Hvor godt likt er du av andre mennesker?

[AnonymBruker]

Trolltunge skrev (2 minutter siden):

Det er greit. Jeg forventet verre, men er det en ting jeg ikke tillater meg er det å være uærlig om ting det er ubehagelig å være ærlig om. Som dette temaet. 

Fordi jeg har opplevd diverse traumer gjennom livet, og mennesker som trigger dette ved å oppføre seg på måter som får det til å skrike "fare" i meg skremmer meg naturligvis. For eksempel aggressive mennesker, eller slike som er kalde/falske bak en maske. 

Jeg kan forstå at du kan bli skremt. Likevel så er det ingen unnskyldning, så da regner jeg med at det er mer som en forklaring. Det finnes andre måter å håndtere dette på. 

Jeg for min del er veldig oppgitt over mennesker som hverken kan, eller vil hjelpe seg selv. Mennesker jeg ser har det vondt som simpelthen nekter å ta imot en hånd når den blir tilbudt. Det gjør meg vondt. Så har jeg lært meg å innse at jeg kan ikke hjelpe noen som ikke vil ha min hjelp.

Jeg har veldig gode grunner til å skrive det jeg skriver, uten at jeg ønsker å utdype det videre. 

Anonymkode: 3f424...e30

[Trolltunge]

AnonymBruker skrev (2 timer siden):

Jeg kan forstå at du kan bli skremt. Likevel så er det ingen unnskyldning, så da regner jeg med at det er mer som en forklaring. Det finnes andre måter å håndtere dette på. 

Jeg for min del er veldig oppgitt over mennesker som hverken kan, eller vil hjelpe seg selv. Mennesker jeg ser har det vondt som simpelthen nekter å ta imot en hånd når den blir tilbudt. Det gjør meg vondt. Så har jeg lært meg å innse at jeg kan ikke hjelpe noen som ikke vil ha min hjelp.

Jeg har veldig gode grunner til å skrive det jeg skriver, uten at jeg ønsker å utdype det videre. 

Anonymkode: 3f424...e30

Det er mulig vi har så ulike erfaringer eller utgangspunktet at vi snakker forbi hverandre nå, for jeg skjønner ikke hvordan det du skriver er relevant for det jeg skriver. Dette handler ikke om å ikke hjelpe seg selv, men å gjøre akkurat det, ved å ha lært av erfaring hvem man bør holde seg langt unna. Ikke naivt tro at alle mennesker er gode på bunnen, men akseptere at noen ikke er gode mennesker, og at man derfor ikke skal gi dem noen sjanse, men bare styre unna. Mennesker jeg skyr er den typen, men jeg var tidligere naiv nok til å tenke at det var noe godt i alle, om man bare ga dem en sjanse til å vise det. 

Jeg både kan og vil hjelpe meg selv, blant annet ved å bare styre unna mennesker som ikke har godt å bidra med. Jeg synes også det er beste måten å håndtere slike på. Ikke la dem få plass i livet mitt. Jeg er ikke interessert i det. 

Endret onsdag kl 02:08 av Trolltunge

[AnonymBruker]

Blir ganske godt likt av mange. Tar ansvar og hjelper folk uten å være noen martyr. Tar også vare på meg selv. Kjenner meg selv og justerer det som trengs for kommunikasjon. Feks smiler jeg aktivt fordi jeg har naturlig resting bitch face, og vil ikke virke arrogant. Jeg kan også spøke på egne vegne når jeg er trøtt, har mensen ol. Er introvert OG sosial. Gøy å være med andre, men må lade opp aleine/med få personer. Takler å få kritikk.

Da jeg var ung ble jeg mobbet fordi jeg visstnok var både stygg og rar. Den gangen så jeg helt gjennomsnittlig ut. Men er flinkere til å kle meg i dag. Rar er jeg nok, men det er vi vel alle på vår måte? 😊 

Anonymkode: c2b2f...d2a

[Snok1]

I følge andre er jeg godt likt av alle. Jeg tror selv at jeg er godt likt av de fleste. Motsatt forsøker jeg å møte alle med vennlighet og like dem inntil de viser at de ikke fortjener å bli likt av meg. Dette skjer heldigvis sjelden. På jobb jobber jeg aktivt med å finne ting jeg liker hos en person jeg har mislikt lenge men som jeg MÅ samarbeide med. Til min overraskelse lykkes jeg godt med det. 
Til min overraskelse oppdager jeg at mange gjør antakelser om min personlighet som er veldig forvridd. Mange tror jeg er en mye mer spennende person enn jeg er. Jeg vil bare kose meg hjemme med de jeg elsker, ikke basehoppe i wingsuit i Tajikistan.
Jeg tar ut min indre kverulant på KG så han får hvile irl.

[AnonymBruker]

Folk som misliker meg, misliker meg veldig...de som misliker meg lager drama, og de ser at jeg ser det.

Og noen som VELDIG utadvendte og "effektive" blir stressa av at jeg er rolig og mer ettertenksom. 

Anonymkode: c2b2f...d2a

[AnonymBruker]

Trolltunge skrev (3 timer siden):

Det er mulig vi har så ulike erfaringer eller utgangspunktet at vi snakker forbi hverandre nå, for jeg skjønner ikke hvordan det du skriver er relevant for det jeg skriver. Dette handler ikke om å ikke hjelpe seg selv, men å gjøre akkurat det, ved å ha lært av erfaring hvem man bør holde seg langt unna. Ikke naivt tro at alle mennesker er gode på bunnen, men akseptere at noen ikke er gode mennesker, og at man derfor ikke skal gi dem noen sjanse, men bare styre unna. Mennesker jeg skyr er den typen, men jeg var tidligere naiv nok til å tenke at det var noe godt i alle, om man bare ga dem en sjanse til å vise det. 

Jeg både kan og vil hjelpe meg selv, blant annet ved å bare styre unna mennesker som ikke har godt å bidra med. Jeg synes også det er beste måten å håndtere slike på. Ikke la dem få plass i livet mitt. Jeg er ikke interessert i det. 

Så flott at du har mulighet til det. Mennesker er ulike. Det er jeg enig i. Selv prøver jeg å se det beste i alle uten å være naiv. Det er av og til en stor utfordring. De som får en plass i mitt liv, har stort sett gjort seg fortjent til det etter min mening.

Anonymkode: 3f424...e30

[AnonymBruker]

Ikke så veldig godt likt. Opplever at folk er vennlige og imøtekommende i starten og liker meg greit, men tar avstand og begynner å mislike meg når vi blir bedre kjent. Blir ofte misforstått og tillagt meninger og tanker jeg ikke har basert på ansiktsuttrykk og kroppsspråk. Mulig spektrumsdiagnose spiller inn her. 
 

Anonymkode: 77f75...642

[AnonymBruker]

Det kjennes kleint å skryte av seg selv, selv som anonym bruker på KG, men jeg er generelt veldig godt likt.

Det er kanskje litt overraskende, for jeg liker definitivt ikke alle, og er ikke overdrevent opptatt av å bli likt av alle heller.

Jeg heller også litt mot introvert, ikke som i at jeg er blyg, men som i at jeg trenger masse alenetid og dermed er jeg ikke en som er supersosial døgnet rundt.

Men jeg er jo omgjengelig og åpen, og jeg vil at andre skal ha det bra. 

Og så tror jeg det er noe i ærligheten min, og at jeg ikke tar meg selv så høytidelig, som mange responderer på. 

Anonymkode: c9db3...7e6

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (35 minutter siden):

Ikke så veldig godt likt. Opplever at folk er vennlige og imøtekommende i starten og liker meg greit, men tar avstand og begynner å mislike meg når vi blir bedre kjent. Blir ofte misforstått og tillagt meninger og tanker jeg ikke har basert på ansiktsuttrykk og kroppsspråk. Mulig spektrumsdiagnose spiller inn her. 
 

Anonymkode: 77f75...642

Kjipt når det går den veien, jeg opplever som regel det motsatte, at jeg blir bedre likt når folk blir kjent med meg. MEN, kjenner meg veldig godt igjen i det med ansiktsuttrykk og kroppsspråk. Det er mange som liker å tolke hva man mener istedenfor å høre hva man sier. Nesten en egen rase mennesker det der som beskylder en for å være negativ når en egentlig er i godt humør. Og da er det jo strengt tatt disse "tolkerne" som tenker negativt, uten at de ser det selv. 

Jeg kan faktisk oppleve å bli tolket negativt om jeg sier "fint vær i dag", fordi noen velger å tolke det ironisk. 

Anonymkode: b418a...9b3

[AnonymBruker]

De som kjenner meg liker meg veldig godt. De ser på meg som raus, omsorgsfull, morsom og en god venn. 
Dessverre har rikdom sin pris.  Mange rundt her tror de kjenner meg, og tror jeg er på en spesiell måte, mange er misunnelige etc

På grunn av mange «fordommer» er jeg veldig reservert overfor fremmede, og er kresen på hvem jeg bruker tiden med med.

Anonymkode: 5296e...159

[AnonymBruker]

Aner ikke, men har egentlig ingen nære venner. Er noen ganger invitert hjem til folk, men aldri meg alene.

Tror noen tolerer meg sånn ok, men ikke veldig godt likt. Stort sett alene, og trives egentlig med det

Anonymkode: 0a744...114

[AnonymBruker]

Jeg blir ikke likt. Jeg har ikke venner og kollegaer tenker aldri over å ta med meg når de samles for en kaffe borti gangen, for eksempel. Alle steder jeg har jobbet/gått på skole, så har "alle" sagt da jeg har sluttet "åh, vi må holde kontakten". Vel, jeg har prøvd.. Alt fra å sende mail før sosiale medier var en greie, til å sende snap eller ta kontakt på annen måte, men ingen svarer. Og det har de som sagt aldri gjort. Jobber sammen med ei som er veldig godt likt; hun har kontakt med alle hun har kommet i kontakt med hele livet, fra barneskole til folkehøgskole til første butikkjobb osv osv. Mange tusen venner på facebook osv. Vet ikke helt hva som er annerledes med henne, for når man har henne på tomannshånd er hun ikke akkurat noen engel, men baksnakker og er skikkelig bitch. Men hun er vel flinkere til å skjule sitt sanne jeg, da, kanskje... Hun har i hvert fall full kalender hele uka hele året, blir bedt til folk andre steder i landet og i utlandet som hun har møtt i løpet av livet. Er ALLTID inkludert hvis noen skal ta en kaffe på jobb osv. Jeg misunner henne ikke den fulle kalenderen, men det hadde vært ålreit å i hvert fall ha kontakt med NOEN av de man har møtt i løpet av sitt 40 årige liv...

Anonymkode: 30310...d95

[AnonymBruker]

Jeg får inntrykk av at jeg er godt likt, men har samtidig en følelse av at jeg jevnt over er mislikt eller ikke fremstår som et godt menneske.

Har nok noe med at jeg gikk hele barndommen og ungdomstiden og var ganske annerledes enn andre på interesser, opplevde å sjelden få nære venner, og har i dag et veldig lite sosialt nettverk. Jobber i butikk og hvis noen kunder ikke er fornøyde, tar jeg ofte meg selv i å tenke om det var min feil, at jeg burde gjort noe annerledes, eller om jeg ikke gjorde det godt nok for kunden. Så selv om jeg har gode nære relasjoner, er det alltid noe som ligger der og styrker opp følelsen om at jeg ikke er godt likt.

Anonymkode: aa990...1fa

[Trolltunge]

AnonymBruker skrev (5 timer siden):

Så flott at du har mulighet til det. Mennesker er ulike. Det er jeg enig i. Selv prøver jeg å se det beste i alle uten å være naiv. Det er av og til en stor utfordring. De som får en plass i mitt liv, har stort sett gjort seg fortjent til det etter min mening.

Anonymkode: 3f424...e30

Da er vi ikke så ulike i det. 

[Diskulis]

Sånn midt på treet vil jeg si. Er godt likt på jobb og blir meget sjelden uvenn med noen. Går overens med nesten alle. Skaper ingen drama i familie/venneflokk. Opplever at folk åpner seg for meg overraskende fort. Har maange ganger fått kommentar ala «skjønner ikke hvorfor jeg deler dette med deg, det er egentlig noe jeg holder privat». Virker som jeg utstråler at jeg kan stoles på. Og det kan jeg da, det skal sies. Veldig lojal og holder ord.

Men samtidig er jeg introvert, misliker smalltalk, er dårlig på å drive samtaler, er under normalen mtp empati/interesse for andre. Og har null pokerfjes hvis jeg kjeder meg eller blir sur/støtt/misfornøyd over noe. Så er ikke den enkleste å holde en samtale med alltid 🤭

[AnonymBruker]

De fleste liker meg. Jeg er veldig ærlig, rett frem og åpen. Folk åpner seg lett for meg.

Jeg er ironisk nok introvert. Jeg kan kose meg med litt sosialt innimellom, men kan fint la det gå mnd i mellom å møte venner.

Har nok med meg selv, mann og 3 barn.

Anonymkode: d385c...c5a

[AnonymBruker]

Er introvert. Hater å treffe nye mennesker, fordi jeg hater blikjentfasen med smalltalk. Da kan jeg virke kald. Men opplever ofte at folk har en trygghet i meg, fordi jeg ikke gjør noe ut av at folk er direkt. 

Men jeg har klare grenser. Noen klikker jeg ikke med, og da kan jeg virke flat. Og jeg kan nok irritere mange ved at jeg ikke blir lett imponert. På en annen side, viser jeg lett hvor ekte glad jeg er på andres vegne når det går de godt. 

Så derfor så tror jeg at de som liker meg, like meg på ekte, uansett om det er kollegaer, venner eller bekjente.

 

 

 

Anonymkode: 71ef6...2d3

[AnonymBruker]

Diskulis skrev (7 timer siden):

Sånn midt på treet vil jeg si. Er godt likt på jobb og blir meget sjelden uvenn med noen. Går overens med nesten alle. Skaper ingen drama i familie/venneflokk. Opplever at folk åpner seg for meg overraskende fort. Har maange ganger fått kommentar ala «skjønner ikke hvorfor jeg deler dette med deg, det er egentlig noe jeg holder privat». Virker som jeg utstråler at jeg kan stoles på. Og det kan jeg da, det skal sies. Veldig lojal og holder ord.

Men samtidig er jeg introvert, misliker smalltalk, er dårlig på å drive samtaler, er under normalen mtp empati/interesse for andre. Og har null pokerfjes hvis jeg kjeder meg eller blir sur/støtt/misfornøyd over noe. Så er ikke den enkleste å holde en samtale med alltid 🤭

Du er ihvertfall ærlig 😂 Må alle være like da?

Anonymkode: 3f424...e30

[AnonymBruker]

Jeg sliter med dopamin og derfor oppfatter folk meg ofte som stille og tilbaketrukket. De vet ikke helt hvor de har meg.
 

Men når jeg først er glad opplever jeg at folk finner meg veldig interessant. 

Anonymkode: 11a5a...3de