Dere med barn og oppegående menn, hvor ofte finner dere på ting for dere selv?

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (7 timer siden):

Jeg er MYE ute på egen hånd, med venninner. Har et barn med spesielle behov, og jeg har stort behov for å hente meg inn. Er på jentetur med venninner sikkert 4 ganger i året (til en storby - øl og spa og hotell og shopping). Mannen gjør det samme med sine kompiser (minus spa og shopping ). Vi har en fast dag i uka hver der vi driver med hver vår hobby. Og når det er helg, er har vi mulighet til å gå ut med venner en kveld hver, altså hvis jeg skal ut på pub/kino med venninner fredag, gir jeg mannen min mulighet til å ta lørdagen, osv. Er ikke hver helg vi går ut, men temmelig ofte sammenlignet med mange, tror jeg. Barna har jo gjerne lagt seg/skal snart legge seg når den ene av oss stikker ut, så jeg føler meg ikke som en forferdelig mamma av denne grunn. 

Savner å henge mer med mannen min, da, men det kommer vel en tid for det også, noen år inn i framtida...

 

Anonymkode: 3c722...773

Er dere veldig ekstroverte? Jeg får nesten panikk av tanken på å være så sosial, føler meg litt rar som ikke vil treffe venner eller dra ut på noe. Treffer bestevenninnen min kanskje annenhver måned. Snakker på telefonen 1-2 ganger i uken. 

Anonymkode: 47945...f2c

[AnonymBruker]

Jeg er på jentekveld ca en lørdag i mnd også er jeg på ca 3 helgeturer i året. Har to små barn i bhg alder og det har vært viktig for meg for å få litt brytning i hverdagslivet.  Mannen min er også borte noen helger i løpet av året så vi sørger for at det er rettferdig. Deilig å noe å se frem til og ikke minst tid til å lade opp batteriene. 

Anonymkode: 0ac57...dfa

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (8 timer siden):

Ja, det er jo klart, menn gjør ingenting som fedre, og skal aldri ha faste frihelger.

Ikke skyld på menn fordi du ikke har grensesatt barna dine. Skyld på deg selv.

Anonymkode: fed99...247

Hvor kommer bitterheten fra? 

Anonymkode: 8b6dc...563

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (4 minutter siden):

Hvor kommer bitterheten fra? 

Anonymkode: 8b6dc...563

Fra det samme stedet som bitterheten til alle kvinnene i denne tråden som mener de skal ha rett på 12 frihelger i året 😂

Anonymkode: fed99...247

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (På 2.4.2025 den 22.32):

Hvorfor velger man å få barn med en mann, om man ikke stoler 100% på den man får barn med?? 
Men ja, jeg kan gå og trene, reise på senteret, kino, ta et glass vin med venninner, han sier ingenting. Sku da bare mangle!

Anonymkode: 7fa50...0b3

Samme her. Jeg er nok ute for meg selv (kino, middag, spa ol) annenhver uke ca.

Anonymkode: 017fe...622

[MariaIsabel]

Så ofte jeg vil, så lenge han er ledig - det samme andre veien. ❤️

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (13 timer siden):

Er dere veldig ekstroverte? Jeg får nesten panikk av tanken på å være så sosial, føler meg litt rar som ikke vil treffe venner eller dra ut på noe. Treffer bestevenninnen min kanskje annenhver måned. Snakker på telefonen 1-2 ganger i uken. 

Anonymkode: 47945...f2c

Samme her! Hadde aldri hatt overskudd til noe sånt. Men ekstroverte henter jo gjerne energi fra å være sosiale   Jeg føler jeg bruker opp alt jeg har hjemme, og hadde ikke hatt kapasitet til noe sånt.

Anonymkode: 3a769...510

[AnonymBruker]

Gift med to barn på hhv 3 1/2 og 7 år her.

Har en oppegående mann som uten problemer holder fortet alene, men det er slitsomt for meg å finne på ting sosialt. Det skjer kanskje annenhver måned. Da er det gjerne fjelltur, kino, restaurant eller standupshow. Ikke noen store sprell med uteliv til langt på kveld og alkohol. Det har jeg bare ikke overskudd til. Utenom dette har jeg redusert stillingen min til 80 % for å kunne ha en fridag i uken, denne bruker jeg til akkurat hva jeg vil.

 

Anonymkode: aad26...673

[AnonymBruker]

Jeg var på tur en langhelg med venninner da eldste var 2. Har ellers vært på julebord og noen få andre arrangementer, men nesten ikke ute med venner på kveld. Så fikk vi ny baby og rykket tilbake til start😅

Ingenting i veien med mannen min, han kan  ta begge, men jeg vil gjerne være med flokken min.

Det er en fase som er hektisk nå, om noen få år har vi mye mer frihet. Mine foreldre reiste på ting hver for seg da jeg var i skolealder, det var aldri noe problem, de bare avtalte at det ikke krasjet. Om noen år kan jeg møte venner til en pils igjen, men jeg (prøver hvertfall å) nyte kaosfasen jeg er i nå. 

Anonymkode: d4290...26e

[AnonymBruker]

Hva mener du med "ikke gjort NOE"? Har du ikke vært på butikken eller på besøk til en venninne eller gått en tur engang..? 

Eller tenker du typ hotellovernatting og langhelg? 

Så lenge jeg hadde en baby som hang i puppen på kveldstid, gjorde jeg aldri noe aleine. 

Men så snart ammingen var over, og mannen fint kunne ta ungene aleine på kvelden, begynte vi å bytte på hvem som hadde "fri", annenhver kveld. Frem til minstemann var rundt 3 år, la vi ett barn hver, og så hadde vi "fri" annenhver dag etter "vår" unge var i seng. Så da kunne jeg jo gå på tur, gå i butikken, i teorien finne på noe med venner om jeg hadde hatt noen (:p ), trene, osv. 

Jeg har hatt to "mammaferier" hvor jeg har hatt én hotellovernatting alene, og det har vært helt fantastisk. 

Mannen har vært på noen kompis-turer, men altså, han har jo faktisk venner å gjøre sånt med, det har ikke jeg.. Men jeg vurderer sterkt å ta meg en helg et sted, kanskje til høsten, for nå i vår er så hektisk.. Mannen skal på fisketur en hel helg, og da tenker jeg at det skal nå pinadø jeg også gjøre!

Anonymkode: 68582...751

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (15 timer siden):

Er dere veldig ekstroverte? Jeg får nesten panikk av tanken på å være så sosial, føler meg litt rar som ikke vil treffe venner eller dra ut på noe. Treffer bestevenninnen min kanskje annenhver måned. Snakker på telefonen 1-2 ganger i uken. 

Anonymkode: 47945...f2c

Lurer jeg også på😅 Her er jeg maks sosial et par ganger i året. Ellers strekker den sosiale biten seg til kontordager og de venner/kollegaer jeg har der. Orker verken telefonsamtaler, reise bort på egen ferie eller dra ut hver eneste uke på noe sosialt. Nå er jeg gravid også så er helt utslitt av det meste. Har vært borte en natt fra barnet mitt på snart 3 år, og det var i forbindelse med jobb ikke annet. Har absolutt en mann som ville latt meg dra ut hver uke om jeg ønsket det. Han er forøvrig også kanskje ute på noe sosialt en eller to ganger i året. Vi er visst to einstøinger etter vi fikk barn som trives best hjemme😅

Anonymkode: 31841...1e3

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (22 timer siden):

Fra det samme stedet som bitterheten til alle kvinnene i denne tråden som mener de skal ha rett på 12 frihelger i året 😂

Anonymkode: fed99...247

Jeg viste til din bitterhet. Som enslig mann, på et kvinneforum, uten praktisk erfaring rundt dette. Men likevel med et stort behov for å delta i debatten. 

Anonymkode: 8b6dc...563

[AnonymBruker]

Jeg synger i et relativt seriøst kor, og øver med de en kveld i uka, da legger mannen begge barna. Så hender det jeg må være borte en natt eller to i forbindelse med jobbreiser. Utover det har jeg egentlig ikke det store behovet for egentid, og føler også at siden jeg allerede er ute en kveld i uka skal det mye til å be om mer. 

Anonymkode: 96fda...0d9

[lajlaj]

AnonymBruker skrev (På 2.4.2025 den 22.26):

Jeg er så sykt sliten mentalt. Treåring i trassalderen som ikke tar kveld før 22 de dagene han sover middag i barnehagen, og en på snart ett år som selvsagt også krever sitt. I tillegg er jeg gravid i tredje trimester med kranglete bekken, så det tærer på. Lager ikke innlegget for å syte over den situasjonen altså, for jeg er innfunnet med at livet er sånn i småbarnsperioden og det er greit. 

Mannen min tar på seg veldig mye av det praktiske med barna og i heimen, så jeg har ingenting å klage over på den fronten heller. Jeg vet jeg er heldig.

Jeg bare kjenner nå på et behov for å gjøre noe helt for meg selv, for det har jeg knapt gjort på tre år nå. Jeg har ikke følt på behovet, og heller ikke hatt ønske om å prioritere det. Trenger bare å føle meg bittelitt fri. Har så kort lunte for tiden pga. omstendighetene, og det synes jeg bare er trist.

Det jeg lurer på er altså hvor ofte dere andre med oppegående menn (altså dere som kan stole hundre prosent på mannen med barna alene, en som tar skikkelig ansvar) finner på noe for dere selv? Er jeg helt unormal som ikke har gjort NOE alene siden jeg ble mor omtrent? Hvor bør man legge lista?

Anonymkode: 3a769...510

Så ofte jeg vil

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (På 2.4.2025 den 22.36):

Fikk han en frihelg i måneden?

Anonymkode: fed99...247

Ja, han hadde sin frihelg to uker etter min, hver måned, om han ville. Men ikke så ofte han reiste bort, for han hadde reisejobb og fikk ingenting ut av å ta en natt eller to på hotell for seg selv.

Nå som barna er tenåringer reiser mannen mindre, men det hender han må en tur til utlandet pga jobb. Da er det jeg som pusher ham til å ta et par dager ekstra for å oppleve landet han er i, om ikke kommer han rett hjem etter endt oppdrag. Tror muligens det er fantasien hans det skorter på, for han virker ikke å ha nok fantasi til å finne på noe å gjøre i et land han kanskje ikke hadde valgt som reisemål. Og slik var det da barna var mindre også, for hva skulle han finne på en helg helt for seg selv? Jeg fylte slike alenehelger med museumsturer, teateroppsetninger og byvandring, mens mannen min ikke ville (eller hadde nok fantasi til å) gjøre slikt alene. Ikke noe synd på mannen min i hvert fall, han har alltid hatt muligheten til å reise bort hver måned.

Anonymkode: cadea...19e