Hvilken diagnose kan denne venninnen ha? Og er det mulig å hjelpe henne?

[AnonymBruker]

Hei, jeg har en «venninne» jeg har hatt i noen år nå som er veldig vanskelig å forholde seg til, og jeg begynner å lure på hva som er galt og om det i det hele tatt er mulig å hjelpe.

Her er noen eksempler på ting som har skjedd/ting hun har gjort

- Har sagt at folk har stygg rumpe, stygg/rar kropp.

-  Hatet en venninne av meg og ville ikke inkludere henne – men plutselig skulle hun få være med på alt. 

Hun har fortalt gutter intime detaljer om meg til gutter fordi har vist «interesse» ved å si til henne at de vil ligge med meg, uten at jeg i det hele tatt har vært interessert tilbake, bare for å sette meg i et «dårlig lys» og fordi hun blir sjalu. Dette har vært gutter hun selv har ligget med, men som jeg aldri har møtt/såvidt sett bilde av, de har kun sett bilder av meg fordi hun enten har sendt snapper eller lagt ting ut.
De har sagt at de skal ligge med meg, når de har «kranglet» med henne. Veldig ekkelt av de guttene, og ekkelt av henne å skulle rakke ned på meg.

Hun har 3-4 ganger invitert tilfeldige gutter fra byen til nach hjemme hos meg uten å spørre meg først. Her for noen uker siden inviterte hun en fyr vi møtte på bussen hjem fra en bytur til meg og sa at vi tre skulle sove sammen. Da han spurte om hun mente det sa hun «spør henne», altså at han skulle spørre meg, da sa jeg nei og han ble ikke med.  Men i etterkant sa hun at han var stygg og at hun var glad han ikke ble med. En annen av de gangene presset hun på at to gutter skulle bli med oss hjem, jeg sa til slutt ja etter å ha blitt mast på i 20 min. Da vi kom hjem fikk jeg etter en liten stund sagt ifra om at de måtte dra, og de dro. I etterkant sa hun at hun var glad for at hun ikke lå med han ene.  

Hun vrir også på ting jeg sier og lager konflikter ut av ingenting.

Hvis jeg sier ifra om noe sier hun bare «alt jeg gjør er feil” og “du klager alltid på meg”, «da skal jeg aldri gjøre det» og vrir på ordene  Eller så sier hun bare «vet ikke» og «ok» hvis jeg prøver å finne en løsning/forstå henne. Hun reagerer veldig barnslig.

På en tur vi var på ble hun veldig full, og vi ble kastet ut fra utestedet. Jeg var helt rolig og sa at «nå drar vi hjem» Hun begynte å legge seg ned på bakken og skrike/slå etter meg. Hun sa også masse stygt til meg, som at jeg var verdiløs, at hun hatet meg osv. Dagen etterpå sier hun at hun ikke husker noen ting og blir sur for at jeg tar opp det som skjedde.

Hun motsier også seg selv veldig ofte, og på den turen vi var på, sa hun den ene dagen at jeg bestemmer alt, så da måtte vel jeg få vilja mi (kun fordi vi hadde en samtale der jeg argumenterte for én ting). Dagen etter sa hun at jeg måtte bestemme noe, siden hun «alltid bestemmer». På hele denne turen var det ofte jeg som bestemte, for hvis jeg spurte om vi skulle dra dit eller dit sa hun ofte bare «vet ikke». Følte nesten at jeg var på tur med en 13 åring. 

 

Hun blir sur for ting hun selv gjør, som at jeg kommer 5 min for sent, noe hun selv også gjør (uten at jeg blir sur).

Hun er også sjalu fordi jeg har andre venner enn henne. Hadde en episode på byen for litt siden der hun bokstavelig talt dro meg vekk da jeg snakket med en venninne. 
I tillegg er hun veldig skrytete, og skryter av blant annet sexlivet sitt, leilighet (selv om hun har fått hjelp hjemmefra) og andre prestasjoner. Hun sier også «skrytete» ting helt ut av det blå, derfor fremstår det som skryt for alle andre. Og dessuten sier hun ting som «jeg har det og det, det har ikke den».

Har også merket at hun kopierer meg, hvis jeg gjør noe i en sosial sammenheng gjør hun det samme. Hun har også flere ganger beskyldt meg for å «herme» etter sminke/klær/sko hun har kjøpt, selv om jeg kjøpte det. I høst luktet hun på en parfyme jeg har og lånte litt av den, dette er en parfyme som ikke er så lett å få tak i, så den er litt «unik». Nå for noen uker siden kjøpte hun testere fra dette parfymemerket, og sa at hun ville prøve de for hun hadde hørt så mye bra om dem. Hun fremstilte det som om det var hun som hadde oppdaget disse parfymene og ikke jeg. Da sa jeg at «ja, jeg har hørt om de, du luktet jo på den ene hos meg», da sa hun at hun ikke husket det. Jeg skjønner at akkurat denne tingen kanskje fremstår som en bagatell, men det er litt irriterende når hun fremstiller det som hennes «idé». 

 

Anonymkode: 2d0d4...a40

[AnonymBruker]

Ser at det ble en del skrivefeil i teksten, gikk litt fort da jeg skrev. Men er det noe å gjøre med denne situasjonen? Jeg føler ikke at jeg kan hjelpe henne, da hun aldri klarer å se sine egne feil eller løse ting på en voksen måte. Men har noen erfaringer med liknende personer? 

Anonymkode: 2d0d4...a40

[AnonymBruker]

Det du gjør med situasjonen, er å ikke ha henne som venninne. Enkelt og greit.

Anonymkode: 734f2...4e6

[AnonymBruker]

Dette høres ut som ungdomsskole-drama.

Anonymkode: 99283...480

[AnonymBruker]

  AnonymBruker skrev (På 31.3.2025 den 19.26):

Dette høres ut som ungdomsskole-drama.

Anonymkode: 99283...480

Ekspander  

Helt enig i det, men hun er dessverre i 20-årene og oppfører seg sånn

Anonymkode: 2d0d4...a40

[Haldrup]

Det høres ut som om venninna di har "bipolar lidelse"....av - på.... god - dårlig... snill - slem.... ect.

Er ikke sikkert hun selv legger merke til alle motsetningene....

De folkene som sliter med slike lidelser "velger" ALLTID en dårlig relasjon frem for INGEN RELASJON..... desverre...  

 

Beste du kan gjøre for henne om du virkelig ønsker å være venninnen hennes.... Er å slutte å tenke på hvordan du kan "fikse" henne eller "hjelpe" henne.... Og heller bare vær vennen hennes.... 

Gi henne plass til å være seg selv, både i godt og i vondt.... Hun har det antakelig vanskelig nok i forveien....

Slike vennskap er utrolig slitsomme og om du føler hun bryter deg mer ned enn du bygger henne opp..... Da er det antakelig bedre å kutte henne helt ut.... Dere er rett og slett ikke kompatible, det er kjipt ja, men slik skjer....

[AnonymBruker]

Hun er antagelig bare en blanding av dum og emosjonelt uutviklet.

Anonymkode: c512c...e4d

[AnonymBruker]

Dramatiserende personlighetsforstyrrelse!

Anonymkode: e14c0...d46

[AnonymBruker]

  AnonymBruker skrev (På 31.3.2025 den 23.26):

Dramatiserende personlighetsforstyrrelse!

Anonymkode: e14c0...d46

Ekspander  

Tenkt på at det kan være en personlighetsforstyrrelse inn i bildet. Men tror det heller kan være borderline i såfall. For hun er også veldig redd for å bli forlatt virker det som med tanke på at hun lett reagerer hvis noen trekker seg litt unna. Hun har veldig sterke følelser og det går mye opp og ned og hun har veldig svart hvitt tankegang. Og det med at hun også er veldig impulsiv tyder også på det.. Men er vanskelig å hjelpe henne når hun ikke ser problemene sine selv

Anonymkode: 2d0d4...a40

[AnonymBruker]

Hvorfor i alle dager er du venn med henne? hva positivt bidrar hun med for deg? 
 

dump henne og finn deg en venn som faktisk er en VENN.

Anonymkode: 91b0b...7c2

[AnonymBruker]

Ikke lån henne mer penger enn du kan glemme. 

Anonymkode: 09452...9a5

[Purple_Pixiedust]

  Haldrup skrev (På 31.3.2025 den 19.48):

Det høres ut som om venninna di har "bipolar lidelse"....av - på.... god - dårlig... snill - slem.... ect.

Er ikke sikkert hun selv legger merke til alle motsetningene....

De folkene som sliter med slike lidelser "velger" ALLTID en dårlig relasjon frem for INGEN RELASJON..... desverre...  

 

Beste du kan gjøre for henne om du virkelig ønsker å være venninnen hennes.... Er å slutte å tenke på hvordan du kan "fikse" henne eller "hjelpe" henne.... Og heller bare vær vennen hennes.... 

Gi henne plass til å være seg selv, både i godt og i vondt.... Hun har det antakelig vanskelig nok i forveien....

Slike vennskap er utrolig slitsomme og om du føler hun bryter deg mer ned enn du bygger henne opp..... Da er det antakelig bedre å kutte henne helt ut.... Dere er rett og slett ikke kompatible, det er kjipt ja, men slik skjer....

Ekspander  

Eh nei, å veksle mellom snill, slem osv er ikke typisk bipolar lidelse. Det minner mer på emosjonelt ustabil personlighetsforstyrrelse. Uten at alle med den lidelsen veksler mellom opp, ned, snill, slem osv. Men noen gjør det. 

EUPF har 250 ulike kombinasjoner av symptomer. Så man kan uansett ikke fjerndiagnostisere.

TS: Hvis hun har EUPF så er det mulig å bli frisk. Det har jeg blitt. Men man må ha selvinnsikt og ta imot hjelp skal det bli bedre..

Endret 1. april av Purple_Pixiedust

[AnonymBruker]

Det er ingen her på forum som kan diagnostisere henne.

Anonymkode: c0638...76f

[AnonymBruker]

Jeg tenkte også på personlighetsforstyrrelse, synes dette kan minne om det.

Det er neppe noen ting du kan gjøre med dette. Ønsket om å ville endre seg må komme fra henne selv og hun må oppsøke hjelp med et intenst ønske om å bli bedre. At andre forteller henne at hun kanskje har psykisk sykdom og bør gå i terapi vil antagelig bare bli møtt med stor motstand og sinne.

Du skal ta avstand fra og ikke være "venner" med noen som er slem med deg. Prøv å tenk godt gjennom hvorfor du finner deg i å bli dårlig behandlet, slik at du kan bruke det du finner ut til å unngå slike "vennskap" i fremtiden. 

Anonymkode: 2e1ce...ed4

[AnonymBruker]

  Purple_Pixiedust skrev (På 1.4.2025 den 4.59):

Eh nei, å veksle mellom snill, slem osv er ikke typisk bipolar lidelse. Det minner mer på emosjonelt ustabil personlighetsforstyrrelse. Uten at alle med den lidelsen veksler mellom opp, ned, snill, slem osv. Men noen gjør det. 

EUPF har 250 ulike kombinasjoner av symptomer. Så man kan uansett ikke fjerndiagnostisere.

TS: Hvis hun har EUPF så er det mulig å bli frisk. Det har jeg blitt. Men man må ha selvinnsikt og ta imot hjelp skal det bli bedre..

Ekspander  

Ja, skjønner at det ikke går an å diagnostisere noen over nett. 
Hun har veldig lite selvinnsikt, så jeg vet ikke helt hvordan hun skulle blitt bedre sånn som det er nå. Hva var det som gjorde at du klarte å ta imot hjelp da?

Anonymkode: 2d0d4...a40

[AnonymBruker]

  AnonymBruker skrev (På 1.4.2025 den 9.50):

Jeg tenkte også på personlighetsforstyrrelse, synes dette kan minne om det.

Det er neppe noen ting du kan gjøre med dette. Ønsket om å ville endre seg må komme fra henne selv og hun må oppsøke hjelp med et intenst ønske om å bli bedre. At andre forteller henne at hun kanskje har psykisk sykdom og bør gå i terapi vil antagelig bare bli møtt med stor motstand og sinne.

Du skal ta avstand fra og ikke være "venner" med noen som er slem med deg. Prøv å tenk godt gjennom hvorfor du finner deg i å bli dårlig behandlet, slik at du kan bruke det du finner ut til å unngå slike "vennskap" i fremtiden. 

Anonymkode: 2e1ce...ed4

Ekspander  

Ja, er også mye annet jeg kunne nevnt som tyder på det. Tror heller ikke jeg kan gjøre noe, hun har veldig lite selvinnsikt. Hun har vel egentlig aldri tatt ansvar for noe hun har gjort mot meg eller sagt.

Hun gikk for en stund siden til en psykolog og sa selv til meg at hun ville finne ut mer om seg selv og hva som er «galt». 

Hun var der kun en eller to ganger og så hørte jeg aldri snakk om det igjen. 
Ja prøver absolutt å holde meg unna slike mennesker i fremtiden og være mer forsiktig med hvem jeg blir «venn» med. Noe av problemet er at jeg hater konfrontasjoner og dårlig stemning/krangling. Spesielt siden hun blir veldig sint, og ikke klarer å oppføre seg på en voksen måte når hun får kritikk..

 

Anonymkode: 2d0d4...a40

[Purple_Pixiedust]

  AnonymBruker skrev (På 1.4.2025 den 10.13):

Ja, skjønner at det ikke går an å diagnostisere noen over nett. 
Hun har veldig lite selvinnsikt, så jeg vet ikke helt hvordan hun skulle blitt bedre sånn som det er nå. Hva var det som gjorde at du klarte å ta imot hjelp da?

Anonymkode: 2d0d4...a40

Ekspander  

Jeg hadde selvinnsikt til å skjønne jeg trengte hjelp. Dvs jeg ble innlagt pga alvorlig depresjon og der ble det etter en tid klart at jeg led av borderline. Har gått på DPS og vært veldig mye innlagt. Det og bare at jeg ble eldre og modnet mer. Jeg hadde alvorlig grad av borderline og fungerte ikke i dagliglivet.

Uansett må hun innse det selv skal det være vits med hjelp. 

[AnonymBruker]

  Purple_Pixiedust skrev (På 1.4.2025 den 10.32):

Jeg hadde selvinnsikt til å skjønne jeg trengte hjelp. Dvs jeg ble innlagt pga alvorlig depresjon og der ble det etter en tid klart at jeg led av borderline. Har gått på DPS og vært veldig mye innlagt. Det og bare at jeg ble eldre og modnet mer. Jeg hadde alvorlig grad av borderline og fungerte ikke i dagliglivet.

Uansett må hun innse det selv skal det være vits med hjelp. 

Ekspander  

Godt at du innså det selv og tok tak i det. Hun fungerer i dagliglivet, hun jobber fulltid og for mange andre kan det se ut som at hun lever helt som alle andre.. 

Ja hun må innse det selv, og det tviler jeg på at hun gjør. 

Anonymkode: 2d0d4...a40

[AnonymBruker]

Hvorfor i alle dager skal du gi henne en "diagnose"....? Ikke alt er diagnoser. Noen folk oppfører seg bare dust. Inkludert de som maser om diagnose hver gang noen oppfører seg litt annerledes enn dem selv. 

Anonymkode: 156a1...ca4

[AnonymBruker]

Herregud. Jeg må bare si tusen, tusen takk for at du lagde denne tråden TS, for jeg har hatt en helt sinnsykt hekt på min av/på kjæreste og vært helt på knærne etter han... Men hver eneste ting du skriver her om din venninne, er nøyaktig som å lese om han.

Ved å se det utenifra gjennom din situasjon, innser jeg at det er fullstendig galskap for meg å håpe på et stabilt og modent forhold. På samme måte som du ikke vil kunne få et stabilt og trygt vennskap med denne venninnen.

Og, enten det er personlighetsforstyrrelse eller "bare" emosjonell umodenhet, så er resultatet uansett det samme; vi taper på det og blir tappet for energi. Vennskap og kjærlighetsrelasjoner skal jo egentlig løfte oss opp! Det er så trist, for de har det sikkert enda vondere, siden de må leve inni seg selv, men nei... Vi må jo faktisk tenke på oss selv først og fremst, når det er SÅ ille. 

Anonymkode: 95553...0f7