Barn som ringer på og vil hilse på katten, er jeg kjip som ofte sier nei?

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (På 1.4.2025 den 21.14):

Nei du er ikke kjip, men dessverre finnes det en del voksne som mener at alle som sier nei til barna deres er kjipe. Jeg har en pusefrøken som overhodet ikke er redd for buret eller å reise så hun er alltid med meg om jeg for eksempel skal på familie besøk etc. Vi kjører da tog og jeg plasserer buret hennes ved siden av meg og åpner opp luken i buret som er vendt mot meg. Og det at både voksne og barn er litt nysgjerrig på avstand når de forstår at det er en katt i buret er jeg vant med, men en gang når vi var på tur så var det noen unger som oppdaget frøkna og før jeg rakk å reagere var det et par unger som var på vei til å lene seg over buret for å titte inn. Jeg svarte da at jeg forstår at dere er nysgjerrige og kanskje vil kose med henne, men hun har ikke noe lyst til det nå og dere må også alltid huske å spørre før dere går bort til fremmede dyr. Ungene ble da litt snurte og gikk sin vei, men toppen 30 sekunder senere så kom de samme barna tilbake med to barn til og var på nytt på vei til å lene seg over for å titte inn i buret. Jeg gjentok da det samme litt høyere fordi jeg visste at foreldrene satt rett bak, men disse foreldrene reagerte overhodet ikke og jeg så at andre reisende som satt rundt oss og reagerte på dette. Og når vi da sto ved døra og var på vei av toget så står disse ungene med foreldrene ved siden av og sier at der er den katten vi ikke fikk lov til å hilse på. Og foreldrene responderer da med å si at ja jeg er helt enig i at det var slemt av den damen og ikke la dere få lov til å hilse på katten sin .

Anonymkode: 95685...4de

Hørtes ut som noen bortskjemte drittunger, og de foreldrene hadde jeg sagt akkurat hva jeg mener til.

Anonymkode: 13358...ae5

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (På 5.4.2025 den 10.04):

Nei, ikke kjip

 Du tar hensyn til katten din, et levende vesen. 🥰

Hvis katten skulle bli utrygg og angripe barna må den vel avlives? 

Med så mange nysgjerrige barn rundt ville jeg gjort katten til innekatt, og heller gått tur med den.

Anonymkode: d6763...7a6

Ja, en av grunnene til at jeg sier nei er jo også for å unngå at den angriper hvis den føler seg truet, for da kommer kanskje noen sinte foreldre til å kreve at jeg avliver den. Og så klart for å beskytte pus 😻 Selv om jeg noen ganger føler meg kjip så er katten min viktigere for meg en at nabobarna får viljen sin 😊

Anonymkode: 13358...ae5

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (På 5.4.2025 den 9.57):

Der jeg bodde før, så hadde jeg noen naboer hvor foreldrene oppfordret barna til å spørre om å få kose med mine katter, enda jeg fortalte de at mine katter ikke var leketøy og ikke trygge på barn....

Så jeg satt meg ned med barna, og viste de bilder av alle kattene på Dyrebeskyttelsen som trengte nytt hjem, som ikke hadde noe familie, og at hvis de fikk lov av foreldrene å få seg egne katter så skulle de tilogmed få alt det gamle utstyret mine ikke brukte mer... Så fortalte jeg dem masse argumenter de kunne bruke for å overtale foreldrene sine... Så sa jeg til foreldrene, slik at barna også hørte det, at siden de var så glade i dyr, så kunne jeg kjøre de til kattehuset hvor de kunne adoptere katter... Merkelig nok så sluttet de sende barna til meg når det resulterte i at barna begynte mase mer om egen pus... 🙄

Anonymkode: b839a...d01

Det var smart gjort av deg 😀👍

Anonymkode: 13358...ae5

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (5 timer siden):

Hørtes ut som noen bortskjemte drittunger, og de foreldrene hadde jeg sagt akkurat hva jeg mener til.

Anonymkode: 13358...ae5

Ja det kan du trygt si. Og jeg er ikke en person som er redd for å si ifra, men jeg følte meg ikke trygg på at disse foreldrene ikke ville begynne å lage en scene og siden jeg vet at frøkna mi  kan bli redd av sinte lot jeg være å si noe, men jeg satt øynene mine i den moren som kom med uttalelsen og jeg slapp ikke blikket før du så hun ble temmelig ukomfortabel og sprengrød i ansiktet. Og jeg registrerte at de også fikk en del stygge blikk fra andre på toget noe barna heller ikke kunne la være å registrere.

Anonymkode: 95685...4de

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (På 1.4.2025 den 14.52):

Ofte er det flere barn på en gang og da har jeg ofte sagt nei da katten min blir veldig stresset av at for mange skal hilse på han på en gang og da kan han klore og bite og det vil jeg unngå. Jeg har forklart og de fleste godtar det. Men en gang fikk jeg høre det av noen av foreldrene at det var dårlig gjort av meg å si nei. Jeg har heller ikke lyst til å ha mange barn på besøk som jeg ikke kjenner. Man vet aldri om andre voksne kan misforstå hvis de finner det ut. Barna har så klart sett at jeg har sittet på verandaen og de har sett at jeg har katt. Andre som har dyr og som er borti det samme? Hvordan løser dere det?

Er jeg kjip?

Anonymkode: 13358...ae5

Barn har godt av å lære grenser, ts. Og veldig, veldig mange barn lærer det ikke hjemme. Du er landsbyen barna trenger. Særlig de barna som tar et «nei» dårlig trenger å få nei. Og de barna som har foreldre som tåler «nei» dårlig? De går det ikke bra med her i livet. Sukk tungt, sørg over deres fremtid, men fortsett å si nei.
 

Takk for at du tar ansvar.  Fortsett å si nei hver eneste gang du så mye som mistenker at katten ikke vil. Og lær barna både at de må få kattens samtykke til å klappe den og hvordan de ber om det samtykket.

Anonymkode: d7547...9e3

[AnonymBruker]

Spesielt. Da vi fikk katt, så ville alle jentene i klassen komme på besøk, og det fikk de jo, etter tur.

Barn som trenger seg på naboen, er rart. Dvs, barn er barn. Men sært av foreldre å syte over at du ikke vil ha huset fullt av andres barn, når katten din attpåtil ikke har glede av dette.

Selvfølgelig kan du si nei til besøk, på en vennlig men bestemt måte. 

Anonymkode: d0864...77b