Hvorfor er det slik at negativ atferd belønnes i skolen?

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 timer siden):

Hvorfor er det slik at elever som utagerer, bråker og plager andre elever får "goder", og morsomme alternative opplegg på skolen?

Sønnen min går på ungdomsskolen, og han har en gutt i klassen som han henger litt med av og til. Denne gutten har et par diagnoser, og får derfor blant annet ikke karakterer i matematikk. Helt fair det, hvis han ligger veldig langt bak de andre faglig. Men når de andre har prøver, så forteller sønnen min at han er på skolekjøkkenet og baker kake sammen med assistenten Altså, WTF? Hadde det ikke vært bedre om han hadde en prøve på sitt faglige nivå, og faktisk lærte noe?

I klassen til datteren min er det en gutt med AD/HD. I følge datteren min er han aldri på skolen, men får gjøre det han synes er mest morsomt i hele verden i stedet, å spille fotball hele dagen i den lokale idrettshallen.

Min venninne som jobber i skolen har fortalt meg at mange elever som er utagerende og voldelige mot andre, blir sendt bort på alternative opplegg. Men det de gjør der, er å dra i svømmehallen, besøker bondegård, drar i slalåmbakken, spiller frisbeegolf og mange andre morsomme ting.

Hvorfor er det slik at elever som av ulike grunner ikke kan følge vanlig undervisning får opplegg hvor det bare er fokus på kos og gøy, i stedet for faktisk å ha undervisning på egne vilkår? De blir jo belønnet for negativ atferd...

Anonymkode: fa155...813

Veldig mange av de barna du beskriver klarer ikke å sitte stille i klasserommet. De har maur i kroppen kan det virke som. Barna blir fort urolige.

Skolen skal være for alle, og mange velger å tilby alternative løsninger (tror jeg) for at de skal kunne ha et tilbud, uten at det går utover de andre elevene. Noen barn har behov som er annerledes enn andre. 

Anonymkode: cecac...bf8

[SPOCA]

Barn som utagerer kommer i mange forskjellige kategorier, og selv om ditt barn har IOP selv, så viser innlegget ditt at du nok ikke helt forstår hvorfor ting er som de er. Det handler ikke om å belønne negativ atferd og utagering, men for å skape gode opplevelser for disse barna som egentlig kanskje har mer enn nok med å bare være. Positiv forsterkning kalles dette, og handler om å belønne positiv atferd slik at man forhåpentligvis unngår negativ atferd senere. 

Man har noen barn som utagerer og er voldelige fordi de mangler rammer hjemmefra og har fraværende foreldre. Men min opplevelse er ikke at det er snakk om slike barn her. De fleste barna med IOP og diagnoser, som tas ut og gjør disse "gøye" tingene du beskriver, er ikke barn man kan kjefte på for å få dem til å tilpasse seg skolehverdagen. Antagelig er deres funksjonsnivå såpass lavt at de faktisk trenger større tilpasninger enn det din sønn trenger. 

Som lærer til barn med spesielle behov, og stemor til et barn med spesielle behov, opplever jeg at disse barna lett faller utenfor, og at man prøver så godt man kan å gjøre alt for at disse ikke skal falle utenfor. Det er faktisk det man kjemper for - at disse barna skal bli så selvstendige og den beste versjonen av seg selv, men da med ofte altfor få ressurser. De barna du beskriver er superheldige som har disse mulighetene. Det er kjempebra at ditt barn som har IOP faktisk klarer å gjennomføre en matteprøve. Mange av disse barna kommer kanskje aldri dit. Jeg har selv hatt elever der jeg følger opp med spesialundervisning, og nei, det er faktisk ikke kult for verken barnet eller foresatte at dette barnet har sine utfordringer. Og desto eldre barna blir, desto større blir forskjellene. Og mange av disse barna merker etter hvert forskjellen. Og det igjen kan medføre utenforskap, vanskeligheter for å komme inn i det sosiale, utrygghet og traumer.

Barn utagerer gjerne for en grunn. Det hender også det er deres uttrykksmåte når de sliter ellers å uttrykke seg. 

Min stesønn vil kanskje kalles utagerende av andre (heldigvis ikke veldig mye, men man kan få seg en overraskelse). Barnet har mange diagnoser, inkludert epilepsi, tung autismediagnose og en alvorlig psykisk utviklinghemming, i tillegg til flere andre diagnoser. Det finnes flere som han der ute i barnehager og skoler.

"Dessverre" for ham ser han helt normal ut som alle andre barn, men så fort man prøver å prate med ham, vil du fort forstå at han ikke er helt som deg og meg. Han er en av veldig få som faktisk går på spesialskole, men han gikk da i vanlig barnehage før han begynte i spesialbarnehage (og senere spesialskole). Og problemet var at han kunne bite, klype, slå og utagere mot andre barn. Han klarte ikke å uttrykke seg grunnet manglende språk, det var altfor få til å ta vare på ham i barnehagen, og han har heller ikke evnen til å forstå at det han gjør er galt. Han har ingen risikoforståelse, som gjør at han må passes på 24/7. Hverdagen vår er derfor lagt opp til at han skal få så gode og strenge rammer som mulig, med veldig klare og faste rammer, og med mange forberedelser. Og det krever en så tilrettelagt hverdag at det ikke blir utagering. Ikke misforstå dette med å sy puter under armene på barnet, men det betyr at vi ikke kan gjøre alt alle andre gjør. Vi kan ikke eksponere barnet for høy lyd eller mange mennesker, fordi det vil overstimulerer barnet, og kan gjøre det redd. Som igjen kan medføre utagering i form av f.eks lugging og klyping.

Og hans hverdag er jo kanskje det du vil beskrive som "kos" og "gøy" på skolen. Han har f.eks svømming en gang i uka. De baker alltid vafler en gang i uka. Men tror du egentlig at dette er kos for ham og oss? Det er fordi han f.eks lærer seg å bli kjent med ulike teksturer. Han er så sensitiv at vi før ikke kunne blande mat. Nå kan vi gjøre det, etter månedesvis med trening. Nå kan vi faktisk blande spaghetti og kjøttsaus. Før var det umulig. Og barnet er undervektig, så det MÅ spise mange måltider daglig. Så det krever at man må trene barnet på å f.eks spise spaghetti med kjøttsaus uten å mose det, slik de har gjort på skolen i det siste. Han har også lært å kjenne på sukker i vaffelrørelagingen, for det gjør at han blir kjent med teksturen, og ikke begynner å gråte fordi han synes det er vanskelig med nye teksturer. 

Min stesønn har nettopp klart å gå fra å ha 5-minutters økter med læring, til nå å klare 10 minuttersøkter. Det har tatt ham snart et helt skoleår.

Vi som foreldre skulle jo gjerne heller sett at vår 7-åring klarte å komme seg gjennom kartleggingsprøvene på 1. trinn, men han er ikke der engang. Nå for tiden jobber de med at han skal gjenkjenne ulike symboler på enkelte symbolkort. Eller trene på å spise med skje. Eller lære seg å gå på toalettet (men bleiefri blir han neppe). 

Og disse barna her, de finnes det overraskende mange av. Jeg har hatt elever hvor eleven med diagnose har kastet seg over et annet barn, fordi det er totalt overstimulert, og fordi barnet med diagnose "værer" andre barn som er "svakere" enn dem. Det gjør dem ikke ondskapsfulle, men de har ikke samme evne til risiko og det man kan kalle empati for andre (det vil si: de har empati, men de har ikke nødvendigvis den samme forståelsen som vi andre har). Sånt er tøft. Og da må man finne rammer og måter å jobbe på som fungerer for dem. For disse barna har også rett på tilpasset opplæring. Det er også derfor de har en IOP, som skal ivareta dem på deres faglige nivå. Alle de elevene jeg har hatt med IOP har aldri klart å gjennomføre en eneste prøve. Det har ikke vært mulig. De har ikke hatt kognitiv, psykisk eller fysisk kapasitet til det. Og jeg jobber i den helt vanlige offentlige skolen.

AnonymBruker skrev (25 minutter siden):

Har ungdom med flere diagnoser sterk dysleksi,  språkvansker ,ADD og epilepsi. 

Og kan si vi har altid sagt ungdommen ikke ska bruke diagnosene for å "slippe unna". Altså med vi presse passe mye, mye jobbing hjemme med skole arbeid, som gjorde at ofte ble det ikke fritidsaktiviteter mulig. Rett og slett for å klare å holde med faglig, og pga ungdommen brukte så mye energi at det fint kunne sovne kl 17 og sove til dagen etter.

Og ungdommen her reagerte på måtte flere slapp igjenom på ting, at de brukte diagnosen hver gang de møtte motgang i stede for å i hvertfall prøve.

Vi satt her til tider med bøker som fløy gjennom rommet pga frustrasjon. Men ungdommen takker oss for at vi holdt ut. 

Og som ungdommen sier : Jeg har motbevist for leger at jeg kan, jeg har vist lærere som sa jeg ikke kunne at jeg faktisk klarte det. 

Men én ser jo det at mange med forskjellige diagnoser ofte får høre dette klarer du ikke, i stede for de faktisk får lov. Her har vår nå ungdom fått høre- du trenger ikke karakterer pga dysleksi,  du vil ikke kunne kjøre bil pga epilepsi,  du kan ikke ta det og det yrket pga epilepsi,  osv. 

Så her har det vært en kamp vilje om å vise at jo jeg kan

Anonymkode: 3d244...9d9

Du snakker som at en del av disse barna i det hele tatt klarer å bruke sine diagnoser til å slippe unna. Flere av disse elevene har faktisk ikke engang kapasiteten til det.

For å være ærlig, og dette er kanskje fælt sagt; jeg skulle gitt mye for å gi min stesønn et såpass høyt funksjonsnivå som ditt barn. Og det sier kanskje litt om hvor vanskelig noen av disse elevene har det. 

Og ja, en del av disse barna burde definitivt gått på spesialskole. Uten tvil. Vi har vært ekstremt heldige.

Endret 2. april av SPOCA

[AnonymBruker]

Så trist at voksne ser det sånn. Vedder mye på at disse barna har et høyt ønske om å følge vanlig undervisning men klassekameratene sine.

Anonymkode: eeeac...d72

[AnonymBruker]

SPOCA skrev (14 minutter siden):

Barn som utagerer kommer i mange forskjellige kategorier, og selv om ditt barn har IOP selv, så viser innlegget ditt at du nok ikke helt forstår hvorfor ting er som de er. Det handler ikke om å belønne negativ atferd og utagering, men for å skape gode opplevelser for disse barna som egentlig kanskje har mer enn nok med å bare være. Positiv forsterkning kalles dette, og handler om å belønne positiv atferd slik at man forhåpentligvis unngår negativ atferd senere. 

Man har noen barn som utagerer og er voldelige fordi de mangler rammer hjemmefra og har fraværende foreldre. Men min opplevelse er ikke at det er snakk om slike barn her. De fleste barna med IOP og diagnoser, som tas ut og gjør disse "gøye" tingene du beskriver, er ikke barn man kan kjefte på for å få dem til å tilpasse seg skolehverdagen. 

Som lærer til barn med spesielle behov, og stemor til et barn med spesielle behov, opplever jeg at disse barna lett faller utenfor, og at man prøver så godt man kan å gjøre alt for at disse ikke skal falle utenfor. Det er faktisk det man kjemper for - at disse barna skal bli så selvstendige og den beste versjonen av seg selv, men da med ofte altfor få ressurser. De barna du beskriver er superheldige som har disse mulighetene. Det er kjempebra at ditt barn som har IOP faktisk klarer å gjennomføre en matteprøve. Mange av disse barna kommer kanskje aldri dit. Jeg har selv hatt elever der jeg følger opp med spesialundervisning, og nei, det er faktisk ikke kult for verken barnet eller foresatte at dette barnet har sine utfordringer. Og desto eldre barna blir, desto større blir forskjellene. Og mange av disse barna merker etter hvert forskjellen. Og det igjen kan medføre utenforskap, vanskeligheter for å komme inn i det sosiale, utrygghet og traumer.

Barn utagerer gjerne for en grunn. Det hender også det er deres uttrykksmåte når de sliter ellers å uttrykke seg. 

Min stesønn vil kanskje kalles utagerende av andre (heldigvis ikke veldig mye, men man kan få seg en overraskelse). Barnet har mange diagnoser, inkludert epilepsi, tung autismediagnose og en alvorlig psykisk utviklinghemming, i tillegg til flere andre diagnoser. Det finnes flere som han der ute i barnehager og skoler.

"Dessverre" for ham ser han helt normal ut som alle andre barn, men så fort man prøver å prate med ham, vil du fort forstå at han ikke er helt som deg og meg. Han er en av veldig få som faktisk går på spesialskole, men han gikk da i vanlig barnehage før han begynte i spesialbarnehage (og senere spesialskole). Og problemet var at han kunne bite, klype, slå og utagere mot andre barn. Han klarte ikke å uttrykke seg grunnet manglende språk, det var altfor få til å ta vare på ham i barnehagen, og han har heller ikke evnen til å forstå at det han gjør er galt. Han har ingen risikoforståelse, som gjør at han må passes på 24/7. Hverdagen vår er derfor lagt opp til at han skal få så gode og strenge rammer som mulig, med veldig klare og faste rammer, og med mange forberedelser. Og det krever en så tilrettelagt hverdag at det ikke blir utagering. Ikke misforstå dette med å sy puter under armene på barnet, men det betyr at vi ikke kan gjøre alt alle andre gjør. Vi kan ikke eksponere barnet for høy lyd eller mange mennesker, fordi det vil overstimulerer barnet, og kan gjøre det redd. Som igjen kan medføre utagering i form av f.eks lugging og klyping.

Og hans hverdag er jo kanskje det du vil beskrive som "kos" og "gøy" på skolen. Han har f.eks svømming en gang i uka. De baker alltid vafler en gang i uka. Men tror du egentlig at dette er kos for ham og oss? Det er fordi han f.eks lærer seg å bli kjent med ulike teksturer. Han er så sensitiv at vi før ikke kunne blande mat. Nå kan vi gjøre det, etter månedesvis med trening. Nå kan vi faktisk blande spaghetti og kjøttsaus. Før var det umulig. Og barnet er undervektig, så det MÅ spise mange måltider daglig. Så det krever at man må trene barnet på å f.eks spise spaghetti med kjøttsaus uten å mose det, slik de har gjort på skolen i det siste. Han har også lært å kjenne på sukker i vaffelrørelagingen, for det gjør at han blir kjent med teksturen, og ikke begynner å gråte fordi han synes det er vanskelig med nye teksturer. 

Min stesønn har nettopp klart å gå fra å ha 5-minutters økter med læring, til nå å klare 10 minuttersøkter. Det har tatt ham snart et helt skoleår.

Vi som foreldre skulle jo gjerne heller sett at vår 7-åring klarte å komme seg gjennom kartleggingsprøvene på 1. trinn, men han er ikke der engang. Nå for tiden jobber de med at han skal gjenkjenne ulike symboler på enkelte symbolkort. Eller trene på å spise med skje. Eller lære seg å gå på toalettet (men bleiefri blir han neppe). 

Og disse barna her, de finnes det overraskende mange av. Jeg har hatt elever hvor eleven med diagnose har kastet seg over et annet barn, fordi det er totalt overstimulert, og fordi barnet med diagnose "værer" andre barn som er "svakere" enn dem. Det gjør dem ikke ondskapsfulle, men de har ikke samme evne til risiko og det man kan kalle empati for andre (det vil si: de har empati, men de har ikke nødvendigvis den samme forståelsen som vi andre har). Sånt er tøft. Og da må man finne rammer og måter å jobbe på som fungerer for dem. For disse barna har også rett på tilpasset opplæring. Det er også derfor de har en IOP, som skal ivareta dem på deres faglige nivå. Alle de elevene jeg har hatt med IOP har aldri klart å gjennomføre en eneste prøve. Det har ikke vært mulig. De har ikke hatt kognitiv, psykisk eller fysisk kapasitet til det. Og jeg jobber i den helt vanlige offentlige skolen.

Du snakker som at en del av disse barna i det hele tatt klarer å bruke sine diagnoser til å slippe unna. Flere av disse elevene har faktisk ikke engang kapasiteten til det.

For å være ærlig, og dette er kanskje fælt sagt; jeg skulle gitt mye for å gi min stesønn en såpass høyt funksjonsnivå som ditt barn. Og det sier kanskje litt om hvor vanskelig noen av disse elevene har det. 

Og ja, en del av disse barna burde definitivt gått på spesialskole. Uten tvil. Vi har vært ekstremt heldige.

Men du beskriver jo din stesønn som er svært dårlig fungerende. Utviklingshemmet, uten språk og bruker bleier i en alder av 7 år. Ingen av de barna/ungdommene jeg beskriver er der. Han i klassen til sønnen min spiller også fotball på laget hans, fungerer helt fint sosialt osv. Det er bare skolen som er utfordrende. Samme gjelder han i klassen til datteren min.

Og jeg vet veldig godt at ikke alle takler å sitte i et klasserom med 20 andre elever. Men da må man jo ha undervisning i mindre grupper, slik at disse elevene lærer fag, ikke kosetime hver dag.

Og at ingen av de elevene du har som har IOP aldri har gjennomført en prøve, synes jeg høres rart ut. I klassen til sønnen min er det nok i hvertfall 6-7 stykker som har IOP, men alle de er med i fellesundervisningen og får karakterer i alle fag. Til og med den eleven som baker under matteprøven får karaterer i alle fag unntatt matte.

Anonymkode: fa155...813

[SPOCA]

AnonymBruker skrev (6 minutter siden):

Men du beskriver jo din stesønn som er svært dårlig fungerende. Utviklingshemmet, uten språk og bruker bleier i en alder av 7 år. Ingen av de barna/ungdommene jeg beskriver er der. Han i klassen til sønnen min spiller også fotball på laget hans, fungerer helt fint sosialt osv. Det er bare skolen som er utfordrende. Samme gjelder han i klassen til datteren min.

Og jeg vet veldig godt at ikke alle takler å sitte i et klasserom med 20 andre elever. Men da må man jo ha undervisning i mindre grupper, slik at disse elevene lærer fag, ikke kosetime hver dag.

Og at ingen av de elevene du har som har IOP aldri har gjennomført en prøve, synes jeg høres rart ut. I klassen til sønnen min er det nok i hvertfall 6-7 stykker som har IOP, men alle de er med i fellesundervisningen og får karakterer i alle fag. Til og med den eleven som baker under matteprøven får karaterer i alle fag unntatt matte.

Anonymkode: fa155...813

Min stesønn var et eksempel. Men det finnes langt flere barn som er mer fungerende enn min stesønn, men langt mindre fungerende enn ditt barn, altså. Det kan godt kanskje klare å spille fotball, det sier ingenting om faglighet og hvordan det takler skolehverdagen. Det er faktisk ikke noe du har forutsetning for å vite noe om. 

Mange barn som kanskje klarer å utføre en fritidsaktivitet trenger enetimer eller undervisning i mindre grupper. Men det er faktisk ikke opp til deg å bedømme hva som er det faglige og sosiale beste for barna på skolen. Det er faktisk et pedagogisk ansvar. 

Det at du aldri har hørt om dette, viser vel kanskje at du ikke helt forstår hvordan ting faktisk er i skolen. Og jeg lurer veldig på hvordan du klarer å ha oversikt over alle disse barna med IOP. Jeg tviler veldig sterkt på at du vet alt som skjer med disse barna. Det er ikke uvanlig å få fritak fra prøver/kartlegginger for barn med IOP m.m. i skolen. Akkurat det har jeg nok mer kunnskap om enn deg, altså.  

Hadde jeg vært deg ville jeg prøvd å legge fra meg misunnelsen og småligheten, og heller vært veldig glad for at mitt barn klarte å gjennomføre prøver. 

Endret 2. april av SPOCA

[AnonymBruker]

SPOCA skrev (11 minutter siden):

Min stesønn var et eksempel. Men det finnes langt flere barn som er mer fungerende enn min stesønn, men langt mindre fungerende enn ditt barn, altså. Det kan godt kanskje klare å spille fotball, det sier ingenting om faglighet og hvordan det takler skolehverdagen. Det er faktisk ikke noe du har forutsetning for å vite noe om. 

Mange barn som kanskje klarer å utføre en fritidsaktivitet trenger enetimer eller undervisning i mindre grupper. Men det er faktisk ikke opp til deg å bedømme hva som er det faglige og sosiale beste for barna på skolen. Det er faktisk et pedagogisk ansvar. 

Det at du aldri har hørt om dette, viser vel kanskje at du ikke helt forstår hvordan ting faktisk er i skolen. Og jeg lurer veldig på hvordan du klarer å ha oversikt over alle disse barna med IOP. Jeg tviler veldig sterkt på at du vet alt som skjer med disse barna. Det er ikke uvanlig å få fritak fra prøver/kartlegginger for barn med IOP m.m. i skolen. Akkurat det har jeg nok mer kunnskap om enn deg, altså.  

Hadde jeg vært deg ville jeg prøvd å legge fra meg misunnelsen og småligheten, og heller vært veldig glad for at mitt barn klarte å gjennomføre prøver. 

Jeg er ikke misunnelig, er veldig glad for at sønnen min klarer å delta i vanlig undervisning.

Poenget mitt er at jeg synes det er rart at elever som er voldelige og utagerende mot andre får gjøre morsomme ting. Ja, jeg vet at mange ikke klarer å styre hva de gjør, men det burde jo ikke føre til å de får goder, men heller ha undervisning tilpasset deres nivå.

Jeg har ikke oversikt over alle som har IOP, men i følge sønnen min et det mange som er svakere faglig enn han i klassen, så da vil jeg gå ut i fra at de får ekstra oppfølging av noe slag de og.

Anonymkode: fa155...813

[SPOCA]

AnonymBruker skrev (11 minutter siden):

Jeg er ikke misunnelig, er veldig glad for at sønnen min klarer å delta i vanlig undervisning.

Poenget mitt er at jeg synes det er rart at elever som er voldelige og utagerende mot andre får gjøre morsomme ting. Ja, jeg vet at mange ikke klarer å styre hva de gjør, men det burde jo ikke føre til å de får goder, men heller ha undervisning tilpasset deres nivå.

Jeg har ikke oversikt over alle som har IOP, men i følge sønnen min et det mange som er svakere faglig enn han i klassen, så da vil jeg gå ut i fra at de får ekstra oppfølging av noe slag de og.

Anonymkode: fa155...813

I følge sønnen din. Nettopp. Og han vet neppe hva som faktisk er realiteten.

Og det er ikke snakk om belønning for å være voldelige og utagerende. Det er snakk om å tilpasse undervisningen slik at de faktisk kan delta og få noe ut av det faglig. F.eks at de bruker mat og helse til å gjøre matematikk (kan tenkes, jeg har selv gjort dette med barn med autismediagnose med veldig stor suksess). Mange av disse barna følger kanskje en dagsplan, hvor de har noen faste rutiner, og det er også vanlig at de får selv velge aktiviteter som gir dem både motivasjon og glede til å jobbe videre. Spesielt hvis deres konsentrasjonsspenn eller evne til å arbeide bare varer i korte perioder av gangen.

Utageringen og volden er sånn sett ikke relevant, egentlig. Man straffer ikke barn, man prøver å rettlede dem, avlede, gi dem positive opplevelser som medfører god atferd. En del av disse elevene forstår heller ikke relevansen mellom det å f.eks slå og det å måle sukker. De ser ikke nødvendigvis på dette som belønning, selv om du gjør det. 

Samtidig kan dette også regnes som skjermingstiltak, f.eks hvis barnet utagerer veldig i enkelte situasjoner, kan det være gunstig å ta barnet ut av slike situasjoner for en periode, og heller gi det positive erfaringer i andre situasjoner som da vil redusere utagering på sikt. Det er gjerne en tanke bak slike tiltak, etter å ha prøvd mange andre tiltak.

Endret 2. april av SPOCA

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (3 timer siden):

Hvorfor er det slik at elever som utagerer, bråker og plager andre elever får "goder", og morsomme alternative opplegg på skolen?

Sønnen min går på ungdomsskolen, og han har en gutt i klassen som han henger litt med av og til. Denne gutten har et par diagnoser, og får derfor blant annet ikke karakterer i matematikk. Helt fair det, hvis han ligger veldig langt bak de andre faglig. Men når de andre har prøver, så forteller sønnen min at han er på skolekjøkkenet og baker kake sammen med assistenten Altså, WTF? Hadde det ikke vært bedre om han hadde en prøve på sitt faglige nivå, og faktisk lærte noe?

I klassen til datteren min er det en gutt med AD/HD. I følge datteren min er han aldri på skolen, men får gjøre det han synes er mest morsomt i hele verden i stedet, å spille fotball hele dagen i den lokale idrettshallen.

Min venninne som jobber i skolen har fortalt meg at mange elever som er utagerende og voldelige mot andre, blir sendt bort på alternative opplegg. Men det de gjør der, er å dra i svømmehallen, besøker bondegård, drar i slalåmbakken, spiller frisbeegolf og mange andre morsomme ting.

Hvorfor er det slik at elever som av ulike grunner ikke kan følge vanlig undervisning får opplegg hvor det bare er fokus på kos og gøy, i stedet for faktisk å ha undervisning på egne vilkår? De blir jo belønnet for negativ atferd...

Anonymkode: fa155...813

Når en elev ikke får karakter i et fag er ikke det bare fordi den «ligger veldig langt bak». Det handler ikke om å skylde på diagnoser. Det er fordi det ikke er mulig for eleven å jobbe etter kompetansemålene og vurderingskriteriene for å få karakteren 2. Noen ganger modnes de eller klarer å komme dit at de kan få karakter. Men i mange tilfeller skjer det ikke. Da er det meningsløst at de skal sitte med prøver. Det er slett ikke sikkert en prøve (til og med på eget nivå) er bra for den eleven.

Anonymkode: 6057a...f37

[Strixvaria]

Det kan også være andre grunner til at enkeltelever har denne typen alternative opplegg, selv om det absolutt kan fremstå som premie og koseskole for utenforstående. Dette er for øvrig en høyst reell problemstilling i skolen, fordi det selvfølgelig er mye lettere for "vanlige elever" å forstå og akseptere at en annen som de selv ser, opplever og forstår at ikke er helt "på samme planet" (i mangel på bedre beskrivelse) som dem selv har et radikalt annerledes opplegg og gjør slike ting. Det blir imidlertid vanskeligere å forstå hvorfor noen som kanskje gir inntrykk av å være relativt lik en selv, men med noen "mindre" annerledesheter, får f.eks. praktisk matematikk på skolekjøkkenet mens en selv må ha en ordinær prøve. 

Noen ganger kan det være tilfelle at det er enkeltelever som ikke følger trinnets kompetansemål i fag, og jeg har selv vært borti elever på ungdomstrinnet som har fulgt matematikkmål fra barnetrinnet uten at du kan se på dem at "noe" er gæærnt. Du ville imidlertid ant ugler i mosen hvis du spurte vedkommende om hva klokka er, for det hadde hen på ingen måte klart å fortelle - eventuelt kanskje "22:32" hvis eleven hadde en digital klokke å se på, men uten at hen hadde noe konsept om hva dette betydde i praksis; f.eks. om det er "sent" eller hvor lenge det er til hen må stå opp i morgen for å rekke skolen.. Det er samtidig ikke helt uvanlig at de som strever med klokka også kan ha utfordringer med tidsforståelse mer generelt - hvor lang tid noe tar, hva som er lang eller kort tid å bruke på aktivitet x, så her vil man kunne finne følgefeil, som jo i sin tur kan påvirke forståelsen og muligheten til å tilegne seg fagstoff i andre fag. Disse elevene er gjerne like interessert i både gaming og fotball, sminke og håndball eller whatever som alle andre på sin alder, så de skiller seg ikke nødvendigvis ut sånn sett. Men å tvinge dem til å sitte med en prøve der de ikke kommer til å få til noe som helst, det synes jeg ikke er noen akseptabel løsning. Noen ganger kan man kamuflere at de får en prøve med annet innhold (lage like forsider f.eks.), men det er noen tilfeller hvor nivået er så lavt at prøvesituasjonen uansett vil trigge masse negative følelser og dermed på ingen måte bidra til mestring eller utvikling. 

Det kan også være at dette, som @SPOCA peker på, er en form for skjermingstiltak. Hvis eleven har en tendens til å utagere/ødelegge vurderingssituasjoner (som jo kanskje ikke er så rart hvis hen eksempelvis ligger flere år bak sine medelever - da føler man seg neppe så bra hvis man må sitte stille og ikke få til noe som helst + kanskje også være redd for at andre i klassen skal skjønne at man ikke får til noe...), så kan det være både til barnets beste og til det beste for klassemiljøet at denne eleven gjør en lystbetont aktivitet som ideelt sett også innebærer noe matematikk. 

Samtidig er dette en vanskelig balansegang, fordi som f.eks. Barneombudet påpekte i rapporten "Uten mål og mening?" fra 2017, så foregår fortsatt altfor mye av det som før het spesialundervisning, nå individuelt tilrettelagt opplæring (ITO), i form av vaffelsteking på grupperom med ufaglært assistent - eller tilsvarende ordninger som vanskelig kan kalles opplæring. Selvfølgelig kan man steke vafler en gang eller to for å trene på måling og veiing i praksis hvis det er relevant, men man kan ikke ha ukentlig vaffelbonanza i flere år hvis eleven skal følge trinnets kompetansemål og få med seg flere temaer enn vekt og mål. Samtidig er det ikke sånn at spesialpedagoger vokser på trær, og alle kommunene tvinges til å skjære i budsjettene sine år etter år. Da ryker alt som ikke er lovpålagt, og behovet for å maksimalisere nytten i de ressursene man har tilgjengelig økes ytterligere. Altså er det ikke ressurser (i betydningen økonomi eller kvalifisert personale) til å drive med "smågrupper" her og der (hvis det ikke er vedtaksfestet at noen skal ha det jfr. sin sakkyndige vurdering; men da tas jo også dette av ordinær bemanning - det er en vanlig misforståelse at det følger med masse penger når en elev får sakkyndig vurdering og vedtak; det er kun unntaksvis i helt spesielle tilfeller), eller til å "bare gjøre xyz" - sånn fungerer det rett og slett ikke i praksis. Det finnes ingen tilgjengelig til å "bare gjøre" noe som helst. Dessverre!

[SPOCA]

Strixvaria skrev (2 minutter siden):

Det kan også være andre grunner til at enkeltelever har denne typen alternative opplegg, selv om det absolutt kan fremstå som premie og koseskole for utenforstående. Dette er for øvrig en høyst reell problemstilling i skolen, fordi det selvfølgelig er mye lettere for "vanlige elever" å forstå og akseptere at en annen som de selv ser, opplever og forstår at ikke er helt "på samme planet" (i mangel på bedre beskrivelse) som dem selv har et radikalt annerledes opplegg og gjør slike ting. Det blir imidlertid vanskeligere å forstå hvorfor noen som kanskje gir inntrykk av å være relativt lik en selv, men med noen "mindre" annerledesheter, får f.eks. praktisk matematikk på skolekjøkkenet mens en selv må ha en ordinær prøve. 

Noen ganger kan det være tilfelle at det er enkeltelever som ikke følger trinnets kompetansemål i fag, og jeg har selv vært borti elever på ungdomstrinnet som har fulgt matematikkmål fra barnetrinnet uten at du kan se på dem at "noe" er gæærnt. Du ville imidlertid ant ugler i mosen hvis du spurte vedkommende om hva klokka er, for det hadde hen på ingen måte klart å fortelle - eventuelt kanskje "22:32" hvis eleven hadde en digital klokke å se på, men uten at hen hadde noe konsept om hva dette betydde i praksis; f.eks. om det er "sent" eller hvor lenge det er til hen må stå opp i morgen for å rekke skolen.. Det er samtidig ikke helt uvanlig at de som strever med klokka også kan ha utfordringer med tidsforståelse mer generelt - hvor lang tid noe tar, hva som er lang eller kort tid å bruke på aktivitet x, så her vil man kunne finne følgefeil, som jo i sin tur kan påvirke forståelsen og muligheten til å tilegne seg fagstoff i andre fag. Disse elevene er gjerne like interessert i både gaming og fotball, sminke og håndball eller whatever som alle andre på sin alder, så de skiller seg ikke nødvendigvis ut sånn sett. Men å tvinge dem til å sitte med en prøve der de ikke kommer til å få til noe som helst, det synes jeg ikke er noen akseptabel løsning. Noen ganger kan man kamuflere at de får en prøve med annet innhold (lage like forsider f.eks.), men det er noen tilfeller hvor nivået er så lavt at prøvesituasjonen uansett vil trigge masse negative følelser og dermed på ingen måte bidra til mestring eller utvikling. 

Det kan også være at dette, som @SPOCA peker på, er en form for skjermingstiltak. Hvis eleven har en tendens til å utagere/ødelegge vurderingssituasjoner (som jo kanskje ikke er så rart hvis hen eksempelvis ligger flere år bak sine medelever - da føler man seg neppe så bra hvis man må sitte stille og ikke få til noe som helst + kanskje også være redd for at andre i klassen skal skjønne at man ikke får til noe...), så kan det være både til barnets beste og til det beste for klassemiljøet at denne eleven gjør en lystbetont aktivitet som ideelt sett også innebærer noe matematikk. 

Samtidig er dette en vanskelig balansegang, fordi som f.eks. Barneombudet påpekte i rapporten "Uten mål og mening?" fra 2017, så foregår fortsatt altfor mye av det som før het spesialundervisning, nå individuelt tilrettelagt opplæring (ITO), i form av vaffelsteking på grupperom med ufaglært assistent - eller tilsvarende ordninger som vanskelig kan kalles opplæring. Selvfølgelig kan man steke vafler en gang eller to for å trene på måling og veiing i praksis hvis det er relevant, men man kan ikke ha ukentlig vaffelbonanza i flere år hvis eleven skal følge trinnets kompetansemål og få med seg flere temaer enn vekt og mål. Samtidig er det ikke sånn at spesialpedagoger vokser på trær, og alle kommunene tvinges til å skjære i budsjettene sine år etter år. Da ryker alt som ikke er lovpålagt, og behovet for å maksimalisere nytten i de ressursene man har tilgjengelig økes ytterligere. Altså er det ikke ressurser (i betydningen økonomi eller kvalifisert personale) til å drive med "smågrupper" her og der (hvis det ikke er vedtaksfestet at noen skal ha det jfr. sin sakkyndige vurdering; men da tas jo også dette av ordinær bemanning - det er en vanlig misforståelse at det følger med masse penger når en elev får sakkyndig vurdering og vedtak; det er kun unntaksvis i helt spesielle tilfeller), eller til å "bare gjøre xyz" - sånn fungerer det rett og slett ikke i praksis. Det finnes ingen tilgjengelig til å "bare gjøre" noe som helst. Dessverre!

Godt innlegg, støttes helhjertet.

[AnonymBruker]

Jeg har et barn som pr nå har 'koseundervisning' to timer daglig og that's it. Hun er riktignok ikke utagerende, men utviklet ufrivillig skolefravær (ofte kalt skolevegring) nå i høst i åttende klasse som følge av at hun ble fullstendig utmattet av å forsøke å være en helt vanlig ungdom i en helt vanlig klasse - hun har ADHD og Asperger. 

Hadde du ant hva både hun og jeg skulle gitt for at hun skulle fått være en helt vanlig ungdom, helt gjennomsnittlig. Hvor høyt vi skulle ønske at hun kunne hatt matte, naturfag og norsk og fått karakterer, heller enn å se filmer og bli lest for. 

Når vi så smått skal utvide etter hvert, blir det fokus på ADL. Ferdigheter hun trenger for å kanskje kunne bo selvstendig som voksen. Øke sosial kompetanse. Stressmestring, angsthåndtering, selvregulering. 

Nei, vær du glad for å ha en relativt gjennomsnittlig og helt vanlig unge som har en helt vanlig fremtid foran seg!

Anonymkode: 80956...669

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (3 timer siden):

Hvorfor er det slik at elever som utagerer, bråker og plager andre elever får "goder", og morsomme alternative opplegg på skolen?

Sønnen min går på ungdomsskolen, og han har en gutt i klassen som han henger litt med av og til. Denne gutten har et par diagnoser, og får derfor blant annet ikke karakterer i matematikk. Helt fair det, hvis han ligger veldig langt bak de andre faglig. Men når de andre har prøver, så forteller sønnen min at han er på skolekjøkkenet og baker kake sammen med assistenten Altså, WTF? Hadde det ikke vært bedre om han hadde en prøve på sitt faglige nivå, og faktisk lærte noe?

I klassen til datteren min er det en gutt med AD/HD. I følge datteren min er han aldri på skolen, men får gjøre det han synes er mest morsomt i hele verden i stedet, å spille fotball hele dagen i den lokale idrettshallen.

Min venninne som jobber i skolen har fortalt meg at mange elever som er utagerende og voldelige mot andre, blir sendt bort på alternative opplegg. Men det de gjør der, er å dra i svømmehallen, besøker bondegård, drar i slalåmbakken, spiller frisbeegolf og mange andre morsomme ting.

Hvorfor er det slik at elever som av ulike grunner ikke kan følge vanlig undervisning får opplegg hvor det bare er fokus på kos og gøy, i stedet for faktisk å ha undervisning på egne vilkår? De blir jo belønnet for negativ atferd...

Anonymkode: fa155...813

Som en som har jobbet med såkalte «morsomme opplegg» i skolen: nei, det er ikke en belønning. Presis 0% av barna syntes det var morsomt eller attraktivt. 100% av dem syntes det var nedverdigende, at de ble undervurdert og de forstod - alle som en - at dette var ren «oppbevaring». Barn med utfordringer er ikke idioter, ts. De har bare utfordrende adferd, disgnoser eller udugelige foreldre. De vet hva som foregår, selv om de ikke sier det høyt. De vet også at dersom de skulle si dette høyt så ville alle voksne i deres nærhet gaslightet dem og påsto de «bare innbilte seg ting». 
 

Men, ja, skolen belønner dårlig adferd. Jeg, som blond og søt jentunge kunne klatre i taket på barneskolen og fortsatt være «søt». Guttene jeg klatret med? De var rampunger. Trynefaktor er en av de viktigste tingene norsk skole lærer deg.

Anonymkode: 36105...7e0

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (8 timer siden):

Hvorfor er det slik at elever som utagerer, bråker og plager andre elever får "goder", og morsomme alternative opplegg på skolen?

Sønnen min går på ungdomsskolen, og han har en gutt i klassen som han henger litt med av og til. Denne gutten har et par diagnoser, og får derfor blant annet ikke karakterer i matematikk. Helt fair det, hvis han ligger veldig langt bak de andre faglig. Men når de andre har prøver, så forteller sønnen min at han er på skolekjøkkenet og baker kake sammen med assistenten Altså, WTF? Hadde det ikke vært bedre om han hadde en prøve på sitt faglige nivå, og faktisk lærte noe?

I klassen til datteren min er det en gutt med AD/HD. I følge datteren min er han aldri på skolen, men får gjøre det han synes er mest morsomt i hele verden i stedet, å spille fotball hele dagen i den lokale idrettshallen.

Min venninne som jobber i skolen har fortalt meg at mange elever som er utagerende og voldelige mot andre, blir sendt bort på alternative opplegg. Men det de gjør der, er å dra i svømmehallen, besøker bondegård, drar i slalåmbakken, spiller frisbeegolf og mange andre morsomme ting.

Hvorfor er det slik at elever som av ulike grunner ikke kan følge vanlig undervisning får opplegg hvor det bare er fokus på kos og gøy, i stedet for faktisk å ha undervisning på egne vilkår? De blir jo belønnet for negativ atferd...

Anonymkode: fa155...813

Det er alltid greit å skaffe seg litt kunnskap før man kaster seg over et tastaturet. 

Anonymkode: 319b6...078

[AnonymBruker]

Vil bare skyte inn at det også kan handle om alternative måter å tilnærme seg en elev på og relasjonsbygging. For en elev jeg kjenner handler det om å i det hele tatt få hen på skolen da alternativet er ekstreme menger fravær og høy risiko for å havne i kriminelt miljø. Mye utagerende atferd og fraværende/ettergivende foreldre, men det jobbes iherdig med at dagene blir tilbrakt på skolen med voksne som er gode forbilder.

Anonymkode: 79fde...557

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (8 timer siden):

Så trist at voksne ser det sånn. Vedder mye på at disse barna har et høyt ønske om å følge vanlig undervisning men klassekameratene sine.

Anonymkode: eeeac...d72

Vi ser det ikke ensidig sånn, men er lei av at våre barn får store deler av viktige undervisningsår ødelagt av noen få som skal tilpasses i hue og ræva. 

Anonymkode: a2356...7f2

[AnonymBruker]

Har jobbet som lærer og sett mange eksempler på slik praksis. Har også sett konsekvensene av slik forskjellsbehandling. For å si det kort, har det i de fleste tilfeller ingen positiv konsekvens for de elevene som får slik særbehandling. Tvert i mot...

Anonymkode: 09e59...2d4

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Vi ser det ikke ensidig sånn, men er lei av at våre barn får store deler av viktige undervisningsår ødelagt av noen få som skal tilpasses i hue og ræva. 

Anonymkode: a2356...7f2

Ble litt i stuss av svaret ditt her. Ødelegger det for ditt barn at noen andre elever har alternativ undervisning? Eller er det misunnelsen som stjeler fokus? Hvis sistnevnte, så hadde jeg kanskje jobbet litt med å snu tankegangen, slik også flere har påpekt. 

Anonymkode: 34b89...294

[AnonymBruker]

Jeg tenker at dette er litt som å si at det er urettferdig at noen barn får bruke rullestol, ditt barn vil også sitte hele dagen… 

Anonymkode: c49f7...af1

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (11 timer siden):

Det du kaller kos og gøy er mest sannsynlig trening på sosiale ferdigheter, relasjonsbygging og samhandling i gitte situasjoner. Skape positive opplevelser som forhåpentligvis kan forsterke ønsket atferd. 

Annet opplegg under prøver og undervisning? Det kan oppleves vanskelig, skamfullt og vondt å vite at man ikke mestrer på samme nivå som de andre. At eleven er på skolekjøkken og baker kan forklares med at der brukes enkel matte i praksis og eleven kan lære dagligdagse oppgaver som er nødvendig når man skal klare seg selv. Ikke alle blir universitetsstudenter og må kunne sannsynlighetsregning. Noen trenger å lære grunnleggende boferdigheter slik at de kan leve et mest mulig selvstendig liv som voksne. 

Anonymkode: 7f6da...dde

Dette.

Barnet mitt går på spesial skole og opplegget der går på nettopp å bygge opp barna mht sosiale ferdigheter, samhandling etc. Å lære det faglige, men gjennom andre metoder en vanlig skolebenk.

Ungen min var nok verbal frem til 3. Og da kun få ord. Han kunne ofte utagere fordi han ikke klarte å utrykke hva han ville.

Jeg jobbet beinhardt med han og han utviklet seg i riktig retning.

Nå er han 9 og prater mer, leser, skriver og har aldri meltdowns lenger. Vi har jobbet iherdig for at han skal klare å selvregulere følelser og bruke ordene sine når ting er utfordrende.

Har 2 bonusbarn som er funksjonsfriske og fungerer utmerket faglig, men de sliter mye mer med å regulere følelser enn min. Blitt bedre etter jeg kom inn i bildet da ❤️

Anonymkode: d7b60...dce

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (9 timer siden):

Men du beskriver jo din stesønn som er svært dårlig fungerende. Utviklingshemmet, uten språk og bruker bleier i en alder av 7 år. Ingen av de barna/ungdommene jeg beskriver er der. Han i klassen til sønnen min spiller også fotball på laget hans, fungerer helt fint sosialt osv. Det er bare skolen som er utfordrende. Samme gjelder han i klassen til datteren min.

Og jeg vet veldig godt at ikke alle takler å sitte i et klasserom med 20 andre elever. Men da må man jo ha undervisning i mindre grupper, slik at disse elevene lærer fag, ikke kosetime hver dag.

Og at ingen av de elevene du har som har IOP aldri har gjennomført en prøve, synes jeg høres rart ut. I klassen til sønnen min er det nok i hvertfall 6-7 stykker som har IOP, men alle de er med i fellesundervisningen og får karakterer i alle fag. Til og med den eleven som baker under matteprøven får karaterer i alle fag unntatt matte.

Anonymkode: fa155...813

Og du vet ALT om disse elevene? Hva diagnoser de evt kan ha? Hva BUP, psykologer etc har skrevet om disse barna?

Anonymkode: d7b60...dce