Han er endelig forelsket...

[Gjest Gjest]

Hei!

Jeg traff en gutt i høst, og i desember ble vi sammen. Jeg ble betatt og bestemte meg for å satse ganske rask, men ble stadig skuffet over at han ikke viste så mye interesse og tok lite initiativ. Likevel, ble jeg forelsket og spurte om vi skulle kalle oss kjærester. Vi ble kjærester. Jeg håpet dette ville gjøre at han ville bli flinkere til å få meg til å føle meg spesiell etc, men det skjedde ikke. Følelsene mine begynte å dabbe av. Det var/er bedre de ukene han var flink til å holde kontakt, være god og ta initiativ. Så snart han var/er mindre interessert distanserte jeg meg fra han, og fikk tanker om å slå opp. Nå har det vær bra og dårlig (jeg har hatt tanker om å slå opp) så og si annenhver uke siden slutten av januar.

I går hadde vi en lang samtale om oss på fylla. Da sa han at han er forelsket i meg og at han tar forholdet seriøst... jeg fortalte som sant var at han ikke får meg til å føle meg spesiell for han og at jeg ikke føler at vi kjenner hverandre etc.

Følelsene mine har dabbet av og jeg vet ikke om jeg er forelsket lenger. Før han sa det han sa i går, så hadde jeg så og si bestemt meg for at jeg måtte slå opp fordi jeg tror jeg har det bedre uten han pga at jeg bruker så mye energi på forholdet og fordi jeg ikke tror han kan gi meg det jeg trenger.

Har noen av dere erfaring med dette??? Eller tanker om hva dere selv ville gjort i et slikt tilfelle???

[Flowery]

Høres ut som om ingen av dere er klar for noe forhold. Dere er fortsatt opptatt av "jakten". Når dere får det som dere vil, er det ikke spennende lenger.

[Gjest Gjest_trådstarter_*]

Det kan jo nevnes at jeg aldri har røpet tvilen og de negative tankene mine om oss for han før i går. Jeg har etterlyst mer initaitiv fra hans side tidligere, men han klarte ikke å gjøre noe med det i praksis selv om han sa han skulle bli flinkere til å ta initaitiv og være oppmerksom.

Det kan også nevnes at han har ikke har hatt kjærste før, mens jeg har "alltid" hatt kjæreste og egentlig hadde bestemt meg for å være singel en periode da jeg traff han. Vi er begge i midten av 20-årene.

[Gjest Gjest_Trådstarter_*]

Hei igjen!

Det jeg kanskje tenker på her er at han gir meg ikke det jeg trenger av bekreftelse og er ikke så flink til å få meg til å føle meg spesiell for han. Kommunikajsonsmønsteret hans er ulikt mitt og han er kanskje ikke like moden som meg.

Det jeg lurer på er om det er mulig å "lære han opp" til å behandle meg som "sin prinsesse"? Og kanskje til å snakke mer om følelser?

Eneste gangene vi har gode, mer meningsfulle og dype samtaler som gjør at vi blir bedre kjent med hverandre og følelsene for hverandre er, så og si, når vi/han har drukket. Ellers vrir han seg unna. Kjærestene jeg har hatt før har vært flinke til dette så det er ikke det at jeg har usannsynlige krav.

[Gjest GreenSky]

Det første som slår meg er: Kanskje dere har forskjellig "forholdsspråk" - altså i måten dere kommuniserer og viser hvordan dere bryr dere om hverandre. Og det andre jeg tenker at du har dårlig selvtillitt siden du trenger bekreftelser hele tiden. (ikke negativt ment)

[Nelle]

Hei igjen!

Det jeg kanskje tenker på her er at han gir meg ikke det jeg trenger av bekreftelse og er ikke så flink til å få meg til å føle meg spesiell for han. Kommunikajsonsmønsteret hans er ulikt mitt og han er kanskje ikke like moden som meg.

Det jeg lurer på er om det er mulig å "lære han opp" til å behandle meg som "sin prinsesse"? Og kanskje til å snakke mer om følelser?

Eneste gangene vi har gode, mer meningsfulle og dype samtaler som gjør at vi blir bedre kjent med hverandre og følelsene for hverandre er, så og si, når vi/han har drukket. Ellers vrir han seg unna. Kjærestene jeg har hatt før har vært flinke til dette så det er ikke det at jeg har usannsynlige krav.

←

Jeg reagerer på at du sier at han ikke gir deg bekreftelse, og at han ikke behandler deg som "sin prinsesse". Hvis du er i et forhold for å få bekreftelse (og for å bli behandlet som noens prinsesse), så kanskje det kan være lurt for deg å tenke litt igjennom hva forholdet egentlig betyr for deg?

For meg er det iallfall helt feil premisser å inngå et forhold på - at man søker bekreftelse og det å bli behandlet som noens prinsesse.