Barnehager i nord vs. sør

[AnonymBruker]

Barnehagene mangler ansatte, over hele landet. Jeg er fra nord, men bor litt utfor Oslo nå. Har flere venner igjen nordpå som har barn, høres sjeldent det snakkes om kaos i barnehager, nedbemanning, brannslokking ++ mens flere jeg kjenner sørpå ofte må hente tidlig grunnet lite personale, mye sykdom, kaos ++ 

Skjønner at det er mangel på personale (spesielt fagutdannet) over hele Norge, men er problemet størst rundt Oslo, Bergen og de større byene? Og det er dette vi hører om fordi ingen bryr seg om det som skjer nordpå? Litt spøk, men er bemanning et problem jevnt over? Er det byene som sliter mest, og i distriktene er det bedre?

Anonymkode: 236d0...f76

[AnonymBruker]

I nord så er det vel gjevnt over lite ansatte, men kanskje en holdning om at man holder ut med lite ansatte? Det er bare sånn hverdagen er.. mulig lite sykdom? 

 

Anonymkode: d0555...016

[Heln]

Bor i nord, likt som du beskriver her🤷‍♀️

[AnonymBruker]

Her er det nok litt kulturforskjeller. 

Nordpå er det gjerne storfamilie som kan hente i barnehagen ved behov, det er en annen oppdragelsesstil jevnt over og (brannfakkel) generelt lavere utdanning hos foreldrene. Det setter færre krav til barnehagen samtidig som at samfunnet kan avlaste ved behov. 

Storfamilien eksisterer fordi det generelt er svært få tilflyttere. De fleste er lokale.

Oppdragerstilen henger sammen med lavere utdanning der foreldrene legger mer ansvar for oppførsel på barna. De som er aller høyest og aller lavest i samfunnet legger mest press på barnehagen, de ønsker og kan ikke ta ansvaret selv. De som er midt på treet gjør gjerne det meste av barneoppdragelsen selv og anser seg selv som ansvarlige for oppdragelsen. Det skaper generelt sett mer tilpasningsdyktige barnegrupper.

 

I Oslo er det MANGE tilflyttere og generelt foreldre med lite eller ufleksibelt nettverk. Ofte bor besteforeldrene på andre siden av byen og er ikke til hjelp i hverdagen. Altså er barna i barnehagen lengre. De fleste har (etter min erfaring) 1 barn. Får de barn nummer 2 så flytter de ut av kommunen eller der det er billigere. Uansett så byttet de barnehage. 

Oslo-foreldre er generelt mer kravstore og det henger sammen med at de kun har ett barn. En annen faktor er høyere utdanning. Foreldrene er i et miljø med likesinnede ett-barnsforeldre som har alt for mye tid til å lese om ideelle kosthold og oppdragelsesmetoder, samtidig som de mangler perspektiv og livserfaring som gjør de i stand til å nyttiggjøre seg av det de leser. Det skaper stress. Og et behov for at andre (barnehagen) tar over delene av oppdragelsen som foreldrene ikke makter eller klarer å kontrollere. Dette i seg selv gjør barnegruppene krevende. Som igjen gir potensielt høyere sykefravær hos de ansatte. 

 

Dette er mine tanker og erfaringer. Jeg håper de kan være nyttige. 

Anonymkode: c2c52...f38

[AnonymBruker]

Jeg bor på midten, dvs i Trondheim. Har en veldig god barnehage. Har skjedd kanskje 5 ganger de siste årene at de har sendt melding og gitt beskjed om dårlig bemanning, og at de har satt pris på om folk kan hente tidlig. Er det kaos på bemanningsfronten hører ikke vi noe til det

Anonymkode: 23937...ff5

[AnonymBruker]

Barnehage 50 minutter fra Oslo her, har opplevd sykdom men aldri slik at det er så kaos at barn må holdes hjemme eller hentes før. 

Anonymkode: f14f2...8b2

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (23 timer siden):

Her er det nok litt kulturforskjeller. 

Nordpå er det gjerne storfamilie som kan hente i barnehagen ved behov, det er en annen oppdragelsesstil jevnt over og (brannfakkel) generelt lavere utdanning hos foreldrene. Det setter færre krav til barnehagen samtidig som at samfunnet kan avlaste ved behov. 

Storfamilien eksisterer fordi det generelt er svært få tilflyttere. De fleste er lokale.

Oppdragerstilen henger sammen med lavere utdanning der foreldrene legger mer ansvar for oppførsel på barna. De som er aller høyest og aller lavest i samfunnet legger mest press på barnehagen, de ønsker og kan ikke ta ansvaret selv. De som er midt på treet gjør gjerne det meste av barneoppdragelsen selv og anser seg selv som ansvarlige for oppdragelsen. Det skaper generelt sett mer tilpasningsdyktige barnegrupper.

 

I Oslo er det MANGE tilflyttere og generelt foreldre med lite eller ufleksibelt nettverk. Ofte bor besteforeldrene på andre siden av byen og er ikke til hjelp i hverdagen. Altså er barna i barnehagen lengre. De fleste har (etter min erfaring) 1 barn. Får de barn nummer 2 så flytter de ut av kommunen eller der det er billigere. Uansett så byttet de barnehage. 

Oslo-foreldre er generelt mer kravstore og det henger sammen med at de kun har ett barn. En annen faktor er høyere utdanning. Foreldrene er i et miljø med likesinnede ett-barnsforeldre som har alt for mye tid til å lese om ideelle kosthold og oppdragelsesmetoder, samtidig som de mangler perspektiv og livserfaring som gjør de i stand til å nyttiggjøre seg av det de leser. Det skaper stress. Og et behov for at andre (barnehagen) tar over delene av oppdragelsen som foreldrene ikke makter eller klarer å kontrollere. Dette i seg selv gjør barnegruppene krevende. Som igjen gir potensielt høyere sykefravær hos de ansatte. 

 

Dette er mine tanker og erfaringer. Jeg håper de kan være nyttige. 

Anonymkode: c2c52...f38

Det er gode og interessante tanker! Har ikke tenkt på disse tingene før. Interessant hvor store forskjeller det er nord og sørpå når det kommer til enkelte ting. Hadde vært gøy å høre forskjellene i barnehagene i distriktene vs. by også, uansett om man bor nord, sør, øst eller vest!

Anonymkode: 236d0...f76

[AnonymBruker]

Vi bor landlig, ca 30 minutt fra Kristiansand. Har aldri opplevd å måtte hente på grunn av få ansatte eller for mye sykdom. Men de henter stadig inn ringevikarer. Sikkert på grunn av sykdom. Vi tilhører en middels stor barnehage. 

Anonymkode: 22575...f5d

[AnonymBruker]

Det er ikke alle plasser det er mange arbeidsplasser. Kjenner flere fra ulike steder i nord, typisk bygder. Da jobber ofte kvinnene i barnehage/skole, sykehjem, butikk.  

Mulig det også er mindre barnehager slik at de ansatte har færre barn å forholde seg til. Ikke at de er godt bemannet kanskje, men det er jo enklere å bli kjent med 10 barn vs 30.

Anonymkode: 85e80...6af