Svik fra partner

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Jeg om min mann er gift på niende året og til sommeren får vi vårt tredje barn. Plutselig fant han ut at han ikke trives i jobben sin og bestemte seg for å bytte jobb. Dette innebærer at han er hjemme maks to dager i uken, gjerne mandag og tirsdag. Jeg er altså ufrivillig alene med barna omtrent 80 % av tiden både nå, når jeg er gravid og senere når vi har tre.

Jeg opplever dette som et enormt svik. Det hadde vært lettere om han dro fra oss, da kunne vi prøvd å starte et nytt liv uten han fordi vi måtte. Men nå skal vi (jeg) bare måtte klare hverdagen helt alene i 100 % arbeid med tre barn under 6 år, uten at jeg kan gjøre noe som helst med det. Hvis jeg går fra han blir jeg jo uansett helt alene med barna og får det i tillegg mye vanskeligere økonomisk. Men jeg kjenner jo at livet er på en måte revet i fra meg og er dypt fortvilet. Han nekter å bytte jobb igjen og mener at dette skal gå helt fint.

Hva ville andre gjort i denne situasjonen? Jeg har tryglet og bedt om at han skal velge hva som helst annet for å være med oss, men han vil bare ha denne jobben. Jeg er bare så lei meg, føler meg veldig alene og er trist på barnas vegne som må ha absolutt alle helger med bare én forelder tilgjengelig. I tillegg kjenner de jo på et stort savn etter faren. Hva kan jeg gjøre for at dette skal bli bedre for oss? Føler meg helt rådvill og fortapt egentlig.

Anonymkode: 9884b...a07

Jeg syns det er helt hårreisende å lese hvordan han svarer deg og jeg kjenner jeg blir sint på dine vegne. For et ufyselig mannfolk! 

Anonymkode: 2c047...c3f

[PITTY]

AnonymBruker skrev (37 minutter siden):

Jeg har ikke undervurdert hans mistrivsel. Selvfølgelig vil jeg ikke ha en sur mann hjemme. Men jeg mener at man som voksne folk og forelder har et ansvar for både sin partner og sine barn. Man skal ikke gå rundt hjemme og være sur selv om man mistrives i jobben. Og ja, det var ganske plutselig. Uansett spilte det ingen rolle hva jeg mente om saken. Og det skal være helt unødvendig å måtte presse sin partner til noe som helst. Det er jo mulig å ha litt omsorg for hverandre og tilrettelegge livet sånn at familien og ikke minst barna har det bra, ts.

Anonymkode: 9884b...a07

Nei, slik du beskriver det synes heller ikke jeg noe om. Hvis det stopper så tidlig som før en dialog, vitner det virkelig om mangel på respekt.

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 minutter siden):

Ja du får sagt det, jeg føler meg skikkelig umyndiggjort. Det er en skiftjobb i en annen by og han må ha minst to dager fri for å rekke hjem til oss, derfor blir det slik. Han tjener «bare 7-800 k i året, så i mitt hodet er det alt for lite for at det skulle være verdt det. Spørsmålet er om det noen gang ville vært verdt det. Jeg tror ikke det. Om han er trofast eller ikke er egentlig ikke det som står i hodet på meg i det hele tatt, det er mer det at han har meldt seg ut og at jeg i så fall blir den slemme som ødelegger familien hvis jeg går. Og ingenting blir lettere for MEG uansett, så det føles som et helvetes rot hele greia. Takk for veldig fin og støttende kommentar, ts.

Anonymkode: 9884b...a07

Jeg er helt enig i at det med ev. trofasthet ikke er det som er viktig, nevnte det bare fordi hans valg fremstår som veldig uforklarlig all den tid tredje barnet egentlig var ønsket av begge, og så bare melder han seg helt ut og nekter å ha en jobb nærmere hjemmet, nekter å ta hensyn til dine og barnas behov.

Uansett er det måten han har valgt å umyndiggjøre deg i ditt eget liv, og måten han avfeier dine behov som er det som er ødeleggende for deg.

Da er det faktisk bedre å gå, få full kontroll over eget liv igjen, få stabilitet og forutsigbarhet, og ikke minst slippe å leve med den konstante frustrasjonen og etterhvert bitterhet fordi han velger dere bort og ikke tar hensyn til deg og barna.

Ang. bolig kan det være du har rettigheter til å fortsette å bo i felles bolig en god stund fremover, fordi du nå er gravid med felles barn og også har hovedansvaret for alle barna dere har. Det finnes noen unntaksregler. Sjekk det opp, jeg husker ikke reglene eksakt her og nå. Selv ville jeg nok ha tenkt at det beste er å få ryddet opp og avklart alt så fort som mulig, istedenfor å måtte ta nye runder med ham om f.eks. et år.

❤️

Anonymkode: 61931...618

[AnonymBruker]

Det er virkelig et stort svik ja. Som jeg ikke tror at du noensinne kommer over dessverre. Så uansett hvor lenge til dere holder sammen så er dette starten på slutten. Han har vist at han ikke trenger å være der for verken deg eller barna. Ikke fysisk, ikke emosjonelt. 

Anonymkode: 9f296...732

[Hareena]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

aldri hjemme når det er helg.

Ingen jobber i Norge er lagt opp slik at man må være borte fra hjemmet hver eneste helg hele året. Det høres ut som det er noe han ikke forteller deg.

Har han skaffet seg en familie til? 

Lå han an til å få sparken i sin forrige jobb og derfor plutselig byttet?

Stilte elskerinna et ultimatum?

Hadde ikke trodd et øyeblikk på det han forteller. 

[AnonymBruker]

Uholdbart at han er borte hver eneste helg, han kan aldri finne på noe med barna eller deg, nei vet du hva, jeg er ingen fan av ultimatum, men har hadde jeg gitt klar beskjed, enten bytter han jobb eller jeg drar. Er ikke noe familieliv dette her.

Anonymkode: 2bea2...67e

[AnonymBruker]

Kan du skifte til reisejobb uten å snakke med han og bare dra?

Skal dere da overlate barna til barnevernet, er det planen hans?

Hadde avsluttet dette forholdet.

Han ønsker verken å være din livspartner eller barnas far.

Ingen helger hjemme, hele året?? Altså, herlighet.

Hvordan skal han få til farseollen når du nå forlater han. Skal han bare ha samvær mandag og tirsdag annenhver uke da eller?

For en kronidiot. 

Hadde forlatt han ene og alene oga sinnsykt lav IQ. Dummere mann skal man lete lenge etter.

 

Anonymkode: 9c450...aed

[AnonymBruker]

Hareena skrev (12 minutter siden):

Ingen jobber i Norge er lagt opp slik at man må være borte fra hjemmet hver eneste helg hele året. Det høres ut som det er noe han ikke forteller deg.

Har han skaffet seg en familie til? 

Lå han an til å få sparken i sin forrige jobb og derfor plutselig byttet?

Stilte elskerinna et ultimatum?

Hadde ikke trodd et øyeblikk på det han forteller. 

Tenker du er inne på noe her 

Anonymkode: 2bea2...67e

[Ulven]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Det er en skiftjobb i en annen by. Så han rekker ikke hjem før han har minst to dager fri etter hverandre. Selskapet er ikke norsk, så han trenger visst ikke å måtte få fri i helgene, ts.

Anonymkode: 9884b...a07

Jeg har dessverre liten tro på at dette stemmer. Det må ligge noe mer bak. Men skulle det stemme, så har han jo effektivt radert seg selv ut som far og ektefelle. Han ser da barna to ettermiddager i uka, og det samme for deg. Han mener dessuten at du skal ha hovedansvar for både de to større barna og en nyfødt 80-90% av tiden helt alene. Dette er så egoistisk at det nesten ikke er mulig å forstå at han ikke ser det selv. 

Hvis han ikke viste disse sidene før, ville jeg tenkt at det enten er psykiatri som ligger bak, eller at han har en på si som gjør at han ikke klarer å tenke klart. En normal ektefelle og far ville ha forstått at dette er galskap. 

Jeg ville ha gitt han beskjed om at du vurderer å oppløse samlivet og at dere derfor må i obligatorisk mekling. Så kan du se hva han svarer der. Er det forsatt full bråstopp, er det jo dessverre ikke så mye mer å gjøre. Enten la han fotsette egotrippen eller flytte for seg selv.

[AnonymBruker]

Du må stille ett ultimatum, enten velger du meg, og finner en ny jobb i nærheten, eller så velger du jobb, og da kan du bli boende der!

Anonymkode: e763d...a10

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 timer siden):

Men det blir jo ikke lettere for meg om jeg bare flytter ut? For det er det eneste alternativet mitt her? Ts.

Anonymkode: 9884b...a07

Det blir jo det, for da må jo han ta barna annenhver uke. Den minste må nok blir hos deg så lenge det er behov for det, men da får du litt fri de ukene. Han må jo bare bytte jobb når han blir alene. Han der har godt av å bli satt på plass! 

Anonymkode: 2617e...6f7

[AnonymBruker]

Menn gjør som de vil, er min erfaring. Min X(!!) dro utenlands i flere uker på jobb i strekk. Jeg var hjemme med barn på 1,3 og 5 år. Det var en selvfølge for han. Og mente at jeg bare skulle redusere min jobb🙄

Anonymkode: e3fae...d8a

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (52 minutter siden):

Det blir jo det, for da må jo han ta barna annenhver uke. Den minste må nok blir hos deg så lenge det er behov for det, men da får du litt fri de ukene. Han må jo bare bytte jobb når han blir alene. Han der har godt av å bli satt på plass! 

Anonymkode: 2617e...6f7

Han må jo ingenting, eksen min ville ha minst mulig samvær og jeg kunne ikke akkurat tvinge ham. 

Anonymkode: 79148...740

[Taffel]

Har lest alle svarene dine ,TS, tenkte i starten at dette måtte da være noe som virkelig kastet av seg økonomisk og en plan for en periode, men det han gjør er jo å gå over i en singelperiode, uten å gjøre det slutt, men med et hus med kone og noen barn (TRE faktisk! ) innimellom. Som deg, ville jeg aldri godtatt det. Han kan ikke fungere som en far i hverdagen, og det er helt urimelig å ta en slik beslutning uten at du er enig. 

Det neste som skurrer er at det ikke er slik arbeidslivet  fungerer. Det systemet du beskriver er slik som fremmedarbeiderene som bor i f.eks. Polen og jobber på verft i Norge har det. Det genererer barnetrygd, men selv der er friperioder ivaretatt. Men dere bor i Norge, forstår jeg? Det er noe mer her, og tror din strategi med ultimatum er rett. Enten kutte ut det tullet her, eller være ærlig på hva som egentlig ligger bak. 

Det ligger ingen mening i at dette skal være en løsning når det ikke engang er økonomisk gevinst. Du virker veldig oppegående, kom til bunns i dette. 

[AnonymBruker]

Hareena skrev (3 timer siden):

Ingen jobber i Norge er lagt opp slik at man må være borte fra hjemmet hver eneste helg hele året. Det høres ut som det er noe han ikke forteller deg.

Har han skaffet seg en familie til? 

Lå han an til å få sparken i sin forrige jobb og derfor plutselig byttet?

Stilte elskerinna et ultimatum?

Hadde ikke trodd et øyeblikk på det han forteller. 

Dette. Her er det noe som skurrer… min mann jobber mye helg, men de MÅ ha fri minst 1 helg i mnd og de har ikke lov å jobbe for mange søndager på rad.. 

Anonymkode: d4f8d...c94

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (3 minutter siden):

Dette. Her er det noe som skurrer… min mann jobber mye helg, men de MÅ ha fri minst 1 helg i mnd og de har ikke lov å jobbe for mange søndager på rad.. 

Anonymkode: d4f8d...c94

Joda han vil nok få en liten helg fri per måned når han er ferdig med opplæring, men er det uansett så mye bedre enn ingen i et langt liv og en barndom? Det blir ingen helger dette første halve året i alle fall, og blir nok aldri mer enn én per mnd grunnet lang reisevei.

Anonymkode: 9884b...a07

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 minutt siden):

Joda han vil nok få en liten helg fri per måned når han er ferdig med opplæring, men er det uansett så mye bedre enn ingen i et langt liv og en barndom? Det blir ingen helger dette første halve året i alle fall, og blir nok aldri mer enn én per mnd grunnet lang reisevei.

Anonymkode: 9884b...a07

Nei. Jeg hadde ikke godtatt dette. 

Anonymkode: d4f8d...c94

[AnonymBruker]

Taffel skrev (43 minutter siden):

Har lest alle svarene dine ,TS, tenkte i starten at dette måtte da være noe som virkelig kastet av seg økonomisk og en plan for en periode, men det han gjør er jo å gå over i en singelperiode, uten å gjøre det slutt, men med et hus med kone og noen barn (TRE faktisk! ) innimellom. Som deg, ville jeg aldri godtatt det. Han kan ikke fungere som en far i hverdagen, og det er helt urimelig å ta en slik beslutning uten at du er enig. 

Det neste som skurrer er at det ikke er slik arbeidslivet  fungerer. Det systemet du beskriver er slik som fremmedarbeiderene som bor i f.eks. Polen og jobber på verft i Norge har det. Det genererer barnetrygd, men selv der er friperioder ivaretatt. Men dere bor i Norge, forstår jeg? Det er noe mer her, og tror din strategi med ultimatum er rett. Enten kutte ut det tullet her, eller være ærlig på hva som egentlig ligger bak. 

Det ligger ingen mening i at dette skal være en løsning når det ikke engang er økonomisk gevinst. Du virker veldig oppegående, kom til bunns i dette. 

Takk for fin kommentar. Planen hans er at om x-antall år fremme i horisonten så skal han forfremmes og kunne gå ned i stilling med da samme lønn som han har nå i 100 %. Det er ikke tull, han mener virkelig at dette skal veie opp for noen år med nesten totalt fravær fra familien nå når tredje barnet blir født. Greien er jo at jeg kan ikke vente til dette eventuelt skjer, og han har på en måte ødelagt noe for meg mellom oss ved å ikke være til stede i livet når jeg virkelig trenger det som mest. Så jeg tror ikke dette kan repareres med mindre han ser lyset nå ganske umiddelbart.

Det er snakk om en ganske vanlig jobb i Norge, det er bare det at det er i en by på en helt annen kant av landet. Han vil nok etter hvert få fri en helg i måneden, men med reiseveien så vil dette aldri bli en hel helg hjemme slik man tenker på det. Det er bare ikke nok for meg. Jeg drømmer om en mann som faktisk har lyst til å være sammen med meg om så alle dager i uken resten av livet. Så det gir seg vel selv hva jeg bør gjøre, det er bare så fortvilende hele situasjonen, ts.

Anonymkode: 9884b...a07

[AnonymBruker]

Her er det bare å fordele verdier og komme seg videre. Det er ikke noe å lure på en gang.

Anonymkode: 4bcae...9f6

[AnonymBruker]

Her har ikke jeg lest over alt, men dette er noe som bør prates om i felles-skap. 
 

Selv ble jeg sammen med en som var borte halve året, valgte å få barn med han. Det ble slutt. Fikk meg ny kjæreste, etterhvert ble vi samboere. Til og med han spurte meg når han skulle søke jobb, om dette var noe jeg var komfortabel med siden det innebar mye reising. Her sa jeg ja, men det er for mine barn er ikke hans barn, og han må få følge drømmene sine.  
Hverdagen alene med barn er hektisk, men alt går. 

Om det her er drømmemannen, så finner dere ut av det. Er det faste dager han er borte på? Her kan min ha intensive uker med mye reising, men så kan han ende opp med å ha hjemme-kontor i 2 uker også. 
 

Anonymkode: 7daf3...38b