Hvorfor finner damer i seg så mye fra menn?

[AnonymBruker]

Hvem påstår at det er de tøffe gutta som er slik? 

Verste forhold jeg har hatt var med tilsynelatende sååå snille menn. Det snakket de så absolutt på når de trodde jeg var sikret dem. 

Deretter giftet jeg meg med en tilsynelatende tøffing. Han er en godgutt som tar godt vare på meg. Lage mat og vaske hus gjør han også. 

Det er en del menn som er pudding ute som blir tyranner eller diktatorer i forhold. Skal vel kompensere for at de er lite menn ovenfor den de kan ta makta over. En stund. 

Anonymkode: e3483...feb

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (11 timer siden):

Blir satt ut av alt jeg leser her. Det er damer som finner seg i så mye fra menn! Menn som bare tenker op seg selv, som nedsakker damer, bestemmer det meste. De er ikke gode partnere, de bruker damer. De har overtaket når dama er betatt, de følger damer på sosiale medier og blir forbanna om det blir påpekt. Det er menn som vil leve livet sitt, men ha ei i reserve. De vil feste, dra på guttetur. Men hvorfor vil de da ha ei dame? Dette overrasker meg, hvorfor vil damer tålerere dette. Sier absolutt ikke at alle menn er sånn, vet det ikke er det. Daiting kulturen er blitt tøff, for alle. Er det de unge jentene som tålererer mye, eller hva? Blir trist av å høre disse historiene.

Anonymkode: c15f0...142

For min del ønsket jeg barn og forhold. Når jeg er veldig uheldig med utseendet som kvinne, så er det nettopp det jeg får. Menn som ikke lykkes hos de pene damene. 

Anonymkode: be164...bd2

[AnonymBruker]

Mardina skrev (10 timer siden):

Jeg skjønner det ikke jeg heller. 

Hva er det som gjør at folk velger å bli værende i opplagte dårlige forhold? 

Det er hva vi er oppdratt til. Sånn basically så handler nok mye om det. Oppdratt til å bære alle andres følelser, være den stabile og rolige, alltid se det beste i folk. 

Ser en legger skylden på mødrene her, fordi fedrene er mindre involvert i oppdragelse i det hele tatt. Men det jeg snakker om er ikke den direkte og konkrete oppdragelsen, det er hva vi plukker med oss av kommunikasjonsformer, måten vi ser at relasjoner fungerer på osv. Og da er far sitt fravær helt klart med på å danne denne oppfattelsen av at mannen ikke skal bidra, ikke skal gjøre sitt beste. En fraværende far (fysisk eller emosjonelt) er minst (minst!) like ansvarlig for hvilket bilde barna får av hvordan et samvær skal se ut. 

Anonymkode: d34cb...750

[AnonymBruker]

*et samliv

Anonymkode: d34cb...750

[AnonymBruker]

Dette er jo forsket på og kalles et hekt. Trodde de fleste visste om det, og ikke trengte å lure så mye på. 

Anonymkode: 62ad7...1bb

[Blått]

Jeg leste, for så vidt, en gang at en del personer (både kvinner og menn) går inn i forhold med andre som allerede fra starten av ikke gir dem hva de trenger. De går rundt og håper at ting skal endre seg, at denne personen skal endre seg, fordi at de er glad i han/henne. ☺️

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (8 timer siden):

Good girl syndrom, medavhengighet, "hvis jeg bare gjør nok, så endrer han seg". Et stort stooort håp om kjærlighet

 Katastrofe 

Anonymkode: 60c70...97e

Jeg trodde aldri på det. Det var jo han som lanserte denne ‘påstanden’. Men det er sikkert potato poteito når det kommer til slikt. Flere veier til Rom.. 

Anonymkode: 307e8...024

[Blått]

AnonymBruker skrev (6 timer siden):

Hvem påstår at det er de tøffe gutta som er slik? 

Verste forhold jeg har hatt var med tilsynelatende sååå snille menn. Det snakket de så absolutt på når de trodde jeg var sikret dem. 

Deretter giftet jeg meg med en tilsynelatende tøffing. Han er en godgutt som tar godt vare på meg. Lage mat og vaske hus gjør han også. 

Det er en del menn som er pudding ute som blir tyranner eller diktatorer i forhold. Skal vel kompensere for at de er lite menn ovenfor den de kan ta makta over. En stund. 

Anonymkode: e3483...feb

Kan kjenne meg igjen i det. Min mor er en som er pudding ute og som ble en tyrann innenfor husets fire vegger. Har hørt henne si så mange ganger at alle er slemme og hun er bare snill, at hun ikke får hva hun fortjener.. samtidig så var det alltid den forventningen om at vi, som bodde med henne, skulle bare finne oss i alt hun gjorde. Som er en av grunnene til at jeg løper av gårde når en mann begynner å snakke om «alle er slemme mot han og han er bare snill». 

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (12 timer siden):

Blir satt ut av alt jeg leser her. Det er damer som finner seg i så mye fra menn! Menn som bare tenker op seg selv, som nedsakker damer, bestemmer det meste. De er ikke gode partnere, de bruker damer. De har overtaket når dama er betatt, de følger damer på sosiale medier og blir forbanna om det blir påpekt. Det er menn som vil leve livet sitt, men ha ei i reserve. De vil feste, dra på guttetur. Men hvorfor vil de da ha ei dame? Dette overrasker meg, hvorfor vil damer tålerere dette. Sier absolutt ikke at alle menn er sånn, vet det ikke er det. Daiting kulturen er blitt tøff, for alle. Er det de unge jentene som tålererer mye, eller hva? Blir trist av å høre disse historiene.

Anonymkode: c15f0...142

Kvinner er vel ikke noe bedre? Alt du skriver over kan vel også skrives om kvinner?

Anonymkode: 874e5...578

[AnonymBruker]

Blått skrev (13 minutter siden):

Jeg leste, for så vidt, en gang at en del personer (både kvinner og menn) går inn i forhold med andre som allerede fra starten av ikke gir dem hva de trenger. De går rundt og håper at ting skal endre seg, at denne personen skal endre seg, fordi at de er glad i han/henne. ☺️

Ikke bare fordi de er glade i personen, men også fordi de ubevisst tenker at hvis denne utilgjengelige personen kan bli glad i meg og være der for meg, så er jeg verdig. Da er jeg reddet fra følelsen av å ikke være verdt å bli elsket. Da blir alt i meg reparert. Det henger sammen med mekanismen med å velge partnere som er like utilgjengelige som det vi er vokst opp med og opplært til. Dessverre skjer jo alt dette i det ubevisste frem til man kanskje en dag våkner og oppdager mønsteret. Da kan man klare å endre det og komme ut av spiralen, of for første gang velge det trygge. Frem til det så oppleves det trygge, en trygg person og tilknytning, som utrygg og utrygt. Både fordi det er ukjent og fordi en slik relasjon stiller krav til emosjonell nærhet, som man aldri har lært å gi eller motta. Da er det i seg selv veldig skummelt, å åpne seg og være sårbar på ekte. For i dårlige relasjoner er man ikke det på ekte. Da er det alltid en avstand mellom partene, en usynlig emosjonell avstand. 

Anonymkode: d34cb...750

[AnonymBruker]

Jeg har et veldig stort hjertevolum. Elsker veldig høyt når jeg først gjør det. Noen sier oppdragelse. Genetikk kan og spille en rolle tror jeg.

Det jeg vet er at fra vi er 0-6 år så danner vi vårt selv altså kjernen vår. I denne fasen og perioden, er tilknytning og kjærlighet, fra omsorgspersoner veldig viktig for hvordan vi kan oppfatte oss selv, og senere andre.

Det har mye å si for hvordan vi tenker i våre relasjoner. Foreldre som tar barna sine for gitt feks. Da tror barna at det er slik det skal være, og kan videreføre denne tankegangen i sine relasjoner. 

Så er det nok noen foreldre som fortsatt kjønnsdiskriminerer barna sine. 

Gutter:

"Han er så robost at han klarer seg"

"Tøffe gutter gråter ikke"

"Det der gjorde vel ikke vondt..."

"Gutter går ikke med kjole"

Jenter:

"Hun er så flink!"

"Det er en selvfølge at jenter lager mat og gjør husarbeid"

"Jenter gjør ikke sånn!"

Dette er stigmatiserende fordommer som jeg velger å presentere. Å definere andre mennesker er ikke bra. Spiller ingen rolle om det er barn eller voksne.

Å bli tatt for gitt eller ikke sett er en av de verste synes jeg.

Barn som ønsker at foreldrene skal bry seg uttrykker dette.

"Se nå. Se på meg. Så du jeg hoppet?"

Om foreldrene konsekvent ignorerer barna sine så er det dette de lærer dem. Ignorering av andre mennesker er greit. Sier ikke at vi alltid skal se barna. Barna trenger å lære at vi ikke alltid kan. Det som er skummelt er mønstre som setter seg. Da kan det resultere i en uhensiktsmessig adferd.

Anonymkode: 90cff...e77

[Blått]

AnonymBruker skrev (1 minutt siden):

Ikke bare fordi de er glade i personen, men også fordi de ubevisst tenker at hvis denne utilgjengelige personen kan bli glad i meg og være der for meg, så er jeg verdig. Da er jeg reddet fra følelsen av å ikke være verdt å bli elsket. Da blir alt i meg reparert. Det henger sammen med mekanismen med å velge partnere som er like utilgjengelige som det vi er vokst opp med og opplært til. Dessverre skjer jo alt dette i det ubevisste frem til man kanskje en dag våkner og oppdager mønsteret. Da kan man klare å endre det og komme ut av spiralen, of for første gang velge det trygge. Frem til det så oppleves det trygge, en trygg person og tilknytning, som utrygg og utrygt. Både fordi det er ukjent og fordi en slik relasjon stiller krav til emosjonell nærhet, som man aldri har lært å gi eller motta. Da er det i seg selv veldig skummelt, å åpne seg og være sårbar på ekte. For i dårlige relasjoner er man ikke det på ekte. Da er det alltid en avstand mellom partene, en usynlig emosjonell avstand. 

Anonymkode: d34cb...750

Godt innlegg. Veldig enig med deg ☺️

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (14 timer siden):

Blir satt ut av alt jeg leser her. Det er damer som finner seg i så mye fra menn! Menn som bare tenker op seg selv, som nedsakker damer, bestemmer det meste. De er ikke gode partnere, de bruker damer. De har overtaket når dama er betatt, de følger damer på sosiale medier og blir forbanna om det blir påpekt. Det er menn som vil leve livet sitt, men ha ei i reserve. De vil feste, dra på guttetur. Men hvorfor vil de da ha ei dame? Dette overrasker meg, hvorfor vil damer tålerere dette. Sier absolutt ikke at alle menn er sånn, vet det ikke er det. Daiting kulturen er blitt tøff, for alle. Er det de unge jentene som tålererer mye, eller hva? Blir trist av å høre disse historiene.

Anonymkode: c15f0...142

Vel, om man bare bryr seg om kvinners historier så vil man tenke slik som deg. Faktum er at du kan bytte ut "kvinner" med "menn" her og det blir like riktig. Nok en gang, gjesp. Intet nytt fra kvinnefronten

Anonymkode: 4a8e8...578

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (8 minutter siden):

Vel, om man bare bryr seg om kvinners historier så vil man tenke slik som deg. Faktum er at du kan bytte ut "kvinner" med "menn" her og det blir like riktig. Nok en gang, gjesp. Intet nytt fra kvinnefronten

Anonymkode: 4a8e8...578

Det gjør nok faktisk ikke det altså. 

Anonymkode: d34cb...750

[Kullsyrevann]

micromaya skrev (12 timer siden):

Nå kan jeg bare snakke for meg selv, men jeg er en av dem som alltid blir for lenge i dårlige forhold. TIL TROSS for at jeg trives kanonbra som singel. Jeg har forsøkt å analysere opp og ned i mente, men ender alltid på det at at jeg blir for glad i folk. Og bryr meg om dem. Så selv om jeg ser at dette ikke kan funke i lengden, er jeg (liv)redd for å såre dem, og forsøker i det lengste å holde ut. Og da snakker vi år på overtid. Jeg har bare langvarige forhold på «merittlisten», og er alltid den som går.  Jeg tror jeg strekker meg altfor langt fordi jeg tross alt blir glad i disse folka, og har lettere for å merke meg de positive enn negative sidene. Men når årene går og det blir mer og mer feil, så klarer jeg omsider å bryte ut. Jeg burde klart det tidligere, både for deres og min skyld.

Kjenner meg veldig igjen i dette. Nå derimot gjør jeg det kanskje slutt altfor fort, men er så redd for å ende opp der igjen. Man blir så herja av å pleie forhold som ikke fungerer! Jeg legger på meg, huden blir stygg, jeg sover dårlig, presterer mindre på jobb. Og man gjør jo partneren en tjeneste når man blir ferdig før man kommer til den delen av forholdet hvor relasjonen blir preget av krangel og forakt.

Å finne en god match er ikke lett. Og menn har en tendens til å legge på en så fin fasade i starten også. 

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (4 minutter siden):

Det gjør nok faktisk ikke det altså. 

Anonymkode: d34cb...750

Selvsagt gjør det ikke det for en kvinneforkjemper. Men skal ikke så mye til for å se at joda, faktisk gjør det det. 

Anonymkode: 4a8e8...578

[AnonymBruker]

Det er menn som står i det, og kvinner som oftest gir opp og bryter forholdet.

Menn finner seg i mer enn damer.

Anonymkode: 0069f...1ea

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (Akkurat nå):

Det er menn som står i det, og kvinner som oftest gir opp og bryter forholdet.

Menn finner seg i mer enn damer.

Anonymkode: 0069f...1ea

Nei! Menn blir i forhold de ikke trives i fordi de er tafatte og får uansett mest ut av det. De har ikke baller til å ta valg. Og skyver det ansvaret på oss som med alt annet. 

Anonymkode: cd7a8...fbb

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (Akkurat nå):

Det er menn som står i det, og kvinner som oftest gir opp og bryter forholdet.

Menn finner seg i mer enn damer.

Anonymkode: 0069f...1ea

Kvinner bryter nok oftere opp. Men da har hun i årevis prøvd å få han til å bidra på hjemmebane. Husarbeid, barn, 3. skift. Føle seg sett og elsket, ikke bare når han vil ha sex. Og han ser det selvfølgelig aldri komme.

Anonymkode: 68306...7ce

[AnonymBruker]

Kvinner finner seg i mye dritt fordi samfunnet unnskylder menn konstant. Dytter han deg, det går bra han liker deg. Snakker han ikke om følelser, det går bra menn er ikke flinke til sånt. Osv osv 

Anonymkode: cd7a8...fbb