Normal oppførsel? Snart 3 år

[AnonymBruker]

Jeg har en jente på 2 år og 10 mnd. Hun er aktiv, vilter, lur, morsom og har verdens herligste latter. Elsker å klatre, hoppe, løpe, herje. Vi har hatt ganske faste rutiner her hjemme og faste regler for hva som er lov/ikke lov når vi er ute. Likevel synes jeg det er fryktelig vanskelig å ha en henne med til byen/på kjøpesenter alene. Hun skal stikke av og hylskriker hver gang vi må dra hjem. Det er det samme om vi er på biblioteket, klatresenteret eller kjøpesenter. Hun nekter å dra og gir masse motstand. Har gitt beskjed om at f.eks "nå skal vi bare kjøpe et par sko til deg her, og så skal vi hjem etterpå". Forbereder. Er tydelig. Holder det jeg lover. Følger opp med konsekvenser hvis hun ikke hører, f.eks "da blir det ikke abc/xyz hvis du ikke hører etter nå". F.eks så har jeg begynt å si at hvis hun løper bort fra meg og stikker av på kjøpesenteret, så drar vi hjem med en gang. Det responderer hun på. Har introdusert "høre-ører", setter meg ned slik at vi er på samme nivå og sier at nå må hun skru på høre-ørene, for dette er en viktig beskjed. Til slutt så ender det av og til med at jeg bare bærer henne ut over skulderen mens hun skriker. Hun begynner å bli stor og tung nå, så det er begrenset hvor lenge jeg kan gjøre det siden jeg sliter med ryggen fra før.

 

Hva gjør jeg feil her? Er det bare alderen? Hun koser seg jo veldig, så det er fint. Skulle bare ønske jeg kunne føle meg mer komfortabel med å gjøre kjekke ting sammen med ungen min. Ikke noe hyggelig å ende dagen med hylskriking når vi egentlig har kost oss masse.

Anonymkode: f7392...c52

[AnonymBruker]

Ja, dette er helt vanlig oppførsel. Vår på 2,5 er helt lik i alle situasjoner hvor hun ikke får bestemme. Feks er hver eneste morgen et sant helvete fordi hun har en vill ide om at «skal ikke i barnehagen» selvom hun elsker å være der og ikke vil hjem når vi henter henne. Er vi på besøk hos noen og hun skjønner at nå skal vi hjem så går hun i totalt lås. Hun vil bestemme absolutt alt, helst hele tiden og får hun ikke det så blir hun rasende. 
vi holder bare et normalt toneleie, forklarer hva som skjer og sånn er det med den saken. 

Anonymkode: c1d74...5dc

[AnonymBruker]

Det er nok alderen. 

Kan du lokke eller avlede? «Nå er det førstemann til utgangsdøra, så rekker vi å gå innom lekeplassen»  «Se! Jeg har med en ball! Men den kan vi bare bruke ute» 

«Hjemme er det deilig fiskegrateng»

Anonymkode: 50039...8da

[AnonymBruker]

Vanlig. Alderen du beskriver er alderen jeg kaller skrekk alderen. Nettopp fordi ting som er ment til å være kjekke blir et mareritt pga trass. Heldigvis er de noen skjønninger og denne alderen vil passere og man kan gjøre normale ting igjen🥰

Anonymkode: 6f431...979

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (9 timer siden):

Jeg har en jente på 2 år og 10 mnd. Hun er aktiv, vilter, lur, morsom og har verdens herligste latter. Elsker å klatre, hoppe, løpe, herje. Vi har hatt ganske faste rutiner her hjemme og faste regler for hva som er lov/ikke lov når vi er ute. Likevel synes jeg det er fryktelig vanskelig å ha en henne med til byen/på kjøpesenter alene. Hun skal stikke av og hylskriker hver gang vi må dra hjem. Det er det samme om vi er på biblioteket, klatresenteret eller kjøpesenter. Hun nekter å dra og gir masse motstand. Har gitt beskjed om at f.eks "nå skal vi bare kjøpe et par sko til deg her, og så skal vi hjem etterpå". Forbereder. Er tydelig. Holder det jeg lover. Følger opp med konsekvenser hvis hun ikke hører, f.eks "da blir det ikke abc/xyz hvis du ikke hører etter nå". F.eks så har jeg begynt å si at hvis hun løper bort fra meg og stikker av på kjøpesenteret, så drar vi hjem med en gang. Det responderer hun på. Har introdusert "høre-ører", setter meg ned slik at vi er på samme nivå og sier at nå må hun skru på høre-ørene, for dette er en viktig beskjed. Til slutt så ender det av og til med at jeg bare bærer henne ut over skulderen mens hun skriker. Hun begynner å bli stor og tung nå, så det er begrenset hvor lenge jeg kan gjøre det siden jeg sliter med ryggen fra før.

 

Hva gjør jeg feil her? Er det bare alderen? Hun koser seg jo veldig, så det er fint. Skulle bare ønske jeg kunne føle meg mer komfortabel med å gjøre kjekke ting sammen med ungen min. Ikke noe hyggelig å ende dagen med hylskriking når vi egentlig har kost oss masse.

Anonymkode: f7392...c52

Du gjør ingenting feil. Det er alderen😊

Anonymkode: 75883...59f

[AnonymBruker]

Helt normal oppførsel.

Å gå et sted uten vogn med seler var helt uaktuelt i den alderen der. Min hatet å sitte fastspent i vogn så det var et effektivt middel for å få henne til å gå fint og ikke stikke av. Stakk hun ble det rett i vognen med seler. 

Anonymkode: df081...9eb

[AnonymBruker]

Helt normalt ❤️

Anonymkode: b9d9b...305

[AnonymBruker]

Helt normalt! Dropp kjøpesenter med mindre helt nødvendig, og i så fall gjør turen kort. Kjeder meg i hjel på kjøpesenter selv, og jeg er 30. Var der en gang nylig med min mor, og vurderte nesten selv å stikke av på et punkt 😆

Anonymkode: 4e2d1...4a1

[AnonymBruker]

Vår jente på 2 år og snart 8 mnd er helt lik.  Vi unngår å dra steder alene med henne. Feks jeg orker ikke ta henne alene med meg på en matbutikk. På kjøpesenter går det som regel fint men det blir mye plutselig løping her og der, går motsatt vei enn dit vi skal. Hun hater vogn så hun går alltid selv så da blir det sånn, mye løping😅 Jeg håper det går seg til etterhvert. Har regnet med det er en del av trassalder og det at hun ønsker bestemme selv og er veldig impulsiv.

Anonymkode: 1da22...801

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (15 timer siden):

Er det bare alderen?

Jepp. Da min eldste var på den alderen var han umulig å ha med på butikken og sentre. Bare stakk av, eller vrælte i vogna. Løste seg av seg selv da han ble litt eldre.

Anonymkode: 7a352...b11

[k4ren]

Det var vanlig her og. Helt utrolig hvor stygge blåmerker man kan få over hele seg av å bære med seg et par sprellende enhjørningsko 🦄

[AnonymBruker]

Bare fortsett å gjøre det du gjør vogn er sikkert lurt en stund til. Og tåle blikk når du må bære ungen vrælende gjennom kassakøen. Måtte det sist med min 3,5 åring på restaurant for noen mnd siden. Deretter bære henne 1 km hjem og trille vogn i andre hånd, for jeg fikk virkelig ikke satt henne nedi. Jeg er 100% alene med henne, så har vent meg til å løse sånne situasjoner. Man blir veldig svett og det er slitsomt for kropp og psyke. Men det blir sjeldnere og sjeldnere nå merker jeg. 

Anonymkode: 6b463...a98

[AnonymBruker]

Jenta mi på to år er sånn som du beskriver, storebroren er helt motsatt Barn er forskjellige ❤️ 

Anonymkode: 53f73...a47

[AnonymBruker]

Høres kjent ut. Vi kunne kose oss en hel dag for at hun så løper avgårde midt i byen. Jeg småjoggende med lillesøster i bæresele etter😱

Forberedte, ga konsekvenser, men gjentok seg flere ganger over en kort periode. Nå er hun snart fire år og det ser ut til at det verste er over. 

Anonymkode: 9bfc3...2eb

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (21 timer siden):

Jeg har en jente på 2 år og 10 mnd. Hun er aktiv, vilter, lur, morsom og har verdens herligste latter. Elsker å klatre, hoppe, løpe, herje. Vi har hatt ganske faste rutiner her hjemme og faste regler for hva som er lov/ikke lov når vi er ute. Likevel synes jeg det er fryktelig vanskelig å ha en henne med til byen/på kjøpesenter alene. Hun skal stikke av og hylskriker hver gang vi må dra hjem. Det er det samme om vi er på biblioteket, klatresenteret eller kjøpesenter. Hun nekter å dra og gir masse motstand. Har gitt beskjed om at f.eks "nå skal vi bare kjøpe et par sko til deg her, og så skal vi hjem etterpå". Forbereder. Er tydelig. Holder det jeg lover. Følger opp med konsekvenser hvis hun ikke hører, f.eks "da blir det ikke abc/xyz hvis du ikke hører etter nå". F.eks så har jeg begynt å si at hvis hun løper bort fra meg og stikker av på kjøpesenteret, så drar vi hjem med en gang. Det responderer hun på. Har introdusert "høre-ører", setter meg ned slik at vi er på samme nivå og sier at nå må hun skru på høre-ørene, for dette er en viktig beskjed. Til slutt så ender det av og til med at jeg bare bærer henne ut over skulderen mens hun skriker. Hun begynner å bli stor og tung nå, så det er begrenset hvor lenge jeg kan gjøre det siden jeg sliter med ryggen fra før.

 

Hva gjør jeg feil her? Er det bare alderen? Hun koser seg jo veldig, så det er fint. Skulle bare ønske jeg kunne føle meg mer komfortabel med å gjøre kjekke ting sammen med ungen min. Ikke noe hyggelig å ende dagen med hylskriking når vi egentlig har kost oss masse.

Anonymkode: f7392...c52

HELT NORMALT. Ikke vis irritasjon om hun er slik. Da blir det verre. Innføre belønningssystem.  

Anonymkode: ec429...9d9

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (21 timer siden):

Vanlig. Alderen du beskriver er alderen jeg kaller skrekk alderen. Nettopp fordi ting som er ment til å være kjekke blir et mareritt pga trass. Heldigvis er de noen skjønninger og denne alderen vil passere og man kan gjøre normale ting igjen🥰

Anonymkode: 6f431...979

Det er bedre å kalle det selvstendighetsalderen. Man vil jo ikke at barna skal bli dørmatte som voksne.

Anonymkode: ec429...9d9

[AnonymBruker]

k4ren skrev (6 timer siden):

Det var vanlig her og. Helt utrolig hvor stygge blåmerker man kan få over hele seg av å bære med seg et par sprellende enhjørningsko 🦄

Haha ja 😂👍

Anonymkode: f7392...c52

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (4 minutter siden):

HELT NORMALT. Ikke vis irritasjon om hun er slik. Da blir det verre. Innføre belønningssystem.  

Anonymkode: ec429...9d9

Hva slags belønningssystem funker best i slike situasjoner da? Vil helst ikke belønne med skjerm eller mat til sånne hverdagslige aktiviteter.

Anonymkode: f7392...c52

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (6 timer siden):

Bare fortsett å gjøre det du gjør vogn er sikkert lurt en stund til. Og tåle blikk når du må bære ungen vrælende gjennom kassakøen. Måtte det sist med min 3,5 åring på restaurant for noen mnd siden. Deretter bære henne 1 km hjem og trille vogn i andre hånd, for jeg fikk virkelig ikke satt henne nedi. Jeg er 100% alene med henne, så har vent meg til å løse sånne situasjoner. Man blir veldig svett og det er slitsomt for kropp og psyke. Men det blir sjeldnere og sjeldnere nå merker jeg. 

Anonymkode: 6b463...a98

Sterkt av deg å takle det på egenhånd. Varme tanker til deg. De er SÅ sterke i alderen og når de virkelig har bestemt seg så... Ja. Det blir tøft for kropp og psyke. Jeg kan selv kjenne på at jeg blir overstimulert og mister etterhvert tålmodigheten (skal veldig mye til heldigvis da).

Blikkene går fint, som regel føler jeg at det er medfølelse eller et sånn "glad for at det ikke er meg"-blikk fra de med større barn. Er mest stresset med å løpe etter, for hun har blitt så innmari kjapp og er borte på et blunk 😅 eller plukke opp en skrikende unge som ruller på bakken.

Man må vel bare stå i det til det roer seg ja:)

 

Anonymkode: f7392...c52

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (9 timer siden):

Helt normalt! Dropp kjøpesenter med mindre helt nødvendig, og i så fall gjør turen kort. Kjeder meg i hjel på kjøpesenter selv, og jeg er 30. Var der en gang nylig med min mor, og vurderte nesten selv å stikke av på et punkt 😆

Anonymkode: 4e2d1...4a1

Hehe skjønner. Kort tur blir nesten verre virker det som, for hun liker å være der lenge. Kjøre bil, herje i lekeområder, spise på café osv. Elsker livet sitt. Så da blir overgangen stor hvis det bare er er kort tur innom. Men kanskje verdt å prøve.

Folk er forskjellige 😂 Vi koser oss som regel, men er heldigvis mange andre aktiviteter som er mer givende 😊

Anonymkode: f7392...c52