Hvorfor jobber folk i det offentlige?

[AnonymBruker]

Den fleksibiliteten jeg har i det offentlige (ikke kommune) tviler jeg på jeg ville fått i det private.  Den har vært nyttig med små barn. 

Anonymkode: e3cd7...870

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (13 minutter siden):

Hos oss er det egne folk som lever av og for teambuilding og sosialt samvær på fritiden 😅 skulle gjerne sett at de kuttet i det og ga mer lønn. 

Toppledere har ofte en annen virkelighetsoppfatning, ja. Jeg kan nesten se for meg det leserinnlegget selv om du ikke linker til det eller sier noe om hva det inneholder.

Anonymkode: 99328...610

Dette er trolig innlegget. 
https://www.bt.no/btmeninger/debatt/i/5ElGr6/jeg-jobber-bare-i-kommunen-jeg

Anonymkode: c70c9...239

[AnonymBruker]

Jobber i staten, og er så fornøyd. Har valgt bort størst mulig lønnsutvikling og mer hjemmekontor i det private i bytte mot:

- Stabil inntekt og trygg jobb

- Faglig utvikling og mulighet for videreutdanning, ekstra fag fra universitetet med betalte lesedager m.m. 

- Sommertid og betalt lunsjpause

- Trening i arbeidstiden

- Gunstig boliglån i SPK

- 2 ekstra omsorgsdager hvis man har 2 barn. Og betalt fri til planleggingsdager i barnehage, foreldresamtaler m.m.

- IA-bedrift, høy tillit. 

Hos oss får vi også betalt julebord, påskelunsj og sommerfest, julegave fra arbeidsgiver, frukt, kaffe og te, betalt lunsj i ny og ne (og alltid klassisk marsipankake når noe skal feires), seminar til utlandet annethvert år og lokalt i årene mellom. Har også en hellig dag med hjemmekontor i uken, og skulle gjerne hatt mer, men det er ikke viktig nok til å se seg om etter andre jobber. 

I småbarnsårene jeg er midt inne i nå har alt dette mye større verdi enn maks inntekt i en privat bedrift med overtidskultur og press om å delta på sosiale ting på kveld og helg. 

Anonymkode: 6f353...bf3

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (17 minutter siden):

Offentlig pensjonsordning som varer livet ut. Innskuddspensjon får du i 10 år.

Anonymkode: 11a2a...c0d

Men arbeidsgivers innskudd i det offentlige justeres bare opp med prisstigningen. Sammenlign det med innskuddspensjon fra privat arbeidsgiver, hvor pengene kan stå i aksjefond i 30-40 år, hvor man får enormt stor hjelp av rentes rente-effekten. Selv om pengene fordeles ut over ti år, kan man jo spare dette overskuddet til etter ti år - hvis man nå skulle leve så lenge. 
Her er det selvsagt snakk om arbeidsgiver med pensjonsordning på 7%, 2% innskudd blir elendig og dårligere enn offentlig. 
Poenget er at pensjonsordningen i det offentlige var god før - spesielt staten, med pensjon på 2/3 av sluttlønn ved full opptjening. Sånn er det ikke lenger! Anbefaler alle statlig ansatte å logge seg inn på spk.no og se selv hvor landet ligger. 

Anonymkode: 73de6...15a

[AnonymBruker]

Amossa skrev (30 minutter siden):

3.  Hjemmekontor er noe som har utviklet seg de siste årene, og spesielt etter pandemien.  Personlig misliker jeg hjemmekontor fordi jeg synes det er viktig at ansatte omgås på arbeidsplassen og at man treffes fysisk i møter o.l.  Er derfor ikke enig med deg i at det skulle være et gode.  Tvert i mot.  

Det er ikke dine kollegaer sin oppgave at du får dekket dine sosiale behov. Etter at åpne kontorlandskap ble normen på offentlige arbeidsplasser, har man ikke lenger muligheten til å skjerme seg for å få konsentrert seg med oppgaver.

Anonymkode: 66c8b...a0c

[NoaideBiehtar]

Jeg jobber i det offentlige fordi jeg er svært engasjert i fagfeltet jeg jobber i, og synes det er svært samfunnsrelevant og handler om hvordan vi skal møte fremtiden. Det er det nesten ingen private arbeidsgivere som kan tilby meg i denne landsdelen. Nesten alle relevante konsulentselskaper innenfor fagfeltet er på østlandet - og da ville det jo bare handlet om å jobbe i det private på vegne av det offentlige. 

For meg er det en utfordring at det ikke er mulig for meg å finne en like givende jobb i det private, fordi jeg egentlig gjerne skulle hatt høyere lønn, og fordi det private gir mer muligheter for å klatre i karrieren. I det offentlige må man i større grad søke ny jobb. Så det er en stor ulempe for meg, men faglig interesse veier mest for meg. 

Andre fordeler:

Jeg har 37.5 timers arbeidsuke inkludert betalt lunsj. Mannen min i det private har 40 timers uke. Jeg blir aldri forstyrret i lunsjen. 

Jeg har minst like mye tilgang på hjemmekontor som mannen min. 

Det er mindre byråkrati for meg enn for mannen min som jobber i et svært internasjonalt selskap. 

Jeg får avspasere time for time all reisetid på jobbreise. Mannen min i det private må ofre helger og alt på sine jobbreiser og får NULL kompensasjon. Han taper ca 4-5 helger i året. 

Jeg jobber med et bredt fagfelt, og er kun en trapp eller to unna å kunne sparre med en advokat, kommunelege, helsesykepleier, en rektor eller hva det skulle være. Jeg synes det er veldig spennende å jobbe så tverrfaglig. 

 

TS - private arbeidsgivere er enormt forskjellige, med ulike vilkår, og det gjelder i det offentlige også! Du kan ikke bare sammenligne privat vs offentlig. Det har selvfølgelig stor betydning om du jobber på et sykehjem eller i Finansdepartementet, og jobber du på et sykehjem så betyr det mye om du jobber i kommune A eller B. A kan ha betalt lunsj, B kan ikke. 

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (16 minutter siden):

Dette er trolig innlegget. 
https://www.bt.no/btmeninger/debatt/i/5ElGr6/jeg-jobber-bare-i-kommunen-jeg

Anonymkode: c70c9...239

Sitat

 

Jeg overhørte det på toget. To venninner satt foran meg og snakket om jobb. Den ene fortalte engasjert om noe hun holdt på med. Den andre svarte – med et lite skuldertrekk og lav stemme:

«Jeg jobber bare i kommunen, jeg ...»

Og jeg? Jeg ble sittende og vurdere et hardt, pedagogisk klaps i bakhodet. Ikke kjempehardt, altså – bare sånn at hun kunne våkne opp og innse at hun nettopp hadde snakket ned seg selv, yrket sitt, og en hel hær av fagfolk som holder velferdssamfunnet vårt i gang.

Hva faen. Har vi ikke kommet lenger?

Har vi virkelig sunket så dypt i prestasjonsboblen vår at folk må unnskylde seg for å jobbe i Nav, på sykehjem, i teknisk sektor, barnevernet, kommuneadvokaten eller hos digitaliseringsavdelingen?

 

Jeg jobber i staten, og kunne funnet på å komme med den samme slengbemerkningen. Hvorfor? Fordi selv om jeg mener jeg har en særdeles viktig jobb for samfunnet - jeg jobber nemlig i en tilsynsmyndighet - så har jeg aldri latt jobben definere meg, og jeg synes det er utrolig kjedelig å snakke med venner og familie om jobben min. Når jeg sier en setning eller to hva jeg jobber med, ser jeg som oftest spørsmålstegn i øynene deres. Jeg bruker tross alt 37,5 time i uken på jobb, og på å tenke på jobbting. Gjerne tenker man litt på jobb på fritiden sin også, selv om jeg er ganske flink til å legge det fra meg. I tillegg opplever jeg at mange i det private elsker å snakke om jobben sin, nettopp fordi de lar seg definere av jobben sin.

Så selv om denne kronikken kommer fra et godt steg, er det ikke rent umulig at forfatteren totalt misforstår hva han egentlig hører. 

Anonymkode: 66c8b...a0c

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (20 minutter siden):

Dette er trolig innlegget. 
https://www.bt.no/btmeninger/debatt/i/5ElGr6/jeg-jobber-bare-i-kommunen-jeg

Anonymkode: c70c9...239

Han der snakker i hvert fall opp sine ansatte, det er det ikke alle ledere som gjør. Men han vet jo ingenting om hvordan dama på toget og andre offentlig ansatte har det. Kanskje heller ikke alle hans egne, jeg har selv hatt sjefer som har vært helt overbevist om at vi hadde stor trivsel og godt arbeidsmiljø, og som blir helt satt ut når de ser resultatene av medarbeiderundersøkelsen. 

Jeg merket meg forøvrig setningen  jeg har limt inn under. For er det noe jeg virkelig forbinder med offentlig sektor så er det den strategiske endringsledelsen. For vi har hatt utallige konferanser med slike tema, men sjelden sett noe endring som resultat. Det er MYE New public management i det offentlige.

"At det gir høyere status å jobbe med «strategisk endringsledelse» enn å faktisk stå i endring, hver eneste dag, for å hjelpe de mest sårbare blant oss."

Anonymkode: 99328...610

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (4 timer siden):

Jeg byttet nylig jobb, fra privat konsulentselskap til rådgiver i en kommune. Jeg byttet delvis fordi dette var den eneste jobben ledig her, men jeg var interessert i å prøve å jobbe i det offentlige da jeg hadde hørt at det er litt mindre stress og press der. Jeg gikk ned flere hunde tusen i lønn selvsagt, det var forventet. Men det jeg ikke forventet var at jobben har mer eller mindre null fordeler og goder, for å kompensere mot lav lønn:

 1. Avdelingen min er underbemannet og underfinansiert, det er ikke nok mennesker på jobb til å få unna alle søknadene som kommer inn, og det er ikke penger til å få til noe som helst annet enn et absolutt minimum av lovpålagte arbeidsoppgaver. Alle henger etter hele tiden, alle er stresset, og de som slutter blir i blant ikke erstattet, så hver gang noen går ut blir det enda mer på oss andre.
Positive tiltak som byutviklingsprosjekter, grønne prosjekter og annet som kan komme byen til gode er det bare å glemme, de har ikke penger til å sende ansatte på kurs for å holde de faglig oppdatert en gang.
2. Det er heller ingen goder overhodet. Ikke betalt spisepause, ikke treningsmuligheter, ingen form for "kos" eller ekstraopplegg med sosialt samvær, mat og hygge, ingen teambuildingsarrangementer, ingen betalte abbonnementer... ingenting ekstra annet enn lønningen. Og lønningen er lav!
3. Hjemmekontor var noe jeg måtte nærmest krangle meg til. I de tre forrige jobbene jeg har hatt (alle i små-mellomstore private firma) har det vært en selvfølge å legge til rette for den enkelte arbeidstaker med hjemmekontor og eventuelle andre løsninger, slik at hverdagen blir mest mulig praktisk. Men her i kommunen virker det som om én dag med hjemmekontor i uka er et enormt privilegie som det er meningen jeg skal føle meg priviligert for å få innvilget?

Det merkelige er at sjefene her ser ut til å tro at denne kommunen er verdens beste sted å jobbe, og det hintes iblant til at vi alle må føle takknemlige for å få lov til å jobbe her.

De av oss som har jobbet i det private vet bedre, og mange har også sluttet etter kort tid, mens de ansatte som aldri har opplevd annet enn dette tar til takke med å bli behandlet som utbyttbare tannhjul i et maskineri. De står der med luen i hånda og takker for å få lov til å komme på jobb. Det erså trist å se på.

Så jeg lurer: Hvorfor velger folk å bli værende i offentlige rådgiverstillinger?

Anonymkode: 23017...332

Du trodde du kom til å få goder i det kommunale? 🙄 Da har du ikke fått med deg mye. Eneste goden er vel at pensjonsavtalen som regel er bedre. Bare å begynne å søke deg ny jobb igjen. Det offentlige skal bruke minst mulig penger så ingen goder og minst mulig folk. 

Anonymkode: aeddb...57c

[AnonymBruker]

Jeg arbeider i fylkeskommunen, og trives med å ha en uhyre variert pasientmasse å behandle. Som selvstendig næringsdrivende hadde jeg kun behandlet voksne.
 

Lønnen er selvsagt dårligere, men «frynsegodene» er at jeg ikke behøver å bekymre meg for lønn dersom jeg skulle bli langvarig syk. Da jeg hadde små barn gikk heller ikke deres sykdom ut over min lønn, slik som det gjorde som selvstendig næringsdrivende. Spisepausen er betalt fordi jeg skal være disponibel også i denne ved behov.

Anonymkode: 7a95f...ebf

[Amossa]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Det er ikke dine kollegaer sin oppgave at du får dekket dine sosiale behov. Etter at åpne kontorlandskap ble normen på offentlige arbeidsplasser, har man ikke lenger muligheten til å skjerme seg for å få konsentrert seg med oppgaver.

Anonymkode: 66c8b...a0c

Det skrev jeg ikke heller.  Jeg skrev at for meg er det viktig at ansatte omgås på arbeidsplassen og at man treffes fysisk i møter o.l.  
Det betyr at jeg synes det er enklere og mer effektivt å titte inn i kontordøren til mine kolleger når jeg har spørsmål, enn å kontakte dem via Teams eller lignende.  Synes også at fysiske møter er mindre stilistiske og fokusert på form enn nettmøter.  Det er ikke for ingenting at f.eks. styremøter i bedrifter som oftest foregår ved fysisk møte.  

[AnonymBruker]

Jeg jobber i et departement.

Vi sliter også, som de fleste i slike stillinger, med å få det til å gå rundt bemanningsmessig. Oppgavene er flere enn vi kan rekke over, og vi må prioritere tøft. Nå får vi hente inn flere, riktignok, så ting bedrer seg fra høsten av. Det der er neppe noe det private er helt forskånet for heller, men jeg er enig i at det er en utfordring at en del stillinger ikke erstattes uten noen særlig bedre begrunnelse enn innsparing.

Vi har fripass til å skrive overtid og reell mulighet til å avspasere både fleksitid og overtid. Vi velger fritt mellom overtid mot avspasering, dvs. at vi ved all overtid kan velge velger avspasering pluss 50% eller 100% timelønn utbetalt eller 150/200% overtidsbetalt. Det er en god del reising, stort sett helt frivillig, og mange dager der man gjør annet enn å sitte på kontoret. Lønnen er heller ingenting å klage på, hverken før eller etter overtiden (som jeg jo tross alt jobber for, det er ingen ren bonus).

Vi har to timer trening i arbeidstiden, betalt spisepause, dugelig og subsidiert kantine, avdelingsturer (ofte utenlands), dekket mobil og abonnement, en god del andre sosiale tiltak (fester, idrettsarrangementer) og i det hele tatt gode velferdstiltak. Seksjonen min har også egne opplegg iblant.

Vi kan sitte hjemme inntil to dager i uken, og vi trenger ingen begrunnelse for det. Det er en forutsetning at det lar seg forene med møter og oppgaver, noe jeg jo synes er helt rimelig. I praksis er det helt uproblematisk å ha mer enn to dager hjemme også, bare du forklarer hvorfor det er ønskelig. Og det trenger ikke være mer tungtveiende årsaker enn at man tenkte seg på hytta. Så opplever jeg at folk oppfører seg lojalt og skikkelig og faktisk jobber vel så godt under et såpass fleksibelt regime, da, ellers hadde det sikkert blitt endringer i praksis.

For min del ser i hvert fall jobbhverdagen i det offentlige ganske annerledes ut enn det TS skisserer. Nå er det et stykke fra departement til kommune, og forskjeller på både departementer og kommuner, men det er altså ikke like sørgelig i alle saksbehandlerstillinger i det offentlige som det TS opplever.

Anonymkode: 502ab...4e8

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (3 timer siden):

Han der snakker i hvert fall opp sine ansatte, det er det ikke alle ledere som gjør. Men han vet jo ingenting om hvordan dama på toget og andre offentlig ansatte har det. Kanskje heller ikke alle hans egne, jeg har selv hatt sjefer som har vært helt overbevist om at vi hadde stor trivsel og godt arbeidsmiljø, og som blir helt satt ut når de ser resultatene av medarbeiderundersøkelsen. 

Jeg merket meg forøvrig setningen  jeg har limt inn under. For er det noe jeg virkelig forbinder med offentlig sektor så er det den strategiske endringsledelsen. For vi har hatt utallige konferanser med slike tema, men sjelden sett noe endring som resultat. Det er MYE New public management i det offentlige.

"At det gir høyere status å jobbe med «strategisk endringsledelse» enn å faktisk stå i endring, hver eneste dag, for å hjelpe de mest sårbare blant oss."

Anonymkode: 99328...610

Jeg blir kvalm bare jeg hører uttrykket «strategisk endringsledelse». 🙄 Mvh offentlig ansatt 

Anonymkode: 73de6...15a

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (7 timer siden):

Jeg har blitt værende i offentlig jobb grunnet dårlig helse. Vil sannsynligvis bli ufør, har mye fravær. 

Da er jobbsikkerheten og ordningene ved uførhet verdt det. Selv om jeg hadde tjent noe bedre i tilsvarende stilling privat. 

Anonymkode: b3a47...4a4

Jeg er også der. Kunne tenke meg å søke meg til andre jobber, egentlig, men jeg er redd for å bli stående uten jobb hvis jeg mistrives og vil tilbake. 

MEN nå trives jeg egentlig veldig godt i jobben min. Det er bare det at kompetansen min er høyere enn det innholdet i jobben trenger. Så jeg har lyst på nye utfordringer, men tør ikke. 

Anonymkode: 95ad3...c40

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (10 timer siden):

Så jeg lurer: Hvorfor velger folk å bli værende i offentlige rådgiverstillinger?

Anonymkode: 23017...332

For min del. Fordi det lønnes bedre en de private i samme sektor. I tillegg er det svært få tilsvarende stillinger i privat sektor.

Anonymkode: dfb3a...5df

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (8 timer siden):

Jobber i staten, og er så fornøyd. Har valgt bort størst mulig lønnsutvikling og mer hjemmekontor i det private i bytte mot:

- Stabil inntekt og trygg jobb

- Faglig utvikling og mulighet for videreutdanning, ekstra fag fra universitetet med betalte lesedager m.m. 

- Sommertid og betalt lunsjpause

- Trening i arbeidstiden

- Gunstig boliglån i SPK

- 2 ekstra omsorgsdager hvis man har 2 barn. Og betalt fri til planleggingsdager i barnehage, foreldresamtaler m.m.

- IA-bedrift, høy tillit. 

Hos oss får vi også betalt julebord, påskelunsj og sommerfest, julegave fra arbeidsgiver, frukt, kaffe og te, betalt lunsj i ny og ne (og alltid klassisk marsipankake når noe skal feires), seminar til utlandet annethvert år og lokalt i årene mellom. Har også en hellig dag med hjemmekontor i uken, og skulle gjerne hatt mer, men det er ikke viktig nok til å se seg om etter andre jobber. 

I småbarnsårene jeg er midt inne i nå har alt dette mye større verdi enn maks inntekt i en privat bedrift med overtidskultur og press om å delta på sosiale ting på kveld og helg. 

Anonymkode: 6f353...bf3

Hvorfor skal du ha betalt lunsj pause? For på innlegget så virker det som du bare har en kontorjobb?

IA bør avskaffes, detver for mange som misbruker det systemet der.

Seminar til utlandet? Hvorfor kan ikke det tas lokalt?

Er det rart i at det offentlige omtrent ikke går fremover når man ser hva de sløser penger på.

Anonymkode: b1b89...f7e

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Hvorfor skal du ha betalt lunsj pause? For på innlegget så virker det som du bare har en kontorjobb?

IA bør avskaffes, detver for mange som misbruker det systemet der.

Seminar til utlandet? Hvorfor kan ikke det tas lokalt?

Er det rart i at det offentlige omtrent ikke går fremover når man ser hva de sløser penger på.

Anonymkode: b1b89...f7e

Når vi har betalt lunsjpause er vi jo tilgjengelige for arbeidsgiver hele tiden, da. Tar telefoner og slike ting. Og ofte snakker vi om jobben…

Jeg kan ellers forsikre deg om at på min arbeidsplass er det ingen seminarer til utlandet eller noe som helst, vi er bare fornøyde når vi ikke blir sagt opp. 🙈

Anonymkode: 73de6...15a

[Dyp pust]

TS, har du lest boka til André Mundal: De flinkeste slutter? Det er en god bok på den måten at den tar for seg akkurat det du setter fingeren på, hva er det med det offentlige og hvorfor fungerer det så dårlig. Eller kanskje, problematiserer og setter i gang tankene hos alle oss som enten jobber i det offentlige eller har jobba der. 

Anbefales på det varmeste. 

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (22 timer siden):

Så jeg lurer: Hvorfor velger folk å bli værende i offentlige rådgiverstillinger?

Det er en trygg og fin stilling, med høy flesibilitet mtp. arbeidsoppgaver og prioriteringer, og for min del en posisjon hvor jeg kan hjelpe særdeles mange. Jobber med både intern- og innbyggertjenester, og synes det rett og slett er gøy å lage noe nytt og nyttig som gjør andres oppgaver og liv enklere. Fleksitid, fem ukers ferie, hjemmekontor etter ønske. Hjemmekontor delfinansiert av jobben (utstyr) kunne nok kanskje vært fullfinansiert.

Lønnen er selvsagt ikke så høy som den kunne ha vært, men med rundt 800k i året og en alder som begynner å gi grå hår, så er jeg fornøyd jeg.

Anonymkode: ee661...10f

[AnonymBruker]

Dyp pust skrev (7 minutter siden):

TS, har du lest boka til André Mundal: De flinkeste slutter? Det er en god bok på den måten at den tar for seg akkurat det du setter fingeren på, hva er det med det offentlige og hvorfor fungerer det så dårlig. Eller kanskje, problematiserer og setter i gang tankene hos alle oss som enten jobber i det offentlige eller har jobba der. 

Anbefales på det varmeste. 

Som med bedrifter så fungerer det offentlige varierende. Husker ikke statistikk over hvor mange bedrifter som går dukken i løpet av de par første årene, men den er særdeles høy. En del offentlige virksomheter driver dårlig, men en del driver også godt, særlig mtp. økonomi.

Jeg sluttet etter over ti år i det private for å gå til det offentlige. Og joda, jeg er flink, flinkest i klassen til og med. Woho.

Anonymkode: ee661...10f