Sykepleiere som alltid klager på jobben? Er det virkelig så ille?

[AnonymBruker]

Hei, er 2 års sykepleierstudent ferdig med 3 praksisperioder nå.

Har til gode (bortsett fra første sykehjemspraksis) og være borti avdelinger med åpen mistrivsel og tydelig misnøye. I praksis på sykehus (vært i praksis på ullevaal og riksen) har arbeidsmiljøet virket veldig bra og støttende. Men når jeg leser på forum osv er det ekstremt mye misfornøyde sykepleiere virker det som. Har også en deltisjobb innenfor helse hvor jeg har til gode og oppleve at kollegaer klager over jobben. Har jeg hatt veldig flaks med praksisplasseringer eller er yrke virkelig så hatet av så mange som man av og til får intrtykk av gjennom media / forum?

Anonymkode: 638e0...b73

[AnonymBruker]

Noen må bare klage for å klage. Spesielt damer over 50.

Anonymkode: 53773...17e

[AnonymBruker]

De som klager mest er blant annet lærere, sykepleiere og barnehageansatte. Altså de som har yrker som "alle andre" tror er veldig enkle, men som de som har jobbet med det vet hvor tøff er. Paradoksalt trives også mange veldig godt i disse jobbene totalt sett. Det er veldig givende jobber der man kommer tett på mennesker og virkelig kan bety noe. Men av samme grunn er det også tøft, fordi du kan jobbe døgnet rundt uten at det blir nok, du får ikke betalt for å gjøre alt du burde, og det blir mye dårlig samvittighet og tårer og stressende situasjoner ingenting kan forberede deg nok på. Kollegaer er veldig viktige i slike jobber, og arbeidsmiljøene er ikke egentlig preget av klaging (bare i møter man opplever som uviktige). Så det kan være veldig godt arbeidsmiljø og glede over jobben, samtidig som man er utslitt av alt jobben krever som man ikke har tid til.

Anonymkode: 61fed...904

[AnonymBruker]

Jeg har vært så kalt travel nurse rundt i Norge, og vil si det er veldig forskjellig fra sted til sted. De stedene med en god ledelse og der arbeidet er sykepleie-relatert, altså der jeg ikke har jobba som en over-utdanna helsefagarbeider, det er flotte arbeidsplasser. God ledelse er alfa&omega. Jeg har nettopp bytta jobb der jeg jobba som helsefagarbeider/sykepleier, og jeg er rett og slett for gammel for det. Og jeg har klaga mye, og ikke hatt det bra i det hele tatt. Nå jobber jeg et sted der jeg er sykepleier, får bruke sykepleiefaglig utdannelse, der oppgavene mine er å gjøre prosedyrer som er typisk for sykepleiere og der hele arbeidsplassen er prega av fag, fag og fag. 

Jeg har sagt det før og jeg gjentar det til jeg går av med pensjon: Vi er altfor mange sykepleiere og altfor få helsefagarbeidere i Norge. Sykepleiere blir brukt som helsefagarbeidere i stedet for det vi er utdanna til. 

Så, ja, jeg tror du har hatt flaks, og at det er viktig at du velger deg arbeidssteder der du får lov til å være sykepleier. Lykke til, det er et fantastisk yrke. 

Anonymkode: ac263...837

[AnonymBruker]

Tror det avhenger veldig av arbeidsplassen egentlig. Jeg jobbet som sykepleier i to år på et sykehjem der jeg ble fullstendig utbrent, sykmeldt i ett år og omskolerte meg etterpå fordi jeg rett og slett ble uvel om jeg overhodet tenkte på å jobbe som sykepleier igjen. Uansett sted. 15 år etter snakket jeg med en kollega jeg hadde som jobbet på sykehjemmet i tre måneder før hun fant ut at det ikke var noe værende sted og rømte videre, som sa hun hadde tenkt på meg og hadde håpet jeg hadde det bra i dag, for hun var helt forskrekket over stedet. 

Men så finnes det jo heldigvis steder som drives bedre og der folk trives 😊

Anonymkode: 9d63b...375

[AnonymBruker]

Jeg har hørt moren min klage over sykepleieryrket så lenge jeg har levd - heldigvis er hun pensjonist nå. I utgangspunktet er hun ikke en klager, tvert imot, men jobben som sykepleier har tung for henne. Ikke pga selve arbeidsoppgavene eller pasientene, men pga stadige omrokkeringer, omorganiseringer og endringer på arbeidsplassen. I tillegg til at de alltid var underbemannet. Hun slet også med nattevaktpresset, som hun til slutt måtte sykemelde seg bort fra. Jeg skjønner ikke at hun orket å stå i jobben sin hele livet, men hun holdt ut til hun var 65.

Selv er jeg utdannet barnehagelærer, og etter å ha jobbet noen steder har jeg innsett at det yrket ikke er for meg. Ekstremt underbemannet, og jeg jobbet masse ubetalt ekstra hele tiden. I stedet for å fortsette i jobben og klage over den, sluttet jeg heller. Har forlatt yrket for lengst og kommer nok aldri tilbake. Kommer aldri til å stå i en jobb som jeg klager over. 

Anonymkode: 83500...be5

[AnonymBruker]

Det er vel helst Gerd på 50+ som klager i sykepleierstanden. 

Anonymkode: 57ac7...6e5

[AnonymBruker]

Det er en ond sirkel.  

Kjip turnus fører til flere sykemeldinger.  

Sykemeldinger fører til underbemanning.  

Underbemanning fører til endringer i turnus.  

Endringer i turnus fører til usikkerhet, og mindre kontinuitet i fritiden - altså en enda kjipere turnus, som igjen fører til utbrenthet.

Anonymkode: ea4b5...cdb

[AnonymBruker]

Ja.

Anonymkode: 0fb05...9da

[AnonymBruker]

Jobber med eldre, demens og aldri psyk. Arbeidsoppgaver, pasienter, kollegaer, sted, faciliteter osv er kjempe bra. Ledelsen ødelegger med sparing, utnyttelse av både faste og vikarer, dårlig turnus, ingen goder. Det blir vanskelig å sette pris på jobben om man føler seg som dritten under skoa.

Anonymkode: 6f323...4f1

[AnonymBruker]

Det spørs nok hvor du jobber. Og mentaliteten på de du jobber med..

Min forrige jobb var et h... på jord. Vi var aldri nok ansatte på jobb, vi gjorde ALT på avdelingen og ledelsen så ikke arbeidsbelastningen vår. Vi tok blodprøver, serverte mat, vasket rom, tørket støv, alt ansvar på medisinrommet, gjorde alt med søppelhåndtering osv osv. Fy som vi klaga høyt. Til alle som ville høre 😅 Jeg kunne ha ansvar for 18-20 pasienter, sammen med en hjelpepleier og en annen sykepleier. Det er klart det er for få hender da. Folk sykemeldte seg når de var slitne eller ønsket fri (jul, nyttår, 17mai, bursdager, ferier).... 

Jeg slutter der og jobber på et annet sykehus, hvor jeg trives mye bedre. Det er en ledelse som støtter oss, godt samarbeid innad på avdelingen og på tvers av avdelingene. Vi har egen farmasøyt på post, portører som hjelper oss med søppel, mat, senge-/pasienttransport. Vi har kanskje 4-5 pasienter hver. Vi skriver egen turnus og det er lettere å stå i turnus, når vi bestemmer selv hvordan den skal se ut. 

Det er skummelt at man snakker med yrket vårt på denne måten. Vi trenger flere ansatte og det hjelper ikke skremme de bort. 

Anonymkode: 165e3...2c1

[AnonymBruker]

Hvis en person begynner å klage, drar de ofte med seg 10 andre i slengen, til slutt er bare alt negativt!

Anonymkode: 8202c...263

[AnonymBruker]

Det kan være ganske ille. Selv på de store sykehusene finnes det intriger og maktspill - bare se til nyhetssaken om legene som måtte si opp på Riksen. Men det er ikke slik alle steder, og mye avhenger av miljøet på jobben. Hvis du trives med det faglige, prøv å finne et sted der du trives og kan først og fremst være sykepleier og holde med de sykepleiefaglige oppgavene. Framsnakk tydelig separasjon av arbeidsoppgaver og innovative løsninger til turnus. Jo flere av oss som gjør det, desto større sjanse er det for å tvinge frem positive endringer for yrket som helhet.

Anonymkode: 172e2...f67

[AnonymBruker]

Kommer mere an på hvor man jobber. Privat eller kommune. Hos oss flykter nå ansatte. Jeg jobber i kommune og drømmer meg bort. Men er dette her jeg kan. Blitt 55 år, så  må holde ut resten.

Anonymkode: fe834...048

[AnonymBruker]

Jeg liker veldig godt sykepleiejobben, alltid gledet meg til jobb, hatt gode kolleger og for det meste godt arbeidsmiljø. Likevel er det ikke til å komme unna at det er mye som tærer på, og det ser man ikke som student. Dårlig bemanning, ansatte som ikke virker men aldri blir strammet opp, dårlig turnus, mangel på utstyr, mangel på fagutvikling, ufattelig mye dårlig ledelse, lite verdsetting fra ledelse/arbeidsgiver, mistenksomhet når man sier fra om det som ikke virker, straff i form av dårligere turnus hvis man gir beskjed om noe ledelsen ikke liker, stadig fler oppgaver uten økning i bemanning, og ikke minst at det er blitt en aksept for at spesielt pårørende men også en del pasienter kan oppføre seg som rabiate villmenn uten at det får konsekvenser. Trusler, utskjelling, tafsing ect skal bare aksepteres. Men som student unngår man jo alt dette.

Anonymkode: 6dbec...7f7