Min datter vil ikke være hos meg lenger...

[AnonymBruker]

Jeg er deltidsforelder, mor til ei jente på 14 år. Jeg har vært sengeliggende mesteparten av tiden i det siste pga en langvarig sykdom som hemmer meg i å bevege meg i det daglige og gjør meg veldig utmattet. Men jeg har en samboer som bidrar til med alt hjemme slik at vi skal fungere best mulig. Min datter er hos meg noe dager i uka,  men det har blitt sjeldnere det siste halvåret.

Hun vil bare være hos faren sin. Først tenkte jeg at dette har med min tilstand å gjøre da selv en liten samtale kan slå meg helt ut og gjøre at jeg trenger helt ro rundt meg resten av kvelden. Men nå som jeg har blitt litt bedre slik at jeg takler å prate litt,  tar hun seg nær av alt jeg sier. Jeg nevnte det at det er viktig med hygiene slik at man ikke lukter vondt og det var nok for at hun ikke ville komme  tilbake hit. Vi har hatt flere slike episoder før. Hender at hun lyver og kommer med unnskyldninger  for å slippe å komme hit. Svarer meg ikke i telefon og ringer ikke tilbake selv om jeg har prøvd å få tak i henne i flere dager. 

Hun har er godt forhold til mannen min, de er venner og har det gøy sammen. Jeg er egentlig ikke i stand til å diskutere eller drive med alvorsprat akkurat nå pga min helsetilstand. Men vi gjør alt for at hun skal trives her og presser ikke henne til noe som helst. Hun er egentlig avvisende og jeg vil faktisk påstå utakknemlig. Har prøvd å snakke med henne forsiktig,  men hun bare svarer at hun ikke vet noe og ikke vil noe. Hun er flink på skolen og sosialt,  virker ikke deppa. 

 

Jeg vet ikke hvordan jeg kan få henne til å ønske å være hos meg oftere. Synes dette er skikkelig sårt og vondt tema. Vil jo se henne oftere. Problemet er at jeg ikke kan være med på noen aktiviteter i vertfall slik situasjonen er nå. 

Anonymkode: 079c4...a1a

[~white lady~]

Skjønner dette er sårt for deg, men hun er på vei til å bli voksen nå. Tenåringer er ment å løsrive seg. Det trenger ikke ha noe med sykdommen din å gjøre, faktisk. 
Men samtidig kan det godt hende det er vanskelig/vondt for henne å se deg streve, og dette slipper hun å forholde seg til når hun er hos faren sin. 
Mulig hun også kjenner på skam eller flauhet for at mamma er så syk- tenåringer er ikke så rasjonelle eller empatiske alltid.

La henne finne ut av ting, og ha et åpent hjem for henne. Ikke gi henne dårlig samvittighet for at hun ikke tar kontakt så ofte som du synes hun burde. Det vil ikke hjelpe, men dytte henne enda lenger vekk. 
Når hun modnes vil hun bli lettere å kommunisere med, og hun vil kunne forstå din situasjon bedre. 

God bedring! 🙏

[AnonymBruker]

Dette skjønner jeg er sårt for deg.
Jeg tenker at det er ikke så mye du kan gjøre, annet enn å bare gjenta at hun alltid er velkommen hos dere. Og at hun ikke trenger å lyve om hun ikke vil komme som avtalt, men si sannheten og at du ikke blir sint for det. 

At du er så syk at du ikke orker en skikkelig samtale en gang kan nok være en stor årsak. Å ha en syk mamma kan være skikkelig tøft. Sier hun noe om dette til pappaen sin?
Snakker hun med helsesykepleier om dette? 

Også kan det ha noe med at hun er ungdom? Og heller ønsker å være med venner i stedet for å finne på ting med stefaren sin. 

 

Jeg tror det er viktig at du ikke ringer og maser

Anonymkode: d0b4e...378

[Snok1]

Gi henne rom og frihet og fokuser på å bli frisk. Hun frigjør seg, og det gjør vondt for alle. Det beste du kan gjøre er å gi henne denne friheten. Samarbeid godt med faren hennes.

[AnonymBruker]

Mulig hun underbevisst leter ettter grunner for å slippe og være hos deg pga sykdommen din. Det er nok vondere for henne enn hun skjønner selv, fordi hun er så ung.

Enig med @~white lady~

Anonymkode: 26072...889

[Snublefot62]

Men TS, det virker kanskje ikke helt som at du har overskudd til samvær med datteren din når du såvidt klarer å gjennomføre en samtale med henne? Og når du først har en samtale så er det stort sett kritikk?

Jeg skjønner at det er sårt men kanskje du skal tenke litt på hennes ståsted. For å ikke nevne alderen hennes og alt det som skjer da.

[AnonymBruker]

Har hun hatt et problem med hygienen siden du måtte ta opp dette?

Anonymkode: 8a2a9...d41

[AnonymBruker]

Vel, den alderen er hormonell og en vanvittig berg og dal bane. Så har du endelig overskudd til å snakke og klager på at hun lukter. Da hadde min blitt rasende også. Den lukt perioden er forferdelig, men forsvinner like raskt som den kommer. Når jeg merket det hos mine sa jeg bare "Har du planer om å dusje i kveld eller før skolen i morgen tidlige?" eller bare "Husk å ta en kjapp dusj før du legger deg".

Utenom det så er det nok sårere for henne at du er sengeliggende enn du tror. At hun får litt ekstra tid borte kan faktisk være bra for henne.

Anonymkode: a1e75...67e

[AnonymBruker]

Enig med flere andre her. Når du først har så begrenset kapasitet til samtaler og kontakt, så ville jeg lagt "oppdragersamtaler" til side. Hun er jo hovedsakelig hos faren sin, og da får han ta de delene, tenker jeg. Så får du fokusere på å bygge relasjon til datteren din. 

Anonymkode: c0344...342

[AnonymBruker]

Hvilken sykdom har du, er du på bedringens vei eller går det bare nedover? Kan det tenkes at datteren ser du dør litt for hver gang, at hun er redd og derfor opprørsk? Hun er bare 14, ei jente som ser moren sin ligge der uten engang å klare å ha en samtale, og har mor en samtale er det for å komme med noe negativt. Regner med du klarer å se tilværelsen fra hennes ståsted eller ser du bare deg selv?

Anonymkode: 26b84...d36

[Virrevirrevapp]

Får hun noe hjelp som pårørende? 

[AnonymBruker]

Ville du virkelig tenkt at det var ok at hun hadde samvær med far og han såvidt orket å snakke med henne?

Det er selvfølgelig trist at du er utslått, men du fungerer ikke som forelder nå.

På en måte er det fint at hun klarer å sette grenser, i stedet for å bli en omsorgsperson for deg. Nok av barn som sliter seg ut for å ta vare på foreldre som ikke virker.

Brutale ord herfra, men jeg ser noe sunt i at hun tar vare på seg selv.

Anonymkode: b4ad0...873

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (18 minutter siden):

Har hun hatt et problem med hygienen siden du måtte ta opp dette?

Anonymkode: 8a2a9...d41

JEg vil anta at det var flaut for henne på en slags måte, feks om du sa det forran hennes stefar? De fleste sier jo sånt på en forsiktig måte forran en på 14 år. De er ikke akkurat et barn lengre. Har du tenkt på at det du sier om, og til din datter, er med på å forme henne og hvordan hun tenker om seg selv?

Ellers synes jeg det hagler med anklagelser, og du tenker jo ikke så fine ting om din datter, selv om du ønsker at hun skal være hos deg? Vær OBS på, at de tingene vi tenker om andre, lyser gjennom blikk,ord og holdninger. Respekten vi har for andre, vises gjennom måten vi ER på. Vi mennesker kjenner nesten på kroppen hva andre synes om oss, bare ved hjelp av å lese mellom linjene. 

Anonymkode: d6e12...e00

[AnonymBruker]

Jeg kjenner meg igjen i datteren din og jeg kjenner meg igjen hos deg. Jeg har vært i begge situasjoner, same but different ift plager man har, men ting jeg har følt jeg måtte jobbe med ift mitt barn. For deg og din situasjon høres det kanskje ut som du har det sånn og ikke så mye du får gjort noe med. Slik var det litt ift min mor. 
 

Uansett. datteren din er nok som flere nevner her i «løsrivelsesfase» på vei til å bli voksen. Da skjer det rask utvikling hos de som gjør at de kanskje føler at vennene er de som «forstår» de best.  Dette varer noen år og det som jeg tror er viktig i denne perioden er å være der når de trenger deg, selv om det ikke kanskje blir så ofte. Sende mld og ringe innimellom å høre hvordan det går, uten å være dømmende eller gå i diskusjon, men være positive og oppmuntrende slik at de føler støtte. Være der for DE. Det er ikke lett da man kan tenke at man har behov for å se de oftere etc, men denne perioden må forholdet deres gå litt på hennes premisser. Klarer du å svelge kameler og ta denne tiden for hva den er, så er jeg sikker på at når denne fasen er over, så vil det gå seg til ift besøk og sånn.

Anonymkode: e10d2...c57

[AnonymBruker]

Finn en tv-serie som du og hun kan se på hver gang hun er hos deg (og bare der, og helst bare dere to). Med min 14-årige (og 16-årige) jente har vi vært gjennom Mitt navn er Anne, Queens gambit, Derry-girls, Stranger Things (var fantastisk, og det de likte best var at faren og jeg elsket serien. Vi måtte se én og én episode når alle var samlet, så stefar kan være inkludert hvis dere og han ønsker. Men ikke uten deg). Men 14-åringen har binga Gilmore girls, ser på politiserier (Rookies? Brooklyn et eller annet), Squid-game, gamle serier som House og Grays anatomy. Modern Family. 

Finn noe HUN liker, én fast serie. Alle Marvel superhelt-filmer? Starwars? Disney? White Lotus? Og dere/hun kan lage nachos, brownies eller mikropopkorn, lag en tradisjon ut av det. 

Anonymkode: b9043...f8d

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (9 minutter siden):

Finn en tv-serie som du og hun kan se på hver gang hun er hos deg (og bare der, og helst bare dere to). Med min 14-årige (og 16-årige) jente har vi vært gjennom Mitt navn er Anne, Queens gambit, Derry-girls, Stranger Things (var fantastisk, og det de likte best var at faren og jeg elsket serien. Vi måtte se én og én episode når alle var samlet, så stefar kan være inkludert hvis dere og han ønsker. Men ikke uten deg). Men 14-åringen har binga Gilmore girls, ser på politiserier (Rookies? Brooklyn et eller annet), Squid-game, gamle serier som House og Grays anatomy. Modern Family. 

Finn noe HUN liker, én fast serie. Alle Marvel superhelt-filmer? Starwars? Disney? White Lotus? Og dere/hun kan lage nachos, brownies eller mikropopkorn, lag en tradisjon ut av det. 

Anonymkode: b9043...f8d

Det er akkurat det vi nesten alltid gjør. Har også  gode snacks med oss. Hun leser ofte også,  så slår vi av en lite prat og jeg spør hvordan det går på skolen. 

Anonymkode: 079c4...a1a

[AnonymBruker]

Jeg er også syk, og orker egentlig ingenting, men jeg strekker meg langt for datteren, går ofte over det jeg har kapasitet til, men det er fordi jeg vil være der for henne og vise at hun er alt for meg.

Her er det også en bonusfar, og han tar alt av det praktiske, han er også den som kjører på henne, og stiller opp på div når det gjelder henne. 

Mitt fokus ang henne, er gode ting. Samtaler, små prosjekter, vi snakker om alt som hun har på hjertet osv. Jeg vil vise at hun er min prioritert og at jeg alltid har tid til henne. Nå er hun blitt 19 år, og vi har et tett og godt forhold. Hun bor fast her, er hos far en og annen helg.

Anonymkode: fa27e...27a

[veronica<3]

Tråden er ryddet for nedsettende innhold og brukerangrep. 
 

veronica<3, mod. 

[AnonymBruker]

Skjønner at du savner henne, men det virker kanskje ikke som du kan gi henne det hun trenger akkurat nå? Kanskje er det best at hun er mest hos pappa, så får du komme deg i form? La henne komme når hun vil, snap, send meldinger, snakk sammen så mye dere kan, og fokuser på at det er hyggelig den tiden dere har sammen.

Anonymkode: ce7cc...fef

[AnonymBruker]

hva med for eks dra på kino, badeland hvor du bare ser på, sitte ute og grille, spille sill

Anonymkode: 20054...e10