Kollega som snakker hele tiden

[AnonymBruker]

Og jeg blir helt gal av henne. Hun snakker på inn og utpust, og er det noen andre som snakker så er hun parat til å avbryte og ta over. Hun kan relatere seg til alt og har alltid noe å melde. Møter med henne er slitsomt, uansett hvor tydelig møteleder er så klarer hun å overta ordet og forteller de lengste historiene. Hadde det hun snakket om vært relevant for jobben var det kanskje ikke så ille, men det er veldig mye snikskryt av seg selv. 
 

I dag hadde vi en liten diskusjon der vi ikke var helt enige, vi andre som deltok i diskusjonen/drøftingen hørte på hverandre, snakket på tur selv om vi ble engasjerte. Når hun ble med i diskusjonen snakket hun non-stop så ingen andre slapp til. Så var den gode drøftingen over.. 

Praten går ofte på gamle solskinnshistorier der hun gjorde noe bra..

Jeg vet ikke helt hva jeg lurer på, jeg er bare så frustrert over denne kollegaen som er en skikkelig energityv. Jeg skjønner egentlig at det ikke er håp for at hun forandrer seg, hun har vært sånn alle 15 årene vi har jobbet sammen, men nå synes jeg det bare blir verre. 
 

Når det går utover arbeidet til andre og trivselen, er det noe leder på arbeidsplassen bør ta tak i? Vi er mange som reagerer altså, det er ikke bare meg.

Anonymkode: 6375b...aa0

[AnonymBruker]

Dytte 🙈

Anonymkode: 6375b...aa0

[AnonymBruker]

Jobbet sammen med en sånn en, jeg bare gadd ikke og bry meg mer, detver litt dom en ghost, brutalt ja, men når vedkommende ikke greide og skjerpe seg, selv etter at jeg sa ifra gadd jeg ikke mer.

Anonymkode: 99bba...bb7

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (På 1.4.2025 den 22.16):

men nå synes jeg det bare blir verre. 

Selvfølgelig blir det bare verre når disse folkene blir eldre og eldre uten å ha blitt irettesatt for oppførselen sin. Da lærer de jo at dette fungerer, og gjør bare mer og mer av det. Jeg har en teori om at når man har bikket 45, så har de aller fleste truffet toppen av det intellektuelle (uten at det er spesielt intellektuelle mennesker å snakke om), og har en sakte regress mot atferd som barn og ungdommer har.

Du må nok bare skifte jobb, eller sette skapet på plass.

Anonymkode: 29ddb...d29

[AnonymBruker]

Motsatt problem her. Vi er 5 stk i ett team. En av de 4 andrehar sagt til leder at vi må jobbe med arbeidsmiljøet. Så vi hadde ett møte for å lufte dette. 3 stk er bomstille. Er mer opptatt av mobilen sin. Når leder spørr om de har noe å bidra med, så stirrer de bare tomt ut i luften . Så vi kom ingen vei 

Anonymkode: 118e2...6de

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (På 1.4.2025 den 22.16):

Og jeg blir helt gal av henne. Hun snakker på inn og utpust, og er det noen andre som snakker så er hun parat til å avbryte og ta over. Hun kan relatere seg til alt og har alltid noe å melde. Møter med henne er slitsomt, uansett hvor tydelig møteleder er så klarer hun å overta ordet og forteller de lengste historiene. Hadde det hun snakket om vært relevant for jobben var det kanskje ikke så ille, men det er veldig mye snikskryt av seg selv. 
 

I dag hadde vi en liten diskusjon der vi ikke var helt enige, vi andre som deltok i diskusjonen/drøftingen hørte på hverandre, snakket på tur selv om vi ble engasjerte. Når hun ble med i diskusjonen snakket hun non-stop så ingen andre slapp til. Så var den gode drøftingen over.. 

Praten går ofte på gamle solskinnshistorier der hun gjorde noe bra..

Jeg vet ikke helt hva jeg lurer på, jeg er bare så frustrert over denne kollegaen som er en skikkelig energityv. Jeg skjønner egentlig at det ikke er håp for at hun forandrer seg, hun har vært sånn alle 15 årene vi har jobbet sammen, men nå synes jeg det bare blir verre. 
 

Når det går utover arbeidet til andre og trivselen, er det noe leder på arbeidsplassen bør ta tak i? Vi er mange som reagerer altså, det er ikke bare meg.

Anonymkode: 6375b...aa0

Jeg syns du må forsøke å gjøre egne tiltak og forsøk før du går til ledelsen på dette. 

Anonymkode: f7ba1...b17

[AnonymBruker]

Dersom det er et praktisk problem i møter så er løsningen å grensesette, rent profesjonelt. Type «vi bruker for mye tid i møter, så fra nå av får alle (feks) 2 minutter til å presentere sitt arbeid, og så går vi videre» 

Og så avbrytes hun (og alle andre) etter 2 minutter. Og får ikke ordet igjen.

Dersom hun tar ordet fra deg (eller andre) er det godt innenfor normal høflighet å si «nå snakker jeg» eller «nå avbrøt du *Mia*» og så ta ordet tilbake fra henne. 

Det er også helt normalt høflig å la folk snakke og så ikke på noe vis respondere. Vi har en som liker si en del rare ting. Så når vi er lei han så lar vi det bare være stille 10-30 sekunder etter at han er ferdig, og så endrer vi tema, som om han aldri sa noe som helst. Han bruker da bare forlate lokalet. Trolig blir han litt furt, men det er ikke noe han kan si noe på. Det er helt normalt høflig å ignorere rare utsagn.

Anonymkode: 557b3...174

[AnonymBruker]

 

Anonymkode: f2b86...323

[Rotemor]

Jeg har hatt noen sånne kollegaer. Det enkleste og mest varige er å markere tydelig at det blir for mye.

Eksempelvis holde opp hånden og kreve øyekontakt og si med klare ord at «Unnskyld, men det blir for mye snakk. Jeg må konsentrere meg/tenke/hvile/jobbe/spise..

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (4 timer siden):

Dersom det er et praktisk problem i møter så er løsningen å grensesette, rent profesjonelt. Type «vi bruker for mye tid i møter, så fra nå av får alle (feks) 2 minutter til å presentere sitt arbeid, og så går vi videre» 

Og så avbrytes hun (og alle andre) etter 2 minutter. Og får ikke ordet igjen.

Dersom hun tar ordet fra deg (eller andre) er det godt innenfor normal høflighet å si «nå snakker jeg» eller «nå avbrøt du *Mia*» og så ta ordet tilbake fra henne. 

Det er også helt normalt høflig å la folk snakke og så ikke på noe vis respondere. Vi har en som liker si en del rare ting. Så når vi er lei han så lar vi det bare være stille 10-30 sekunder etter at han er ferdig, og så endrer vi tema, som om han aldri sa noe som helst. Han bruker da bare forlate lokalet. Trolig blir han litt furt, men det er ikke noe han kan si noe på. Det er helt normalt høflig å ignorere rare utsagn.

Anonymkode: 557b3...174

For noe tull. Det vil være hersketeknikk og maktmisbruk, og medføre en generell ukultur i møter der viktige ting ikke blir diskutert. 

Løsningen er å ta det opp med henne på en åpen og lydhør måte utenom. 

Anonymkode: 483f4...b51

[AnonymBruker]

Vi hadde en slik på jobben også, hun blandet seg i alle samtaler, både dem som handlet om jobb, og om det var personlige samtaler. Jeg ble mer og mer lei av det, for hun hadde aldri noe fornuftig å komme med, hun skulle bare være den som snakket. Hun visste best, hadde de beste/verste historiene, og hun manglet fullstendig sosiale antenner. 

Etterhvert begynte vi å avbryte henne ved å si feks at nå var det jeg/Kari som snakket, men heller ikke det hjalp, så jeg begynte med å bare gå midt i samtalen/monologen hennes.

Det var kanskje ikke rette måten å håndtere det på, men vi hadde virkelig prøvd alt annet. Det triste var at heller ikke da tok hun hintet, men bare fortsatte å snakke, gikk etter oss og la ut om det hun hadde lyst å snakke om.

Dette er i helsevesenet, der hun var helsefagarbeider, mens vi som diskuterte en case, eller noe, er sykepleiere. Ikke at det er galt å være helsefagarbeider, for all del, de trengs, men hun hadde meninger og "løsninger" om hvordan vi skulle løse div spl.oppgaver el, og hennes måter var langt ifra riktige, ofte var det skadelige og ineffektive løsninger. Uansett hvor mye vi forklarte gikk det ikke inn, hun var fullstendig inngrodd i egne løsninger og håndteringer. Så som sagt så begynte jeg bare å gå når hun kom pg begynte. 

Anonymkode: f1d56...cb3

[Grønnastar]

AnonymBruker skrev (5 timer siden):

For noe tull. Det vil være hersketeknikk og maktmisbruk, og medføre en generell ukultur i møter der viktige ting ikke blir diskutert. 

Løsningen er å ta det opp med henne på en åpen og lydhør måte utenom. 

Anonymkode: 483f4...b51

Hersketeknikk og maktmisbruk? Det som beskrives i innlegget du siterer er helt grunnleggende møtereglrr!