Hvordan få en mer robust tenåring?

[AnonymBruker]

Tenåringsjenta mi sliter med å stå opp for seg selv og sette grenser. Hun har vært slik siden hun var liten. 

Et eksempel nå nylig: Hun tør ikke si i fra til lærere når de en annen har ødelagt prosjektet hennes, og det ender med at hun får dårligere karakter. Så blir hun lei seg. For eksempel skulle de nå lage en knivskaft av tre. Tykkelsen skulle være x cm, de ble anbefalt av lærer å tegne den litt tykkere for så å sage rett tykkelse. En lærerstudent skulle skjære og den ble alt for tynn (de får ikke bruke maskinene selv) Nå er hun lei seg, for hun vet at de trekker henne i karakter. Jeg ber henne si i fra til læreren nå, tidlig i prosessen, at hun er klar over at den er for tynn, slik at hun ikke blir trukket i karakter. Men det tør hun 

Jeg kan selvfølgelig si i fra til lærer, men jeg kan ikke gjøre dette på alt! 

Det er slik på alle arenaer i livet hennes at hun ikke tør å stå opp for seg selv. Venner, faren, trening, skole osv. 

Vi snakker mye om det å settte grenser for seg selv og si i fra når noe føles urett, på tross av at det kan gi en ubehagelig følelse. Og jeg oppfordrer henne til å stå på sine meninger. Men jeg kommer til kort. 

Hva kan jeg gjøre for å hjelpe henne på veien til å tørre å stå opp for seg selv? 

Anonymkode: 20cf8...a93

[AnonymBruker]

Hva har du gjort tidligere når noe har skjedd og hun ikke har turt? 
 

Du må jo bare snakke med henne, og si at hun må si i fra selv, at du forstår kan være skummelt, men at om man ikke klarer å si i fra - så kan men heller ikke klage i etterkant. 
 

Man kan ikke tvinge henne selvsagt, og forhåpentligvis vil hun lære når hun gang på gang f.eks får dårligere karakterer enn nødvendig , fordi hun ikke sier i fra. Så vil hun lære. 

Anonymkode: 2a08d...441

[AnonymBruker]

Hvordan har en annen ødelagt? Var vell hun som tegnet den opp hvor studenten skulle sage? 
 

spør henne om de har mulighet for å få saget en ny om hun ikke tør å si ifra?

Anonymkode: c9055...07f

[AnonymBruker]

Sliter med det samme her...

Jeg hjelper ikke mye selv desverre for jeg blir så fortvilet. 

Har bestandig sagt at hun må sette grenser selv når hun har fått nok, svare tilbake, kjempe for det hun står på.

Allikevel er hun en pasifist.

 

Anonymkode: 3d0b9...ec4

[AnonymBruker]

Dette er og en av grunnene til jeg hatter spesielt i videregående at det har blitt så populært med gruppeoppgaver i så mange fag. Første året endte det ofte med at jenta her satt hver kveld med disse oppgavene og endte med å gjøre alt selv,fordi de andre på gruppa gadd ikke å gjøre noe, og hvis de gjorde noe så var det ofte så dårlig. Eller at de sa de hadde skrevet noe som ikke var de som hadde skrevet. De fjernet og ting i oppgavene . Til slutt så sa vi i fra på skolen da for at lærer skulle se hva hver enkelt hadde gjort skulle de skrive under på siden sitt navn, pluss at jenta her sendte og inn i egen hva ho hadde skrevet på oppgaven. Jenta her leverte da ofte inn det ho hadde skrevet inn til lærer 2 dager før oppgave skulle inn. Og lærer så sa at andre i gruppa redigerte ferdige sider som vår ungdom hadde skrevet og skrev sitt navn.

Ser og det at en del saboterer når de har hatt oppgaver på kjøkkenet på skolen,  ved å ha eks for mye salt i andre sine retter osv

Anonymkode: 8ca08...f21

[Snublefot62]

Hun må lære det, og bli trygg på seg selv. Og via tryggheten hun erfarer erfare at det er lov (og bra) å stå opp for seg selv.

Men hun lærer det ikke av å skylde på andre. Eller at du gjør dette for henne. Hvorfor fortsetter du med dette?

For eks så må hun jo si til lærerstudenten der og da at skal være så og så tykk, ikke vente til prosjektet skal innleveres og så skylde på lærerstudenten. Det du lærer henne med å støtte dette narrativet er at man fint utsetter ubehagelige situasjoner og så skylder man på andre når tiden er over - i stede for å ta tak i problemet med en gang og få det rett når det skal leveres inn.

[megda]

dere kan jo "act it out" hjemme først for å vise henne hvordan det gjøres også kan man diskutere hvordan man forventer at læreren reagerer, hva hun frykter skal skje og hvorfor dette er viktig å gjøre for seg selv.

Problemet for mange unge er at de projiserer hvordan x-person vil reagere basert på et eller et fåtall opplevelser der de selv opplevde en svært negativ emosjonell reaksjon i seg selv etter at de prøvde å stå opp for seg selv ofte mot jevnaldrene barn som har store problemer med selvregulering selv når de blir konfrontert av andre.

 

 

 

[AnonymBruker]

robuste barn er noe man bidrar til fra de er helt små, det er ikke mulig å lære robusthet som tenåring fordi grunnlaget alt er lagt mye tidligere. DA må man evt lære hvordan man håndterer følelsene sine og som tenåring når alt av hormoner spiller i mot deg er det veldig vrient. 

Anonymkode: 57a30...37d

[AnonymBruker]

megda skrev (2 timer siden):

dere kan jo "act it out" hjemme først for å vise henne hvordan det gjøres også kan man diskutere hvordan man forventer at læreren reagerer, hva hun frykter skal skje og hvorfor dette er viktig å gjøre for seg selv.

Problemet for mange unge er at de projiserer hvordan x-person vil reagere basert på et eller et fåtall opplevelser der de selv opplevde en svært negativ emosjonell reaksjon i seg selv etter at de prøvde å stå opp for seg selv ofte mot jevnaldrene barn som har store problemer med selvregulering selv når de blir konfrontert av andre.

 

 

 

Ut i fra dette innlegget så kan det gi veldig mening i hvordan tidligere opplevelser kan ha hatt en påvirkning. Hun har ikke lengre kontakt med sin far, som er rigid og veldig streng. Selv om hun har hatt lite til ingen kontakt med han de siste 3 årene, så har dette forholdet satt dype spor. Mye handler om at han har ment at hun skal adlyde han, og har ikke fått lov å ha egne meninger, selv om jeg har prøvd å jobbe med henne gjennom hele livet hennes. 

Hun er ellers godt likt av venner, er sosial, trives veldig godt på skolen og elsker sine fritidsaktiviteter. Hun er der at identiteten hennes bygges rundt fritidsaktiviteten og den er altoppslukende. 

Ts

Anonymkode: 20cf8...a93

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 timer siden):

robuste barn er noe man bidrar til fra de er helt små, det er ikke mulig å lære robusthet som tenåring fordi grunnlaget alt er lagt mye tidligere. DA må man evt lære hvordan man håndterer følelsene sine og som tenåring når alt av hormoner spiller i mot deg er det veldig vrient. 

Anonymkode: 57a30...37d

Ja, jeg var prøvd å jobbe med dette helt siden hun var liten. At hun skal sette grenser, si sin mening, ta ansvar, forstå at det er viktig selv om hun ikke får ønsket reaksjoner osv. 

Ts

Anonymkode: 20cf8...a93

[AnonymBruker]

Snublefot62 skrev (2 timer siden):

Hun må lære det, og bli trygg på seg selv. Og via tryggheten hun erfarer erfare at det er lov (og bra) å stå opp for seg selv.

Men hun lærer det ikke av å skylde på andre. Eller at du gjør dette for henne. Hvorfor fortsetter du med dette?

For eks så må hun jo si til lærerstudenten der og da at skal være så og så tykk, ikke vente til prosjektet skal innleveres og så skylde på lærerstudenten. Det du lærer henne med å støtte dette narrativet er at man fint utsetter ubehagelige situasjoner og så skylder man på andre når tiden er over - i stede for å ta tak i problemet med en gang og få det rett når det skal leveres inn.

Men det er jo dette jeg prøver på. Jeg kan ikke drive å ringe skolen for hver minste ting. Hun må lære seg å si o fra selv, når problemet oppstår, slik at hun får muligheten til å rette opp før det er "for sent". Jeg jobber med å få henne til å si i fra. Vi snakker om det hjemme og i bilen på vei til skolen, at hun skal gå til læreren og fortelle. Så går vi igjennom hva som er viktig for henne å få frem, og at det er dette hun skal si

Ts

 

Anonymkode: 20cf8...a93

[AnonymBruker]

På noen områder(situasjoner) i hjemmet har hun sikkert vist egne meninger, kanskje også litt motstand. Spill rollespill. Vis hun at det betydde noe det hun sa nå. Enten utelukkende respekter det hun sa, eller gå inn i en mildere variant av diskusjon, men på hennes premisser. 

Hun må få kjenne på at hun lykkes med å ta et blad fra munnen. Det kan foreldre hjelpe til med uten og analysere ungdommen ihjel. Hun blir bare eksponert ekstra for sitt mislykkenhet..

Anonymkode: ce29a...063

[AnonymBruker]

Snublefot62 skrev (3 timer siden):

Hun må lære det, og bli trygg på seg selv. Og via tryggheten hun erfarer erfare at det er lov (og bra) å stå opp for seg selv.

Men hun lærer det ikke av å skylde på andre. Eller at du gjør dette for henne. Hvorfor fortsetter du med dette?

For eks så må hun jo si til lærerstudenten der og da at skal være så og så tykk, ikke vente til prosjektet skal innleveres og så skylde på lærerstudenten. Det du lærer henne med å støtte dette narrativet er at man fint utsetter ubehagelige situasjoner og så skylder man på andre når tiden er over - i stede for å ta tak i problemet med en gang og få det rett når det skal leveres inn.

Du forteller om verktøy, resepter på konkrete situasjoner. Det hjelper ikke all verden når vedkommende ungdom ikke har tilstrekkelig selvtillit eller rent ut av tør å benytte de. Dette stikker sannsynlig såpass dypt at det blir for lettvint å si at "du må bare gjøre det, det og det.."

Anonymkode: ce29a...063

[Snublefot62]

AnonymBruker skrev (29 minutter siden):

Men det er jo dette jeg prøver på. Jeg kan ikke drive å ringe skolen for hver minste ting. Hun må lære seg å si o fra selv, når problemet oppstår, slik at hun får muligheten til å rette opp før det er "for sent". Jeg jobber med å få henne til å si i fra. Vi snakker om det hjemme og i bilen på vei til skolen, at hun skal gå til læreren og fortelle. Så går vi igjennom hva som er viktig for henne å få frem, og at det er dette hun skal si

Ts

 

Anonymkode: 20cf8...a93

Men du kan ikke gjøre dette for henne. Det vil bare underbygge problemet.

Jeg tror ikke dette er en enkel løsning her og en universal fiks på 1-2-3. Ut fra det jeg leser så hadde jeg ville tatt meg en prat med PPT tjenesten på skolen og prøvd å fått henne til å snakke med noen over tid om utfordringene og litt mer konkrete tips for henne.

Og selv om du er mora hennes så er det dessverre ikke sikkert at du er den beste eller rette til å hjelpe henne her.

[Snublefot62]

AnonymBruker skrev (6 minutter siden):

Du forteller om verktøy, resepter på konkrete situasjoner. Det hjelper ikke all verden når vedkommende ungdom ikke har tilstrekkelig selvtillit eller rent ut av tør å benytte de. Dette stikker sannsynlig såpass dypt at det blir for lettvint å si at "du må bare gjøre det, det og det.."

Anonymkode: ce29a...063

Jeg er klar over det. Og jeg tror at dette stikker dypere enn bare manglende evne til å stå opp for seg selv.

[AnonymBruker]

Idealet for mange foreldre er at barna deres er ekstrovert, det kommer man ikke unna. Dessverre. Men alle vil ikke ha den egenskapen uansett hvilken trylledrikk du serverer dem. Det vil kunne finnes egenskaper(gode) som den ekstroverte ikke innehar.Jeg kjenner ikke omtalte ungdom. Selv ikke etter en beskrivelse fra forelder. Men å nå frem er selvsagt utgangspunktet. Der finnes det ingen fasit. Vi er alle forskjellig. Både de som prøver å formidle og de som er mottakere.

Det letteste er å tro at ungdommen ønsker å bli tøff, og det kan være både bra eller dårlig. Det vil ikke bli alle som kommer dit. Men det finnes andre mekanismer å nå frem med enn å være himla tøff overfor omverdenen. I en tidlig ungdomstid kan dette bli en for kompleks situasjon å analysere og snakke mye om. Det kan fort bli en enda dårligere hverdag når den respektive ungdom ikke forstår dette. Man bør kanskje heller akseptere, verdsette ungdommen som den er. Og oppmuntre selvsagt.

Anonymkode: ce29a...063