Dere med barn og oppegående menn, hvor ofte finner dere på ting for dere selv?

[AnonymBruker]

Jeg er så sykt sliten mentalt. Treåring i trassalderen som ikke tar kveld før 22 de dagene han sover middag i barnehagen, og en på snart ett år som selvsagt også krever sitt. I tillegg er jeg gravid i tredje trimester med kranglete bekken, så det tærer på. Lager ikke innlegget for å syte over den situasjonen altså, for jeg er innfunnet med at livet er sånn i småbarnsperioden og det er greit. 

Mannen min tar på seg veldig mye av det praktiske med barna og i heimen, så jeg har ingenting å klage over på den fronten heller. Jeg vet jeg er heldig.

Jeg bare kjenner nå på et behov for å gjøre noe helt for meg selv, for det har jeg knapt gjort på tre år nå. Jeg har ikke følt på behovet, og heller ikke hatt ønske om å prioritere det. Trenger bare å føle meg bittelitt fri. Har så kort lunte for tiden pga. omstendighetene, og det synes jeg bare er trist.

Det jeg lurer på er altså hvor ofte dere andre med oppegående menn (altså dere som kan stole hundre prosent på mannen med barna alene, en som tar skikkelig ansvar) finner på noe for dere selv? Er jeg helt unormal som ikke har gjort NOE alene siden jeg ble mor omtrent? Hvor bør man legge lista?

Anonymkode: 3a769...510

[AnonymBruker]

Hvorfor velger man å få barn med en mann, om man ikke stoler 100% på den man får barn med?? 
Men ja, jeg kan gå og trene, reise på senteret, kino, ta et glass vin med venninner, han sier ingenting. Sku da bare mangle!

Anonymkode: 7fa50...0b3

[AnonymBruker]

Jeg går fint ut noen timer på kvelden en gang i uka. Enten en sosial gruppe eller besøker venninner. Så tar pappaen seg av legging og sånn. Det går selvfølgelig ikke knirkefritt når det er en forelder på to småbarn. Men sånn er det. Også lar jeg mannen dra på noe noen timer om kvelden en gang i uka. Ofte har mannen ofret alene tiden sin for å hjelpe meg. Han drar uansett på utenlands tur og konferanser med jobben så han føler ikke at han lider nød sosialt sett. 

Anonymkode: a96d9...c13

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (3 minutter siden):

Jeg er så sykt sliten mentalt. Treåring i trassalderen som ikke tar kveld før 22 de dagene han sover middag i barnehagen, og en på snart ett år som selvsagt også krever sitt. I tillegg er jeg gravid i tredje trimester med kranglete bekken, så det tærer på. Lager ikke innlegget for å syte over den situasjonen altså, for jeg er innfunnet med at livet er sånn i småbarnsperioden og det er greit. 

Mannen min tar på seg veldig mye av det praktiske med barna og i heimen, så jeg har ingenting å klage over på den fronten heller. Jeg vet jeg er heldig.

Jeg bare kjenner nå på et behov for å gjøre noe helt for meg selv, for det har jeg knapt gjort på tre år nå. Jeg har ikke følt på behovet, og heller ikke hatt ønske om å prioritere det. Trenger bare å føle meg bittelitt fri. Har så kort lunte for tiden pga. omstendighetene, og det synes jeg bare er trist.

Det jeg lurer på er altså hvor ofte dere andre med oppegående menn (altså dere som kan stole hundre prosent på mannen med barna alene, en som tar skikkelig ansvar) finner på noe for dere selv? Er jeg helt unormal som ikke har gjort NOE alene siden jeg ble mor omtrent? Hvor bør man legge lista?

Anonymkode: 3a769...510

Jeg har en treåring og krevende jobb, og oppegående mann (heldigvis!). Jeg er sosial uten mann og barn ca hver eller annenhver uke. Det kan være en middag etter jobb eller å ta et glass vin med venninner i løpet av helgen. Har også vært på flere turer med venninner.

Kanskje du kunne tatt en søndag på spa eller en overnatting på hytte eller hotell med venninner? Kan anbefales ❤️ Du trenger det sikkert mer enn meg med to (snart tre) barn. 

Anonymkode: 5aa04...8ec

[AnonymBruker]

Nå er det et godt tiår siden jeg var i småbarnsfasen, men jeg husker at barna var 3 og 1 da jeg innførte "momcation". Avtalte med mannen at jeg skulle ha fripass til å kunne reise bort én helg i måneden, og det syntes han var en god idé. På den måten fikk han erfaring med å være alene med barna, og jeg fikk et par døgn for meg selv på hotell. Holdt på momcation-opplegget helt til jeg kjente at jeg ikke hadde behov for det lenger😊

Anonymkode: cadea...19e

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (8 minutter siden):

Treåring i trassalderen som ikke tar kveld før 22 de dagene han sover middag i barnehagen,

En treåring skal da ikke sove i bhg. Hvordan får de i det hele tatt til dette på en storbarnsavdeling…?

Anonymkode: fed99...247

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 minutt siden):

Avtalte med mannen at jeg skulle ha fripass til å kunne reise bort én helg i måneden,

Fikk han en frihelg i måneden?

Anonymkode: fed99...247

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (5 minutter siden):

En treåring skal da ikke sove i bhg. Hvordan får de i det hele tatt til dette på en storbarnsavdeling…?

Anonymkode: fed99...247

Han ble nettopp tre og går på småbarnsavdeling frem til sommeren. Uansett ikke relevant for emnet.

Anonymkode: 3a769...510

[Diskulis]

Jeg hadde dyr som måtte stelles. Man kan jo si det er en form for jobb, men det var likevel en egentid jeg koste meg med. Noen ganger hadde jeg med baby i låven men stort sett hadde far ansvaret de timene jeg holdt på ute. Helt fra like etter fødsel, ansvaret for dyr forsvinner ikke 🙃

Så var jeg ute på en og annen jentekveld fra noen uker etter fødsel. Gikk noen måneder før jeg var bortreist over natta. Jeg husker jeg drev og pumpet et par ganger hvor far skulle være alene med barn et døgn, litt ut i pappapermen tror jeg. Var på første husmorferie en langhelg ved 2 års alder tenker jeg. Vi ga hverandre egentid når vi hadde behov, var egentlig ikke noe problematisk det. For meg kanskje annenhver måned på jentekveld og 1-2 ganger i året borte en langhelg. Barnefar var nok litt oftere på guttekveld, men nesten aldri borte på overnatting. Han likte å komme hjem til kvelden 🙂

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (7 minutter siden):

Nå er det et godt tiår siden jeg var i småbarnsfasen, men jeg husker at barna var 3 og 1 da jeg innførte "momcation". Avtalte med mannen at jeg skulle ha fripass til å kunne reise bort én helg i måneden, og det syntes han var en god idé. På den måten fikk han erfaring med å være alene med barna, og jeg fikk et par døgn for meg selv på hotell. Holdt på momcation-opplegget helt til jeg kjente at jeg ikke hadde behov for det lenger😊

Anonymkode: cadea...19e

Mitt problem er at jeg ikke hadde orket det heller 😅 Liker dårlig å være på hotell, og spesielt alene. Vet ikke hva jeg skulle funnet på, for min del kunne det vært å bare sitte i garasjen i noen timer uten å avtale noe tid for når jeg kom inn igjen.

Anonymkode: 3a769...510

[AnonymBruker]

Jeg har ett barn på litt under to år, og en nyfødt. Det er ikke så ofte jeg gjorde noe alene på kveldene før sistemann kom. Kanskje en kveld i måneden fra førstemann var 9-10 måneder. Har vært borte fra største totalt 5 netter før sistemann ble født. Da måtte han bo hos besteforeldrene en uke mens vi var på barsel. Nå som vi har fått en til, er «luksusen» at jeg kan ta med minsten og møte venner på dagtid i helgene, mens pappaen er med eldste. Pappaen er ikke borte om kveldene han heller nå som vi har to så små. Er bare en kort periode av livet tenker nå jeg. Men gleder meg så klart til mer egentid når den tid kommer. Foreløpig har vi begge lyst til å legge oss i titiden på kvelden. 

Anonymkode: 44342...486

[AnonymBruker]

Veldig normalt tror jeg.. jeg fikk også tre tette barn, og gjorde ingenting annet de årene. Mellomste fikk sammenbrudd bare jeg skulle på foreldremøte en kveld typ.. så vant til at mamma alltid var tilgjengelig. Han gikk serr å grua seg timevis til kvelden og jeg skulle ut den lille turen. 😂 stopper fortellingen min her for den er ingen solskinnshistorie hva parforholdet og konsekvensene av alt ble. Men sier bare: lytt til dette. Og ta deg noen lufteturer alene! Ta sol, gå tur, drikk kaffe med ei venninne. Ja hva som helst nesten. Så deilig å komme hjem igjen, med litt nye impulser å fortelle mann og barn om. Bare sunt 

Anonymkode: 6bfc3...6bb

[AnonymBruker]

Jeg gjør noe for meg selv altfor sjeldent for tiden, men vet at jeg har sjansen når jeg vil. Er bare litt mye for tiden med aktive barn innen idrett og mye tid går dit for begge foreldre. 

Jeg går en lengre tur med hunden (og ei venninne) 2-3 ganger i uka feks. 

Ellers er jeg mer glad om jeg får tv for meg selv en kveld og kan tømme hodet på en eller annen serie enn å ut av huset 😉 

Men det er viktig å gjøre noe annet enn bare barn. Alle trenger påfyll av noe annet! Bare så om det er å gå på butikken alene. Når mine barn var små (3 barn på 5år) så dro jeg alltid å ukeshandlet alene på kvelden med ei venninne. Det var fint å dra på shopping, komme seg ut å være sosial en kveld i uka. 

Anonymkode: 026a6...d97

[monican94]

her er onsdager alenedag, min alenedag i oddetallsuker og mannens i partallsuker. Da kan vi uten å avtale no nærmere med hverandre avtale veninnekveld, trening, shopping hva som helst men den som ikke har alenedag har alt ansvar for henting, middag, legging. Benyttes ikke hver gang men funker fjell. Byttes også enkelt ved behov da om han blir invitert på no en mandag idyllen f.eks 

[AnonymBruker]

Jeg har en strålende mann, men jeg orket lite da barna var under 2 år. Da var jeg følte jeg meg så oppspist at jeg bare ville ha fred, ikke gjøre noe med andre (selv om det nok hadde gjort meg godt!). 

Det vi gjorde var at mannen tok med seg barna på helgetur innimellom. Da fikk jeg ei helg hjemme i fred. Det gjorde meg godt,  ungene hadde det supert med far, og mannen fikk en mindre sliten kone. Vinn vinn. 

Anonymkode: 3613e...806

[AnonymBruker]

Jeg har en mann som jobber offshore turnus, så i ukene han er på jobb er det masse kvalitetstid sammen med ungen. Så jeg tar innimellom «fri» med god samvittighet. Har en 3-åring. I fjor dro jeg på jobbreise i 2 uker i strekk og dro på ferie med søsteren min i en uke. I år har jeg drar på helgetur med venner og en hyttetur med jobb. Barnet og mannen koser seg alene når jeg drar bort. 

Anonymkode: 0d652...cb6

[AnonymBruker]

Jeg orket å finne på veldig lite for meg selv før minste var ca 2 år. For meg så trengte jeg å ligge på sofaen i fred, gå meg en tur osv. bare være hjemme alene. Mannen hadde et par helgeturer med kompiser i løpet av året, men jeg kjente ikke behov for annet enn å være hjemme i fred og ro. 

 Vi la barna annenhver dag slik at den andre hadde kvelden «fri». Det var for oss en fantastisk ordning! 

så fikk vi en til😅 så nå er jeg litt tilbake der du forteller om. Den slitenheten er hard! Minste er fortsatt baby så jeg er litt låst, men jeg vet at det gir seg om ei stund. Gleder meg til annenhverdaglegging kan starte igjen! 

Anonymkode: 95450...86a

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (9 timer siden):

Fikk han en frihelg i måneden?

Anonymkode: fed99...247

Ikke meg du siterer. 

Du er fysisk bundet til barna i mange år. Ikke bare gjennom graviditet og amming, men derfra er det gjerne deg de klatrer på, "mammamamamamammma....!". To barn klatrende over seg, mens mannen får sitte i ro og lese en bok. 

Så jeg har flere venninner som gjør det samme - kommer seg bort noen timer/dager. Og oppegående menn som ser at dette er riktig og viktig, uten å bli trassige tenåringer som krever "meg og!". 

Anonymkode: 8b6dc...563

[AnonymBruker]

Mannen begynte å reise i jobben da barna var 1 og 3 år, og ble veldig opptatt av å tilrettelegge for at jeg kom meg ut alene, fordi jeg måtte være alene med barna og helt bundet til huset når han var borte. Ble gjerne 2 kvelder i året i starten 😅 var også på to turer i forbindelse med jobb det året. 
Nå er de 3 og 5 og jeg har endelig kommet i gang med trening, så nå blir det 3 ganger på 1-1,5t, noen ganger på kvelden, noen ganger på dagtid i helgene. 
For oss ble det viktig å få til kveldsrutiner som bare var avhengig av en voksen fordi mannen er en del borte, og det har gitt meg en stor frihet når han er hjemme for da er det ikke noe problem å dra noe sted, selv om det er fint å være begge hjemme og si god natt og avslutte dagen for barna. 

Anonymkode: 74e88...510

[AnonymBruker]

Barnet ditt har jo ikke behov for å sove i barnehagen, når hxn sovner så sent de gangene hxn da sover i barnehagen.

Men vi avløser hverandre veldig ofte. Vi har vært ute å reist hver for oss mange ganger disse 12 årene vi har hatt barn

Jeg ammet og ga erstatning selv om jeg hadde nok melk, så babyen var vandt til begge deler. Da kunne jeg dra til venninner, shopping, gå tur eller noe annet uten alt det styret med pumping.

Pappaen var veldig involvert, så de to fikk en veldig god relasjon 

Anonymkode: a73ed...7fb