Gå til innhold

Fremhevede innlegg

AnonymBruker
Skrevet

Har en kjærste med generalisert angst, vet han sliter mye i hverdagen. Vi har vært samboere i 3 år. Men plutselig har han å begynt å tenke negative tanker om meg, bekymrer seg om han er nok forelsket i meg,. At jeg gjør noen ting han ikke liker osv... 

Jeg har latt han ha angsten sin og prøvd etter beste evne å hjelpe og forstå, men nå er jeg blitt stygge ulven og den han tenker negativt/bekymret over egene følelser om... Han har sagt han vurderer å slå opp og at de tankene går opp å ned. Men det virker på bra dager feil å ville slå opp for han er jo glad i meg.

Nå vet jeg ikke hvordan jeg skal støtte eller være for allt jeg gjør virker galt, er evig hakking på det jeg gjør. Jeg vet i stressa situasjoner ender ofte med å gå utover meg hjemme. Har taklet det til nå, fordi jeg vet det er sykdommen og ikke han som gjør han slik. Men nå kjenner jeg på at det er urettferdig og godta hakking selv om han har en sykdom som skaper stress og uro hos han. 

Finnes det fler enten med generalisert angst som kan fortelle hvordan parforholdet fungerer med dette? 

Anonymkode: 3efde...6d2

  • Hjerte 2
Videoannonse
Annonse
AnonymBruker
Skrevet

Når min kjære blir sånn, trekker jeg meg litt unna og gjør mine ting. Jeg står ikke rundt ham og grubler på hva han vil. Sier at jeg ikke gidder hakking. Og så er jeg ikke bitter når han vender seg mot meg igjen. 

Anonymkode: 21db6...ea9

  • Hjerte 1
AnonymBruker
Skrevet

Dette har da ikke noe med angst å gjøre. Han er jo direkte ufin og slem, når han heller burde være glad for å ha denne støtten. Du er på god vei til å bli hans klagemur og dørmatte. Jeg ville sagt i fra, nok er nok. Er du så usikker, ok, da tar jeg valget for deg. 

Anonymkode: 48aa1...4c6

  • Liker 1
  • Nyttig 2
AnonymBruker
Skrevet

Jeg ble forlatt av min mann som har generalisert angst og kronisk sykdom. Han hadde begge disse tilstandene da vi møttes , men da vi fikk barn og småbarnslivet med nattevåk osv. slo inn, ble det for mye for ham. Han skyldte på meg for sin angst og stress og gikk for 1.5 år siden. Han skylder fortsatt på meg den dag i dag, selv om han bekrefter at det ikke er noe galt jeg gjør og at han fortsatt kan være stresset når jeg ikke er der. 

Angst er forferdelig for personen selv, men det er ganske uutholdeldig i lengden for partneren også..😕

Anonymkode: 63018...50f

  • Hjerte 1
AnonymBruker
Skrevet

Ville gjort det slutt selv, dette er bare å skylde på sykdommen.

Anonymkode: b5e1f...f11

AnonymBruker
Skrevet

Hei,

jeg føler så med deg og jeg føler med han. Generalisert angst er den vondeste angstypen og den vanskeligste og bli kvitt. Den ligger hele tiden på lur. Den krisemaksimerer, overtenker og bekymrer seg for så mye at den i perioder gjør deg handlingslammet,  redd og frustrert. Den minste ting kan eskalere og til slutt bli en stygg virkelighet i eget hode ( selvom det ikke stemmer med virkeligheten).
Pirket hans  og sinnet hans er et resultat av at han er plaget med et negativt tankekjør konstant. 
Det skal ikke du stå i for lenge. Og ikke han heller. 
 Jeg har tre barn og enestående kjæreste som også er pappa til barna mine, men jeg har også generalisert angst. Jeg plages av bekymringer som tar helt av i den grad at jeg blir syk av det og en krevende person å bo med.  Vi er heldige som har god økonomi, så vår løsning var å kjøpe en leilighet som jeg kan trekke meg tilbake i. Der henter jeg meg inn og sover bedre.
Jeg kan ikke fortsette å bombardere samboer med bekymringene mine, eller påvirke barna mine negativt. Det holder å være plaget med et evig tankekjør om ikke man skal toppe det med dårlig samvittighet hele tiden også. 
Som pårørende er dette utmattende over tid. Du skal ikke tåle det og det må gjøres grep. Han må få et ultimatum: gå i terapi (sjekk ut meta kongnitiv behandling) eller avslutte forholdet. 
Generalisert angst forsvinner ikke av seg selv, og framtiden gjør det ikke enklere hvis barn og mer ansvar er tiltenkt. Uten hjelp vil den generaliserte angsten eskalere, og du som pårørende vil sitte i mye destruktivt. 
Og hvis han går i terapi og du ikke ser bedring eller at han ikke gidder å gjøre en innsats bør han se etter andre behandlingsformer eller psykologer. 
lykke til💕

Anonymkode: 4b724...216

  • Hjerte 1

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Opprett en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
×
×
  • Opprett ny...