Svik fra partner

[AnonymBruker]

Snublefot62 skrev (2 minutter siden):

Jeg forstår ikke hvordan du godtar dette.

Ikke bare tok han en beslutning som påvirker deg og barna, uten å inkludere deg, men når du sier at dette ikke er greit så svarer han ikke?

Han har tatt et valg og det er åpenbart et liv uten deg og barna kun 20%. Vel. Da får han stå i det valget sitt.

Jeg godtar jo ikke dette, det er jo det som er hele saken? Ts.

Anonymkode: 9884b...a07

[Snublefot62]

AnonymBruker skrev (Akkurat nå):

Jeg godtar jo ikke dette, det er jo det som er hele saken? Ts.

Anonymkode: 9884b...a07

Så lenge hans valg får stå, og ting er som før hjemme, så godtar du det jo.

[Ny Bruker]

Tjener han mer på den nye jobben?

 

Tilby å flytte til der jobben hans er. Slik at dere er sammen hver dag.

[AnonymBruker]

LeonoraDorothea skrev (3 minutter siden):

Kan det være aktuelt å flytte dit jobben er?

Vil han da ha mulighet til et vanlig familieliv før og etter jobb de dagene han jobber?

 

Og uansett, terapi!

Det er ikke greit å ta en avgjørelse som påvirker familien i så stor grad, uten å ta partneren med på prosessen.

 

Hvis du velger å gå forstår jeg deg godt!

Vi har gått i terapi på familievernkontoret, men det strandet fordi fokuset var så «balansert» hvor vi skulle ramse opp hva den andre burde gjøre mer for deg osv osv og jeg fattet ikke hvordan jeg kunne gjøre mer for HAN når han bare dro fra meg og barna og forventer at JEG burde gi han mer omsorg og bla bla. Jeg ble helt satt ut. Hele poenget mitt var jo der at han legger en belastning på meg som jeg ikke klarer alene. Men jeg skjønner jo nå at alene er og blir jeg vel uansett, ts.

Anonymkode: 9884b...a07

[AnonymBruker]

Ulven skrev (5 minutter siden):

Jeg må nesten spørre hva slags reisejobb han har fått som gjør at han arbeider i helgene? Eller har han fri i helgene, men ikke kommer hjem pga reiseveien?

Det er en skiftjobb i en annen by. Så han rekker ikke hjem før han har minst to dager fri etter hverandre. Selskapet er ikke norsk, så han trenger visst ikke å måtte få fri i helgene, ts.

Anonymkode: 9884b...a07

[AnonymBruker]

Her kan det virke som det er en ubalanse mellom behov og forventninger. Med utgangspunkt i den informasjonen du deler her kan det virke som han legger mye av ansvaret på deg. Det er ikke ditt ansvar at dere skal bestå som ektepar, det er begge sitt. 

Det du kan prøve er å være så konkret som overhode mulig. Ta på deg «storjente-buksene», sett deg ved siden av han dere har tid til å prate og få frem: 

1. Hva er dine behov? Hva trenger du fra han fremover for at du skal følle deg sett, hørt, tatt vare på, for din egen helse og trygghet, og for å klare det livet dere nå entrer med tre barn. 

2. Spør han direkte om det er noe han kan gi deg. Hvis svaret er ja, få han til å fortelle deg HVORDAN han har tenkt å gi deg det. Dersom svaret hans ikke oppfyller dine behov, uttrykk del på nytt, gjenta at hans løsning ikke samsvarer med ditt behov. Deretter spør på nytt om han er sikker på at han kan gi deg det du trenger som menneske, mor osv. Ikke vik på ditt behov eller ta til takke med nå dårligere enn det du forventer. Du skal ikke ha dårlig samvittighet for å verken dele dine behov eller be om at han møter dem. Det samme gjelder selvfølgelig visa versa. 

3. Hvis du får en følelse på at han ikke kan det eller at han sier at han ikke klarer det. Da har du svaret ditt. Familie kommer fremfor ALT. Uansett hvor flink han er i jobben sin, eller kjenner på mestring, eller hva det måtte være. Jobben som far og ektemann varer livet ut. Og det er et valg han har tatt selv. 

Anonymkode: 891d1...79d

[AnonymBruker]

Hvordan tenker han å løse det når han må ha barna 50% av tiden?

Anonymkode: 5bfe5...d5d

[AnonymBruker]

Snublefot62 skrev (7 minutter siden):

Jeg hadde gjort det før fødsel. Det er absolutt ingen grunn til å vente mener jeg.

Det føles bare helt uoverkommelig, og ikke minst på vegne av barna. Kanskje jeg kan si at han får leie seg en annen leilighet så kan vi bytte på å være der når han har fri eller noe, i en periode. Takk for svar, ts.

Anonymkode: 9884b...a07

[AnonymBruker]

Snublefot62 skrev (6 minutter siden):

Så lenge hans valg får stå, og ting er som før hjemme, så godtar du det jo.

Men det blir jo ikke lettere for meg om jeg bare flytter ut? For det er det eneste alternativet mitt her? Ts.

Anonymkode: 9884b...a07

[AnonymBruker]

Ny Bruker skrev (7 minutter siden):

Tjener han mer på den nye jobben?

 

Tilby å flytte til der jobben hans er. Slik at dere er sammen hver dag.

Vi flyttet til byen vi bor i nå pga hans forrige skifte av jobb. Og nå har jeg fast jobb her, eldste går på skole her og barna har sitt liv her. Så jeg føler ikke det gagner barna i det hele tatt å flytte. Og plutselig finner han jo bare på noe annet igjen. Vi har heller ikke råd til å kjøpe hus i byen han jobber i nå, nå bor vi mer landlig. Og nei, han tjener ikke mer nå. Tror han tjener ca. 7-800.000 kr.

Anonymkode: 9884b...a07

[Snublefot62]

AnonymBruker skrev (Akkurat nå):

Det føles bare helt uoverkommelig, og ikke minst på vegne av barna. Kanskje jeg kan si at han får leie seg en annen leilighet så kan vi bytte på å være der når han har fri eller noe, i en periode. Takk for svar, ts.

Anonymkode: 9884b...a07

Så dere skal leie en leilighet som du bruker mandag og han bruker tirsdag, før du reiser hjem til barna og han reiser på jobb igjen i 5 dager? Hva vil du oppnå med det?

Realiteten er at han har tatt et valg som gjør at du står med ungene alene 5 av 7 dager i uka. Realiteten blir nok at du må ta store deler av jobben de 2 siste dagene og, om ikke hele jobben (siden han er sliten etter jobb).

AnonymBruker skrev (1 minutt siden):

Men det blir jo ikke lettere for meg om jeg bare flytter ut? For det er det eneste alternativet mitt her? Ts.

Anonymkode: 9884b...a07

I realiteten blir det sannsynligvis det. Dersom du har håp om å få avlasting de 2 dagene i uken han er hjemme i fra jobb så vil det irritere deg og tære på forholdet når det i realiteten aldri kommer til å skje. Da er det bedre å være 100% alene 100% av tiden, og kunne planlegge ut fra det.

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (6 minutter siden):

Hvordan tenker han å løse det når han må ha barna 50% av tiden?

Anonymkode: 5bfe5...d5d

Han kommer aldri til å ha barna 50 % av tiden, ts.

Anonymkode: 9884b...a07

[AnonymBruker]

Snublefot62 skrev (2 minutter siden):

Så dere skal leie en leilighet som du bruker mandag og han bruker tirsdag, før du reiser hjem til barna og han reiser på jobb igjen i 5 dager? Hva vil du oppnå med det?

Realiteten er at han har tatt et valg som gjør at du står med ungene alene 5 av 7 dager i uka. Realiteten blir nok at du må ta store deler av jobben de 2 siste dagene og, om ikke hele jobben (siden han er sliten etter jobb).

I realiteten blir det sannsynligvis det. Dersom du har håp om å få avlasting de 2 dagene i uken han er hjemme i fra jobb så vil det irritere deg og tære på forholdet når det i realiteten aldri kommer til å skje. Da er det bedre å være 100% alene 100% av tiden, og kunne planlegge ut fra det.

Det med leiligheten var bare en idé for å slippe å flytte og rive opp livet rett før en fødsel og ny baby kommer. Jeg skjønner jo at jeg blir alene med alt uansett, ja.

Og ja, du har nok rett. Jeg burde bare si til han at jeg er ferdig nå etter dette.

Anonymkode: 9884b...a07

[AnonymBruker]

Var det enighet om å få det tredje barnet, ts? 
Er han en rastløs mann som kjeder seg lett? Mulig adhd?

 

Anonymkode: fa6fe...4cc

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

 Han nekter å bytte jobb igjen og mener at dette skal gå helt fint.

 Jeg har tryglet og bedt om at han skal velge hva som helst annet for å være med oss, men han vil bare ha denne jobben.

Anonymkode: 9884b...a07

I realiteten har han umyndiggjort deg i forholdet. Han har bestemt at han skal ha definisjonsmakten i forholdet.

Han vil slik, da gjør han slik, uansett hvilke følger det får for deg og familien.

Han har bestemt at dette skal gå helt fint, men med det mener at han at det er han som skal ha det fint.

Med andre ord, han er ekstremt egoistisk, og har umyndiggjort deg totalt.

 

AnonymBruker skrev (16 minutter siden):

Ja jeg MÅ jo klare alt uten han, uansett. Vi snakket selvfølgelig om dette før vi fikk barn, men han mener at jeg klarer alt og da er det greit. Men jeg føler det bare som du sier, som et totalt svik og skulle heller ønske at han forlot meg for en annen eller hva som helst for dette er så vondt å stå i.

Anonymkode: 9884b...a07

Igjen - han mener, han har bestemt at du skal klare alt alene, og da er det bare det som gjelder.

Hva du mener om saken er uviktig for ham.

 

AnonymBruker skrev (17 minutter siden):

Reisejobb. Så han er helt borte fra oss som regel fra onsdag formiddag til mandag morgen. Noen ganger litt annerledes, men aldri hjemme når det er helg.

Anonymkode: 9884b...a07

Hvilken jobb er dette? Høres helt merkelig ut det opplegget der, og ikke egnet for en som snart er far til tre! På denne måten vil han jo knapt være en del av familien, vil knapt se egne barn.

 

 

Jeg tenker du vil greie deg bedre uten ham, for å leve med en partner som bryr seg så lite om deg, forholdet og familien, han vil bare gjøre at alt føles mange ganger tyngre. Uten ham slipper du det stresset han påfører deg emosjonelt ved å i realiteten ha meldt seg ut av familien.

Og fortsetter han å jobbe som han gjør etter at det er slutt mellom dere, så vil han knapt ha samvær med barna. Det kan være tøft på noen måter, samtidig gir det deg og ungene både stabilitet og forutsigbarhet. Siden han jobber så ugunstige tider som han gjør antar jeg han tjener godt, så da vil barna (du) også få et bra bidrag fra ham.

 

Om du tror det har noen hensikt, forsøk parterapi. Kan være greit å ha foreslått det, om ikke annet, for da kan han i det minste ikke påstå i ettertid at du ikke ville forsøke å jobbe med forholdet.

Snakk med ham, fortell ham at hvis dere skal fortsette å være sammen så må forholdet og familien fungere fint for dere begge. Det er faktisk ikke greit at han ikke tar deg med i beslutninger som i så stor grad påvirker hele familien og spesielt deg, og det er heller ikke greit at han bestemmer hva som fungerer "fint" for deg. Det er heller ikke greit at han ignorerer dine og barnas behov. Vil han så ikke være med i parterapi så har det vel svært liten hensikt å fortsette forholdet.

❤️

 

(Det har egentlig veldig lite å si for alt, men en mann som velger å være borte fem dager i uken, hver uke, og som er borte hele helgene i dette, det er en mann jeg nok ikke hadde stolt 100 % på var trofast. Spesielt siden han viser så lite interesse for dine opplevelser, tanker og følelser, og det at han heller ikke vil diskutere andre løsninger når du uttrykker at dette ikke fungerer for deg.)

Anonymkode: 61931...618

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 minutt siden):

Var det enighet om å få det tredje barnet, ts? 
Er han en rastløs mann som kjeder seg lett? Mulig adhd?

 

Anonymkode: fa6fe...4cc

Det var absolutt enighet om det, ja. Da jobbet han annen hver uke i byen vi bor i nå, kom hjem etter skiftene og hadde fri hver eneste lørdag. Da trivdes vi veldig med familielivet og drømte om hus og tre barn. Så vi kjøpte hus, jeg ble gravid igjen og så byttet han jobb. Han er absolutt ikke rastløs, hvis jeg skulle si noe som måtte det heller være naiv og selvsentrert. Han er ikke slem så klart, men valgene han tar blir jo «slemme» når han ikke evner å ta familielivet i betraktning, ts.

Anonymkode: 9884b...a07

[nordlending]

Har dessverre ikke noe nyttig å komme med, men kan ikke forstå hvordan partner kan tenke at dette er greit. Du skal måtte stå for alt fordi du klarer det? Hva hvis du ikke vil da? Det han har gjort er rett og slett egoistisk. 

Ja, det er kjipt med en jobb man ikke trives i, men når man har barn kan man ikke gjøre som man vil. 

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 minutter siden):

I realiteten har han umyndiggjort deg i forholdet. Han har bestemt at han skal ha definisjonsmakten i forholdet.

Han vil slik, da gjør han slik, uansett hvilke følger det får for deg og familien.

Han har bestemt at dette skal gå helt fint, men med det mener at han at det er han som skal ha det fint.

Med andre ord, han er ekstremt egoistisk, og har umyndiggjort deg totalt.

 

Igjen - han mener, han har bestemt at du skal klare alt alene, og da er det bare det som gjelder.

Hva du mener om saken er uviktig for ham.

 

Hvilken jobb er dette? Høres helt merkelig ut det opplegget der, og ikke egnet for en som snart er far til tre! På denne måten vil han jo knapt være en del av familien, vil knapt se egne barn.

 

 

Jeg tenker du vil greie deg bedre uten ham, for å leve med en partner som bryr seg så lite om deg, forholdet og familien, han vil bare gjøre at alt føles mange ganger tyngre. Uten ham slipper du det stresset han påfører deg emosjonelt ved å i realiteten ha meldt seg ut av familien.

Og fortsetter han å jobbe som han gjør etter at det er slutt mellom dere, så vil han knapt ha samvær med barna. Det kan være tøft på noen måter, samtidig gir det deg og ungene både stabilitet og forutsigbarhet. Siden han jobber så ugunstige tider som han gjør antar jeg han tjener godt, så da vil barna (du) også få et bra bidrag fra ham.

 

Om du tror det har noen hensikt, forsøk parterapi. Kan være greit å ha foreslått det, om ikke annet, for da kan han i det minste ikke påstå i ettertid at du ikke ville forsøke å jobbe med forholdet.

Snakk med ham, fortell ham at hvis dere skal fortsette å være sammen så må forholdet og familien fungere fint for dere begge. Det er faktisk ikke greit at han ikke tar deg med i beslutninger som i så stor grad påvirker hele familien og spesielt deg, og det er heller ikke greit at han bestemmer hva som fungerer "fint" for deg. Det er heller ikke greit at han ignorerer dine og barnas behov. Vil han så ikke være med i parterapi så har det vel svært liten hensikt å fortsette forholdet.

❤️

 

(Det har egentlig veldig lite å si for alt, men en mann som velger å være borte fem dager i uken, hver uke, og som er borte hele helgene i dette, det er en mann jeg nok ikke hadde stolt 100 % på var trofast. Spesielt siden han viser så lite interesse for dine opplevelser, tanker og følelser, og det at han heller ikke vil diskutere andre løsninger når du uttrykker at dette ikke fungerer for deg.)

Anonymkode: 61931...618

Ja du får sagt det, jeg føler meg skikkelig umyndiggjort. Det er en skiftjobb i en annen by og han må ha minst to dager fri for å rekke hjem til oss, derfor blir det slik. Han tjener «bare 7-800 k i året, så i mitt hodet er det alt for lite for at det skulle være verdt det. Spørsmålet er om det noen gang ville vært verdt det. Jeg tror ikke det. Om han er trofast eller ikke er egentlig ikke det som står i hodet på meg i det hele tatt, det er mer det at han har meldt seg ut og at jeg i så fall blir den slemme som ødelegger familien hvis jeg går. Og ingenting blir lettere for MEG uansett, så det føles som et helvetes rot hele greia. Takk for veldig fin og støttende kommentar, ts.

Anonymkode: 9884b...a07

[AnonymBruker]

Jeg svarte over her, ser nå at dere har forsøkt parterapi. Da er det nok ikke særlig håp mer.

Jeg ville snakket med ham, fortalt at dette ikke går lenger, for forholdet fungerer ikke lenger. Han har gjort det slik at du i realiteten er alene med å ta ansvar for familien og barna, og da vil det faktisk være mindre belastning å faktisk være alene, enn å gå med frustrasjon over en mann som har meldt seg ut og bort fra familien.

 

Jeg håper du har en nær venninne du kan snakke med. Hvis ikke, snakk med noen i kommunens lavterskeltilbud, helsestasjonen eller andre. Du trenger noen som ser deg i innspurten av svangerskapet og i barselperioden etterpå.

Ta vare på deg selv fremover! ❤️

Anonymkode: 61931...618

[Snublefot62]

AnonymBruker skrev (1 minutt siden):

Og ingenting blir lettere for MEG uansett, så det føles som et helvetes rot hele greia.

Anonymkode: 9884b...a07

Tvert i mot tror jeg det blir lettere for deg uten han, nesten uansett.

For enten så har du ungene 100%, og det er forutsigbart. Du kan legge planer ut fra det.

Eller så har han ungene deler av tiden etter et fastsatt avtale, og da har du helt fri.