Dere med barn og oppegående menn, hvor ofte finner dere på ting for dere selv?

[AnonymBruker]

Jeg følte ikke noe stort behov for å gjøre noe for meg selv, men kunne om jeg ville. Har voksent barn, og mannen min var stefar fra barnet var 3 år. Vi var begge i full jobb.

Gikk turer/trente etter barnet var lagt. Etterhvert mens barnet var på trening, i området treningen var. Min mann brukte masse tid i 10 år på å trene laget til barnet. 

Var en sjelden gang ute med venninner eller jobben, men behovet for fest forsvant litt da jeg fikk barn. Min mor passet om det var noe vi begge skulle på sammen, som f.eks julebord.

Nå var jeg heldig, og hadde et lettvint barn da. Han var f.eks flink til å leke alene.

 

Anonymkode: 34913...0fc

[AnonymBruker]

På en uke, alt fra ingenting til så mye jeg vil. Har felles kalender med mannen, og der legger vi inn avtaler og planer. Vi legger annenhver kveld, så da er den andre "fri" til å gjøre det den vil (og vi bytter såklart på hvis den andre har planer).

Kommunikasjon

Jeg er veldig avhengig av alenetid, så har vært ute alene omtrent siden første uka. Blir sprø hvis ikke. (For å bruke et engelsk moteord så blir jeg "touched out" rimelig fort og må ha litt rom for å være alene i mitt eget hode.)

Anonymkode: b0876...5d0

[HMK]

Jeg begynte ikke å gjøre ting for bare meg før yngste var rundt 8. Frem til det var det fullt fokus på familie og hjem. Ikke fordi jeg ikke stolte på far, men fordi jeg følte at det ikke var riktig å prioritere annerledes. Handleturer alene var vel det nærmeste jeg kom husmorferie  😂

Nå gjør jeg masse for bare meg selv. Barna er mer selvstendige. 

 

[AnonymBruker]

Jeg gjør egentlig ganske sjeldent noe selv utenom å trene litt og sånt. Liker best å være med familien, og mange våre venner og familie har barn. Kan jo gjerne skravle med venninner, men da er det gjerne barn som hopper i trampolina samtidig.

Men du, TS, som har kjør på med 3 barn på 3 år - hadde jeg vært i dine sko hadde egentiden bestått i å sove alene noen timer uten å bli vekket. Det er intensivt med små barn og man kan vel ikke si du har gjort det lett for deg med tre stk på så kort tid? Jeg tror du bør tenke noen år frem før alle barna dine er godt kjørt inn ift soving og legging og at det da blir mulig å ta opp dette med egentid. Akkurat nå må du/dere nok prioritere familien en stund for å være to voksne tilstede. Dette har dere valgt helt selv, og familien AS kommer først.

Anonymkode: 1a4b6...ada

[AnonymBruker]

Jeg trener noen ganger i uken, og treffer venninner ca 2 ganger i måneden.

For meg høres det ut som at det er du selv som må velge å stole på mannen din, det er ikke noe han kan gjøre for at du skal gi litt mer slipp, du må gjøre det selv. Det er bare bra for deg å dekke litt andre behov enn forholdet og å være mamma.

Anonymkode: 358ba...b64

[AnonymBruker]

For øyeblikket har jeg ingen egentid, da vi har en nyfødt på 3 uker. Hun sover jo en del på dagtid, så når eldste er i barnehagen har jeg for så vidt "egentid", men ikke fritid til å gjøre alt jeg har lyst til. Det blir bare hjemme-alenetid.

Hvis jeg skal gjøre noe helt for meg selv - trening, frisør el.l. - er jeg avhengig av at mannen har hjemmekontor, at jeg har pumpet nok melk og at jeg kan la ham være med baby mens jeg går ut. Det har foreløpig ikke skjedd, men jeg har nevnt at jeg ønsker det snart. 

Mannen begynte nylig i ny jobb og har ganske mye å gjøre der, så det begrenser ham. Så dette er jo litt avhengig av din manns timeplan, ikke bare vilje.

For meg er livet med barn lite tid som er helt fri. Egentiden blir å trille med en venninne som også har baby, få besøk hjemme eller lignende. 

Men vi har kveldene for oss selv. At eldstemann legger seg kl. 22 er jo ikke holdbart. Hvis det er lettere for din mann å legge barnet (klenger mindre på ham enn på deg - slik er det hos oss), så ville jeg satt av en periode der dere fikk en ordentlig rutine på det.

Her legger 2-åringen seg 18.30, og etter det er det tyst til vi skal legge oss. Jeg tar kvelden kl. 20.30/21, og de to timene må jeg ha.

Anonymkode: c3862...b78

[AnonymBruker]

Da min var så liten som din yngste, hadde jeg ikke lyst å finne på noe uten henne. Da min var så gammel som din eldste trente jeg tre kvelder i uka, mannen fikk tre, og så hadde vi en kveld sammen. 

Anonymkode: c1d90...130

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (11 timer siden):

Mitt problem er at jeg ikke hadde orket det heller 😅 Liker dårlig å være på hotell, og spesielt alene. Vet ikke hva jeg skulle funnet på, for min del kunne det vært å bare sitte i garasjen i noen timer uten å avtale noe tid for når jeg kom inn igjen.

Anonymkode: 3a769...510

Jeg gjorde det 😂 Eller altså ikke garasjen da, jeg tok med meg kaffe/te i bilen, telefonen og kjørte 100 meter bortenfor huset der jeg parkerte og koste meg en time helt i fred og ro 😅😅 Var helt nødvendige pauser, og jeg var så sliten at jeg uansett ikke orket å være sosial, ikke ville jeg dra bort heller, vil jo hjem til senga mi. Så synes det var en god løsning, musikk og litt synging hjelper også på å slippe ut litt steam. 

Anonymkode: 47945...f2c

[AnonymBruker]

Når jeg vil, egentlig. Jeg har en mann som gir meg mye frihet (og det er gjensidig), men som oftest ønsker vi begge å bare å kollapse i sofaen. Livet med fulltidsjobb og 2 små barn gjør at det er mer fristende med fredagskveld i sofaen enn ute blant folk, men jeg har 100% mulighet for selvrealisering og jenteturer om jeg bare hadde hatt ork til det  Og så trives jeg litt for godt sammen med den lille familien min også at jeg per nå ikke kjenner på mye behov for sosialt liv.

Men kunne godt ha tenkt meg et helt døgn alene hjemme, jeg er trøtt 😂

Anonymkode: ee3c8...07a

[AnonymBruker]

Nå har dere snart 3 barn på 3 år, så kanskje ikke så rart at det har blitt lite tid til det.

Første året til barna var det mindre av slikt. 

Med nr 1. Hadd jeg fast trening på ettermiddag/kveld når far kom hjem fra jobb (jeg i permisjon) fra ca 2 mnd

Nå er barna snart 6 og 3, så nå flyter jo alt lettere. Han jobber gjerne sent 1 kveld i uken hvor jeg henter, lager middag og legger og jeg står helt fritt til en sånn kveld selv i uken, men ikke alltid behovet er der. Kan fint "be om" eller legge inn i kalenderen at jeg skal noe lørdag formiddag eller kveld så han må ta barna. 

Her føler jeg det såpass fritt begge veier, at jeg ikke tenker noe over det. 

 

Anonymkode: 3b018...f8a

[AnonymBruker]

Treffer venninner så ofte som mulig, men blir ikke så ofte pga at de ikke har tid😅 

ellers går jeg turer, har noen verv , etc.

Hvis du ikke har gjort noe for deg selv på tre år, så er det på tide! Nytter ikke å være selvoppofrende.

Anonymkode: d5e83...e96

[AnonymBruker]

Jeg er MYE ute på egen hånd, med venninner. Har et barn med spesielle behov, og jeg har stort behov for å hente meg inn. Er på jentetur med venninner sikkert 4 ganger i året (til en storby - øl og spa og hotell og shopping). Mannen gjør det samme med sine kompiser (minus spa og shopping ). Vi har en fast dag i uka hver der vi driver med hver vår hobby. Og når det er helg, er har vi mulighet til å gå ut med venner en kveld hver, altså hvis jeg skal ut på pub/kino med venninner fredag, gir jeg mannen min mulighet til å ta lørdagen, osv. Er ikke hver helg vi går ut, men temmelig ofte sammenlignet med mange, tror jeg. Barna har jo gjerne lagt seg/skal snart legge seg når den ene av oss stikker ut, så jeg føler meg ikke som en forferdelig mamma av denne grunn. 

Savner å henge mer med mannen min, da, men det kommer vel en tid for det også, noen år inn i framtida...

 

Anonymkode: 3c722...773

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (5 timer siden):

Ikke meg du siterer. 

Du er fysisk bundet til barna i mange år. Ikke bare gjennom graviditet og amming, men derfra er det gjerne deg de klatrer på, "mammamamamamammma....!". To barn klatrende over seg, mens mannen får sitte i ro og lese en bok. 

Så jeg har flere venninner som gjør det samme - kommer seg bort noen timer/dager. Og oppegående menn som ser at dette er riktig og viktig, uten å bli trassige tenåringer som krever "meg og!". 

Anonymkode: 8b6dc...563

Ja, det er jo klart, menn gjør ingenting som fedre, og skal aldri ha faste frihelger.

Ikke skyld på menn fordi du ikke har grensesatt barna dine. Skyld på deg selv.

Anonymkode: fed99...247

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (4 timer siden):

Jeg gjør egentlig ganske sjeldent noe selv utenom å trene litt og sånt. Liker best å være med familien, og mange våre venner og familie har barn. Kan jo gjerne skravle med venninner, men da er det gjerne barn som hopper i trampolina samtidig.

Men du, TS, som har kjør på med 3 barn på 3 år - hadde jeg vært i dine sko hadde egentiden bestått i å sove alene noen timer uten å bli vekket. Det er intensivt med små barn og man kan vel ikke si du har gjort det lett for deg med tre stk på så kort tid? Jeg tror du bør tenke noen år frem før alle barna dine er godt kjørt inn ift soving og legging og at det da blir mulig å ta opp dette med egentid. Akkurat nå må du/dere nok prioritere familien en stund for å være to voksne tilstede. Dette har dere valgt helt selv, og familien AS kommer først.

Anonymkode: 1a4b6...ada

Soving har ikke vært noe problem. Begge sover hele natta og våkner i rimelig tid på morgenen, og når det en sjelden gang skjærer seg er det som regel mannen som tar seg av det. Tredjemann var ikke planlagt å få så på rappen etter andremann, men vi har pratet om det og mannen er helt forberedt på at enda mer kommer til å falle på ham i starten når minstemann kommer. Vi er et godt team og samarbeider bra, så det er ikke noe vi er bekymret for, selv om vi selvsagt er forberedt på at det blir intenst.

Det største problemet er egentlig at eldstemann legger seg så sent nå. Han sover ikke middag i helgene og kan bli voldsomt trøtt. Vi kommer til å ta opp dette med soving i bhg i løpet av kort tid.

Uansett så føler jeg meg mye bedre i dag. Var godt med en liten utblåsning 😊

Anonymkode: 3a769...510

[AnonymBruker]

Stort sett 2-3 timer i løpet av uka til trening (kveld/helg).   I tillegg er jeg sikkert på 1-2 greier i måneden med jobb.  Enten en kveld eller med overnatting på hotell.   Litt sosialt privat i blant men da ofte bare en kveld eller noen timer.  Tenkt en stund på helgetur - har kun vært på en når eldste var 4 år, men har frem til nå valgt det vekk siden minsten er liten.   Kanskje til høsten.   Barn på 2 og 7. 

Liker ikke å være lenge vekk fra barna, og føler jeg bruker opp egentiden min på trening/jobb så da blir det ikke så mye sosialt privat.  Mannen min tåler det helt fint selv om han sover dårligere når jeg er borte og han har eneansvar, men det tåler han å stå i  Han er mer bortreist på hyggelige private ting enn meg og mindre jobbting.  

Anonymkode: 96748...18c

[AnonymBruker]

Jeg og mannen min går tur annenhver kveld for oss selv. Resten av tiden bruker vi på aktive barn og deres venner samt hus og hage. Det kommer snart en annen tid.

Anonymkode: 9941f...251

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (19 timer siden):

Jeg er så sykt sliten mentalt. Treåring i trassalderen som ikke tar kveld før 22 de dagene han sover middag i barnehagen, og en på snart ett år som selvsagt også krever sitt. I tillegg er jeg gravid i tredje trimester med kranglete bekken, så det tærer på. Lager ikke innlegget for å syte over den situasjonen altså, for jeg er innfunnet med at livet er sånn i småbarnsperioden og det er greit. 

Mannen min tar på seg veldig mye av det praktiske med barna og i heimen, så jeg har ingenting å klage over på den fronten heller. Jeg vet jeg er heldig.

Jeg bare kjenner nå på et behov for å gjøre noe helt for meg selv, for det har jeg knapt gjort på tre år nå. Jeg har ikke følt på behovet, og heller ikke hatt ønske om å prioritere det. Trenger bare å føle meg bittelitt fri. Har så kort lunte for tiden pga. omstendighetene, og det synes jeg bare er trist.

Det jeg lurer på er altså hvor ofte dere andre med oppegående menn (altså dere som kan stole hundre prosent på mannen med barna alene, en som tar skikkelig ansvar) finner på noe for dere selv? Er jeg helt unormal som ikke har gjort NOE alene siden jeg ble mor omtrent? Hvor bør man legge lista?

Anonymkode: 3a769...510

Hmm, jeg var lik når barna her var så små, men har definitivt gjort litt for meg selv siste årene(jentekvelder, turer med venninner, fjelltur med overnatting, kurs(på hobbybasis) osv. 

Jeg tenker du er normal, men at du godt kan gjøre noe snart. - for din egen skyld😬

Anonymkode: 65dd5...619

[AnonymBruker]

Når jeg leser dette, så skjønner jeg ikke helt hvorfor folk velger å få tre barn. 

Anonymkode: 65bae...40b

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (55 minutter siden):

Når jeg leser dette, så skjønner jeg ikke helt hvorfor folk velger å få tre barn. 

Anonymkode: 65bae...40b

Å få tre barn (eller flere) har gått helt fint opp til de siste 10-15 årene. Det er nå helt forjævlig vanskelig, fordi begge foreldre må ha fulltidsjobb, og den jevne besteforelder fra sen boomer eller Gen X er mer opptatt av å realisere seg selv. I tillegg forventes det bare mer og mer oppfølging av barna på skole og fritid.

Anonymkode: fed99...247

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (3 timer siden):

Når jeg leser dette, så skjønner jeg ikke helt hvorfor folk velger å få tre barn. 

Anonymkode: 65bae...40b

Fordi det likevel er verdt det. Og så trenger man ikke være enige i det, men tre barn har, i hvert fall inntil ganske nylig, vært veldig normalt.

Og vi er ikke så opptatte av selvrealisering selv om vi har gode jobber, og kommer nok til å gå ned til 80% stilling begge to innen noen år. Barn, familieliv og frihet er mye viktigere enn jobb for oss 😊

Anonymkode: 3a769...510