Fins det noen arbeidsplass med god stemning?

[AnonymBruker]

Det er klart det finnes  5 av 6 steder jeg har jobbet, har hatt godt miljø. 

MEN: mye kommer jo an på deg selv også. Er man sliten og utbrent og lei, er det fort gjort å få negativ-brillene på, og ALT blir dritt. Det merker jeg veldig godt selv. Jeg kjente det godt da jeg kom tilbake etter permisjon med barn nr 2. Jeg syntes det var kjempehyggelig, at alle var støttende osv før jeg gikk i permisjon. Da jeg kom tilbake, var det fremdeles ørten oppvåkninger om natten, det var hyl og skrik og søskensjalusi og stress og dritt hjemme, og jeg følte meg bare helt utslitt og nedstemt og lei hele tiden. Og da bar jeg med meg det på jobben, og så plutselig bare det negative.. 

Anonymkode: 3a319...4a4

[AnonymBruker]

Kjenner meg igjen. Som ny sykepleier på en arbeidsplass i kommunen, så mente noen at jeg ikke har «lov å være ny».  Det ble nærmest forventet at jeg skulle rope, skrike, underholde alle og ta plass fra dag en. Ellers er man visst ikke verdt mer enn dritt. Fikk spørsmål om når jeg skulle forandre meg og bli som alle de andre i miljøet, det ironiske er at 2-3 av dem er stille som østers og sitter på rumpene sine uten å bjeffe et kvekk. Mens det er et par «gneldre bikkjer» av noen kvinnfolk som indirekte roper: «hei du, du er døll du må bli utadvendt og prate hele tida, ellers er ikke verdt en skit».. Så ja, det er utmattende og man blir rævkjørt psykisk.  

Anonymkode: 6cd67...11d

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (På 3.4.2025 den 0.04):

Jeg er egentlig utbrent, men har nettopp takket ja til ny jobb. Er så møkkalei arbeidslivet. Jeg elsker å jobbe, men hater å være ny. Og hater å være «annerledes» for ja, jeg er dritsliten og gått tom, så har ikke akkurat et sprudlende humør. Mer usikker og later som og stille. For det er ikke så mye igjen. Hadde vært så mye bedre om folk kunne lettere fange opp at man er sliten og heller være støttende og oppmuntrende, men føler bare folk ser på med med skråblikk som ny. JEG ORKER IKKE JEG EEEER Så LEI og jeg hater og være ny og ikke minst jeg er så sliten at søvn ikke hjelper.

Så jeg lurer jo litt på hva jeg egentlig bør gjøre. Samtidig så lurer jeg på om det egentlig finnes noen arbeidsplasser som har god stemning og er snille med hverandre? Vet det høres primitivt ut kanskje, men når alt kommer til alt så er det det som hadde kanskje gitt meg energi til å ikke klappe helt sammen. Skulle ønske jeg kunne pensjonere meg i ett år pga midtlivs «krise» så kan jeg heller ta igjen det året senere hvis verdens skulle ha behov for det. For jeg er jo ikke syk, bare sliten.

hjertesukk fra meg 

Anonymkode: d74f7...a9d

Mye kommer også an på deg. Når jeg er på jobb er jeg først og fremst fokusert på min jobb.  Jeg kan godt lette litt for en kolega som sliter litt. Men det finnes en grense iht at  jeg kan ikke gjøre andres jobb heller. Og jeg kan ikke kurere noen. Så jeg lurer jo litt på hva du forventer av dine kolleger og jeg lurer  litt på hva du også formidler. 

Jeg er ufør og jobber litt. Når jeg dekker ferie, jobber jeg mer enn jeg tåler.  Så iht ferie avvikling,  har jegcsagt fra tydelig at jeg prioriterer først og fremst kundene og være  til stede. Fremgor masse elstra oppgaver å fylle død tid.  Dødtid da setter  jeg meg på rumpa, for å ikke bli dårlig  så jeg ikke klarer  å komme på jobb. Er jeg bedre form gjør jeg litt mer. Da er det heller ingen som lurer  på hvorfor jeg er "lat"

Kolleger som ikke sier noe og ikke vom dele noe , opplever  jeg som vanskelige, og ender med å lage misnøye. Man merker  at de forventer forståelse for noe,  men som de ikke vil si. Som kollega er det noe jeg ikke kan eller har tid til å forholde meg til. 

Sier du at katten din døde i går. Da har jeg noe mer konkret å forholde meg til som kollega. En sur kollega som ikke vil snakke etc, da vet heg ikke om denne kollegaen er sur på meg eller noe annet som sliter. Jeg trenger  ike vite alt. Men en liten komenar på at jeg er ikke i form om dagen, det er litt mye privat etc. Uten å utdype det, så har vi da en avklaring på hvorfor en kollea ikke er 100 og hvorfor humøret er som det er etc. Og j2g kan lettere være observant  på litt ekstra arbeid. Blir også mer stress når man ikke vet, og ting ikke blir gjort. 

Anonymkode: 253ce...110

[AnonymBruker]

Fint å lese svarene deres her, fått meg noen tanke kors ja. 
 

Problemet i akkurat denne jobben, er at det kom med en oppgave jeg ikke var innstilt på i jobben. Jeg føler meg presset til å gjøre noe jeg ikke er komfortabel med å gjøre. Samtidig prøver jeg å utføre dette, tenke positivt og tenke at jeg skal gi det et forsøk, lære noe nytt. Merker at jeg mister meg selv oppi dette, fordi jeg ikke psykisk og fysisk klarer å bestemme meg for om dette er ok for meg å gjøre. Alle varsellamper er slått på, så innerst inne vet jeg at dette ikke er for meg. Men så på andre siden,  så er jeg redd for å bli ledig igjen og usikkerheten rundt dét og helsen og at jeg er redd «kortslottet» skal falle sammen. 

Jeg er hyggelig mot de jeg jobber sammen med og gjør oppgavene mine, men merker nå at jeg føler jeg mister meg selv, blir usikker og sliten og må late som og klart det gir signaler til de rundt. Og som sagt i HI så er jeg på overtid hva gjelder utbrent. Problemet nå er i en limbo jeg ikke vet hvordan jeg skal komme meg ut av. 
TS

Anonymkode: d74f7...a9d

[AnonymBruker]

Veldig god stemning og arbeidsmiljø hos oss. Kommunal sektor. 

Anonymkode: 6f1c6...086

[AnonymBruker]

Hjemmekontor. Alltid god stemning her 😅

Anonymkode: 98838...5ce

[Grønnastar]

AnonymBruker skrev (På 3.4.2025 den 0.09):

Nei.

Les deg opp på gruppedynamikk. 

Anonymkode: 2fdf1...b91

Løgn. Jeg jobber et sted med meget godt arbeids- og fagmiljø, der vi er gode og snille med hverandre, og der det tilrettelegges. Vi har ikke hatt arbeidsrelaterte sykemeldinger på flere år, fordi leder sørger for at belastningen på den enkelte aldri blir for stor.

[AnonymBruker]

Jeg har en jobb jeg ofte kjenner på at jeg hater litt, og har mange ganger tenkt på hva jeg skulle omskolert meg til, eller hva jeg kunne ha søkt på.

Men så kommer jeg på hvor glad jeg er i gjengen jeg jobber med. Tror alle kjenner litt på det samme, og at vi derfor er veldig flinke til å hjelpe hverandre. På de fem årene jeg har vært der har jeg ennå ikke oppfattet noen konflikt eller dårlig stemning. Skikkelig trivelige mennesker, alle sammen! Ikke alle går like godt sammen såklart, men de det gjelder holder det veldig lavt. Ingen baksnakking eller lignende.

Anonymkode: f334c...814