Ønsker et tredje barn, mannen sier nei

[AnonymBruker]

Hei! Jeg har to fine barn, men har alltid sett for meg tre barn. Etter to barn ønsker virkelig ikke mannen flere, og det gjør meg så trist. Har savnet dette i flere år. Noen tips til hvordan man kan glemme det og gå videre? Andre i samme situasjon ? 

Anonymkode: 81490...09e

[AnonymBruker]

Fokuser på de to som du har nå. Tenk på de framfor den du ikke har. Man skulle jo tro at det var mer enn nok å henge fingrene i med to barn, bolig og mann. Du har kanskje en jobb også. 

Anonymkode: 3555e...ed0

[AnonymBruker]

Samme situasjon her. Dvs. jeg har ikke aktivt ytret ønske om nr. tre til ham, for jeg vet han ikke vil.

Han har to barn fra før (dog som nå begynner å bli store), og er eldre enn meg. Han ønsker ikke å forlenge småbarnsfasen ytterligere, og vil ha fritiden tilbake når vår yngste blir stor.

Jeg må bare respektere det. Det var ikke gitt at vi skulle få to heller, og jeg fikk også en gutt og en jente. Har selv søsken med tre som jeg er nære. 

Må bare fokusere på det man har tenker jeg. Siste graviditet var slitsom, så jeg tenker at jeg slipper det igjen, med TO småbarn på slep attpåtil.

Anonymkode: f9ccf...f23

[AnonymBruker]

Du må bare innse og akseptere at alt man har sett for seg ikke kan bli en sannhet. Det var en fantasi som ikke passet med fakta. Tenk på hvor mye mindre tid du hadde hatt med de to du har om dere fikk en til. Tenk på alle øyeblikkene du hadde gått glipp av fordi den lille krevde all oppmerksomhet, oppmerksomhet de du har måtte klart seg uten. 

Gi det tid. La det få tid til å gå opp for deg hvordan livet med to blir. Se det for deg, slik du har gjort med tre. Livet må man ta som det kommer, det er ikke noe som kan planlegges. Du må være realistisk og innse dette - du må ta de kortene du får, enten det er sykdom, barn eller dødsfall. Det er ikke ting man rår over, så egentlig bortkastet å planlegge sånt. 

Anonymkode: 9a9a9...de9

[AnonymBruker]

Forundrer meg over at ikke flere tar denne praten før barn? Vi snakket om dette tidlig i forholdet, så begge visste hvor mange barn vi ønsket og at vi var enige. 

Om en ikke ønsker flere barn, kan ikke den andre tvinge det fram. Men for min del ville jeg ikke klart å takle at jeg ikke skulle få alle de barna jeg ønsket meg. 

Anonymkode: ffdf0...d62

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (18 minutter siden):

Forundrer meg over at ikke flere tar denne praten før barn? Vi snakket om dette tidlig i forholdet, så begge visste hvor mange barn vi ønsket og at vi var enige. 

Om en ikke ønsker flere barn, kan ikke den andre tvinge det fram. Men for min del ville jeg ikke klart å takle at jeg ikke skulle få alle de barna jeg ønsket meg. 

Anonymkode: ffdf0...d62

Folk gjør vel det, men det kan jo endre seg. Det kommer an på hvordan livet med barna blir, hvor utfordrende de er, og andre omstendigheter rundt jobb og privatliv. Og man har lov til å endre mening. 

I vårt tilfelle var mannen med på til nød én, og så ble det to. Så endringen der var positiv for min del. Det ville vært synd om jeg var så opphengt i at han hadde sagt nei til to at jeg hadde avsluttet forholdet. 

Det var kanskje vanskelig å forestille seg da at særkullsbarna han hadde skulle bli store og selvstendige og ha mindre med ham å gjøre. Man tenker på dem som "sine" når de er hjemmeboende, men de begynner å vende seg utover ganske lenge før det. Nå synes mannen det er hyggelig med små barn som kommer løpende når han kommer hjem, og ikke bare grynter fra soverommet.

Anonymkode: f9ccf...f23

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (4 timer siden):

Samme situasjon her. Dvs. jeg har ikke aktivt ytret ønske om nr. tre til ham, for jeg vet han ikke vil.

Han har to barn fra før (dog som nå begynner å bli store), og er eldre enn meg. Han ønsker ikke å forlenge småbarnsfasen ytterligere, og vil ha fritiden tilbake når vår yngste blir stor.

Jeg må bare respektere det. Det var ikke gitt at vi skulle få to heller, og jeg fikk også en gutt og en jente. Har selv søsken med tre som jeg er nære. 

Må bare fokusere på det man har tenker jeg. Siste graviditet var slitsom, så jeg tenker at jeg slipper det igjen, med TO småbarn på slep attpåtil.

Anonymkode: f9ccf...f23

Så din man har 4 barn og ikke ønsker 5? Helt forståelig.

Anonymkode: 4fefc...3d2

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 timer siden):

Forundrer meg over at ikke flere tar denne praten før barn? Vi snakket om dette tidlig i forholdet, så begge visste hvor mange barn vi ønsket og at vi var enige. 

Om en ikke ønsker flere barn, kan ikke den andre tvinge det fram. Men for min del ville jeg ikke klart å takle at jeg ikke skulle få alle de barna jeg ønsket meg. 

Anonymkode: ffdf0...d62

Det er ikke noe man nødvendigvis bestemmer seg for på forhånd. Lysten på flere barn avhenger av så mangt - blant annet om det er utfordringer med nåværende barn eller ein og livet som foreldre og hva det gjør med én er ofte vanskelig å forutse. 

Anonymkode: 820e7...42d

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 timer siden):

Forundrer meg over at ikke flere tar denne praten før barn? Vi snakket om dette tidlig i forholdet, så begge visste hvor mange barn vi ønsket og at vi var enige. 

Om en ikke ønsker flere barn, kan ikke den andre tvinge det fram. Men for min del ville jeg ikke klart å takle at jeg ikke skulle få alle de barna jeg ønsket meg. 

Anonymkode: ffdf0...d62

Ting kan endre seg og. Noen barn er mer krevende enn man så for seg og hvordan du takler foreldrerollen spiller stor rolle.

Selv var jeg super motivert for å bli mamma og fikk verdens fineste baby likevel var det tøffere enn jeg hadde sett for meg. 

Anonymkode: 8d30f...b57

[AnonymBruker]

Og til ts, mannen din har fire barn. Det er ikke alle som vil ha sitt eget fotballag..

Anonymkode: 8d30f...b57

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (3 timer siden):

Forundrer meg over at ikke flere tar denne praten før barn? Vi snakket om dette tidlig i forholdet, så begge visste hvor mange barn vi ønsket og at vi var enige. 

Om en ikke ønsker flere barn, kan ikke den andre tvinge det fram. Men for min del ville jeg ikke klart å takle at jeg ikke skulle få alle de barna jeg ønsket meg. 

Anonymkode: ffdf0...d62

Jeg og mannen min hadde den praten en av de første ukene i forholdet faktisk - der vi ble enige om jeg ikke ønsket barn og han egentlig hadde sett for seg barn men aksepterte å være barnløs. Så vi ble enige - om 0 barn.

Så gikk det 5 år og jeg fikk litt lyst på barn allikevel, så da fikk vi et barn.

Og så var det så koselig at vi fikk ett til.

Da sa mannen min at 2 var nok for ham, mens jeg ville ha en til. Så først etter 2 barn og nesten 15 år sammen trengte han å prøve å BEGRENSE meg istedenfor å overtale meg til å få flere. 

 

(Vi endte opp med 3, men jeg hadde gjerne gått for enda flere om han ikke hadde sagt nei.)

Anonymkode: 6df0d...259

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (3 minutter siden):

Og til ts, mannen din har fire barn. Det er ikke alle som vil ha sitt eget fotballag..

Anonymkode: 8d30f...b57

Det er det vel ingen indikasjoner på. En annen som svarte her og sa at hun er i samme situasjon har tilsynelatende en mann med to kull på to barn hver, men det står ingenting noe sted her som tilsier at mannen til TS har noen flere enn de to de har sammen.

Ellers helt enig i at dette er noe TS bare må akseptere. Det er fullt forståelig og menneskelig at det kan være leit og tungt, når man hadde sett for seg annet, men mannen er ikke urimelig og man må nesten bare godta at man her må gi seg på to.

Anonymkode: 1d223...875

[AnonymBruker]

Først tar du hovedansvar for barna og hus et par uker, evt mnd, uten T han merker det, slik at han lader opp og slapper av. Så sender du dem på overnatting og lager favorittmåltidet hans og kjøper to gode flasker vin. 

Så under desserten ymter du litt om barna, hvor greie de er og du kunne muligens vurdere en til. 
 

Anonymkode: 38e4f...d1e

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Først tar du hovedansvar for barna og hus et par uker, evt mnd, uten T han merker det, slik at han lader opp og slapper av. Så sender du dem på overnatting og lager favorittmåltidet hans og kjøper to gode flasker vin. 

Så under desserten ymter du litt om barna, hvor greie de er og du kunne muligens vurdere en til. 
 

Anonymkode: 38e4f...d1e

Smart😂😂.

Anonymkode: 73b5b...303

[AnonymBruker]

Jeg ønsket meg også flere barn, ikke mannen min.

Da måtte jeg gå en runde med meg selv: Er ett barn til så viktig for meg at jeg er villig til å gå fra mannen min, være alenemamma, satse på at jeg finner en annen for så å prøve å få barn med han?

Jeg kom raskt fram til nei allerede på det første spørsmålet - det var ikke viktigere for meg å få ett barn til, enn å fortsette livet mitt med mannen min og barna vi allerede har.

Ja, av og til er det vondt å kjenne på det savnet. Men jeg er enda mer glad for at jeg lever med mannen min. Ett barn til hadde for meg ikke vært verdt det dersom jeg måtte ha "ofret" mannen min.

Anonymkode: bf1d7...356

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (På 3.4.2025 den 15.47):

Og til ts, mannen din har fire barn. Det er ikke alle som vil ha sitt eget fotballag..

Anonymkode: 8d30f...b57

Hæ? Mannen min har ikke fire barn, du blander med et annet svar her. Vi har to. Han har ikke barn med noen andre:) 

Anonymkode: 81490...09e

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (På 3.4.2025 den 18.19):

Smart😂😂.

Anonymkode: 73b5b...303

Haha😅

Anonymkode: 81490...09e