Ufør og fordeling av oppgaver i hjemmet.

[Carrot]

AnonymBruker skrev (9 timer siden):

Ang sokkene, la være å vrenge dem, la han gjøre det selv. 

Egentlig bør du bare la klærne hans ligge der han slenger dem ifra seg, så kan han vaske dem selv når han er tom for klær.

 

Anonymkode: 249c7...c1c

Dette er et godt råd tenker jeg, du sier fra om at fra nå tar du klær som har kommet i kruven til vask, det som slenges rundt blirliggende fordi det ikke er ditt ansvar å rydde etter en voksen mann, ei heller snu hans tøy osv. Det får han gjøre selv. Det må endringer til og du må være den endringen for egen del hvis du vil fortsette i denne relasjonen.

[AnonymBruker]

Hvem valgte hvem her, TS?

Anonymkode: c01db...e9a

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (6 timer siden):

Det er mange tråder angående uføre, partner og husarbeid. Jeg kan godt forstå at den som er på jobb 100% blir frustrert og lei over å komme hjem og måtte ta husarbeid og det er nok ofte fordi den friske ikke klarer helt å forstå at den som er hjemme kanskje ikke klarer alt hjemme, hver dag, pga sykdom som oftest ikke vises på utsiden, lettere å ha brudd i ei hand liksom. Går man sammen med syke mennesker hver dag, ser noen som ligger i sengen mye av dagen, det blir man faktisk deprimert av. Min mening er at uføre bør finne seg en ufør, de vil mye bedre forstå hverandre. 

Anonymkode: 0ad69...d4f

Du kan jo umulig mene det? Det er jo fullt mulig å finne seg en mann som evner å ha empati og forståelse for at man ikke klarer like mye hver dag. Men finner man seg en mannebaby som "hjelper til" hjemme i stedet for å ta sin del av barn og husarbeid, så ender man jo opp med en misfornøyd "mann" som blir sur og frustrert fordi huset ikke er tipp topp og middagen servert hver dag. Hva er neste kravet? Miniskjørt, nettingstrømper og høye hæler? 
 

 

Anonymkode: 40c69...002

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (7 timer siden):

Det er mange tråder angående uføre, partner og husarbeid. Jeg kan godt forstå at den som er på jobb 100% blir frustrert og lei over å komme hjem og måtte ta husarbeid og det er nok ofte fordi den friske ikke klarer helt å forstå at den som er hjemme kanskje ikke klarer alt hjemme, hver dag, pga sykdom som oftest ikke vises på utsiden, lettere å ha brudd i ei hand liksom. Går man sammen med syke mennesker hver dag, ser noen som ligger i sengen mye av dagen, det blir man faktisk deprimert av. Min mening er at uføre bør finne seg en ufør, de vil mye bedre forstå hverandre. 

Anonymkode: 0ad69...d4f

Jeg forstår veldig godt at min kreftsyke og uføretrygdede mann, ikke gjør 100% av alt husarbeid, mens jeg er på jobb. 

Anonymkode: 4a29c...cd0

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (3 timer siden):

Jeg forstår veldig godt at min kreftsyke og uføretrygdede mann, ikke gjør 100% av alt husarbeid, mens jeg er på jobb. 

Anonymkode: 4a29c...cd0

Nå var det vel en sykdom som ikke vises jeg snakket om, jeg som har mistet en søster i kreft synes dette svaret var vondt å lese, det viste så absolutt på utsiden at hun slet og hadde det vondt hver dag.

Anonymkode: 0ad69...d4f

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (11 minutter siden):

Nå var det vel en sykdom som ikke vises jeg snakket om, jeg som har mistet en søster i kreft synes dette svaret var vondt å lese, det viste så absolutt på utsiden at hun slet og hadde det vondt hver dag.

Anonymkode: 0ad69...d4f

Ingen ser at min mann har kreft. Bivirkningene etter behandling er helt usynlig for alle utenom for han og for meg. 

Det er mange former for kreft. Det er mange forskjellige bivirkninger. 

Veldig trist å høre at du mistet din søster til kreft. Det er forferdelig å se sine nærmeste lide, uten å kunne gjøre noe.

Vi er heldige, da min mann ikke vil dø av dette, men bivirkningene må han leve med resten av livet. Bivirkningene har gjort han ufør. En mann som elsket jobben sin. En mann som ikke hadde problemer med å ta sin del av husarbeidet etter jobb.

Alle som mottar uføretrygd er unike. De har alle sin helt unike historie. Noen har jobbet i mange, mange år, før de ble syke. Andre har ikke rukket å ta del i arbeidslivet.

Syns det er veldig trist når alle som har vært så uheldige, blir satt i en og samme bås. Jeg er helt uenig i at alle uføretrygdede bare burde være med hverandre. Syns det er en helt hårreisende ting å si høyt. 

 

Anonymkode: 4a29c...cd0

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (På 2.4.2025 den 0.45):

Er man frivillig hjemmebærende husmor som lever på mannen sin inntekt tenker jeg det er fair å ta nesten alt husarbeid. Da betaler jo han deg «lønn» for det, i form av å dekke alle utgiftene dine.

Er du ufør har du sin egen inntekt og betaler sannsynligvis din andel av utgiftene. I tillegg er du faktisk syk og ikke hans gratis hushjelp.

Hadde bedt den drittsekken ryke og reise til helvete.

Anonymkode: 8ff3c...971

Er vel like mange nyanser som det er forhold, men å be folk til å reise til helvete etter en sur kommentar gjør vel ikke situasjonen så mye bedre. Ville vel heller prøvd å funnet ut hvorfor det oppstår uenigheter, og løst det derifra.

Men ifølge deg så kan jeg visst regne kona som hushjelp siden jeg dekker alle utgiftene, hun er ufør, men like fullt så betaler jeg alle utgiftene. Jeg jobber mye og har således mulighet til å betale alt, men at jeg kan jobbe mye er jo også hennes forjeneste siden hun bidrar mer på hjemmebane og således tilrettelegger for at jeg kan jobbe mer. Så da kan vi vel si at vi begge tjener på ordningen. Men det er vel aldri snakk om å be hverandre dra til helvete på grunn av at arbeidsfordelingen i hjemmet ikke alltid er likt. 

Men det virker som at husarbeid er blitt nedgradert til noe ynkelig og nedverdigende, og at det ikke er selve arbeidsmengden som er problemet, men at selve arbeidet er nedverdigende. Husarbeid er viktig for et velfungerende hjem, og en god arena for barn og vokse opp, absolutt meningsfyllt arbeid som bør respekteres spør du meg. Så i vår situasjon så bidrar vi begge best der vi kan tilføre verdier til husholdet, og begge respekterer hverandres oppgaver. 

Anonymkode: 1b5d2...0a8