Barn som ringer på og vil hilse på katten, er jeg kjip som ofte sier nei?

[AnonymBruker]

Ofte er det flere barn på en gang og da har jeg ofte sagt nei da katten min blir veldig stresset av at for mange skal hilse på han på en gang og da kan han klore og bite og det vil jeg unngå. Jeg har forklart og de fleste godtar det. Men en gang fikk jeg høre det av noen av foreldrene at det var dårlig gjort av meg å si nei. Jeg har heller ikke lyst til å ha mange barn på besøk som jeg ikke kjenner. Man vet aldri om andre voksne kan misforstå hvis de finner det ut. Barna har så klart sett at jeg har sittet på verandaen og de har sett at jeg har katt. Andre som har dyr og som er borti det samme? Hvordan løser dere det?

Er jeg kjip?

Anonymkode: 13358...ae5

[AnonymBruker]

Du er overhodet ikke kjip. 

Jeg har barn selv, og jeg hadde aldri latt dem gjøre slikt med mindre jeg visste at eieren satte pris på å få besøk. 

Selvfølgelig er du ikke kjip om du ikke ønsker å ha fremmede unger på døren! Og selvfølgelig skal du ta kattens ve og vel som pri 1, over unger som vil kose katt!

 

Anonymkode: a0e81...3aa

[AnonymBruker]

Er katten ute noen ganger? Hvis ja, si de kan kose med den når den kommer ut. Hvis nei, si den er redd for barn.

Barn har godt av å lære at levende dyr ikke er leketøy.

Anonymkode: 7761a...d58

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (3 minutter siden):

katten min blir veldig stresset av at for mange skal hilse på han på en gang og da kan han klore og bite og det vil jeg unngå.

Anonymkode: 13358...ae5

katten din er ikke en leke, selvsagt gjør du det rette.

Anonymkode: dc988...b70

[mefe]

Nei d syns jeg absolutt ikke. Mine puser er ikke vant til barn og blir ofte redd når de er høyrøstet og gjør brå bevegelser. Her kommer de heldigvis ikke på døren men løper etter de når de ser de ute, men da løper mine avgårde for ungene er så voldsomme. Mine har katteluke.

[AnonymBruker]

Hæ, hvor ofte skjer dette egentlig?? Er det en helt særegen katt?

Anonymkode: 0edba...e91

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 minutter siden):

Er katten ute noen ganger? Hvis ja, si de kan kose med den når den kommer ut. Hvis nei, si den er redd for barn.

Barn har godt av å lære at levende dyr ikke er leketøy.

Anonymkode: 7761a...d58

Det er han 😊 Ja jeg kan jo si 😊

Ja, der nå de jo lære 😊

Anonymkode: 13358...ae5

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (Akkurat nå):

Hæ, hvor ofte skjer dette egentlig?? Er det en helt særegen katt?

Anonymkode: 0edba...e91

Skjer ganske ofte. Bor i et nabolag med husene veldig tett. Det kommer ofte noen å ringer på. Nei, han er en helt vanlig katt 😺

Anonymkode: 13358...ae5

[AnonymBruker]

Jeg vil heller ikke risikere at han går til angrep. For da er det garantert jeg som får skylden selv om noen av barna har vært hardhendt med han. Derfor tenker jeg det også er tryggest å si nei. Han blir jo stresset og da kan det fort bli til at han sier fra ved å bite og klore.

Anonymkode: 13358...ae5

[AnonymBruker]

Jeg lar aldri fremmede barn klappe hundene mine. Hadde heller ikke latt barn få kose med katten om jeg hadde katt. Gidder ikke å få barn på døra eller ved verandaen hele tiden. Sier man alltid nei, gir de opp til slutt.

Jeg skjønner at det føles litt ubehagelig å si nei, Ts. Man tenker jo at man må være snill og god med barn, og det er lett å føle at man er frekk om man ikke er behjelpelig. 

Men, du må prioritere katten din, ikke nabobarna. Etterhvert blir man vant med og si nei, og man føler seg ikke lenger ukomfortabel. 

Frasene jeg bruker når barn spør om å få klappe hundene mine er: "Beklager, de har ikke lyst på kos akkurat nå- hvorfor? De er opptatt med å lukte på bakken-" osv.

Eller

"Beklager, de synes det er litt skummelt med fremmede, så de liker bare å bli klappet av folk de kjenner veldig godt." 

Jeg har fortsatt ikke møtt på et barn som blir snurt av å få et nei. Vanligvis blir de stående og spør litt om hvorfor de ikke ønsker å bli klappet, hva de heter, om de er jenter eller gutter osv. Voksne kan derimot bli irriterte 😅

Neste gang de spør deg, kan du enkelt si at han ikke ønsker kos. Om de lurer på hvorfor, forteller du at han egentlig ikke er så veldig glad i kos og blir litt redd når mange vil kose med han. Derfor sier du nå nei til alle som spør om de får kose med han. 

Barn godtar som oftest det de blir fortalt.  Om noen av de voksne legger seg opp i det, gir du bestemt beskjed om at katten din er ikke en sirkuskatt. 

Anonymkode: fd9a9...b12

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (46 minutter siden):

Ofte er det flere barn på en gang og da har jeg ofte sagt nei da katten min blir veldig stresset av at for mange skal hilse på han på en gang og da kan han klore og bite og det vil jeg unngå. Jeg har forklart og de fleste godtar det. Men en gang fikk jeg høre det av noen av foreldrene at det var dårlig gjort av meg å si nei. Jeg har heller ikke lyst til å ha mange barn på besøk som jeg ikke kjenner. Man vet aldri om andre voksne kan misforstå hvis de finner det ut. Barna har så klart sett at jeg har sittet på verandaen og de har sett at jeg har katt. Andre som har dyr og som er borti det samme? Hvordan løser dere det?

Er jeg kjip?

Anonymkode: 13358...ae5

Jeg misliker når folk kommer bort til verandaen og begynner å klappe hunden fordi de "kjenner oss". Hva med å spørre?! 

Anonymkode: b398e...93e

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (27 minutter siden):

Jeg misliker når folk kommer bort til verandaen og begynner å klappe hunden fordi de "kjenner oss". Hva med å spørre?! 

Anonymkode: b398e...93e

Enig med deg! 

Anonymkode: 13358...ae5

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (27 minutter siden):

Jeg misliker når folk kommer bort til verandaen og begynner å klappe hunden fordi de "kjenner oss". Hva med å spørre?! 

Anonymkode: b398e...93e

 

AnonymBruker skrev (36 minutter siden):

Jeg lar aldri fremmede barn klappe hundene mine. Hadde heller ikke latt barn få kose med katten om jeg hadde katt. Gidder ikke å få barn på døra eller ved verandaen hele tiden. Sier man alltid nei, gir de opp til slutt.

Jeg skjønner at det føles litt ubehagelig å si nei, Ts. Man tenker jo at man må være snill og god med barn, og det er lett å føle at man er frekk om man ikke er behjelpelig. 

Men, du må prioritere katten din, ikke nabobarna. Etterhvert blir man vant med og si nei, og man føler seg ikke lenger ukomfortabel. 

Frasene jeg bruker når barn spør om å få klappe hundene mine er: "Beklager, de har ikke lyst på kos akkurat nå- hvorfor? De er opptatt med å lukte på bakken-" osv.

Eller

"Beklager, de synes det er litt skummelt med fremmede, så de liker bare å bli klappet av folk de kjenner veldig godt." 

Jeg har fortsatt ikke møtt på et barn som blir snurt av å få et nei. Vanligvis blir de stående og spør litt om hvorfor de ikke ønsker å bli klappet, hva de heter, om de er jenter eller gutter osv. Voksne kan derimot bli irriterte 😅

Neste gang de spør deg, kan du enkelt si at han ikke ønsker kos. Om de lurer på hvorfor, forteller du at han egentlig ikke er så veldig glad i kos og blir litt redd når mange vil kose med han. Derfor sier du nå nei til alle som spør om de får kose med han. 

Barn godtar som oftest det de blir fortalt.  Om noen av de voksne legger seg opp i det, gir du bestemt beskjed om at katten din er ikke en sirkuskatt. 

Anonymkode: fd9a9...b12

Takk for bra svar 🥰

Anonymkode: 13358...ae5

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Ofte er det flere barn på en gang og da har jeg ofte sagt nei da katten min blir veldig stresset av at for mange skal hilse på han på en gang og da kan han klore og bite og det vil jeg unngå.

Anonymkode: 13358...ae5

Neste gang kan du forklare at katten ikke ønsker besøk lengre.

Anonymkode: 70e47...d1e

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (6 timer siden):

Ofte er det flere barn på en gang og da har jeg ofte sagt nei da katten min blir veldig stresset av at for mange skal hilse på han på en gang og da kan han klore og bite og det vil jeg unngå. Jeg har forklart og de fleste godtar det. Men en gang fikk jeg høre det av noen av foreldrene at det var dårlig gjort av meg å si nei. Jeg har heller ikke lyst til å ha mange barn på besøk som jeg ikke kjenner. Man vet aldri om andre voksne kan misforstå hvis de finner det ut. Barna har så klart sett at jeg har sittet på verandaen og de har sett at jeg har katt. Andre som har dyr og som er borti det samme? Hvordan løser dere det?

Er jeg kjip?

Anonymkode: 13358...ae5

Nei du er ikke kjip, men dessverre finnes det en del voksne som mener at alle som sier nei til barna deres er kjipe. Jeg har en pusefrøken som overhodet ikke er redd for buret eller å reise så hun er alltid med meg om jeg for eksempel skal på familie besøk etc. Vi kjører da tog og jeg plasserer buret hennes ved siden av meg og åpner opp luken i buret som er vendt mot meg. Og det at både voksne og barn er litt nysgjerrig på avstand når de forstår at det er en katt i buret er jeg vant med, men en gang når vi var på tur så var det noen unger som oppdaget frøkna og før jeg rakk å reagere var det et par unger som var på vei til å lene seg over buret for å titte inn. Jeg svarte da at jeg forstår at dere er nysgjerrige og kanskje vil kose med henne, men hun har ikke noe lyst til det nå og dere må også alltid huske å spørre før dere går bort til fremmede dyr. Ungene ble da litt snurte og gikk sin vei, men toppen 30 sekunder senere så kom de samme barna tilbake med to barn til og var på nytt på vei til å lene seg over for å titte inn i buret. Jeg gjentok da det samme litt høyere fordi jeg visste at foreldrene satt rett bak, men disse foreldrene reagerte overhodet ikke og jeg så at andre reisende som satt rundt oss og reagerte på dette. Og når vi da sto ved døra og var på vei av toget så står disse ungene med foreldrene ved siden av og sier at der er den katten vi ikke fikk lov til å hilse på. Og foreldrene responderer da med å si at ja jeg er helt enig i at det var slemt av den damen og ikke la dere få lov til å hilse på katten sin .

Anonymkode: 95685...4de