Hva er grunnen til at dere skyver partneren unna?

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (På 1.4.2025 den 22.48):

Hva er grunnen til at dere skyver partneren unna når ting blir vanskelig?

Anonymkode: da026...e5e

Forsvare meg selv mot å bli såret, skuffet, forlatt, osv. 

Anonymkode: e04a0...38a

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (På 2.4.2025 den 0.50):

Les deg opp på tilknytningsstiler. Oppførselen TS snakker om er unnvikende/avoidant. Min kjæreste har unnvikende tilknytningsstil, og jeg unner ingen å ha en slik kjæreste. 

Anonymkode: 806e8...2ed

Samme her! Det kan være et sant helvete. Men veldig vanskelig å gå når man først har falt for dem og bygget et liv sammen.

Men, personen MÅ aktivt jobbe med det gjennom terapi og andre verktøy. Uten den egeninnsatsen er det faktisk kun et tapsprosjekt for TS og oss andre, og da lærer de aldri før man eventuelt går og de mister oss for godt. Selv dét er ikke nok for noen av dem å lære heller.

Anonymkode: 394eb...2fb

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (På 1.4.2025 den 22.57):

Motsatt. Han er 150% inkludert i alt i mitt liv. Han er den første jeg prater med når det gjelder positive ting eller heftige vonde ting jeg går igjennom.  Hvorfor har man en kjæreste om man skyver personen bort??

Det må isåfall være at du har en ræva mann som ikke ser deg for den du er. Min mann er min største trygghet.  Det er slik det skal være om man velger være 2!

Anonymkode: e9ef4...2e9

Kan du ta et kurs med kona mi? Skulle virkelig ønske hun hadde gjort som deg. Jeg kan på ingen måte skylde på andre enn meg selv, for hun har skjøvet meg vekk når det blir vanskelig, fra dag en. Vært sammen i 12 år - har alltid savnet det å kunne få være tryggheten. Det er faktisk utrolig vondt å ikke få den tilliten..

Anonymkode: d3f39...3b7

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (På 1.4.2025 den 22.48):

Hva er grunnen til at dere skyver partneren unna når ting blir vanskelig?

Anonymkode: da026...e5e

Fordi det er jævlig trangt når jeg skal forbi,derfor skyves partner unna.

Anonymkode: cd836...c87

[AnonymBruker]

100% egen dumhet. Jeg kan ikke forklare det engang. Jeg elsker mannen min og er forferdelig glad i familien min, men jeg trenger MYE tid i fred og ro. Jeg er sosial og livlig fordi jeg må i 90% av tilfellene, kun 10% fordi jeg har lyst. Det er utmattende og siden jeg ikke helt klarer å forklare dem rundt dette så trekker jeg meg unna mannen når det oppstår full kollaps. Jeg trenger i det store og hele ikke støtte utenfra. Jeg ordner opp i problemer og vanskelige tanker selv og har alltid gjort det, men jeg trenger da denne tiden for meg selv. Det er vanskelig for dem rundt, men jeg klarer ikke å snakke om ting mens jeg enda holder på å sortere tanker selv. Jeg forteller heller etterpå, når jeg har løst ting. 

Håpløst, men øver meg på bedring. Er ikke kald eller stygg mot mannen, bare litt ufokusert, men det er trist nok. 

Anonymkode: 49c34...ae0

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (På 1.4.2025 den 22.48):

Hva er grunnen til at dere skyver partneren unna når ting blir vanskelig?

Anonymkode: da026...e5e

Jeg vet ikke 100% av grunnen til at jeh gjør det, men delvis. Jeg lå først mange mnd i kuvøse, for så å vokse opp i omsorgssvikt hvor alle var for seg, snakket aldri om ting, og nesten ingen følelser ble vist, så jeg har alltid bare klart å være lei meg alene. Det kommer ut når jeg er sliten eller alene. Jeg øver meg på å tørre. Men foreløpig skjer det mest i terapi. Der gråter jeg mye haha. Jeg synes det er lettest å deale alene. Føler ikke at jeg plager noen eller at jeg er teit. Føler meg litt dust hvis jeg gråter ett sekund og glad i neste. Men i begravelser osv så gir jeg faen. Gråter åpenlyst men ikke sånn om personlige såre ting 

Anonymkode: 2f0df...754