Ung student som ser mørkt på framtiden

[AnonymBruker]

Jeg stresser ekstremt for hva som skal skje med boligmarkedet. Det har jeg egentlig gjort hele livet, ettersom da jeg var mindre va skrekksenarioet at jeg ikke skulle få meg enebolig når jeg ble voksen (ikke spør hvorfor, hører jo hvor egoistisk tankegang det er!!). Nå innser jeg jo at bare det å få seg leilighet kan være umulig om 5-10 år. Jeg er student og vil egentlig flytte bort etter bacheloren for å ta master men ser jo at boligdrømmen kan bli enda fjernere siden jeg da må ta opp studielån. Føles så urettferdig, jeg vil så gjerne bosette meg her jeg har vokst opp etter endt studietid, men prisene er jo farlig høye. Og de vokser jo bare stadig. Hva skal skje med min generasjon, skal alle bo hjemme hos mor og far til de er 50? Og leieprisene er jo kjempehøye de også, så alle kan jo ikke leie heller. Jeg er redd, frustrert og lei meg. Føler jeg har rett til å bo her jeg har vokst opp. Får nok kjeft av mange for det faktum at det ikke er en menneskerett å eie bolig, men må bare få ut dette jeg ligger å kverner og bruker kjempemye av fritiden min til å stresse over. Lurer også på om noen andre kjenner på det samme? 

Anonymkode: 9e610...d51

[AnonymBruker]

Misunner ikke unge i dag nei. Kjøpte min første bolig i 2007. Og da var det helt overkommelig for de fleste. Men i dag? Nei…

Anonymkode: 5b8ae...ef2

[AnonymBruker]

Det er ingen som har rett til å kjøpe bolig et bestemt sted, uavhengig av om du har vokst opp der. Regner med du mener Oslo her. Men folk finner løsninger. Finner du en partner å kjøpe med, blir det mye enklere. Uansett er det ikke noen grunn til å ødelegge livet ditt nå med bekymringer. Jeg kjøpte ikke bolig før jeg var 30, og det var slett ikke i Oslo. Jeg er 44 nå, så du anser det sikkert som «lenge siden», men det var ikke sånn at det var enkelt før heller. Jeg  hadde ikke hatt råd til det da heller uten samboer (som tjente bedre enn meg). Mine foreldre hadde kun egen bolig fordi min mor var så heldig å arve den, ellers hadde de ikke hatt råd til å kjøpe. Da de flyttet sammen, hadde de ikke råd til møbler, så de bodde på gulvet i månedsvis mens de kjøpte ett og ett møbel etterhvert som de fikk lønn. 
Så slutt å «stresse ekstremt», det er det ingen grunn til. 

Anonymkode: 8bae6...a47

[AnonymBruker]

Legg fra deg bekymringene. Det vil ordne seg. Jobb godt og lev økonomisk så blir det bolig på deg også. Klem ♥️

Anonymkode: cbd48...69d

[newman01]

Begynn å spare til egenkapital, bo i studenthybel mens du studerer om du er heldig, ta en utdannelse som gir deg jobb med akseptabel lønn, og finn deg en kjæreste med tilsvarende utdanning og lønn du kan kjøpe bolig sammen med. Vipps så er leilighet i storbyen en realitet. Kanskje ikke en toppleilighet på Vinderen med privat takterrasse og underjordisk garasje med plass til to biler. 

Og jobb litt i studietiden. Litt slit, men det er fint å vise fremtidige arbeidsgivere at man kan sjonglere utdanning, fritid og arbeidstid på en bra måte. 

[AnonymBruker]

Jeg skjønner godt bekymringen din, det var mye lettere før, for 20 år siden kunne folk bygge hus på en inntekt, det er komplett umulig i dag, men prøv å legg den bort og konsentrer de om utdannelsen. Jobb godt, vær økonomisk. Egenkapitalen er på 10% nå, litt lettere å spare til den nå. 

Anonymkode: b3ab3...0d8

[newman01]

AnonymBruker skrev (6 minutter siden):

Jeg skjønner godt bekymringen din, det var mye lettere før, for 20 år siden kunne folk bygge hus på en inntekt, det er komplett umulig i dag, men prøv å legg den bort og konsentrer de om utdannelsen. Jobb godt, vær økonomisk. Egenkapitalen er på 10% nå, litt lettere å spare til den nå. 

Anonymkode: b3ab3...0d8

Kjenner meg ikke helt igjen i det kostnadsbildet... Kanskje sjefen i et statlig foretak muligens kunne det, men ikke for den vanlige personen i større byer. 

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (21 minutter siden):

Det er ingen som har rett til å kjøpe bolig et bestemt sted, uavhengig av om du har vokst opp der. Regner med du mener Oslo her. Men folk finner løsninger. Finner du en partner å kjøpe med, blir det mye enklere. Uansett er det ikke noen grunn til å ødelegge livet ditt nå med bekymringer. Jeg kjøpte ikke bolig før jeg var 30, og det var slett ikke i Oslo. Jeg er 44 nå, så du anser det sikkert som «lenge siden», men det var ikke sånn at det var enkelt før heller. Jeg  hadde ikke hatt råd til det da heller uten samboer (som tjente bedre enn meg). Mine foreldre hadde kun egen bolig fordi min mor var så heldig å arve den, ellers hadde de ikke hatt råd til å kjøpe. Da de flyttet sammen, hadde de ikke råd til møbler, så de bodde på gulvet i månedsvis mens de kjøpte ett og ett møbel etterhvert som de fikk lønn. 
Så slutt å «stresse ekstremt», det er det ingen grunn til. 

Anonymkode: 8bae6...a47

Det var enklere før jo. Prisstigning på bolig har vært mye mye høyere enn lønnsøkning. 

Anonymkode: 5b8ae...ef2

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Det er ingen som har rett til å kjøpe bolig et bestemt sted, uavhengig av om du har vokst opp der. Regner med du mener Oslo her. Men folk finner løsninger. Finner du en partner å kjøpe med, blir det mye enklere. Uansett er det ikke noen grunn til å ødelegge livet ditt nå med bekymringer. Jeg kjøpte ikke bolig før jeg var 30, og det var slett ikke i Oslo. Jeg er 44 nå, så du anser det sikkert som «lenge siden», men det var ikke sånn at det var enkelt før heller. Jeg  hadde ikke hatt råd til det da heller uten samboer (som tjente bedre enn meg). Mine foreldre hadde kun egen bolig fordi min mor var så heldig å arve den, ellers hadde de ikke hatt råd til å kjøpe. Da de flyttet sammen, hadde de ikke råd til møbler, så de bodde på gulvet i månedsvis mens de kjøpte ett og ett møbel etterhvert som de fikk lønn. 
Så slutt å «stresse ekstremt», det er det ingen grunn til. 

Anonymkode: 8bae6...a47

TS her, jeg er  ikke fra Oslo, jeg kommer fra et sted utenfor Stavanger, ikke en gang nærme Stavanger, men prisene stiger helt villt i hele fylket ser det ut som

Anonymkode: 9e610...d51

[AnonymBruker]

newman01 skrev (1 time siden):

Begynn å spare til egenkapital, bo i studenthybel mens du studerer om du er heldig, ta en utdannelse som gir deg jobb med akseptabel lønn, og finn deg en kjæreste med tilsvarende utdanning og lønn du kan kjøpe bolig sammen med. Vipps så er leilighet i storbyen en realitet. Kanskje ikke en toppleilighet på Vinderen med privat takterrasse og underjordisk garasje med plass til to biler. 

Og jobb litt i studietiden. Litt slit, men det er fint å vise fremtidige arbeidsgivere at man kan sjonglere utdanning, fritid og arbeidstid på en bra måte. 

Heihei, TS her, sparer så mye jeg kan, og jobber nå mens jeg bor hjemme. Tenker å søke studentbolig så tidlig så mulig, da drømmen er å studere noen få år i Oslo, før jeg kommer hjem igjen. Må nok ha deltidsjobb ja, de fleste jeg kjenner som studerer er helt avhengig av det. Det som stresser meg er at området jeg er fra har før pleid å være et helt alminneligt område, men boligmarkedet i hele regionen her jeg er fra øker som bare det. Men tusen takk for hyggelig svar!

Anonymkode: 9e610...d51

[AnonymBruker]

Hva utdanner du deg som? Dersom det er innen noe du kan jobbe med over internett, så ville jeg vurdert å flytte til et annet land hvor ting er litt lettere. Det gjorde jeg.

Anonymkode: f8829...6b4

[AnonymBruker]

newman01 skrev (8 timer siden):

Kjenner meg ikke helt igjen i det kostnadsbildet... Kanskje sjefen i et statlig foretak muligens kunne det, men ikke for den vanlige personen i større byer. 

I en middels by i Norge

 

Anonymkode: b3ab3...0d8

[AnonymBruker]

Arvingen her i huset har flere venner som ikke har begynt å studere enda. De bor hjemme og jobber masse og legger seg opp penger til de skal begynne å studere. Det betyr også at foreldrene er med på laget da. Nå de ikke trenger å ta opp særlig mye i studielån, så er det også enklere å få boliglån når de er ferdige. Arvingen hadde litt mye utferdstrang etter videregående, men hen skal muligens bo hjemme når masteren skrives, for å spare penger hen ellers hadde brukt på mat og hybel. 

Anonymkode: 32095...d42

[AnonymBruker]

Skjønner godt at du er bekymret, vil sende deg en god klem og be deg senke skuldrene. "Den tid, den sorg" er et nyttig uttrykk. Det hjelper deg veldig lite å kverne på dette nå, når det uansett er begrenset hva du kan gjøre med saken. Du bør ta master hvis det er det du vil. Ja, studielånet vil øke, men lønnsnivået og evt. muligheter i karrieren vil som oftest være tilsvarende høyere. Kanskje du kan kjøpe sammen med en venn til å begynne med. Kanskje du må kjøpe noe som ikke står øverst på ønskelista først, for å komme inn på markedet. Men det kommer helt sikkert til å ordne seg tilslutt ❤️

Anonymkode: 286d3...235