Hvordan skal jeg fikse dette? Mestrer egentlig ikke livet

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (8 timer siden):

Opplever du at det er periodevis følelsene og tankene kommer? At du plutselig har en fin uke og så skjer det et eller annet med hodet? 
 

du kan ta å sjekke opp pmdd. Ikke så uvanlig å få etter man har født barn. Hele hormonsystemet blir jo fucka i tre år fra egget fester seg til to år etter fødsel

Anonymkode: 19713...ef9

Det er lenge siden jeg fødte, over 10 år, men ja, er selvfølgelig klar over egen syklus, men mulig den forverrer seg med alderen. Forsøker å ta hensyn til den/det mtp. belastning (jobb, trening, fritid) 

frivis skrev (8 timer siden):

Jeg vet trolig grunnen til dette, men å forklare det vil potensielt virke mot sin hensikt. Så er svært forsikt med å legge noe fasit frem. Eneste jeg vil gi fra meg her er at "den som leter, finner". Ønsket ditt om å gjøre noe med de underliggende problemene må være større enn brannslukkingen og symptombehandlingen som de aller fleste driver med.

Jeg har selv brukt omtrene hele døgnet, 12-18timer hver dag, i flere år på å dykke ned for å finne ut hva som er hva. Nå har jeg funnet løsningen. Dette må du finne ut selv, fordi uansett hva jeg sier, så vil du ikke være klar til å forstå det før du nettopp er klar for det.

Noe kryptisk dette, og mulig jeg burde dykke dypere i eget sinn for å finne hva det er som rører seg, men hvem har 12 timer om dagen over flere år til å drive med selvransakelse? Jeg kan ikke kaste alt jeg har i hendene, forlate båten og dra til india og praktisere munkelivet. 

AnonymBruker skrev (17 timer siden):

Kjenner meg veldig igjen. Tror det er nettopp det at du lever med en maske, og føler du må gjøre det for å oppretteholde drømmen og fasaden.

Lag litt faen. Prøv å kom i kontakt med noen litt mørkere sider av deg selv. Sier ikke du skal prøve dop eller være utro, men kanskje en kul ny hobby, nye venner, jobb eller lignende.

Anonymkode: 299dc...667

Jeg liker dette rådet, selv om jeg ikke vet helt hva jeg evt. skal peile meg inn på. Isbading? Strikking? Kampsport? Jeg har jo mange hobbyer allerede, men de har en tendens til å kjede meg når jeg første nailer dem. Og når jeg kjeder meg føler jeg at jeg kaster bort tiden min, selv om tiden blir brukt til noe relativt fornuftig. 

 

Tusen takk til alle som har tatt seg tid til å svare. Det er faktisk ganske fint å få ulike perspektiv, noe jeg aldri får ellers fordi jeg ikke henvender meg til noen med det jeg sliter med. Så det setter jeg veldig stor pris på. Jeg skal vurdere fastlegen, selv om jeg tviler på at han kan hjelpe. Jeg er ikke syk nok. Og ja, jeg har forsøkt ulike runder med terapi, kognetiv terapi og kurs i angst og stressmestring, alt som er tilgjengelig for den som "sliter litt". Har ikke hjulpet det spøtt. Jeg har med andre ord bala med dette i mange, mange år. 

Det ligger en uvilje i meg jeg ikke evner å få bukt med. Den er udefinerbar. Og jeg bare hater den og meg selv så inni svarte. 

Anonymkode: 69720...a05

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (3 minutter siden):

Det ligger en uvilje i meg jeg ikke evner å få bukt med. Den er udefinerbar. Og jeg bare hater den og meg selv så inni svarte. 

Anonymkode: 69720...a05

Tror jeg skjønner hva du mener. Når jeg åpna meg for å gi slipp på den uviljen, da var det at terapien begynte å virke og at det gikk fremover. 

Anonymkode: e57d9...0f6

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (43 minutter siden):

Det er lenge siden jeg fødte, over 10 år, men ja, er selvfølgelig klar over egen syklus, men mulig den forverrer seg med alderen. Forsøker å ta hensyn til den/det mtp. belastning (jobb, trening, fritid) 

Noe kryptisk dette, og mulig jeg burde dykke dypere i eget sinn for å finne hva det er som rører seg, men hvem har 12 timer om dagen over flere år til å drive med selvransakelse? Jeg kan ikke kaste alt jeg har i hendene, forlate båten og dra til india og praktisere munkelivet. 

Jeg liker dette rådet, selv om jeg ikke vet helt hva jeg evt. skal peile meg inn på. Isbading? Strikking? Kampsport? Jeg har jo mange hobbyer allerede, men de har en tendens til å kjede meg når jeg første nailer dem. Og når jeg kjeder meg føler jeg at jeg kaster bort tiden min, selv om tiden blir brukt til noe relativt fornuftig. 

 

Tusen takk til alle som har tatt seg tid til å svare. Det er faktisk ganske fint å få ulike perspektiv, noe jeg aldri får ellers fordi jeg ikke henvender meg til noen med det jeg sliter med. Så det setter jeg veldig stor pris på. Jeg skal vurdere fastlegen, selv om jeg tviler på at han kan hjelpe. Jeg er ikke syk nok. Og ja, jeg har forsøkt ulike runder med terapi, kognetiv terapi og kurs i angst og stressmestring, alt som er tilgjengelig for den som "sliter litt". Har ikke hjulpet det spøtt. Jeg har med andre ord bala med dette i mange, mange år. 

Det ligger en uvilje i meg jeg ikke evner å få bukt med. Den er udefinerbar. Og jeg bare hater den og meg selv så inni svarte. 

Anonymkode: 69720...a05

Hvis du har prøvd så mye og det ikke fungerer, så bør du si det. Og utredes videre. 
 

Jeg fikk ADHD-diagnose nylig (fikk og fikk…..)- jeg kjenner meg veldig igjen i det du skriver. 
 

Kanskje det er det for deg, kanskje ikke. Men du kan ikke mediterr deg ut av problemet ditt, for det har du allerede prøvd. Det handler ikke om at du ikke har prøvd hardt nok. Du har ikke fått riktig hjelp. 
 

Drit i de sure som sier du bare skal ta deg sammen. Det har du jo gjort hele livet allerede, har du ikke?

Anonymkode: be212...276

[AnonymBruker]

Støtter rådene her om å snakke med noen om det. Fortell det til mannen din og til fastlegen. Skriv en liste/dagbok for deg selv om dine innerste drømmer og tanker. Kanskje du oppdager noe som holder deg tilbake? Trenger du en hobby som står i sterk kontrast til ditt vanlige liv? Boksing/kickboksing? 

Anonymkode: 9096f...57a

[AnonymBruker]

Dette høres ikke noe godt ut. Handler det om at du liksom føler det ikke er plass til DEG i ditt eget liv? At alt handler om å være god nok, og aldri kan du hvile og bare være god nok som deg? 

Har du vurdert å ta noen private EMDR-timer, jeg tror det kunne hjulpet. Prosessere de minnene i barndommen som først fikk deg til å føle det slik at du ikke var god nok, eller trygg til å prioritere deg selv, hva enn denne kjernetroen om deg selv er. 

Og så vil jeg si, dette ER vondt det, det er ikke bagatellproblemer eller "tull", du fortjener å ha det bra også på innsiden. 

Anonymkode: ed767...117