

Forhåpentligvis blir barna dine en av de mange som velger å forbli barnefri da. Flere og flere velger den veien. 

For alt du vet, kommer det ett barnebarn om to år...

Anonymkode: 9ee1c...b3b

[AnonymBruker]

Nå venter de fleste med barn til de er i 30 årene, så dere kommer mest sannsynlig til å være alene i mange år før det kommer barnebarn. 

Uansett. De fleste pleier å ha to sett med besteforeldre. Kanskje barna dine sine framtidige svigerforeldre ønsker å stille opp for barn og barnebarn? 

Anonymkode: 7b146...68a

[Macro]

Skal du virkelig bruke potensielt 10-15 år av livet på å grue deg til noe som muligens aldri skjer?

[AnonymBruker]

Det er helt greit, ts  men om noen år kan dere jo ta en prat med barna om hva hvor dere tenker skapet skal stå, både for deres egen del og for at barna deres er forberedte. Det er hardt å ikke ha noen "village" og være mye alene om barna sine, og det er derfor mange velger å være "one and done". Vi har heldigvis besteforeldre på begge sider som elsker å være besteforeldre - uten dem hadde vi nok aldri i verden gått for nummer tre :')

Anonymkode: 6e996...b6b

[AnonymBruker]

Tenker at dere må sette dere grenser for hvor mye/ofte dere ønsker å ha barnebarn på besøk. Det trenger ikke måtte bli veldig voldsomt, samtidig er det veldig trist om dere ikke bygger et grunnlag for å være med barnebarna når de er små. 
Men det er helt i orden å si nei til pass osv fordi dere ønsker å gjøre deres egne greier! Men det er forskjell på å ha helgebesøk hele helga, og kanskje ta med barnebarna på en lekeplass noen timer på søndag, eller kunne bistå med litt henting/kjøring på fritidsaktivitet i ukedagene. Det er veldig verdifullt for både foreldrene og barnebarna. Om det er noe dere ønsker å gjøre da, selvsagt. 

Anonymkode: e8d68...b5b

[AnonymBruker]

Jeg tenker at det er helt gyldige følelser å ha, spesielt nå som du fortsatt har egne barn som trenger oppfølging og bor hjemme. Følelsene kan jo endre seg over tid, og da kanskje særlig når alle barna har flyttet hjemmefra. Kanskje du etterhvert føler du får hentet deg inn igjen, og kanskje det til og med oppstår et behov for mer tid med barn og barnebarn når du har fått tilbake pusten?

Til syvende og sist er det jo deres valg å finne ut av hvilke besteforeldre dere ønsker å være og i hvor stor grad dere vil være involvert i barn og barnebarns liv. Samtidig er det også viktig å være klar over at det selvfølgelig vil påvirke forholdet til barna og barnebarna deres. Det er nok ikke rettferdig å forvente et nært og kjærlig forhold til noen man ikke ønsker å bruke tid og energi på. Det kan det kanskje oppstå såre følelser fra både barn og barnebarn som føler seg nedprioritert, og det tenker jeg også er helt gyldige følelser. 

Jeg tror det er allment kjent hvor krevende foreldrerollen i det moderne samfunnet er. De aller fleste foreldre er nok veldig takknemlige for all hjelp og støtte de får eller har fått fra sine egne foreldre gjennom småbarnsperioden, og setter stor pris på det. Det er ikke nødvendigvis en forventning fra foreldre, mer et håp om en hjelpende hånd i en hektisk livsfase. Hjelpen trenger jo ikke nødvendigvis å være i form av barnepass.

Anonymkode: 67602...2ea

[AnonymBruker]

Når den tid kommer tar du en prat om dette med barna. Det høres ikke ut som du ikke vil men heller at du føler du ikke har kapasitet det kan endre seg med tiden pluss at du kanskje ser at om ikke du kan ha overnatting så kan du være barnevakt hjemme hos de på kvelden eller hente i barnehagen og levere barnet etter en time. Alt monner, du må ikke være superbestemor.

Anonymkode: 6cac2...7b9

[AnonymBruker]

Da håper jeg du er forberedt på å sitte alene på dine eldre dager. Besteforeldre som ikke involverer seg nok i våre barn, blir nedprioritert. Kjipt når de sitter der og plutselig må leie inn hjelp til alt mulig.

Anonymkode: 0fea2...472

[AnonymBruker]

Mine sviger foreldre er veldig investert i barna våre. Svigerfar har til og med redusert stillingen sin for å få mer tid med barnebarna sine. Nå er det dem som pusher på og ønsker å være så mye med dem, men hadde hatt full respekt hvis de sa at de ikke har overskudd til å være barnevakt etc. min mor derimot er mer som deg. Men hun er også åpen og ærlig om helsa og at hun ikke orker så mye. Det respekterer vi. Vi inkluderer henne og inviterer på familiemiddager en gang i uka, men vi forventer ikke at hun skal løpe etter ungene og passe dem. Det eneste vi ønsker er at barna vokser opp med å vite at de hadde besteforeldre som var glad i dem. Det betyr ikke at du må investere hverdag og helse for å ta deg av dem å leke med dem

Anonymkode: b386d...3ee

[Ginny]

Men altså.. Det er ikke sikkert du får barnebarn engang, og om det i det hele tatt skjer er det en god stund til!

Hvorfor kaste bort tid på å tenke på det nå? Det kan hende du tenker helt annerledes på det når/hvis det skjer…

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (12 timer siden):

Huff dette er litt ille, men jeg har nesten begynt å grue meg til å få barnebarn.

Har to hjemmeboende barn i ungdomsalder, så det er ikke akkurat noe som kan skje nå men om ti års tid, hvem vet..

Jeg kjenner bare på at jeg er litt ferdig med små barn og ikke har så mye overskudd. Har litt småproblemer med helsa og føler meg mye mindre energisk enn for ti år siden da yngste barnet var lite. Vet ikke om det er overgangsalderen som spiller meg et puss.

Både mannen min og jeg er 50+ og jeg kjenner litt på at jeg ikke tror vi blir sånne besteforeldre som kommer til å ha barnebarna på overnatting og ha eget bilsete til dem i vår bil. Venninnen min har blitt bestemor og er helt på styr, har med seg barnebarna på ukeslange ferier osv, har egne senger til dem hjemme, og masse utstyr. Jeg kjennner at det tror jeg helt ærlig ikke at jeg kommer til å orke.

Når den tid kommer så vil jeg selvsagt bli kjent med barnebarn og være en viktig del av livet deres, men kanskje ikke passe de masse alene når de er små.

Anonymkode: d65af...ccb

Hvis det er sånn at barna forventer at besteforeldre stiller opp alltid, ved behov, så må det avtales på forhånd, at barna spør før de blir gravid om besteforeldre kan stille opp. Når man begynner å bli eldre, man har jobbet, oppdratt barn og alt det som hører med, så vil de fleste gjerne har et godt forhold til barnebarna, gjerne ha de på overnatting osv, men det skal ikke være et krav. Besteforeldra jobber ofte ennå, de er nå fri til å reise og leve livet nå når de ikke har ansvaret for barn lenger. Skjønner ikke dette at besteforeldre SKAL være beredt til enhver tid, hvis ikke blir de omtrent truet til at de ikke får se barnebarna lenger. Det er smått utrolig egentlig, og viser en egoisme blant de småbarnsforeldrene som oppfører seg sånn. Skammelig

Anonymkode: 34d90...14c

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (16 minutter siden):

Mine sviger foreldre er veldig investert i barna våre. Svigerfar har til og med redusert stillingen sin for å få mer tid med barnebarna sine. Nå er det dem som pusher på og ønsker å være så mye med dem, men hadde hatt full respekt hvis de sa at de ikke har overskudd til å være barnevakt etc. min mor derimot er mer som deg. Men hun er også åpen og ærlig om helsa og at hun ikke orker så mye. Det respekterer vi. Vi inkluderer henne og inviterer på familiemiddager en gang i uka, men vi forventer ikke at hun skal løpe etter ungene og passe dem. Det eneste vi ønsker er at barna vokser opp med å vite at de hadde besteforeldre som var glad i dem. Det betyr ikke at du må investere hverdag og helse for å ta deg av dem å leke med dem

Anonymkode: b386d...3ee

Dette er sånn det skal være, dine foreldre har oppdratt deg godt. Mange har mye å lære av deg. Besteforeldre har gjort sin jobb, la de få kose seg med barnebarna når de har overskudd.

Anonymkode: 34d90...14c

[AnonymBruker]

k4ren skrev (55 minutter siden):

Det høres litt rart ut altså. Får du barn, må du nesten regne med at det muligens følger med barnebarn, og da kan man ikke sette seg på bakbeina og si man føler seg litt ferdig. Du høres jo totalt uinteressert ut i annet enn deg selv og din fritid. Hvorfor ikke ha eget barnesete? Tenkte at du aldri kommer til å gidde å hjelpe, eller vil du gjøre det ekstra tungvindt? Skjønner dere vil leve livet, og det er vel nå som er tiden for det, men dere kan da vel engasjere dere litt den dagen barna dere har satt til verden blir foreldre selv?

Jo, man kan godt si at man er ferdig med barn. Man har fått sine, og oppdratt de til å fungere som voksne. Da har man gjort jobben. Om barna velger å få barn, så er det helt deres eget valg.

 

Anonymkode: e8f4a...69d

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (34 minutter siden):

Da håper jeg du er forberedt på å sitte alene på dine eldre dager. Besteforeldre som ikke involverer seg nok i våre barn, blir nedprioritert. Kjipt når de sitter der og plutselig må leie inn hjelp til alt mulig.

Anonymkode: 0fea2...472

Hadde det vært mulig for deg å bare besøke dine foreldre med dine evt barn bare for at barnebarna skal få være med besteforeldrene eller er det bare fordi du vil ha avlastning? Vi reiser ofte til foreldre og svigerforeldre på besøk, uten å kreve noe. 

Anonymkode: 34d90...14c