Hvilken diagnose kan denne venninnen ha? Og er det mulig å hjelpe henne?

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (13 minutter siden):

Hvorfor i alle dager skal du gi henne en "diagnose"....? Ikke alt er diagnoser. Noen folk oppfører seg bare dust. Inkludert de som maser om diagnose hver gang noen oppfører seg litt annerledes enn dem selv. 

Anonymkode: 156a1...ca4

Nei, men når man aldri ser sine egne feil og oppfører seg helt sykt, tror jeg ikke man er helt «frisk». Men har ikke så mye å si om noen har en diagnose eller ikke, det er jeg enig i. Det er jo ikke grei oppførsel uansett

Anonymkode: 2d0d4...a40

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (24 minutter siden):

Herregud. Jeg må bare si tusen, tusen takk for at du lagde denne tråden TS, for jeg har hatt en helt sinnsykt hekt på min av/på kjæreste og vært helt på knærne etter han... Men hver eneste ting du skriver her om din venninne, er nøyaktig som å lese om han.

Ved å se det utenifra gjennom din situasjon, innser jeg at det er fullstendig galskap for meg å håpe på et stabilt og modent forhold. På samme måte som du ikke vil kunne få et stabilt og trygt vennskap med denne venninnen.

Og, enten det er personlighetsforstyrrelse eller "bare" emosjonell umodenhet, så er resultatet uansett det samme; vi taper på det og blir tappet for energi. Vennskap og kjærlighetsrelasjoner skal jo egentlig løfte oss opp! Det er så trist, for de har det sikkert enda vondere, siden de må leve inni seg selv, men nei... Vi må jo faktisk tenke på oss selv først og fremst, når det er SÅ ille. 

Anonymkode: 95553...0f7

Så bra at jeg kunne hjelpe. Nei vi vil nok aldri kunne få et stabilt forhold til disse personene. Vi må tenke på oss selv og vi kan ikke godta slik oppførsel, selv om de sikkert sliter selv

Anonymkode: 2d0d4...a40

[AnonymBruker]

Uansett diagnose, så er ikke dette noe vennskap å ta vare på. Livet er for kort til å bruke tid på sånne mennesker.

 

Anonymkode: 15180...fd5

[AnonymBruker]

Hvis du skal være venn med henne så må du sette tydelige grenser. Tåler hun ikke grensene så er det hennes problem. Noen driver med drama hele livet, de får ikke diagnoser med mindre de selv søker hjelp. Det sunneste for deg og for henne er at du viser hva du står for, vil du være med x og y gutt så stå for det og vil du ikke så sier du nei. Skal du gi trøst og omsorg så skal du få det tilbake når du trenger det. Vær tydelig på hvem du er.

Anonymkode: 1018b...0b0

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (10 timer siden):

Hvorfor i alle dager er du venn med henne? hva positivt bidrar hun med for deg? 
 

dump henne og finn deg en venn som faktisk er en VENN.

Anonymkode: 91b0b...7c2

Er ikke alltid bare bare. Var «fanget» i et vennskap med en jente som hadde borderline, hun oppførte seg sånn her og kom med trusler om selvmord og hylgråt om jeg sa jeg ikke orket mer. Heldigvis satte jeg en endelig grense til slutt. Kanskje ts er som meg som har traumer og føler at man gjør noe kriminelt om man setter grenser. Men håper 100% ts får denne damen ut av livet sitt. 

Anonymkode: 75876...c49

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (27 minutter siden):

Hvis du skal være venn med henne så må du sette tydelige grenser. Tåler hun ikke grensene så er det hennes problem. Noen driver med drama hele livet, de får ikke diagnoser med mindre de selv søker hjelp. Det sunneste for deg og for henne er at du viser hva du står for, vil du være med x og y gutt så stå for det og vil du ikke så sier du nei. Skal du gi trøst og omsorg så skal du få det tilbake når du trenger det. Vær tydelig på hvem du er.

Anonymkode: 1018b...0b0

Ja, jeg prøver å sette grenser. Men problemet er at hun reagerer med å bli sur hvis ikke hun får det som hun vil. Hun har rett og slett ikke respekt for meg og klarer ikke å respektere mine grenser

Anonymkode: 2d0d4...a40

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (19 minutter siden):

Er ikke alltid bare bare. Var «fanget» i et vennskap med en jente som hadde borderline, hun oppførte seg sånn her og kom med trusler om selvmord og hylgråt om jeg sa jeg ikke orket mer. Heldigvis satte jeg en endelig grense til slutt. Kanskje ts er som meg som har traumer og føler at man gjør noe kriminelt om man setter grenser. Men håper 100% ts får denne damen ut av livet sitt. 

Anonymkode: 75876...c49

Heldigvis har hun ikke kommet med noen sånn trusler, men jeg vet aldri hva hun kunne funnet på hvis jeg sa at jeg ikke orker mer. 
Godt at du forstår at det ikke er bare bare, men trist at du har opplevd det samme. Sliter med å sette grenser fordi hun enten maser seg frem til et «ja» hvis hun vil noe jeg ikke vil, eller så reagerer hun med å bli sint og barnslig hvis jeg sier ifra om at noe ikke er greit. Men når jeg fortsetter å være venn med henne tror hun at det hun gjør er greit siden det ikke får noen store konsekvenser. 

Hva var det som gjorde at du til slutt klarte å sette grenser?

Anonymkode: 2d0d4...a40

[Million]

AnonymBruker skrev (16 timer siden):

Ser at det ble en del skrivefeil i teksten, gikk litt fort da jeg skrev. Men er det noe å gjøre med denne situasjonen? Jeg føler ikke at jeg kan hjelpe henne, da hun aldri klarer å se sine egne feil eller løse ting på en voksen måte. Men har noen erfaringer med liknende personer? 

Anonymkode: 2d0d4...a40

Jeg synes ikke noe om dette at det hele tiden skal deles ut diagnoser på folk. Det er ingen diagnose eller sykdom å være en skikkelig merr, rett og slett. Noen mennesker er bare ikke særlig omtenksomme eller hyggelige, og de kan være falske og lyve mye. Uten at det er noen diagnose med i bildet. Folk lyver. Det er normalt. Noen lyver og skrøner mer enn andre for å fremstille seg selv i et bedre lys, kanskje i håp om å bli mer likt.

Du kan si til venninnen din hva du har merket ved henne, og si at det stiller henne i et dårlig lys. At du kanskje ikke helt liker det, om du skal være helt ærlig.

Eller du kan bare la henne holde på, og heller bare fase henne ut og la være og ta kontakt med henne lenger. En fremgangsmåte som visstnok er veldig populær i dagens samfunn. Folk ghoster jo andre i et kjør.

[AnonymBruker]

Million skrev (10 minutter siden):

Jeg synes ikke noe om dette at det hele tiden skal deles ut diagnoser på folk. Det er ingen diagnose eller sykdom å være en skikkelig merr, rett og slett. Noen mennesker er bare ikke særlig omtenksomme eller hyggelige, og de kan være falske og lyve mye. Uten at det er noen diagnose med i bildet. Folk lyver. Det er normalt. Noen lyver og skrøner mer enn andre for å fremstille seg selv i et bedre lys, kanskje i håp om å bli mer likt.

Du kan si til venninnen din hva du har merket ved henne, og si at det stiller henne i et dårlig lys. At du kanskje ikke helt liker det, om du skal være helt ærlig.

Eller du kan bare la henne holde på, og heller bare fase henne ut og la være og ta kontakt med henne lenger. En fremgangsmåte som visstnok er veldig populær i dagens samfunn. Folk ghoster jo andre i et kjør.

For såvidt enig i at man ikke bør dele ut diagnoser på alle. Men i noen tilfeller er det jo veldig sannsynlig at det er det. Og ja det er kanskje irrelevant i denne sammenhengen her, men samtidig hvis det er en/flere alvorlige diagnoser inni bildet her, kan det være vanskeligere å gjøre noe med situasjonen. 
Prøver å ta mindre kontakt, men sliter med å si nei, hvis hun først spør. 

Anonymkode: 2d0d4...a40

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (35 minutter siden):

Heldigvis har hun ikke kommet med noen sånn trusler, men jeg vet aldri hva hun kunne funnet på hvis jeg sa at jeg ikke orker mer. 
Godt at du forstår at det ikke er bare bare, men trist at du har opplevd det samme. Sliter med å sette grenser fordi hun enten maser seg frem til et «ja» hvis hun vil noe jeg ikke vil, eller så reagerer hun med å bli sint og barnslig hvis jeg sier ifra om at noe ikke er greit. Men når jeg fortsetter å være venn med henne tror hun at det hun gjør er greit siden det ikke får noen store konsekvenser. 

Hva var det som gjorde at du til slutt klarte å sette grenser?

Anonymkode: 2d0d4...a40

Jeg møtte på en fyr jeg var veldig interessert i ute, og til min store overraskelse var han interessert i meg også. «Venninnen» min begynte da å dra i meg og sa jeg skulle bli med henne istedenfor, og da jeg sa jeg ville snakke med han begynte hun å skrike til han at jeg er toxic og psykopat, og selv om jeg ikke tror han trodde på henne hørte jeg ikke noe etter den kvelden, han så redd ut og forsvant.. Så da kjente jeg at nå er jeg ferdig. Det var ikke enkelt, jeg fikk mye telefoner og meldinger skrevet med caps lock før hun endelig steppet vekk. Det var en herlig befrielse, og unner deg det samme ❤️

Anonymkode: 75876...c49

[Purple_Pixiedust]

Million skrev (36 minutter siden):

Jeg synes ikke noe om dette at det hele tiden skal deles ut diagnoser på folk. Det er ingen diagnose eller sykdom å være en skikkelig merr, rett og slett. Noen mennesker er bare ikke særlig omtenksomme eller hyggelige, og de kan være falske og lyve mye. Uten at det er noen diagnose med i bildet. Folk lyver. Det er normalt. Noen lyver og skrøner mer enn andre for å fremstille seg selv i et bedre lys, kanskje i håp om å bli mer likt.

Du kan si til venninnen din hva du har merket ved henne, og si at det stiller henne i et dårlig lys. At du kanskje ikke helt liker det, om du skal være helt ærlig.

Eller du kan bare la henne holde på, og heller bare fase henne ut og la være og ta kontakt med henne lenger. En fremgangsmåte som visstnok er veldig populær i dagens samfunn. Folk ghoster jo andre i et kjør.

Tror nok at det som skiller drittsekk fra diagnose er funksjonsnivået. Man må ha et visst funksjonsfall i arbeidslivet, sosialt eller i samfunnet for å gå EUPF som diagnose. 

[Million]

Purple_Pixiedust skrev (1 minutt siden):

Tror nok at det som skiller drittsekk fra diagnose er funksjonsnivået. Man må ha et visst funksjonsfall i arbeidslivet, sosialt eller i samfunnet for å gå EUPF som diagnose. 

TS har ikke skrevet noe om at denne venninnen ikke klarer seg i hverdagen? Fungerer gjør hun tydeligvis. Ble nevnt at denne venninnen bor for seg selv også, men de virker ganske unge. 

[Grüner]

AnonymBruker skrev (17 timer siden):

Hei, jeg har en «venninne» jeg har hatt i noen år nå som er veldig vanskelig å forholde seg til, og jeg begynner å lure på hva som er galt og om det i det hele tatt er mulig å hjelpe.

Her er noen eksempler på ting som har skjedd/ting hun har gjort

- Har sagt at folk har stygg rumpe, stygg/rar kropp.

-  Hatet en venninne av meg og ville ikke inkludere henne – men plutselig skulle hun få være med på alt. 

Hun har fortalt gutter intime detaljer om meg til gutter fordi har vist «interesse» ved å si til henne at de vil ligge med meg, uten at jeg i det hele tatt har vært interessert tilbake, bare for å sette meg i et «dårlig lys» og fordi hun blir sjalu. Dette har vært gutter hun selv har ligget med, men som jeg aldri har møtt/såvidt sett bilde av, de har kun sett bilder av meg fordi hun enten har sendt snapper eller lagt ting ut.
De har sagt at de skal ligge med meg, når de har «kranglet» med henne. Veldig ekkelt av de guttene, og ekkelt av henne å skulle rakke ned på meg.

Hun har 3-4 ganger invitert tilfeldige gutter fra byen til nach hjemme hos meg uten å spørre meg først. Her for noen uker siden inviterte hun en fyr vi møtte på bussen hjem fra en bytur til meg og sa at vi tre skulle sove sammen. Da han spurte om hun mente det sa hun «spør henne», altså at han skulle spørre meg, da sa jeg nei og han ble ikke med.  Men i etterkant sa hun at han var stygg og at hun var glad han ikke ble med. En annen av de gangene presset hun på at to gutter skulle bli med oss hjem, jeg sa til slutt ja etter å ha blitt mast på i 20 min. Da vi kom hjem fikk jeg etter en liten stund sagt ifra om at de måtte dra, og de dro. I etterkant sa hun at hun var glad for at hun ikke lå med han ene.  

Hun vrir også på ting jeg sier og lager konflikter ut av ingenting.

Hvis jeg sier ifra om noe sier hun bare «alt jeg gjør er feil” og “du klager alltid på meg”, «da skal jeg aldri gjøre det» og vrir på ordene  Eller så sier hun bare «vet ikke» og «ok» hvis jeg prøver å finne en løsning/forstå henne. Hun reagerer veldig barnslig.

På en tur vi var på ble hun veldig full, og vi ble kastet ut fra utestedet. Jeg var helt rolig og sa at «nå drar vi hjem» Hun begynte å legge seg ned på bakken og skrike/slå etter meg. Hun sa også masse stygt til meg, som at jeg var verdiløs, at hun hatet meg osv. Dagen etterpå sier hun at hun ikke husker noen ting og blir sur for at jeg tar opp det som skjedde.

Hun motsier også seg selv veldig ofte, og på den turen vi var på, sa hun den ene dagen at jeg bestemmer alt, så da måtte vel jeg få vilja mi (kun fordi vi hadde en samtale der jeg argumenterte for én ting). Dagen etter sa hun at jeg måtte bestemme noe, siden hun «alltid bestemmer». På hele denne turen var det ofte jeg som bestemte, for hvis jeg spurte om vi skulle dra dit eller dit sa hun ofte bare «vet ikke». Følte nesten at jeg var på tur med en 13 åring. 

 

Hun blir sur for ting hun selv gjør, som at jeg kommer 5 min for sent, noe hun selv også gjør (uten at jeg blir sur).

Hun er også sjalu fordi jeg har andre venner enn henne. Hadde en episode på byen for litt siden der hun bokstavelig talt dro meg vekk da jeg snakket med en venninne. 
I tillegg er hun veldig skrytete, og skryter av blant annet sexlivet sitt, leilighet (selv om hun har fått hjelp hjemmefra) og andre prestasjoner. Hun sier også «skrytete» ting helt ut av det blå, derfor fremstår det som skryt for alle andre. Og dessuten sier hun ting som «jeg har det og det, det har ikke den».

Har også merket at hun kopierer meg, hvis jeg gjør noe i en sosial sammenheng gjør hun det samme. Hun har også flere ganger beskyldt meg for å «herme» etter sminke/klær/sko hun har kjøpt, selv om jeg kjøpte det. I høst luktet hun på en parfyme jeg har og lånte litt av den, dette er en parfyme som ikke er så lett å få tak i, så den er litt «unik». Nå for noen uker siden kjøpte hun testere fra dette parfymemerket, og sa at hun ville prøve de for hun hadde hørt så mye bra om dem. Hun fremstilte det som om det var hun som hadde oppdaget disse parfymene og ikke jeg. Da sa jeg at «ja, jeg har hørt om de, du luktet jo på den ene hos meg», da sa hun at hun ikke husket det. Jeg skjønner at akkurat denne tingen kanskje fremstår som en bagatell, men det er litt irriterende når hun fremstiller det som hennes «idé». 

 

Anonymkode: 2d0d4...a40

Borderline/ emosjonelt ustabil personlighetsforstyrrelse?

[Purple_Pixiedust]

Million skrev (4 minutter siden):

TS har ikke skrevet noe om at denne venninnen ikke klarer seg i hverdagen? Fungerer gjør hun tydeligvis. Ble nevnt at denne venninnen bor for seg selv også, men de virker ganske unge. 

Nei hun har ikke nevnt det. Snakket bare litt generelt.

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (7 minutter siden):

Jeg møtte på en fyr jeg var veldig interessert i ute, og til min store overraskelse var han interessert i meg også. «Venninnen» min begynte da å dra i meg og sa jeg skulle bli med henne istedenfor, og da jeg sa jeg ville snakke med han begynte hun å skrike til han at jeg er toxic og psykopat, og selv om jeg ikke tror han trodde på henne hørte jeg ikke noe etter den kvelden, han så redd ut og forsvant.. Så da kjente jeg at nå er jeg ferdig. Det var ikke enkelt, jeg fikk mye telefoner og meldinger skrevet med caps lock før hun endelig steppet vekk. Det var en herlig befrielse, og unner deg det samme ❤️

Anonymkode: 75876...c49

Så bra at du kom deg unna! Hva sa du til henne på slutten for å avslutte det?
Har også opplevd at hun har satt meg i dårlig lys foran gutter jeg har vært interessert i. For en liten stund siden var vi på byen og hadde det veldig gøy og vi begge danset med noen gutter, men han ene har interessert i meg og ikke henne. Helt ut av det blå spør hun meg om vi skal dra på et annet utested fordi det var «kjedelig» der. Jeg sa ja, og vi endte opp med å dra. 
Har en veldig sterk følelse på at det var fordi jeg fikk oppmerksomheten og ikke henne, og da måtte hun bare ødelegge.

Anonymkode: 2d0d4...a40

[Humas]

Bakgrunnen er (nesten) alltid å finne tidlig i livet. Tilknytning usikker eller emosjonelt utilgjengelige foreldre, også rus og psykiske problemer i familie. Hun klarer garantert ikke reflektere over hvordan hun er. Jeg var ganske grenseløs av sånne årsaker og det var mange som søkte til meg fordi jeg ikke satte grenser, jeg visste egentlig ikke hva grenser var. Der ble ‘stygge’ oppbrudd hver gang, fôr dynamikken var jo at jeg ikke hadde meninger… Jeg satte ned foten for en etter en, og de ble jo så fornærmet over dette at de forsvant heldigvis.. De forsto for eksempel ikke at jeg ikke ville stå opp på natten for å hente de et sted, eller at jeg sa jeg ikke kunne da og da ‘kan du ikke bare avlyse det’? Å gi ut diagnoser hjelper ikke, når man ikke vet hva selvinnsikt er. Du må stå på dine grenser, hva har dere til felles egentlig? Pass på deg selv før du sliter deg ut på sånne personer..

[AnonymBruker]

Million skrev (5 minutter siden):

TS har ikke skrevet noe om at denne venninnen ikke klarer seg i hverdagen? Fungerer gjør hun tydeligvis. Ble nevnt at denne venninnen bor for seg selv også, men de virker ganske unge. 

Ts her! Vi er 23, blir 24 i år, så vi begynner å bli ganske voksne. Hun er ferdig utdannet og har fulltidsjobb og flyttet for seg selv for et år siden. 
Hun har også jobbet store deler av ungdomstiden.
Hun fungerer vel greit med tanke på at hun klarer å jobbe, men hun forteller meg at det er mange som irriterer henne på jobben og at det lett oppstår konflikter. 
Så hun klarer seg, hun klarer å lage mat, komme seg på jobb, stå opp hver dag osv. 

Men sosialt sett og med relasjoner går det ikke så bra

Anonymkode: 2d0d4...a40

[Million]

AnonymBruker skrev (Akkurat nå):

Ts her! Vi er 23, blir 24 i år, så vi begynner å bli ganske voksne. Hun er ferdig utdannet og har fulltidsjobb og flyttet for seg selv for et år siden. 
Hun har også jobbet store deler av ungdomstiden.
Hun fungerer vel greit med tanke på at hun klarer å jobbe, men hun forteller meg at det er mange som irriterer henne på jobben og at det lett oppstår konflikter. 
Så hun klarer seg, hun klarer å lage mat, komme seg på jobb, stå opp hver dag osv. 

Men sosialt sett og med relasjoner går det ikke så bra

Anonymkode: 2d0d4...a40

Ok. Du skriver "gutter" som om dere var 18-19 år fremdeles. Kall dem det de er, unge menn.

Lykke til med denne saken, hva du nå enn bestemmer deg for. Men det høres ut som det sunneste du kan gjøre er å få deg litt bein i nesa og sette foten ned for denne venninnen. Kanskje ikke ha så mye med henne å gjøre lenger.  

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (17 timer siden):

Hei, jeg har en «venninne» jeg har hatt i noen år nå som er veldig vanskelig å forholde seg til, og jeg begynner å lure på hva som er galt og om det i det hele tatt er mulig å hjelpe.

Her er noen eksempler på ting som har skjedd/ting hun har gjort

- Har sagt at folk har stygg rumpe, stygg/rar kropp.

-  Hatet en venninne av meg og ville ikke inkludere henne – men plutselig skulle hun få være med på alt. 

Hun har fortalt gutter intime detaljer om meg til gutter fordi har vist «interesse» ved å si til henne at de vil ligge med meg, uten at jeg i det hele tatt har vært interessert tilbake, bare for å sette meg i et «dårlig lys» og fordi hun blir sjalu. Dette har vært gutter hun selv har ligget med, men som jeg aldri har møtt/såvidt sett bilde av, de har kun sett bilder av meg fordi hun enten har sendt snapper eller lagt ting ut.
De har sagt at de skal ligge med meg, når de har «kranglet» med henne. Veldig ekkelt av de guttene, og ekkelt av henne å skulle rakke ned på meg.

Hun har 3-4 ganger invitert tilfeldige gutter fra byen til nach hjemme hos meg uten å spørre meg først. Her for noen uker siden inviterte hun en fyr vi møtte på bussen hjem fra en bytur til meg og sa at vi tre skulle sove sammen. Da han spurte om hun mente det sa hun «spør henne», altså at han skulle spørre meg, da sa jeg nei og han ble ikke med.  Men i etterkant sa hun at han var stygg og at hun var glad han ikke ble med. En annen av de gangene presset hun på at to gutter skulle bli med oss hjem, jeg sa til slutt ja etter å ha blitt mast på i 20 min. Da vi kom hjem fikk jeg etter en liten stund sagt ifra om at de måtte dra, og de dro. I etterkant sa hun at hun var glad for at hun ikke lå med han ene.  

Hun vrir også på ting jeg sier og lager konflikter ut av ingenting.

Hvis jeg sier ifra om noe sier hun bare «alt jeg gjør er feil” og “du klager alltid på meg”, «da skal jeg aldri gjøre det» og vrir på ordene  Eller så sier hun bare «vet ikke» og «ok» hvis jeg prøver å finne en løsning/forstå henne. Hun reagerer veldig barnslig.

På en tur vi var på ble hun veldig full, og vi ble kastet ut fra utestedet. Jeg var helt rolig og sa at «nå drar vi hjem» Hun begynte å legge seg ned på bakken og skrike/slå etter meg. Hun sa også masse stygt til meg, som at jeg var verdiløs, at hun hatet meg osv. Dagen etterpå sier hun at hun ikke husker noen ting og blir sur for at jeg tar opp det som skjedde.

Hun motsier også seg selv veldig ofte, og på den turen vi var på, sa hun den ene dagen at jeg bestemmer alt, så da måtte vel jeg få vilja mi (kun fordi vi hadde en samtale der jeg argumenterte for én ting). Dagen etter sa hun at jeg måtte bestemme noe, siden hun «alltid bestemmer». På hele denne turen var det ofte jeg som bestemte, for hvis jeg spurte om vi skulle dra dit eller dit sa hun ofte bare «vet ikke». Følte nesten at jeg var på tur med en 13 åring. 

 

Hun blir sur for ting hun selv gjør, som at jeg kommer 5 min for sent, noe hun selv også gjør (uten at jeg blir sur).

Hun er også sjalu fordi jeg har andre venner enn henne. Hadde en episode på byen for litt siden der hun bokstavelig talt dro meg vekk da jeg snakket med en venninne. 
I tillegg er hun veldig skrytete, og skryter av blant annet sexlivet sitt, leilighet (selv om hun har fått hjelp hjemmefra) og andre prestasjoner. Hun sier også «skrytete» ting helt ut av det blå, derfor fremstår det som skryt for alle andre. Og dessuten sier hun ting som «jeg har det og det, det har ikke den».

Har også merket at hun kopierer meg, hvis jeg gjør noe i en sosial sammenheng gjør hun det samme. Hun har også flere ganger beskyldt meg for å «herme» etter sminke/klær/sko hun har kjøpt, selv om jeg kjøpte det. I høst luktet hun på en parfyme jeg har og lånte litt av den, dette er en parfyme som ikke er så lett å få tak i, så den er litt «unik». Nå for noen uker siden kjøpte hun testere fra dette parfymemerket, og sa at hun ville prøve de for hun hadde hørt så mye bra om dem. Hun fremstilte det som om det var hun som hadde oppdaget disse parfymene og ikke jeg. Da sa jeg at «ja, jeg har hørt om de, du luktet jo på den ene hos meg», da sa hun at hun ikke husket det. Jeg skjønner at akkurat denne tingen kanskje fremstår som en bagatell, men det er litt irriterende når hun fremstiller det som hennes «idé». 

 

Anonymkode: 2d0d4...a40

Sosiopat!!! Kutt denne personen ut!

Anonymkode: 5aaee...3ea

[AnonymBruker]

Humas skrev (3 minutter siden):

Bakgrunnen er (nesten) alltid å finne tidlig i livet. Tilknytning usikker eller emosjonelt utilgjengelige foreldre, også rus og psykiske problemer i familie. Hun klarer garantert ikke reflektere over hvordan hun er. Jeg var ganske grenseløs av sånne årsaker og det var mange som søkte til meg fordi jeg ikke satte grenser, jeg visste egentlig ikke hva grenser var. Der ble ‘stygge’ oppbrudd hver gang, fôr dynamikken var jo at jeg ikke hadde meninger… Jeg satte ned foten for en etter en, og de ble jo så fornærmet over dette at de forsvant heldigvis.. De forsto for eksempel ikke at jeg ikke ville stå opp på natten for å hente de et sted, eller at jeg sa jeg ikke kunne da og da ‘kan du ikke bare avlyse det’? Å gi ut diagnoser hjelper ikke, når man ikke vet hva selvinnsikt er. Du må stå på dine grenser, hva har dere til felles egentlig? Pass på deg selv før du sliter deg ut på sånne personer..

Nei jeg vet, hjelper vel ikke å dele ut diagnoser. Og dette er ikke helt okei oppførsel uansett om det er en diagnose inni bildet eller ikke.

Virker ikke som at hun vet hva selvinnsikt er, da hun aldri har tatt ansvar for noe hun har gjort/sagt til/mot meg noengang. 
I høst hadde hun en episode der hun var full og klikket på meg flere ganger i løpet av kvelden på byen helt uprovosert. Etter hvert fikk jeg nok, så jeg gikk fra henne da hun kom med en frekk kommentar/prøvde å lage dårlig stemning for hundrede gang i løpet av kvelden. Da følger hun etter meg og skjeller meg ut og kaller meg en «jævla fitte» og dytter til og med til meg og spyttet på meg. Dagen etter dette sa hun «unnskyld for at jeg kalte deg en fitte», jeg sa «du gjorde ikke bare det, du dyttet meg også og spyttet på meg», da svarte hun bare «du var ikke så hyggelig du heller», da prøvde jeg å spørre hva jeg hadde gjort og det eneste svaret jeg fikk var «du var frekk», men hun klarte ikke å si hva jeg sa som var «frekt». Ingenting rettferdiggjør slik oppførsel uansett, det vet jeg, men jeg ville bare høre forklaringen hennes. 

Noen uker går og vi snakker ikke noe særlig fordi jeg egentlig er sur på henne/ og drittlei uten å si noe, fordi hun nektet å ta ansvar da jeg fortalte hva hun hadde gjort. Så møtes vi en kveld og jeg forteller henne mer detaljert hva hun gjorde den kvelden. 
Hun bortforklarer det igjen med at jeg var frekk og rett etterpå sier hun at jeg bare lyver og finner på det. Jeg sier deretter at «nei hvorfor skulle jeg funnet på dette», hun bryter deretter ut i gråt og sier «unnskyld, jeg har hatt så dårlig samvittighet» og lener seg mot meg for å gi en klem. Hun benektet altså det hun hadde gjort i det ene øyeblikket ved å si at jeg lyver, samtidig som hun mente hun hadde en grunn til å gjøre det. For og så si unnskyld? 
Jeg sa aldri «det går bra, jeg tilgir deg», men tiden gikk og vi er fortsatt «venner». Jeg angrer på at jeg ikke bare avsluttet det den kvelden der.

Vi har ikke så mye til felles heller, men vi kan ha det gøy sammen og ler mye. Men det kan fort snu også så det er virkelig ikke verdt det i lengden..

 

Ts

Anonymkode: 2d0d4...a40