Svik fra partner

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (5 timer siden):

Det er en skiftjobb i en annen by. Så han rekker ikke hjem før han har minst to dager fri etter hverandre. Selskapet er ikke norsk, så han trenger visst ikke å måtte få fri i helgene, ts.

Anonymkode: 9884b...a07

Hvis jobben hans er i Norge, så har det ingenting å si hvilket land selskapet er registrert i. Opererer selskapet i Norge, så må det følge norsk arbeidslov.

Anonymkode: 5ac05...3b6

[TomKrus]

AnonymBruker skrev (7 timer siden):

Jeg om min mann er gift på niende året og til sommeren får vi vårt tredje barn. Plutselig fant han ut at han ikke trives i jobben sin og bestemte seg for å bytte jobb. Dette innebærer at han er hjemme maks to dager i uken, gjerne mandag og tirsdag. Jeg er altså ufrivillig alene med barna omtrent 80 % av tiden både nå, når jeg er gravid og senere når vi har tre.

Han kan bare ikke ta slike valg på vegne av dere uten at dere er enige ! Det er et svik ja ! Det tar du direkte opp med han ! Og si klart i fra at dette aksepterer du ikke ! Eller så aksepterer du det, og lever med det. Slike valg i livet er noe man ikke tar uten at man har diskutert det med sin kjære og fått aksept. Like absurd som om han tok opp lån på 1000000 kroner i felles navn og bare forventet at du skulle akseptere det. Det er et svik ! 

Hva gjør du ? Ta det direkte opp med han ! Si at dette kan bare ikke gjennomføres slik du har tenkt det, og at du har kjørt denne prosessen alene får du bare rydde opp i selv. 

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (4 timer siden):

Det blir jo det, for da må jo han ta barna annenhver uke. Den minste må nok blir hos deg så lenge det er behov for det, men da får du litt fri de ukene. Han må jo bare bytte jobb når han blir alene. Han der har godt av å bli satt på plass! 

Anonymkode: 2617e...6f7

Det er litt utopi å tro at en mann som til nå ikke har vært spesielt interessert i sin familie og i sine barn og nå nekter å bytte jobb, plutselig skal velge å bytte jobb og bli superfar bare fordi han blir singel.

 

Anonymkode: 61931...618

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 timer siden):

Takk for fin kommentar. Planen hans er at om x-antall år fremme i horisonten så skal han forfremmes og kunne gå ned i stilling med da samme lønn som han har nå i 100 %. Det er ikke tull, han mener virkelig at dette skal veie opp for noen år med nesten totalt fravær fra familien nå når tredje barnet blir født. Greien er jo at jeg kan ikke vente til dette eventuelt skjer, og han har på en måte ødelagt noe for meg mellom oss ved å ikke være til stede i livet når jeg virkelig trenger det som mest. Så jeg tror ikke dette kan repareres med mindre han ser lyset nå ganske umiddelbart.

Det er snakk om en ganske vanlig jobb i Norge, det er bare det at det er i en by på en helt annen kant av landet. Han vil nok etter hvert få fri en helg i måneden, men med reiseveien så vil dette aldri bli en hel helg hjemme slik man tenker på det. Det er bare ikke nok for meg. Jeg drømmer om en mann som faktisk har lyst til å være sammen med meg om så alle dager i uken resten av livet. Så det gir seg vel selv hva jeg bør gjøre, det er bare så fortvilende hele situasjonen, ts.

Anonymkode: 9884b...a07

Tror dette ville vært fortvilende for alle, Ts! ❤️ 

Jeg tror du må stille deg selv et vanskelig, men nødvendig spørsmål.

Du virker å vite at du må/vil ut av forholdet. Da er spørsmålet når skal du gjøre det?

Du er gravid, får nr. tre til sommeren.

Når vil det være best for deg å ev. flytte (hvis du må)? Nå før sommeren og du plutselig får mer våkenetter og skal amme og være alene med tre barn det aller meste av tiden? Eller nå, som du er gravid alene med to barn?

 

Om jeg var i din situasjon så ville jeg flyttet nå. Ville trommet sammen familie og venner og sagt at nå måtte jeg få hjelp, og vært veldig konkret på hva som må gjøres, og høre hvem som kan hjelpe med hva og når. Grunnen til at jeg ville flyttet nå, det er fordi jeg da hadde visst når fødselsen nærmet seg at jeg ikke måtte forberede flytting rett etterpå. Og ikke minst fordi jeg ville hatt det bedre i permisjonen om jeg slapp å bruke energien da på å flytte (med da tre barn).

 

Anonymkode: 61931...618

[AnonymBruker]

TomKrus skrev (1 time siden):

Han kan bare ikke ta slike valg på vegne av dere uten at dere er enige ! Det er et svik ja ! Det tar du direkte opp med han ! Og si klart i fra at dette aksepterer du ikke ! Eller så aksepterer du det, og lever med det. Slike valg i livet er noe man ikke tar uten at man har diskutert det med sin kjære og fått aksept. Like absurd som om han tok opp lån på 1000000 kroner i felles navn og bare forventet at du skulle akseptere det. Det er et svik ! 

Hva gjør du ? Ta det direkte opp med han ! Si at dette kan bare ikke gjennomføres slik du har tenkt det, og at du har kjørt denne prosessen alene får du bare rydde opp i selv. 

Jeg har tatt det opp med han, men kommer ingen vei. Så da må jeg vel bare flytte og prøve å stable på beina et eget liv uten han. Det føles bare så komplisert, fordi vi KAN jo bo her videre og fortsette ekteskapet. Men akkurat nå dreier livet seg bare om når han jobber og hvor lenge, når han kommer hjem, logistikk. Og jeg føler meg så vanvittig alene. Men jeg er jo alene i huset som den voksne i alle fall, mesteparten av tiden.

Anonymkode: 9884b...a07

[AnonymBruker]

Men må det være du som flytter? Kan ikke han bli kastet på dør heller? Komme hjem til et hus der du har flyttet ut alle tingene hans og skiftet lås? 
Kjenner jeg blir sint på dine vegne. 

Anonymkode: 85dde...9bc

[AnonymBruker]

Hvordan tenker han å kombinere denne jobben med å ha barna annenhver uke eller annenhver helg i fremtiden egentlig? 

Anonymkode: bd54a...efc

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (47 minutter siden):

Jeg har tatt det opp med han, men kommer ingen vei. Så da må jeg vel bare flytte og prøve å stable på beina et eget liv uten han. Det føles bare så komplisert, fordi vi KAN jo bo her videre og fortsette ekteskapet. Men akkurat nå dreier livet seg bare om når han jobber og hvor lenge, når han kommer hjem, logistikk. Og jeg føler meg så vanvittig alene. Men jeg er jo alene i huset som den voksne i alle fall, mesteparten av tiden.

Anonymkode: 9884b...a07

Han har en plan…. Men den planen tar jo null hensyn til deg og barna. Han tenker jo kun på seg selv og forventer at du skal ta absolutt alt med ungene og huset. 

Må du være gravid? Er der for sent med abort? Kan ikke se at du sier noen steder hvor langt du er på vei. Det hadde blitt langt lettere for deg med to barn i stedet for tre. For jeg kan ikke se at dette er et forhold som er sunt. 

Jeg hadde fått totalt avsmak fra hele mannen med en slik oppførsel. Hva skal du med han? Det eneste han oppnår, er jo å vise hvor lite han trengs. Han bidrar med hva, noen kroner. Han er jo null tilstedet. 
 

Anonymkode: 912c8...926

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (40 minutter siden):

Men må det være du som flytter? Kan ikke han bli kastet på dør heller? Komme hjem til et hus der du har flyttet ut alle tingene hans og skiftet lås? 
Kjenner jeg blir sint på dine vegne. 

Anonymkode: 85dde...9bc

Tenker jeg å, han skal jo uansett ikke bo der mer enn hva da , 10-20% ? 🙄

Han ser ikke på dette som et hjem og en familie mere.. 

Anonymkode: d4f8d...c94

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (10 timer siden):

Jeg om min mann er gift på niende året og til sommeren får vi vårt tredje barn. Plutselig fant han ut at han ikke trives i jobben sin og bestemte seg for å bytte jobb. Dette innebærer at han er hjemme maks to dager i uken, gjerne mandag og tirsdag. Jeg er altså ufrivillig alene med barna omtrent 80 % av tiden både nå, når jeg er gravid og senere når vi har tre.

Jeg opplever dette som et enormt svik. Det hadde vært lettere om han dro fra oss, da kunne vi prøvd å starte et nytt liv uten han fordi vi måtte. Men nå skal vi (jeg) bare måtte klare hverdagen helt alene i 100 % arbeid med tre barn under 6 år, uten at jeg kan gjøre noe som helst med det. Hvis jeg går fra han blir jeg jo uansett helt alene med barna og får det i tillegg mye vanskeligere økonomisk. Men jeg kjenner jo at livet er på en måte revet i fra meg og er dypt fortvilet. Han nekter å bytte jobb igjen og mener at dette skal gå helt fint.

Hva ville andre gjort i denne situasjonen? Jeg har tryglet og bedt om at han skal velge hva som helst annet for å være med oss, men han vil bare ha denne jobben. Jeg er bare så lei meg, føler meg veldig alene og er trist på barnas vegne som må ha absolutt alle helger med bare én forelder tilgjengelig. I tillegg kjenner de jo på et stort savn etter faren. Hva kan jeg gjøre for at dette skal bli bedre for oss? Føler meg helt rådvill og fortapt egentlig.

Anonymkode: 9884b...a07

Du kommer til å gå. Du er jo ufrivillig aleine mesteparten av tiden. Mpe du er alene, kan du legge opp til en fast rutine mens du nå må dele hverdagen i to. En form dere alle, og en som alenemor.

For en kødd en av fyr!

Han hadde fått valget mellom samlivet og jobben.

Anonymkode: 4bc90...456

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Jeg har tatt det opp med han, men kommer ingen vei. Så da må jeg vel bare flytte og prøve å stable på beina et eget liv uten han. Det føles bare så komplisert, fordi vi KAN jo bo her videre og fortsette ekteskapet. Men akkurat nå dreier livet seg bare om når han jobber og hvor lenge, når han kommer hjem, logistikk. Og jeg føler meg så vanvittig alene. Men jeg er jo alene i huset som den voksne i alle fall, mesteparten av tiden.

Anonymkode: 9884b...a07

Magefølelsen din forteller deg hva som er rett å gjøre, det er ikke vi på en diskusjonstråd som skal fortelle deg det. Tenk noen dager før du bestemmer deg, og finn ut om du vil og kan holde ut noen få år med dette. Lykke til, uansett hva du velger.

Anonymkode: 2bea2...67e

[AnonymBruker]

Han mener dere skal klare det. Selvsagt, han slipper alt han har å stikker når det passer han, så kommer han tilbake etter en uke for å få litt kos og sex før han stikker igjen...

Du kan spørre han, hvordan DERE skal følge opp barna? Spør ham hvordan han ser for seg bli kjent med sitt nye barn via snapchat og facetime? Spør hvordan han skal stille opp for de andre barna når han er hjemme, når han skal ta sin andel av bleieskift og våkenetter, siden du tar det de andre fem dagene. Spør han hvordan han vil forklare ungene sine at han flytter ut og bare kommer til å være der to dager i uka heretter, skal han fortelle at han heller vil jobbe enn å være med de? Skal han forklare de hvorfor han prioriterer jobben fremfor familien?

Anonymkode: f1894...c33

[AnonymBruker]

….. det var en gang et brudd.. 🥴 Dette er ikke liv laga. Han neglisjerer jo familiens beste her. Reis fra ham, tre så små barn er en utfordring selv sammen med en partner som er hjemme. For tre unger får du en del barnebidrag og spesielt når han kommer til å ha de så lite. Virker skummelt nå men du kommer til å klare dette❤️ dette er det han som har forårsaket, ikke du. 

Anonymkode: 7b49d...997

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Men må det være du som flytter? Kan ikke han bli kastet på dør heller? Komme hjem til et hus der du har flyttet ut alle tingene hans og skiftet lås? 
Kjenner jeg blir sint på dine vegne. 

Anonymkode: 85dde...9bc

Det er egentlig det jeg begynner å drømme om. Slik at barna slipper overgangen å måtte flytte og jeg slipper helvetet det er å flytte. Men jeg tror ikke jeg har sjans å betjene lånet vi har på huset alene. Og takk, det hjelper veldig på, ts.

Anonymkode: 9884b...a07

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Hvordan tenker han å kombinere denne jobben med å ha barna annenhver uke eller annenhver helg i fremtiden egentlig? 

Anonymkode: bd54a...efc

Kan ikke tenke meg at han noen gang kommer til å ha en plan om det? Men hva vet jeg. Tror ikke han tar innover seg at jeg kunne finne på å dra min vei, ts.

Anonymkode: 9884b...a07

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (57 minutter siden):

Han har en plan…. Men den planen tar jo null hensyn til deg og barna. Han tenker jo kun på seg selv og forventer at du skal ta absolutt alt med ungene og huset. 

Må du være gravid? Er der for sent med abort? Kan ikke se at du sier noen steder hvor langt du er på vei. Det hadde blitt langt lettere for deg med to barn i stedet for tre. For jeg kan ikke se at dette er et forhold som er sunt. 

Jeg hadde fått totalt avsmak fra hele mannen med en slik oppførsel. Hva skal du med han? Det eneste han oppnår, er jo å vise hvor lite han trengs. Han bidrar med hva, noen kroner. Han er jo null tilstedet. 
 

Anonymkode: 912c8...926

Jeg er langt over abortgrensen, så det er ikke et alternativ. Og ja, det er helt forferdelig fortvilende å tenke på at jeg nå blir alene med tre små barn. Jeg har alltid drømt om tre barn da, så jeg får bare håpe på å en gang i fremtiden møte en mann som faktisk har lyst til å tilbringe tid med meg. Jeg har fått veldig avsmak og det er egentlig den største grunnen til at dette er blitt helt uholdbart. Det føles som at jeg forakter han for det han gjør mot meg og oss. Men går jeg så kommer han nok til å bli fortvilet og ikke forstå det. Så han er ganske desillusjonert, ts.

Anonymkode: 9884b...a07

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (41 minutter siden):

Magefølelsen din forteller deg hva som er rett å gjøre, det er ikke vi på en diskusjonstråd som skal fortelle deg det. Tenk noen dager før du bestemmer deg, og finn ut om du vil og kan holde ut noen få år med dette. Lykke til, uansett hva du velger.

Anonymkode: 2bea2...67e

Takk og ja, jeg er enig. Men jeg vet ikke hvordan jeg skulle klart å være i et forhold med en mann jeg forakter fordi han ikke er tilstede eller støtter meg. Jeg blir ikke den beste versjonen av meg selv, for å si det sånn. Og jeg er redd for å bli veldig deprimert om jeg blir værende. Men det er ikke et enkelt valg, nei.

Anonymkode: 9884b...a07

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (12 minutter siden):

….. det var en gang et brudd.. 🥴 Dette er ikke liv laga. Han neglisjerer jo familiens beste her. Reis fra ham, tre så små barn er en utfordring selv sammen med en partner som er hjemme. For tre unger får du en del barnebidrag og spesielt når han kommer til å ha de så lite. Virker skummelt nå men du kommer til å klare dette❤️ dette er det han som har forårsaket, ikke du. 

Anonymkode: 7b49d...997

Tusen takk for kjempefin kommentar. Du sier det, det er så utrolig skummelt å skulle ta det steget. Men oppi all sykdom, alle tårer, all trass, alle middager og ja, hele hverdagen, så er jeg jo allerede alene. Ts.

Anonymkode: 9884b...a07

[AnonymBruker]

Har du familie et sted, er det mulig å selge huset og flytte nærmere dem? Ungene klarer seg fint, de er enda såpass små at å etablere seg på nytt et annet sted kommer til å gå helt fint. 

Anonymkode: 20485...0d6

[AnonymBruker]

Hva faen, han har sveket deg på det groveste. Han mener du skal være alene 5 av 7 dager i uka med to små barn og en nyfødt? Og når du uttrykker bekymring sier han det skal gå helt fint (ja selvfølgelig går det helt fint for HAM uten noe ansvar?). Det er jo så blåst at jeg tror det må ligge noe annet bak her, han er forelska i en ny dame i byen han jobber i eller noe. Jeg hadde gitt et ultimatum, jobben eller familien. Men respekten for ham hadde nok forsvunnet for godt uansett (og som du sier, byttet ut med forakt).

Anonymkode: 37a30...eba